fbpx

Teknologi og makt: En ny maktbalanse endrer verden


Min teknologiske interesse og oppvåkning

Jeg er veldig opptatt av teknologi. Og særlig nå som kunstig intelligens har blitt en del av hverdagen, har jeg fulgt med mer og mer – både på hva AI kan gjøre, og på den globale politikken rundt teknologien. Mye av det vi ser i verdenspolitikken, koker ned til kampen om teknologisk kontroll.

Hvorfor jeg stiller spørsmål ved Vesten

Jeg har alltid vært overbevist om at Kina har vanvittige muskler i det teknologiske kappløpet. Det beviste de for meg da jeg kjøpte min første Huawei-telefon. Jeg hadde aldri hatt en så god, rask og funksjonell mobil før – og den var mye billigere enn konkurrentene. Jeg elsket Huawei. For ikke å snakke om det fantastiske Leica-kameraet. Derfor føltes det urettferdig og synd da Trump, i sin første presidentperiode, stengte Huawei ute fra Google og 5G. En fantastisk teknologi ble tatt det vestlige markedet.

Jeg har sympati for Huawei. Jeg synes det var feigt at Kina ble utestengt – de lager god teknologi, har enorme ressurser og kapasitet, og sitter faktisk på grønn teknologi som kan bidra til en mer bærekraftig fremtid. Jeg tror Kina ønsker å bidra på dette området, selv om det ikke kommer frem slik i vestlige medier.

Samtidig så jeg Trumps bekymring. Huawei hadde oppnådd en ledende posisjon og benyttet mikrobrikker fra Taiwan – komponenter de plutselig ble nektet tilgang til. De ble effektivt stengt ute fra markedet. Trump mente denne teknologien kunne bli brukt til overvåking – ikke bare av USA, men av hele verden. Denne frykten er forståelig, men det handler like mye om å hindre Kinas utvikling. 

Balanse fremfor dominans

Ofte synes jeg svartmalingen av Kina kan gå litt langt. Problemet er Vestens frykt for Kina. Ikke fordi Kina truer oss direkte, men fordi de har fremgang som er vanskelig å konkurrere mot. Verken Kina eller USA bør ha eneveldig makt – det handler om å finne likevekt.

Selv om jeg er positiv til Kina på mange områder, så er det klart at Kina er en ettpartistat med et autoritært system, og at de utøver kontroll over eget folk – noe som ikke er i tråd med det vi forbinder med frihet. Med all denne nye teknologien og manglende kontroll på reglene, er det dessuten vanskelig å si hvem som kontrollerer folket — også i Vesten. Mange vil hevde at vi er styrt av algoritmer, som igjen ikke er i tråd med det vi forbinder med frihet. Vi må derfor skille mellom teknologi og verdier. Vi kan ikke ignorere Kinas makt. De er altfor store, altfor mektige og altfor viktige. Vi må tenke realistisk og samarbeide – også med dem vi ikke nødvendigvis er enige med – hvis vi ønsker stabilitet og fred i verden.

Trump versus Biden: To ulike verdenssyn

Når det gjelder Trump sin strategi versus Biden-administrasjonen, synes jeg faktisk Trump sin fremgansmåte er mer diplomatisk. For selv om Trump kan være høylytt, arrogant og krevende, er han også den som viser mest vilje til å samarbeide med de andre stormaktene. Biden splitter verden i blokker, mens Trump ser etter avtaler og forhandlingsmuligheter. Det ser vi også i måten de to håndterer Europa på. Under Biden har Ukraina-krigen blitt brukt som et strategisk verktøy for å samle Europa tettere til USA, og samtidig skyve det lenger fra Kina og Russland.

Denne blokktenkningen bygger på en ideologisk inndeling av verden – demokrati mot autokrati – og gjør det vanskeligere for europeiske land å manøvrere fritt etter egne interesser. Trump søker bilaterale avtaler. Han gir land rom til å handle med både USA og Kina – så lenge det lønner seg. Det kan være en fordel for nasjoner som ønsker større kontroll over egne ressurser, økonomi og strategiske valg. Det handler ikke nødvendigvis om å støtte Kina, men om å få tilbake en viss selvstendighet.

Akkurat nå er det mange som ikke ønsker å være på side med USA på grunn av Trump, men realiteten er at Europa ikke har muskler nok til å stå på egne bein. Nå står Europa i en skvis. Trump kjører «America first», og Europa vet ikke hvem de skal lene seg på lenger. Derfor skjelver EU. De vet at mange av de europeiske landene vil ønske mer kontroll over egne ressurser, og mer valgfrihet på grunn av de store globale omveltningene. Den økonomiske nedgangen som har blitt påført Europa, gjør at mange land nå vender ryggen til EUs strategi. 

EUs manglende handlekraft og teknologiske etterslep

EU har forsøkt å regulere teknologiutviklingen, særlig gjennom GDPR. Det er veldig positivt – personvern er viktig, og det er bra at noen forsøker å beskytte individet. Men samtidig klarer ikke EU å holde tempoet oppe med teknologisk utvikling. Reglene er trege, og mens verden løper fremover, står Europa ofte igjen og tviholder på prosesser og strukturer.

Verre er det kanskje at EU ikke har sin egen teknologi som kan konkurrere med USA og Kina. Vestens økonomi er også avhengige av Kina blant annet gjennom produksjon og effektivitet. Ingen kommer unna at både USA og Europa er totalt avhengige av å samarbeide med Kina.

Dessverre har EU spilt kortene sine dårlig. I stedet for å være en bro mellom øst og vest, har de i stor grad valgt å stille seg bak Biden-administrasjonens blokkstrategi og verdibasert politikk som skaper mer splittelse enn samarbeid. Det gjør Europa mindre fleksibelt, mer avhengig, og fanget i egne strukturer og regler. Europa har fått flere uvenner globalt sett, og nå står de alene. Ganske så sjanseløse…

Rettigheter, virkelighet og samarbeid

Jeg tror på teknologi og samarbeid, og jeg tror på fremtiden! Vesten snakker mye om demokrati og verdier, men man kan ikke kjempe for demokratiet ved å krige. NATO og Vesten har bidratt til en rekke kriger i verden, blant annet i Libya, Afghanistan, Serbia og Irak. Nå bidrar de også med våpenleveranser mot det palestinske folk. Man kan si mye dårlig om Kina, men faktum er at de ikke har direkte angrepet ett eneste land, mens NATO har herjet hardt i mange titalls land de siste 40 årene. 

Dette handler ikke om å velge side. Det handler om å forstå hva slags verden vi ønsker å bygge. Og jeg mener oppriktig at det er mulig å samarbeide – også med dem vi ikke alltid er enige med. Balanse, ikke dominans, er det eneste som kan sikre en fredelig fremtid for oss alle.

Fremtidens teknologi er avgjørende

I skrivende stund er det et heftig kappløp som pågår mellom USA og Kina. Begge prøver å bygge noe som kan konkurrere med mikrobrikke-produksjonen i Taiwan. I USA bygges det to slike fabrikker i Arizona (Taiwan Semiconductor Manufacturing Company). Samsung bygger også en gigantisk mikrobrikke-fabrikk i Texas. De skal etter planen ferdigstilles i 2026. Samtidig jobber Kina på spreng med samme teknologi. Kina bygger en rekke mikrobrikke-fabrikker over hele landet, støttet av massive statlige investeringer.

Enn så lenge er det ingen som våger å røre Taiwan. Verdens teknologi er avhengige av mikrobrikkene som produseres der. Så lenge FN ikke har anerkjent Taiwan som egen stat, er øya teknisk sett under Kina, selv om Taiwan har fullt selvstyre. Det forklarer hvorfor det er intense spenninger om Taiwan. Dersom Kina føler at USA hindrer dem for mye i å utvikle sin egen teknologi, kan det bli stygt. Akkurat slik det skjedde med Huawei. 

Jeg håper teknologien kan komme hele verden til gode, men da må verden lære å samarbeide. Som sagt — det beste er at verden er i balanse. Når en makt blir for stor, blir det uro og spenninger. Jeg har troen på at vi er på vei mot en mer balansert verden. At vi finner måter å samarbeide på, som gjør at vi slipper å bruke våpen og ta uskyldige menneskers liv.

Fortsetter vi slik vi har gjort, med å splitte folk med verdibasert og ideologisk politikk, så tror jeg jammen teknologien har blitt smartere enn menneskeheten. Jeg velger å tro på mennesket, men da må vi alle kjempe for det motsatte av krig — nemlig menneskelighet. Våpen er ikke veien til fred, og det har det heller aldri vært.

Kunstens makt: Ideer som former samfunnet

Nylig hadde vi kunstnersamtale i Ski Kunstforening med Johan Söderström, som nå stiller ut hos oss. Hans verk – støpt og bygget opp med sparkel og lag på lag – er ladet med politiske og eksistensielle refleksjoner. Det gikk sterkt opp for meg hvor mye jeg setter pris på kunst som nettopp dette: et samtalepunkt, et konsept, en visjon.

Kunst, konsept og kraften i en idé

Kunst trenger ikke være lett å forstå. Men den må ha en retning. En idé. Et konsept. Da åpner den dører i oss, og gjør oss til bedre tenkere, følere og mennesker.Som markedsfører er jeg alltid opptatt av helhet, rød tråd og drivkraften bak et uttrykk. Jeg ser etter budskap og synes det er spennende med formidling. Kanskje er det derfor konseptuell kunst alltid har vekket noe i meg. Jeg verdsetter når en idé er tydelig, når det kunstneriske uttrykket ikke bare er form – men innhold, retning og refleksjon.

Johan Söderström. Dette bildet er det eneste som ikke er til salgs på utstillingen.
En kommentar til kapitalismen?

Maler man bare for å male, eller bare for at det skal bli fint, så synes jeg ikke det er like spennende. Jeg liker mål og mening. Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på vakre bilder uten en spesiell mening. Jeg kan like det også, men det fenger meg ikke like mye.

Andy Warhol er et godt eksempel på en spennende konseptuell kunstner. Han startet som reklamedesigner og tok kommersielle uttrykk, som Coca-Cola-flasker og Marilyn Monroe, og løftet dem inn i kunstens verden. Han forstod hvordan markedskrefter påvirker oss, og hvordan det populære kan bli politisk. Kunsten hans kommenterte kapitalismen og forbrukerkulturen. Ved å masseprodusere bilder av kjendiser og politikere viste Warhol hvordan personer ble til merkevarer — en kommentar på makt, media og identitet.

Dette er min yndlingskunstner i Norge. Trude Viken.
Jeg tok bilde gjennom et vindu. Dette står på kontoret hos FineArt.

Jeg har alltid trukket mot kunst som har noe på hjertet. Salvador Dalí, med sine drømmeaktige landskap og psykologiske lag. Edvard Munch, som brukte maleriet som en kanal for eksistensielle følelser. Frida Kahlo, som utforsket smerte, identitet og politikk i hvert eneste penselstrøk. Trude Viken, som i dag kombinerer farge, ekspressivitet og samfunnskommentar i kunst med rå nerve. Alle disse har et dypt personlig og samtidig universelt konsept som bærer verkene.

Men hva med deg?
Hva er det som gjør at du synes kunst er spennende?
Hva er det som gir deg verdi – personlig og i møte med samfunnet?
Eller er du mest opptatt av at noe bare skal være vakkert å se på?

Fra en utstilling på Munch-museet.

Folk er forskjellige. Noen søker det estetiske, andre det eksistensielle. Noen vil ha svar, andre vil ha spørsmål.

Ha en kunstnerisk helg!

2025: Ingen planer om å roe ned – men en plan for veien videre

I januar skrev jeg et blogginnlegg om året som hadde vært. Nå er vi godt inne i 2025—snart mars, faktisk—og jeg merker at jeg ikke har noen planer om å ta det roligere i år heller. Jeg vet at det kan bli krevende, men så lenge man jobber strukturert og strategisk, kan man få til mye uten å slite seg ut.

Kunst, teknologi og kreativitet—alt henger sammen

Et av målene mine for 2025 er å videreutvikle kryptokunstprosjektet mitt. I fjor hadde jeg en utstilling hvor jeg kombinerte foto, AI-generert kunst, digital tegning og diktskriving—en kunstform som lar meg samle flere av uttrykkene mine i ett. Jeg har alltid likt å jobbe på tvers av formater, og dette er en måte å ta det videre på. Jeg har noen konkrete planer for hvordan jeg skal utvikle prosjektet videre, men akkurat det holder jeg litt for meg selv enn så lenge. (Det innebærer ikke en NFT-kolleksjon med CryptoKitties – selv om vi akkurat har fått oss en sphynx-kattunge her hjemme).

Vår nye lille sphynx

Musikken tilbake i livet mitt

Et annet mål for året er å gi ut mer musikk. Jeg har skrevet en låt, produsert en demo, og nå er en profesjonell produsent i gang med å ferdigstille den. Det føles bra å være tilbake i musikken—jeg har ikke jobbet med egne utgivelser på over ti år. I fjor ga jeg ut en single i samarbeid med andre låtskrivere, men denne gangen er det en låt som er helt min egen. Det gjør prosessen mer personlig, og jeg gleder meg til å slippe den. Det er rart å tenke på at det har gått så lang tid. Jeg tenkte til og med å bare legge bort musikken. Etter å ha begynt å jobbe kreativt med musikk igjen, ser jeg at jeg trenger musikken i livet mitt.

Jobb, AI og digitale muligheter

Jeg jobber 100 % i Utviklingsfondet, samtidig som jeg holder på med mine egne prosjekter. Det kan være mye å håndtere, men jeg har alltid vært flink til å strukturere dagene mine og bruke riktige verktøy for å få mest mulig ut av tiden jeg har til rådighet. I jobben min får jeg også jobbe med teknologi og AI, noe som gjør at jeg hele tiden kan holde meg oppdatert på hvordan digitale verktøy kan brukes strategisk.

I år skal jeg igjen være konferansier på Digitaldagen hos Fundraising Norge, hvor vi bygger et digitalt nettverk i bransjen. Fundraising Norge er en interessepolitisk og faglig aktør som bistår norske organisasjoner og institusjoner som regelmessig skaffer midler til sin virksomhet gjennom innsamling. Utviklingsfondet er medlem hos Fundraising Norge. Det er gøy å kunne kombinere kunnskapen jeg har, med det jeg lærer underveis. For meg handler det ikke om å bruke teknologi for teknologiens skyld, men om å forstå hvordan vi kan bruke den på en smart måte for å forenkle, forbedre og skape nye muligheter.

Ledelse i kulturfeltet og en usikker fremtid

I tillegg til egne kunstprosjekter og jobben min, leder jeg Ski Kunstforening, hvor vi har vært ekstremt effektive i planleggingen for 2025. Vi er ferdige med årsplanleggingen tidlig, så nå har vi nesten hele året klart allerede. Vi har flere spennende utstillinger på programmet, og det er mye å se frem til. Men kulturfeltet står overfor utfordringer. Jeg sitter i styret i Nordre Follo Kulturråd, og ser hvordan budsjettkuttene i kommunen kommer til å få konsekvenser for kulturaktører. Vi vet ikke engang om vi får beholde det gule huset hvor Ski Kunstforening holder til.

Det er en krevende tid, men det betyr også at vi må være ekstra strategiske og samarbeide på tvers for å finne løsninger. Jeg tror på å bygge nettverk, være synlig og finne nye måter å drive kulturarbeid på—og det kommer til å prege arbeidet mitt i år. Det kan være frustrerende, men det er også en påminnelse om hvorfor vi gjør dette. Kultur er ikke noe vi kan ta for gitt, og kampene må noen ta.

Her er bilde fra da Anja Solvik stilte ut i Ski Kunstforening i fjor. Nå har vi blitt kolleger i Utviklingsfondet. Kunst, kultur og politikk er interesser vi har til felles. Bygge broer er viktig!

Strukturert økonomistyring og smartere systemer

Et annet nyttårsfortsett for 2025 er å få enda bedre kontroll på økonomien min. Jeg har satt opp et system der jeg bruker digitale verktøy til å holde styr på privatøkonomien, slik at jeg har full oversikt over forbruk og utgifter. Det samme gjelder matinntaket mitt—kunstig intelligens hjelper meg å holde kontroll på kalorier og næringsinntak, slik at jeg når målene mine på en strukturert måte. Det handler ikke om å la teknologi ta avgjørelser for meg, men om å bruke verktøyene strategisk for å ha kontroll over de tingene jeg ønsker å prioritere. (Og nei, AI får ikke bestemme om jeg kan spise den ekstra porsjonen med indrefilet. Det er fortsatt jeg som er sjefen her.)

Full fart fremover—men med retning

Jeg har ingen planer om å roe ned i 2025. Men jeg har en plan og en struktur for hvordan jeg skal få til alt. Jeg er opptatt av å bruke verktøy og ressurser på en smart måte, og å være en del av sterke faglige og kreative nettverk som kan bidra til utvikling—enten det er i kunst, kultur, teknologi eller økonomi. 2025 blir et spennende år. Og det viktigste for meg er å sørge for at de prosjektene jeg brenner for, får den retningen og gjennomføringsevnen de fortjener.

Så, litt på etterskudd sier jeg bare GODT NYTT ÅR!

Bildet øverst er et utsnitt fra bildet under, som er et av mine kryptobilder. Du kan lese mer om bildet her.