Et barn er dødt i Betlehem

Dette er ingen hyggelig jul. Jeg har gjort hva jeg kan for å gjøre julen hyggelig for mine forventningsfulle barn, men sannheten er jo at julen i år er helt grusom.

Jeg er så skuffet over demokratiet Vesten mener vi lever i. Vestens politikere har bevist at demokratiet bare er tomme ord og propaganda. De straffefølger Putin, men massemorderen Netanyahu som driver folkemord, nei han skal vi støtte. Dette er det tydelige bevis på at alt handler om makt. Ikke menneskerettigheter og demokrati. Når skal folk reise seg og si at nok er nok? Når skal vi boikotte USA og Israel? Israel får til og med være med i Eurovision. Hvor er motstanden? Har folk mistet hodet? Jeg er veldig skuffet over menneskeheten. Om verden går under, så har menneskene fullt fortjent det.

Juleferie

Vi skulle egentlig reise i julen. Til Alexandria. Julaften skulle vi ha på Four Seasons og nyttårsaften i Giza med utsikt til Kheops. Men nettopp på grunn av krigen og flukt fra Gaza, har vi utsatt reisen. Vi fant også ut at vi burde spare, siden vi nylig var i Jordan som ble en veldig dyr reise.

Noen ganger er det best å bare være hjemme i fred og ro. Nyte julen uten mas og kjas. Her har barna akkurat åpnet kalenderen.

Det var snakk om å reise til Island også, slik vi normalt pleier. Men nå er vi så mange personer og jeg orker ikke bo oppå hverandre hjemme hos svigerforeldrene. Aller helst har jeg behov for å slappe av. Slippe å stå i kø på badet, gå i pysj, spise når det passer meg, synge, være kreativ og stå opp når jeg har lyst. Så alt endte med en rolig jul hjemme uten mye styr. Jeg er glad det ble slik. Egentlig liker jeg best å reise på ferie i julen. La et hotell ta seg av alt. Det har vi gjort flere ganger før. Jeg er spent på hvordan julen blir neste år. Jeg tror 2024 blir full av forandringer.

Julegaver når man egentlig skal spare

I år ble jeg veldig fornøyd med julegavene. Jeg innbiller meg at vi brukte mindre penger på julegaver i år, siden rentene er så høye. Jeg har i hvert fall vært ekstra kreativ for at vi ikke skulle «føle» at det ble brukt mindre penger i år. Lorren Karlotta fikk flere gaver enn vanlig. Hun fikk en ny Samsung telefon med nytt sim-kort og fri bruk av data. Fordi vi tegnet nytt abonnement fikk hun en Onyx-høyttaler med på kjøpet fra Harman Kardon. Siden jeg allerede hadde fri bruk av data, fikk hun i tillegg rabatt på sitt abonnement. Hun har mast om fri bruk av data lenge, så det var faktisk høydepunktet. I løpet av de siste månedene har jeg fulgt nøye med på salg og rabatter, og fikk kjøpt masse flotte klær, vesker, tøfler, øretelefoner og slike ting. Barna ble veldig fornøyde! Egentlig har de nok fått mindre i løpet av de siste månedene som har gått til julegaver i stedet.

Venter spent på å åpne pakkene sine!

Selv ønsket jeg meg en vase fra Enzo de Gasperi og Ambre Narguile fra Hermés. Jeg fikk begge deler av mannen. Aller mest glad ble jeg for vasen! Den har jeg hatt lyst på i kanskje over et år. Planen var alltid å kjøpe den, men rentene stoppet meg og derfor har jeg ikke hatt samvittighet.

Fornøyd med julegavene ❤️

Blir 2024 bra?

Nå venter jeg på bedre tider. For det er vel håp? Kanskje verden våkner? Kanskje det skjer noen drastiske endringer som får verden i riktig retning? Noe uventet og bra?

Det er lov å ønske det ❤️

Høstferie ved Dødehavet og Petra i Jordan

Vi har vært 10 dager på reise og det har vært helt fantastisk. Bare synd at vår planlagte dagstur til Jerusalem ble stoppet av krig.

Det har vært en intens start på høsten for meg og en litt for kort sommerferie. Derfor var disse ti dagene med ferie, som en drøm for både kropp og sjel. Som mange vet allerede, så elsker vi Midtøsten. Vi blir aldri skuffet! Jordan leverte som bare det. Folket er utrolig vennlige og vi følte oss så velkomne, selv på alle sjekkpunkter med væpnet politi.

Alle ville hjelpe og på hotellet fikk vi aldri lov til å bære noe selv. De var så gjestfrie. Det var faktisk noen nordmenn på hotellet, men vi ble best kjent med palestinere, libanesere og en familie fra USA. Så snakket vi mye med lokale jordanske ansatte på hotellet.

Petra og Dødehavet var høydepunkt

Her går jeg i Petra med Donatella i mini-meis. Hun er nå 18 måneder ❤️

Grunnene til at Jordan fristet var to ting. Det ene var Dødehavet og det andre var selvsagt Petra. For meg som har psoriasis, var det ren luksus å smøre meg inn i gjørme hver dag og bade i helt vanvittig salt vann. Jeg smakte på vannet og det var helt crazy. Alle sår på kroppen svir, men det er på samme tid litt digg.

Mange vet ikke at Dødehavet ligger 400 meter under havet. Vi var faktisk ved jordens laveste punkt. Det lever ingenting i Dødehavet. Ingen fisker eller fugler er å se. Det eneste livet er bakterier samt 21 mineraler som er superbra for kroppen vår. Det finnes ingen andre hav med så mye mineraler.

Vi hadde privat strand ved Dødehavet ❤️

Ingenting slo møtet med Petra. Det var rett og slett magisk. Det som overrasket var stemningen. Det var en utrolig autentisk opplevelse med arabere som galloperte på hester og travet med esler. Kameler gikk overalt og folk solgte nydelige håndlagde smykker og bruksgjenstander. Jeg er ganske sikker på at noen av dem også fortsatt bor i hulene, slik nomadene gjorde 300 år før Kristus. Det så i hvert fall slik ut. Flere av hulene var møblerte.

Krigen stoppet planene

Nyheter lørdag morgen.

På lørdag skulle vi til Jerusalem og møte en venninne som flyttet ned til Israel fra Norge og stiftet familie. Vi stod opp grytidlig for å få mest mulig ut av dagen i Jerusalem. Jeg hadde akkurat kledd meg og pusset tennene, mens jeg gikk gjennom mobil-notifikasjoner. Der skriver min venninne at flyalarmen går og hun må oppholde seg nær bomberom. Hun og familien kan ikke møte oss.

Jeg slår umiddelbart på nyhetene og innser at det ikke blir noen tur til Jerusalem i dag. Det er krig! Jeg varslet med en gang palestinerne jeg ble kjent med på hotellet. De sjekket ut av hotellet med det samme og prøvde å komme seg over grensen (grensen ligger rett ved hotellet), men uten hell. Grensen var stengt. De er fortsatt stuck i Jordan 😢 Det er kanskje rart å skjønne at de ville hjem midt i krigen, men når man har familie og barn vil man være med dem. De bodde også i roligere områder, mindre utsatt for angrep. Nå er de splittet fra familien sin.

Jordan er et trygt land

Jeg har fått mange meldinger fra folk som ble bekymret for oss. Noen trodde vi allerede var i Jerusalem og noen var redde, fordi vi var så nær angrepene. Jeg følte meg aldri utrygg på denne reisen. Jordan er et utrolig trygt land med lav kriminalitet. Vi så en lysbombe fra hotellet lørdag kveld faktisk, men vi ble ikke redde.

Fjellene bak meg her er Palestina.

For alle som har lyst til å reise til Jordan, så trenger man aldeles ikke være bekymret. Det er sykt mye politi i Jordan, men de er utrolig vennlige og er kun til stede for å skape ro og trygghet for folk. Det er som sagt lav kriminalitet og jeg lot mobilen min lade i to timer uten tilsyn. Den ble ikke sjålet. Paris er 1000 ganger verre…

Jeg håper flere tar turen til Jordan. Det var en opplevelse for livet ❤️ Kan også anbefale en tur til hovedstaden Amman og spise på Fakhreldin. Så er jordansk Merlot det beste jeg har smakt👌🇯🇴

Nå trenger jeg en hvilestund

De siste ukene har vært så intense og stressende at det går ut over konsentrasjon og hukommelse. Jeg trenger mer ferie.

Må passe på helsen

Det har vært tilbake til 100% jobb, styremøter, stor barnebursdag, utstilling i Ski Kunstforening (hvor jeg er styreleder), studioarbeid, en mann som har vært mye vekke for å spille golf + to barn å holde i sjakk. Rett og slett så mye at jeg ikke har hatt noe som helst alenetid på mange uker. Nå er jeg helt tom. Kroppen og hodet er på høygir og jeg er nødt til å finne tid til å senke skuldrene, være alene og kjenne pusten. Det er fem uker igjen til vi skal på strandferie. Sommerferien varte kun to uker og gikk mest ut på å treffe familie og venner som vi har savnet, og ville se igjen. Det ble ikke så mye avslapping på stranda. Været var heller ikke det beste. Men det kunne vært verre. Vi var superheldige som fikk en helg på Norefjell SPA helgen før skolestart. Da fikk jeg virkelig slappet av i noen timer. Men så begynte styret på alvor. Første skoledag og pang, pang, pang…

Helg på Norefjell før livet gikk rett i høygir.
Lorren sin første dag som tredjeklassing.

Ferie i Jordan om fem uker

I forrige bloggpost klaget jeg på økonomien og rentene. Jeg var veldig redd for at jeg måtte avbestille hotellet jeg forhåndsbooket i Jordan. Heldigvis har vi klart å endelig bestille flybilletter. Fy søren så tungt og vanskelig det er å spare. Men nå blir det ferie snart! Vi er veldig glade i å feriere i Midtøsten og har vært mange steder. Snart begynner vi å gå tom for reisemål i disse traktene. Vi besøker alltid nye land når vi reiser på strandferie. Det må være lov å drikke vin og landet må være trygt. Så langt har vi besøkt Dubai, Abu Dhabi, Oman og Bahrain. Jeg har også vært i Egypt og Tyrkia, men det har ikke de andre i familien. Egypt og Tyrkia er også mye mer masete enn de andre nevnte landene (også avhengig av sted og tidspunkt).

Nå går altså turen til Jordan og siden vi har leiebil får vi muligheten til å besøke palestinske områder og Israel. Vi skal selvfølgelig også til Petra. Land i Midtøsten som fortsatt ikke er besøkt (og som er aktuelle) er Kuwait og Qatar. Saudi-Arabia kan kanskje vurderes i fremtiden, hvis det blir lov til å ta et glass vin på hotellet. I dag er det ulovlig, men på sikt er det mulig at reglene mykes opp, med tanke på at den nye kronprinsen er veldig opptatt av å øke turismen og åpne landet mer opp.

Hotellet vårt ved Dødehavet og Petra.

Hvorfor Midtøsten?

Mange lurer på hvorfor vi trives i disse landene. Menneskerettighetene og kvinnesynet er bånn i bøtta. Likevel er det her vi føler at vi slapper best av. Det er ikke overfylt med turister og det er heller ingen skandinaviske fylla-folk som bråker i gatene. Vi opplever også at hoteller og spisesteder er veldig barnevennlige. Selv om det ikke er trygt å bo i disse landene for homofile, lettkledde eller de som vil klemme og kysse offentlig, så føler vi oss tryggere her enn i mange andre europeiske land. Nettopp fordi det er altfor strenge regler i Midtøsten så opplever man ikke ran, tyveri og fylla. Det er også veldig høy standard og alt er rent.

Bilde fra hotellet vi bodde på i Oman januar 2020.
Rolig og deilig sted.

Så lenge vi kler oss anstendig, kun går i bikini på privat strand, drikker alkohol på hotellet og ikke kysser offentlig, så er alt i skjønneste orden. Vi har aldri opplevd at noen er uvennlige mot oss. Tvert i mot. Det er stor gjestfrihet og glede for at vi kommer som turister. Jeg håper at jeg en dag også får se Iran og Libanon. Dette er vakre land, men litt risikabelt å reise til med små barn. Jeg tror også at turisme kan være sunt for strenge regimer. Det kan være med på å endre holdninger på sikt. Neste år blir jeg 40 år. Da kan det være turen går mer øst i Asia. Jeg vil aller helst til Lhasa i Tibet, men det anbefales ikke for små barn på grunn av høyden (4200 moh). Kanskje det blir Vietnam i stedet?

Senk skuldrene

Jeg senker skuldrene bare av å drømme meg bort i alle disse landene. I kveld skal jeg prøve å slappe av. Legge meg i badekaret og bare lukke øynene. Mannen min har lagt den minste og nå er det eldstejenta sin tur. Forhåpentligvis blir det et rolig bad etter hvert. Klokken er allerede snart halv ni, så nå må jeg avslutte. Jeg satser på at neste gang jeg blogger her, så har jeg landet litt etter alt. Styrer man på for lenge uten stopp, kan man møte veggen. Det har aldri skjedd, men man må passe på. Nå er tiden inne for å si nei og tenke mest på seg selv en liten stund — helt til batteriene er fulladet igjen.

Under her er litt bilder fra det som har pågått de siste ukene.

Vi snakkes ❤️

Lorren feiret bursdagen sin i Det Gule Huset til Ski Kunstforening. Det var 17 barn og mange voksne. De hadde kunst-workshop.
Utstilling i Ski Kunstforening helgen etter bursdag og workshop for barn igjen.
Min tante sin begravelse 🖤