Intens start på året
Året startet med mye uro og det ser ikke ut som det skulle bli roligere heller. Vi har endret mye på planer og har sluttet å overraske oss over hvor psycho denne verden faktisk er. Da er det best å holde fokus på å bare overleve, og gjøre noe med det du faktisk kan forandre og påvirke.
Planen for juleferien var egentlig å reise til ferieparadiset Hainan. Jeg hadde tenkt lenge på den turen. Men da jeg skulle bestille flybilletter med Amex-poeng, var det umulig å finne passende billetter. Poengene endte med fly til Doha i vinterferien i stedet.
Men før vi kom så langt, hadde vi hatt en ganske intens periode her hjemme i januar og starten av februar. Datteren min var med i teateroppsetningen Snehvit på Kolben (som nevnt i forrige blogginnlegg). Teateret drives av frivillige foreldre, og det er ganske fascinerende hvor mye man faktisk kan få til når mange mennesker legger ned litt innsats sammen.


Jeg bidro med markedsføringen av forestillingen, og vi fikk solgt godt over 2000 billetter. For barna som sto på scenen var det selvfølgelig enormt stort. Kulturminister Lubna Jaffery kom også for å se forestillingen. Hun holdt en tale, og jeg intervjuet henne. Det var stas for alle involverte.
Det var fint å se hvor mye barna vokser på å stå på scenen. Samarbeidet, ansvaret og gleden når forestillingene kjører for full sal. Selv har jeg spilt teater, og jeg vet hvor tomt det blir når en forestilling tar slutt. Ferie passer alltid bra etter en overveldende periode.
Ferie før bombingen startet
Doha var virkelig praktfullt. Høflig, serviceinnstilt og utrolig vakkert på sin egen måte. Souken var nesten som å gå inn i et eventyr. Smale gater, små butikker, tepper, krydder og mennesker med flotte drakter.
Vi dro også ut i ørkenen. Sanddynene danset rundt oss og vi fikk oppleve dune bashing i firehjulstrekkere over sanden. Litt skummelt, litt vilt – og veldig gøy.
Barna snakker fortsatt om det.










Vi rakk hjem rett før bomber begynte å smelle i hele Midtøsten. Verden endrer seg før du rekker å blunke. Selv om barna har sett bilder og leser nyhetene, maser de likevel om at de vil tilbake til Doha.
Den opprinnelige planen for barna i år var egentlig en tur til Disneyland i Paris nå like etter påske. Det var bursdagsgaven de fikk i fjor. Men med situasjonen i Europa nå, bestemte vi oss for å gjøre en endring. Disneyland blir det fortsatt. Men ikke i Paris.
Vi har avbestilt turen til Paris og bestilt en ny Disneyland-reise til et annet land vi opplever som trygt akkurat nå. Turen blir til høsten i stedet. Barna gleder seg faktisk enda mer nå. Jeg avslører etter hvert ❤️
Kryptokunst-kurs og andre prosjekter
Her hjemme har det også skjedd mye annet i det siste. I Ski Kunstforening har vi gjennomført et kursopplegg som kombinerer teknologi, kunst, tekst og innholdsproduksjon. Et prosjekt jeg har hatt stor tro på.
Det har blitt utrolig godt mottatt.





Vi har hatt deltakere i alle aldre, og prosjektet har fått støtte fra fylkeskommunen. Teknologi og kunst er en veldig spennende kombinasjon. Barna går rett inn i det uten frykt. De bare prøver seg frem, tester verktøy, lager bilder, tekst og digitale uttrykk. De lærer også om opphavsrett. Det fine er at foreldrene også blir nysgjerrige.
Vi har fått på plass en egen nettside for prosjektet, og vi har også fått en stor skjerm hvor vi kan vise digitale verk. Nå håper vi å få videre støtte til flere tekniske og digitale verktøy slik at prosjektet kan vokse videre. Jeg tror og håper på at dette bare er starten, med tanke på alle de flotte tilbakemeldingene.
Til slutt en liten oppdatering om noe jeg har drømt om siden 2011.
I nesten to år har jeg planlagt å starte en kvinneforening, en drøm jeg har hatt i over ti år. Med strategisk og langsom planlegging har den endelig blitt stiftet. Jeg har enda ikke rukket å feire det, men det kommer. Det føles som en liten lettelse. I foreningen kommer jeg til å jobbe med alle de pågående prosjektene som jeg egentlig har holdt på med i årevis. Nå blir det sammen med andre kule damer. Her skal jeg endelig få jobbet videre med bokutgivelsen min, mammareiser, wine weekends, arrangementer vi har hatt sammen med Ski Kunstforening og ulike kurs vi har arrangert.
Jeg forteller mer veldig snart ❤️
Håper alle hadde en fin 8. mars. Jeg fikk ikke feiret dette året, men verden er såpass trist at jeg egentlig bare sørget denne dagen. Da passer det fint å ha startet en forening. Kanskje vi stiller med egen parole neste år? Vi får se.



