Fra Kolben til ørkenen


Intens start på året

Året startet med mye uro og det ser ikke ut som det skulle bli roligere heller. Vi har endret mye på planer og har sluttet å overraske oss over hvor psycho denne verden faktisk er. Da er det best å holde fokus på å bare overleve, og gjøre noe med det du faktisk kan forandre og påvirke.

Planen for juleferien var egentlig å reise til ferieparadiset Hainan. Jeg hadde tenkt lenge på den turen. Men da jeg skulle bestille flybilletter med Amex-poeng, var det umulig å finne passende billetter. Poengene endte med fly til Doha i vinterferien i stedet.

Men før vi kom så langt, hadde vi hatt en ganske intens periode her hjemme i januar og starten av februar. Datteren min var med i teateroppsetningen Snehvit på Kolben (som nevnt i forrige blogginnlegg). Teateret drives av frivillige foreldre, og det er ganske fascinerende hvor mye man faktisk kan få til når mange mennesker legger ned litt innsats sammen.

Hele teateret sammen med kulturministeren Lubna Jaffery

Jeg bidro med markedsføringen av forestillingen, og vi fikk solgt godt over 2000 billetter. For barna som sto på scenen var det selvfølgelig enormt stort. Kulturminister Lubna Jaffery kom også for å se forestillingen. Hun holdt en tale, og jeg intervjuet henne. Det var stas for alle involverte.

Det var fint å se hvor mye barna vokser på å stå på scenen. Samarbeidet, ansvaret og gleden når forestillingene kjører for full sal. Selv har jeg spilt teater, og jeg vet hvor tomt det blir når en forestilling tar slutt. Ferie passer alltid bra etter en overveldende periode.

Ferie før bombingen startet

Doha var virkelig praktfullt. Høflig, serviceinnstilt og utrolig vakkert på sin egen måte. Souken var nesten som å gå inn i et eventyr. Smale gater, små butikker, tepper, krydder og mennesker med flotte drakter.

Vi dro også ut i ørkenen. Sanddynene danset rundt oss og vi fikk oppleve dune bashing i firehjulstrekkere over sanden. Litt skummelt, litt vilt – og veldig gøy.

Barna snakker fortsatt om det.

Vi rakk hjem rett før bomber begynte å smelle i hele Midtøsten. Verden endrer seg før du rekker å blunke. Selv om barna har sett bilder og leser nyhetene, maser de likevel om at de vil tilbake til Doha.

Den opprinnelige planen for barna i år var egentlig en tur til Disneyland i Paris nå like etter påske. Det var bursdagsgaven de fikk i fjor. Men med situasjonen i Europa nå, bestemte vi oss for å gjøre en endring. Disneyland blir det fortsatt. Men ikke i Paris.

Vi har avbestilt turen til Paris og bestilt en ny Disneyland-reise til et annet land vi opplever som trygt akkurat nå. Turen blir til høsten i stedet. Barna gleder seg faktisk enda mer nå. Jeg avslører etter hvert ❤️

Kryptokunst-kurs og andre prosjekter

Her hjemme har det også skjedd mye annet i det siste. I Ski Kunstforening har vi gjennomført et kursopplegg som kombinerer teknologi, kunst, tekst og innholdsproduksjon. Et prosjekt jeg har hatt stor tro på.

Det har blitt utrolig godt mottatt.

Vi har hatt deltakere i alle aldre, og prosjektet har fått støtte fra fylkeskommunen. Teknologi og kunst er en veldig spennende kombinasjon. Barna går rett inn i det uten frykt. De bare prøver seg frem, tester verktøy, lager bilder, tekst og digitale uttrykk. De lærer også om opphavsrett. Det fine er at foreldrene også blir nysgjerrige.

Vi har fått på plass en egen nettside for prosjektet, og vi har også fått en stor skjerm hvor vi kan vise digitale verk. Nå håper vi å få videre støtte til flere tekniske og digitale verktøy slik at prosjektet kan vokse videre. Jeg tror og håper på at dette bare er starten, med tanke på alle de flotte tilbakemeldingene.

Til slutt en liten oppdatering om noe jeg har drømt om siden 2011.

I nesten to år har jeg planlagt å starte en kvinneforening, en drøm jeg har hatt i over ti år. Med strategisk og langsom planlegging har den endelig blitt stiftet. Jeg har enda ikke rukket å feire det, men det kommer. Det føles som en liten lettelse. I foreningen kommer jeg til å jobbe med alle de pågående prosjektene som jeg egentlig har holdt på med i årevis. Nå blir det sammen med andre kule damer. Her skal jeg endelig få jobbet videre med bokutgivelsen min, mammareiser, wine weekends, arrangementer vi har hatt sammen med Ski Kunstforening og ulike kurs vi har arrangert.

Jeg forteller mer veldig snart ❤️

Håper alle hadde en fin 8. mars. Jeg fikk ikke feiret dette året, men verden er såpass trist at jeg egentlig bare sørget denne dagen. Da passer det fint å ha startet en forening. Kanskje vi stiller med egen parole neste år? Vi får se.


Godt nytt år på etterskudd!

Jeg skrev sist her i fjor. Nå er det fredag 23. januar, og det er bare noen dager igjen av måneden. Likevel benytter jeg anledningen til å si: godt nytt år, selv om det kommer litt sent.

Urolige tider

Verden er urolig nå. Det er den. Men merkelig nok er jeg ikke spesielt redd. Kanskje fordi det har vært systemsvikt så lenge at det vi ser nå ikke er kaos, men konsekvenser. Når noe har halt i årevis, vil det til slutt knekke. Og når det knekker, åpnes det også et rom for å tenke nytt.

Jeg tror egentlig verden lengter etter stabilitet. Men stabilitet kommer ikke av makt alene. Den kommer av diplomati. Av samtaler. Av vilje til å lytte, også når det er vanskelig.

Europa står i en sårbar posisjon nå. Presset utenfra er stort, og evnen til å stå støtt alene har vist seg å være begrenset. Kanskje er det nettopp derfor vi må våge å tenke annerledes. Endre systemer. Bygge noe nytt, selv om vi ikke helt vet hvordan det skal se ut ennå.

Noen vil tape, det er uunngåelig. Det er et maktspill uten like. Men kanskje kan vi også vinne noe tilbake. Kanskje kan vi bygge noe mer robust, mer ærlig, fra grunnen av.

For meg er én ting viktig: at vi har et forsvar som faktisk er i stand til å forsvare oss. Ikke for å true, men for å stå støtt når mektige stater presser. Trygghet er en forutsetning for fred.

Men nok om det. Dette skulle ikke være et politisk innlegg. Jeg trengte bare å lufte noen tanker.


Premiere på Snehvit

I dag er det premiere på SnehvitKolben Kulturhus.

Min datter er med i teateret, og hun spiller Reven. Forestillingen spilles frem til 8. februar, og jeg vil virkelig anbefale å sikre seg billetter. Dette er teater for barn og unge, laget med alvor, lekenhet og musikalitet. Barn som inspirerer hverandre. Barn som vokser sammen.

Jeg gleder meg enormt til denne teaterreisen hun er på. I kveld sitter lillesøsteren hennes i salen for å se henne på scenen, og jeg tror stykket vil sette spor og inspirere oss alle.

For det er nettopp dette som betyr noe nå.

Å skape. Å bidra. Å være med. Å bygge kultur lokalt, i kommunen, i fellesskapene våre. Det er slik mennesker vokser og identitet får blomstre. Det er slik vi lærer samarbeid, ansvar og kreativitet. Det er slik vi finner mening, også når verden kjennes tung.

Hurra for kulturen som bærebjelken i samfunnet! Jeg omfavner det med hele meg.


Håpet for fremtiden

I forrige innlegg skrev jeg om ny sang og ny bok. Jeg hadde egentlig tenkt å promotere dette i januar, men jeg har rett og slett ikke hatt krefter og tid. Det har vært altfor mye annet. Det er mye å gjøre, også som teatermor, og det har vært litt mye på tapeten. Men boken er fortsatt til salgs, og jeg kommer til å promotere den, også sangen.

Det kommer også en musikkvideo, men det skjer ikke i det tempoet som man gjerne ønsker seg. Sånn er det når man er opptatt, så dere skal få høre mer om boken, og jeg skal jobbe videre med dette. Det er ikke noe som må skje i morgen eller i dag. Det er mine små livsprosjekter som kommer i drypp når det er tid og rom for det.

Jeg tror dette året blir brutalt (det begynte i hvert fall slik), men likevel kan det bli bra. Jeg vet ikke helt hvordan. Men jeg tror vi finner ut av det. Ting har en tendens til å falle på plass, også når veien dit er tung, fæl og uklar. La tro, håp og kjærlighet være med oss!

Så: velkommen til teater.
Og godt nytt år, én gang til.

Vil avslutte med et sitat fra Olav Duun (jeg var på teaterstykket «Medmenneske» i går).

«Det vonde drep du ikkje med øks.»

✨🎭

Jeg har skrevet bok: Det tredje skiftet

Det tredje skiftet - En håndbok for kvinner som vil noe mer.

Jeg skrev i forrige blogginnlegg at jeg kommer med ny singel, men jeg skrev ikke at det også kommer en bok. Det var ikke for å være hemmelighetsfull, men rett og slett fordi jeg ventet på en siste, avgjørende brikke: at virksomheten min skulle godkjennes som forlag. Før jeg visste om jeg kom til å få tildelt ISBN-nummer, ville jeg ikke å si noe høyt. Nå er alt godkjent, «Löve Media» er offisielt godkjent som forlag, og boka er straks på vei fra trykkeriet.

Boken: Det tredje skiftet

Boken heter Det tredje skiftet og er en håndbok for kvinner som vil noe mer. Den er en personlig, ærlig og handler om hvordan jeg opplever det å være kvinne og mamma – om forventningene, belastningen, kjærligheten, frustrasjonen og friheten. Jeg skriver om morsrollen, karrieren, identitet og om hvordan vi kan finne mer rom for oss selv i en hverdag som ofte krever altfor mye.

Østlandets Blad fanget opp prosjektet og publiserte en stor sak – to hele sider i papiravisen og lang sak på nett.

Singelen: Stuck in Your Shit

Samtidig slipper jeg singelen «Stuck in Your Shit». Låten og boken hører sammen. De er to uttrykk fra samme behov: å ta tilbake plassen sin.

Release-fest 5. desember – kom!

For å feire alt dette blir det release-fest på Fuglen i Universitetsgata 2 i Oslo, 5. desember kl. 19:00.

Det blir høytlesning fra boken, fremføring av singelen, goodiebags og signering. Dette er et lite, varmt arrangement – helt uformelt – og alle som vil komme er hjertelig velkommen.

Du trenger ikke billett. Bare møt opp.

Jeg har alltid hatt lyst til å skrive bøker

Jeg har funnet mange små notatbøker fra jeg var liten. Faktisk skrev jeg i disse bøkene at jeg skulle bli forfatter når jeg ble stor. Jeg holdt skrivekurs for barn i min tidlige ungdom, og har skrevet mye dikt siden jeg var barn. Det var da jeg begynte å spille piano som seksåring at diktene ble til sanger (jeg lærte å skrive da jeg var 5 år). Å gi ut både bok og musikk samtidig har vært en givende prosess. Jeg føler meg veldig «hel». Det er jo dette jeg har gjort hele livet, og det ble helt tydelig for meg i prosessen, at jeg ikke kan slutte med det. Det er det som gir meg mening i livet.

Jeg håper at både sangen og boken kan hjelpe flere kvinner med å føle seg «hel» eller ta den plassen kvinner fortjener.

Du kan kjøpe forhåndskjøpe boken allerede nå, og da blir du den første som får den i postkassen når den kommer fra trykkeriet!