På tirsdag var jeg på Den Norske Opera og Ballett og så ballettforestillingen «La Bayadere» med datteren min. Det krevde litt gåing som førte til store bekkensmerter den påfølgende dagen.
Plutselige smerter i bekken og symfysen
Etter flere ukers sykdom var det virkelig godt å kunne begynne å trene igjen forrige uke. Det eneste jeg ikke har gjort etter disse ukene, er rett og slett å gå. Jeg har kun ligget i seng og sofa pluss trent styrke om morgenen. Da jeg endelig skulle bevege litt på beina gikk det ikke så bra. På tirsdag var jeg og datteren min altså på ballettforestillingen «La Bayadere». Jeg parkerte på Oslo City og derfra måtte vi gå til Operaen. Det er ikke spesielt langt og det gikk ganske greit. Jeg klarte bare ikke gå veldig fort, fordi jeg lett får kynnere som er ubehagelig. Da vi skulle gå tilbake etter forestillingen var det langt verre. Jeg hadde skikkelige smerter i bekkenet, nærmere bestemt symfysen, som er spalten mellom de to underlivsbeina foran i bekken. Jeg måtte gå med museskritt tilbake til bilen og ta flere pauser.
Natten ble et mareritt. Jeg var på do 5-6 ganger i løpet av den natten (som vanlig), men det var så vondt å gå at jeg nærmest måtte krype. Smertene var svært intense. Det var akkurat som kniver som stakk i underlivet og strålte ned beina. Jeg sov ikke, men duppet av et par ganger. Våknet stadig vekk av smerter. Klokken seks på morningen bestemte jeg meg for å bare stå opp. Jeg googlet «symfyseløsning» og fant ut at det var delte meninger om det var lurest å ta det med ro eller å faktisk bevege seg. Risikoen er at det ikke går over og at det i noen tilfeller blir en kronisk plage selv etter fødsel.
Jeg tok min egen avgjørelse
Denne morgenen skulle jeg en tur på jobb i et lite møte. Jeg hadde jo ikke sovet og tenkte at jeg absolutt ikke burde utsette meg for mer gåing. Før jeg bestemte meg for å avlyse møtet, tenkte jeg at jeg skulle gjøre et forsøk på å gå litt rundt i huset. Kanskje bevegelse ville hjelpe. Min mistanke om hvorfor jeg plutselig ble dårlig i bekkenet, var at jeg hadde ligget for mye i ro over lang sykdomstid. Denne plutselige gåingen satte nok bekkenet litt ut av spill. I og med at jeg ble verre etter å ligge i sengen den natten, så tenkte jeg at en spasertur rundt i huset kanskje ville hjelpe. Og tro det eller ei — det løsnet faktisk opp. Jeg klarte til slutt å gå rundt hjemme uten betydelige smerter, så lenge jeg gikk sakte. Jeg bestemte meg for å dra på jobben. Ikke nok med det, men jeg bestemte meg også for å ta en ny spasertur til Operaen for å kjøpe nye billetter til en forestilling i juni. Og alt dette gjorde jeg.
Hvordan gikk det med bekkenet etterpå?
Da jeg kom hjem var jeg selvfølgelig sliten. Jeg sov noen timer, men hadde ikke blitt verre i bekkenet. Da jeg stod opp lagde jeg meg masse blåbær-smoothie. Til min store overraskelse førte den til stor aktivitet i tarmen min og et par dobesøk. Som mange vet, så blir man svært forstoppet som gravid, men denne smoothien gjorde virkelig susen. Og gjett hva som skjedde deretter! Jeg kjente knapt noen smerter i bekkenet. Alt virket fint igjen! Nå lurer jeg rett og slett på om disse bekkensmertene først og fremst skyldtes ekstremt press fra både baby, vannsamling grunnet aktivitet samt tregt tarmsystem. Og da er det jo ikke så rart at mer gåing også hjalp. Bevegelse setter i gang kroppen og tarmen. Nå er jeg veldig lettet og glad for at denne vonde erfaringen med bekkenet ikke hindret meg i å både gå og fortsette styrketreningen. Men det må sies, etter alt jeg har lest, at dette er svært individuelt. For noen er det kun ro som hjelper.
Gravid uke 37
Nå i dag startet altså uke 37. Det vil si at når denne uken er omme, så er ikke babyen prematur hvis den blir født. Dette er min egen termindato basert på min siste menstruasjon. Jeg vet også dato på befruktning, fordi jeg loggfører i en app. Ifølge tre apper jeg har og min egen utregning, så er termin 22. april. Dette er også den første termindatoen jeg fikk fra jordmor. Deretter ble termindato flyttet til 1. mai på grunn av størrelsen på barnet. Hun (babyen) er mindre enn gjennomsnittet og på Rikshospitalet beregnes termindato ut fra størrelsen på babyen. Det vil si at offisielt sett er hun ikke «moden» før 10. april. Jeg bør altså gå gravid i 16 dager til.
Les også: Mine cravings — Gravid uke 36
Lorren ble født i uke 38, som i min egen termin-regning var uke 39. Hun var også liten og fikk terminen sin flyttet. Det er visst vanlig at barn fødes omtrent i samme svangerskapsuke som tidligere fødsler, så derfor regner jeg med at hun kommer i uke 39 (etter min egen termindato). Det blir spennende å se. Nå begynner jeg faktisk å grue meg litt til riene, men det er min egen skyld. Jeg har googlet og lest litt mye om dem i det siste. Denne gangen skal jeg i hvert fall be om smertelindring umiddelbart. Det er idiotisk å ha store smerter hvis det kan unngås. Man vet jo aldri hvor lenge en fødsel vil vare. Det er viktig å ha nok overskudd og energi når det virkelig gjelder og babyen skal presses ut. Er man altfor sliten da, kan det faktisk ende med keisersnitt. For meg er det svært viktig at jeg får føde vaginalt. Det er best for både mor og barn.
Nå skal jeg nyte fredagen min. Ønsker alle en god helg ❤