fbpx

Hva er en Basic Bitch?

Etter at ABC nyheter-redaktør Inga Vinje Engvik kom med sin kritikk av justisminister Emilie Enger Mehl, ble jeg ganske oppgitt. Typisk smålig hersketeknikk fra folk som selv ikke byr på seg selv og må rakke ned på andre som gjør det. Og hva er egentlig basic bitch?

En mainstream kvinne

I følge Chat GPT så refererer basic bitch til en person som er interessert i populære, kommersielle og mainstream ting. Det kan være mote, musikk og alt som er trendy. Så brukes dette da negativt for å antyde at denne kvinnen mangler dybde og originalitet. Kjære vene, sier jeg bare! Er ikke dette en helt vanlig hersketeknikk som vi må snakke mer om? Da jeg leste innlegget til Engvik, så tenkte jeg at hun er en av «dem». En som har lært seg å ikke stikke seg for mye ut og vise for mye av sin personlighet. Som opprettholder de trange normene for hva som er akseptabel oppførsel for en person som skal ha «autoritet». Da kan du nemlig ikke avsløre at du er en «helt vanlig» person. Problemet er at slike mennesker hindrer både mangfold og friheten til å være seg selv. Jeg trenger IKKE en upersonlig og autoritær leder, og det tror jeg gjelder for de fleste!

Hva er galt med trender og populærkultur?

Du mangler ikke dybde eller orginalitet bare fordi du har noen trender du liker å følge. Vi mennesker er mangfoldige. Vi er flerfasetterte. Du kan digge Taylor Swift, men samtidig digge eksperimentell jazz som ingen andre liker. Du kan ta på deg en rosa cowboyhatt på jentefest og oppføre deg som en hvilken som helst 30-åring, men samtidig ha en viktig jobb og være supersmart. Og dere damer som er litt som Mehl, dere skal neimen ikke finne dere i å bli plukket på eller ledd av fordi dere er damer med mange interesser som liker å ha det moro. Det er menneskelig. Det er sånn det er! Og hvorfor skjule seg i et skall? Selvfølgelig skal man få lov å poste bilder av seg selv på en konsert eller i en fin kjole med oppsatt hår og sminke. Det skader vel ikke dine evner?

Hersketeknikker som påfører kvinner skam

Hersketeknikken vi står ovenfor har som mål å påføre oss kvinner SKAM. For slik oppfører man seg ikke! Vi må skamme oss for at vi er på konsert, at vi danser, kler oss festlig og synger høyt. Og vi skal i hvert fall ikke ha noe å si offentlig, dersom vi opptrer uprofesjonelt. For alt dette er visstnok «uprofesjonelt» i følge Engvik. Den lederen eller «autoriteten» som ikke kan godta meg og respektere meg slik jeg er, med all min kvinnelighet og personlighet — den vil jeg ikke ha! Og dessverre er det mange som lider under slike hersketeknikker. Jeg vet om mange kvinner som ikke tør å være seg selv fullt ut. Som må trippe rundt på tær for å ikke bli anklaget for sin helt normale kvinnelige personlighet, og som må gjemme seg i et skall for å ikke risikere kritikk og stemples som «uprofesjonell».

Det er mange som vegrer seg for å legge ut bilder av seg selv i en moro setting. Ikke fordi de ikke tør å by på seg selv, men fordi de frykter for sitt «profesjonelle rykte». Verden har ikke kommet langt nok, dessverre! Det viser Engvik sin kritikk veldig tydelig. Det overrasker meg ikke om Engvik er misunnelig og irritert, fordi hun selv sitter i et skall og føler seg frarøvet friheten til å være seg selv. Løsningen blir å rakke ned på en annen kvinne som tør å utfordre de gammeldagse og trange rollene. Og det koster! Det har kostet utallige kvinner både ansikt, karriere og rykte å kjempe seg fremover for mer likestilling og mangfold.

Mødre må også få lov til å være basic bitches!

Det er ikke grenser for hvor mye vi kvinner skal begrenses. For en ting er å kjempe for å få være den kvinnelige lederen man er og ikke bli kritisert for alt man gjør som ikke har med selve jobben å gjøre. Det andre er også hvilke begrensinger man møter på som mor i sitt eget hjem. Til og med på hjemmebane må vi prestere på et langt høyere nivå enn menn. Det skal ikke mye sprell til før vår rolle som mor også blir kritisert eller satt på prøve. Men den saken er en bloggartikkel for seg selv. Vi som er berørt, vet godt at livet som både arbeidskvinne og mor er utfordrende. Noen ganger uutholdelig. Emilie Enger Mehl har i det minste et crew rundt seg som kan gi råd og hjelpe henne med å stå i kritikken og det presset hun opplever. Vi kvinner som ikke er statsråd, vi må ofte takle alt dritet selv.

Menn har større spillerom

Det at menn har større spillerom er ikke bare en myte, men jeg har fem små eksempler fra mitt eget liv som jeg fint kan dele med dere:

  1. Mannen min hadde en moro quiz med på jobbfest for noen uker siden. I den forbindelse viste han et nakenbilde som ble tatt av han (som ung) av en proff fotograf på storskjerm. Ingen edle deler var synlige, men jeg er helt sikker på at en kvinnelig ansatt ville ungått å ta en slik sjanse.
  2. Mannen min har ingen problemer med å legge ut bilder av seg selv på stranden, så lenge han selv mener han ser bra ut. Jeg som kvinne føler at jeg alltid må passe på at bildet ikke blir «upassende». Helst bør jeg ikke se «for bra ut». Mehl har blitt mye kritisert i medier for valg av antrekk som viser for mye, og det at hun er pen gjør saken selvsagt enda verre.
  3. Da jeg ble mor kunne mannen min bestille så mye øl han ville på restaurant, mens jeg kjente godt på følelsen av at jeg ble fulgt med på. Statsminister Sanna Marin i Finland ble anklaget for å bruke narkotika, da hun var på en uskyldig fest og danset.
  4. En gang (da jeg var ung med knallrødt hår og mye sminke) fikk jeg høre fra en kollega at jeg burde tone ned utseende mitt, for da ville jeg gjøre det bedre med kundene. Jeg hørte ikke på henne. Og gjett hvem som fikk flest kunder? Folk kom til meg. Ikke til henne.
  5. En gang fikk jeg ikke lov av en fyr til være med på en lek vi hadde etter en filminnspilling. Jeg hadde for høye sko, så han var bekymret. Jeg tok tak i fyren som var dobbelt så tung som meg, løftet han opp og løp av gårde med han. Jeg slengte han fra meg i en busk og alle klappet. Dette var bare morsomt, men man blir utrolig lei av at andre skal bestemme hva du kan og ikke kan. Det er du klok nok til å avgjøre selv.

Mitt råd til alle kvinner som kjenner denne fryktelige urettferdigheten med å bli dømt for alt annet enn den profesjonelle jobben du skal gjøre — don´t give up. BE THAT BASIC BITCH!

Forbudt kjærlighet etter terrorangrep på London Pub

Det er 10 år siden jeg ga ut musikk sist. Men det er 12 år siden jeg spilte inn nytt album. Nå er «Forbidden Love» ute på alle streaming plattformer.

Da jeg spilte inn nytt album i 2012 var moren min veldig alvorlig syk. Samtidig jobbet jeg med eget magasin og fløy verden rundt for å skaffe innhold til annonsører. Det var en krevende tid. Mellom hver reise prøvde jeg å være med mamma og ha kontor hos henne. Da albumet ble ferdig, ga jeg ut en og en singel. Så la jeg ut hele plata i 2014. Så derfor er det faktisk 12 år siden sist jeg jobbet med musikken.

Jeg orket ikke markedsføre albumet eller lage musikkvideoer, fordi jeg var i sorg. Med mammas død i 2014 la jeg musikken på hylla og har siden lurt på om motivasjonen til musikken ville komme tilbake. Nå er «Forbidden Love» et faktum. Den ble til etter terrorangrepet i Oslo på London Pub.

Ble skapt etter terrorangrep

Teksten i låta er laget av Chris Abram og ble til etter terrorangrepet på London Pub, i en tid hvor homofile også var preget av situasjonen under fotball VM i Qatar. Tema i teksten passer godt med tanke på dagens situasjon, hvor krig splitter og adskiller mennesker. «Forbidden Love» handler om to forelskede som er adskilt mot sin vilje. Det kan være på grunn av alt fra religion, konflikt, krig, klasse, nasjonalitet, kjønn og avstand. Det er opp til lytteren å tolke. Du kan høre låta her 👇

Melodien er laget av Robert Vendetta og meg. Robert gikk på videregående skole meg meg. Vi gikk begge musikk, dans og drama. Robert har også arrangert og produsert sangen, så har jeg vært involvert i slutten av de prosessene. Mastering er utført av Chris Sansom. Han har mastret musikken min tidligere.

Mix av sjangre

Musikken min er nok kjent for å være veldig hybrid. Jeg liker å blande stilarter og eksperimentere. Mitt første album var pop blandet med folkemusikk. Mitt andre album var en blanding av metal, rock, rap og pop. Denne nyeste låta har sør-europeiske rytmer med mye musikal i seg, spesielt i oppbygningen til refrenget som i seg selv er pop/songwriter. Jeg har nesten klar en ny utgivelse som kommer til høsten. Den er på norsk og har utgangspunkt i en veldig gammel vise. Mer sier jeg ikke, men her er det musikk i fri utfoldelse. Det er det som er mitt mål med musikken. Skape mitt eget sound basert på mine preferanser, min visjon og frie vilje. Uten å være avhengig av at andre må godkjenne eller like det.

Musikkvideo på trappene

Det er klart et manus til musikkvideo. Når videoen er klar vil det også bli releaseparty. Men akkurat nå har både barna og jeg vært mye syke. Her går det i korona, streptokokker og antibiotika. Jeg har fått beskjed av legen å ta det rolig og trappe ned aktiviteter. Jeg har som vane å fortsette når jeg er syk, men nå kommer helsen først. Så derfor er radiointervju med NRK, musikkvideoer og andre aktiviteter satt litt på brems. Heldigvis er det snart sommerferie. Den trenger jeg. Og da kommer jeg helt sikkert til å finne energi og overskudd til å lage mer musikk og være kreativ. Det er kreativiteten som igjen også skaper mer energi, glede og mer kapasitet.

Fortsatt god helg ❤️

Eurovision er død

Jeg la meg tidlig i går og så ikke på Eurovision. Før jeg la meg gikk jeg gjennom poster på Facebook og bare gråt.

Eurovision — en skandale

Jeg sovnet gråtende i går, mens jeg så på news feeden min. Det var en feed med godt og blandet fra Eurovision, og skadede og døde barn i Palestina. Jeg er utrolig skuffet over Eurovision, norske medier (som burde støttet motstanden mer i forkant) og alle som klappet etter sangen til Israel. Hvilken syk verden lever vi i? Trodde virkelig Eurovision at det skulle gå bra? Nå har jeg lest at de skal ha heftige møter fremover, fordi det hele ble så skandaløst. Merkevaren har fått en voldsom ripe i lakken, ifølge dem selv.

Politisk konkurranse

En av grunnene til at jeg ikke har likt Eurovision så godt de siste årene, er fordi jeg verken har skjønt plasseringene eller vinnersangene. Jeg synes poengene ofte er ulogiske og at det som vinner frem ofte er skikkelig dårlig. Hele Eurovision funker litt som EU. Det er ikke veldig demokratisk egentlig. Spør du meg, så burde folket få bestemme uten at en jury skal ha muligheten til å hindre og favorisere. Sveits er kanskje det tryggeste landet å ha Eurovision i neste år, så kanskje bra at de vant med tanke på sikkerhet. Det er det eneste nøytrale landet i hele Europa som verken er medlem av EU eller NATO.

Ferdig med å elske Eurovision

Jeg er overbevist etter alle disse årene. Årets Eurovision fikk begeret til å renne over. Og det renner over av bæsj. Jeg er ikke fan lenger! De ga hele showet, all oppmerksomheten og altfor mye sympati med et land som driver folkemord. For et sykt Europa vi lever i.

Jeg har likevel et håp etter dette. Kanskje folk flest nå forstår hvilke skremmende krefter som tar over og at det hjelper å gjøre motstand. Kanskje vi endelig innser hvor farlig Europa har blitt og hvilken feil retning vi går i. Vi burde kreve mye mer av våre politikere, pressen og institusjoner med påvirkningskraft. For inntil videre har de ledet oss på en krigssti.

Jeg leste at Eurovision ble dannet etter 2. verdenskrig for å samle Europa. Nå ser vi veldig tydelig at dette Europa er splittet. Må det virkelig gå så langt før folk endelig våkner?