Publisert

Livet kan snu brått!

Natt til 17. mai ble vi vekket midt på natten. Jeg trodde det var russen og ble forbanna, men det viste seg å være liv i fare.

Overtent hus og vinden blåste mot oss

Det var naboen som vekket oss. Det brenner! Mannen min vekket hele huset. Vi hadde to barn som sov pluss svigerforeldre fra Island på besøk. Jeg fikk sjokk da jeg så ut av vinduet. Nabohuset stod i full brann og vinden var kraftig. Den blåste mot oss. Jeg skjønte at vi måtte evakuere og det var bare minutter før politiet kom på døren og ba oss komme oss ut. Jeg fikk filmet litt, før vi måtte evakuere eget hjem. Jeg har videoer der jeg snakker om naboene og deres nye 10 uker gamle valp. Disse videoene har jeg ikke publisert noen steder, for jeg var i panikk, fordi jeg trodde de hadde brent inne. Det tok heldigvis ikke lang tid før det kunne bekreftes at alle var berget ut. Det var to barn også i huset. Nå var det vinden som gjorde situasjonen kritisk. Ville det spre seg til oss?

Fra vinduet vårt

Seks brannbiler jobbet på spreng!

Det var en stund jeg var overbevist om at huset vårt ville ta fyr. Tanken om å løpe inn og hente de tre pytonslangene mine, slo meg flere ganger. Det var kraftig vind og det virket som brannen bare ble verre. Men brannvesenet var fantastiske. De var seks brannbiler og spylte husene som var i fare med skum, og klarte å holde flammene borte. Til slutt fikk de kontroll og brannen ble slukket. De holdt fortsatt på med brannslukking, da jeg kjørte datteren vår til 17. mai-toget. Vinden hadde vært så sterk at det ble funnet rester av brannen flere hundre meter fra åstedet. Vi fikk også litt av en jobb med å vaske etter brannen. Det luktet røyk i huset i to døgn. Vi hostet mye og Arnthor, mannen min, begynte å blø fra nesa. Men vi er takknemlige. Alle overlevde. Dette kunne blitt en mye større tragedie. Bare tanken på hva som kunne ha skjedd, har satt et voldsomt støkk i meg. Takk Gud, for at kona i huset våknet i tide, da hun ble vekket av knitring. De fikk vekket alle i huset og kom seg ut. De vet enda ikke hva som forårsaket brannen, men det startet trolig på terrassen.

Seks brannbiler jobbet på spreng.
Ufattelig 😢

Ingen søvn natt til 17.mai

Jeg fikk så vidt en times søvn, før jeg måtte på med bunader på meg og min eldste datter. Jeg lot døtrene få sove så lenge de kunne, men det ble nesten ingen søvn på oss. Minstejenta på ett år fikk sove et par timer ekstra med pappa og svigerforeldrene. Men eldstejenta måtte rekke å få på Rogalands-bunad og møte klassen for å gå i toget. Jeg er helt imponert av hvordan hun holdt ut hele 17. mai med godt humør.

Dødslitne, men bærer drakter med stolthet ❤️ Min drakt er over 100 år gammel fra Moravia.
Besteforeldre og barnebarn ❤️
Pyntet og klar ❤️

Jeg sovnet tidlig den kvelden og følte meg ikke ordentlig uthvilt før søndag morgen, fire dager etterpå. Denne natten var en påminnelse om hvor fort livet kan snu, eller ta slutt. Vi har faktisk ikke ladet telefonene våre på natten etter hendelsen. Jeg tenker på denne natten hver gang jeg tenner et lys (noe jeg gjør ofte). I dag var jeg i barnebursdag hvor det ble tent bursdagslys på kaken. Jeg ble ekstra oppmerksom på at ingen måtte komme for nær. Slike opplevelser setter spor og jeg tror nok det blir for resten av livet.

Ta vare på dere selv ❤️

Publisert

Kunst, kollaps og kritisk tekning

Jeg er hjemme alene uten baby og mann. Donatella er med far på Island og fikser et bad. Tiden har gått til kunst og kultur.

På farten mens vi kan

Lorren er hjemme med meg, så vi har vært på farten helt siden far reiste på fredag. Vi har rukket å reise til Sverige for å se på torpet til min halvsøster, og vært på både vernissasje i Ås Kunstforening og på Nasjonalmuseet. På Nasjonalmuseet så Lorren blant annet Albertine av Christian Krohg for første gang. Hun gråt da hun fikk høre historien bak bildet.

Den tunge sannheten skildres gjennom headsettet.

Mannen min er altså hos foreldrene sine på Island og hjelper dem med å få opp et bad. De pusser opp. Det har vært veldig deilig med huset for oss selv og muligheten til å farte rundt. De er på tur i nesten en uke, så jeg begynner å kjenne at det er rart å ikke ha Donatella rundt meg. En ting som er utrolig fint, er at mannen tar med foreldrene sine når han kommer hjem. Da blir det litt avlastning.

Vi reiser til Britannia

Donatella har fått barnehageplass fra 1. august, så nå er det bare å holde ut dagene frem til ferie. Det er utrolig krevende å holde humøret oppe når den ene må gå hjemme hele dagen, mens jeg er sliten etter jobb. Vi får ikke tid til oss selv. Så nå som svigerforeldrene kommer på besøk igjen, har mannen bestilt en helg på Britannia i Trondheim. Det er første gang vi reiser sammen uten barn faktisk. Det er ikke bestilt returbillett for svigers, så jeg håper de kan bli lenge. Det er fint å få litt egentid og finne seg selv litt igjen.

Savner min lille baby, selv om det er digg å være alene hjemme.

Bekymret for fremtiden

Ellers kan jeg jo si at jeg er ganske bekymret for fremtiden. At renten bare fortsetter å stige og at bankene i USA kollapser er urovekkende. Den norske kronen svekker seg og ting ser dystert ut. Jeg ble bekymret allerede under pandemien og hadde på følelsen at det skjer ting i verden, som handler om litt mer enn det vi får vite om i mediene. Jeg er redd for at agendaen for å få økonomien i gang igjen, er å svekke demokratiet og vår råderett over eget land og ressurser. Pandemien viste hvor mye kontroll myndigheter og medier har. Nå virker det som at EU vil ha kloa i Norge, slik at de kan få enda mer ressurser og makt. Europa ser ut til å gå inn i en tung tid nå. Jeg håper folk ikke mister hodene sine. Er det fare for at vi hjernevaskes?

En tekst jeg skrev over trappene til Per Inge Bjørlo.

Hvem styrer retorikken?

Media styres i stor grad av mediebyråer som NTB og Reuters. Det å være journalist i dag handler mye om å sy sammen ting som man får fra de samme kildene som alle andre nyheter. Kritisk tekning og synspunkter som utfordrer den enlinjede nyhetsstrømmen, får lite eller ingen oppmerksomhet. Nyhetsmediene er livredde for å bli stemplet for å gjengi konspirasjonsteori, falske nyheter eller for å støtte feil propaganda. Dermed tør ingen å stille spørsmål ved annet enn det som er formulert av byråene. Kilder er også krevende å verifisere på egen hånd og journalister er presset på tid. At byråene får styre opinionen er tydelig også når man ser på vårt politiske landskap. Hele Stortinget er en stor suppe av folk som virker å mene omtrent det samme. Stilles et kritisk spørsmål i mediene, står man nærmest i fare for å miste både ansikt og arbeid. Nei, her gjelder det å følge strømmen, for rett skal være rett.

Det er nok klaging for i dag, men jeg vet ikke hvilket parti jeg skal stemme på lenger…

Ha en fin uke ❤️

Publisert

Påske i orthodox style

Påsken er her! Jeg skal reise til Øst-Europa for første gang på fire år. Mammaen min ble nemlig født i Tsjekkia, så vi har mye familie der ute.

Katolske tradisjoner

Ja, moren min var altså katolikk. Familien min i Øst-Europa er troende og har en ganske sterk tilknytning til kirken. Påsken har en spesiell betydning i denne kulturen og det er ikke sånn som i Norge med hytte, ski og kakao. Nei, når vi feirer påske med mamma sin familie, da er det faste på langfredag og så velsigne maten til påskeaften. Når de velsigner maten, så tar de altså maten med i kurver til kirken og stiller seg i kø. Presten går rundt med en dansende røkelse og synger hellige ord over kurvene. Da er maten klar for å spises.

Dette er velsignelse av mat fra påsken 2019. Nederst til høyre er bilde av mannen min, datteren min og kusinene mine med barn foran alteret etter velsignelsen.

Ugifte jenter dynkes i kaldt vann

Første påskedag skjer noe annet ganske så spesielt. Ungkarene står opp grytidlig og går fra hus til hus og kaster kaldt og ferskt vann på ugifte jenter. Noen ganger tar de jentene og kaster dem i elver eller innsjøer. Dette skal altså gjøre jentene fruktbare, friske og vakre. Tradisjonen er beskrevet skriftlig allerede siden 1400-tallet. Ja, dette gjør de altså enda. Etterpå skal jentene gi guttene malte egg eller litt vodka som takk. Helt tullete tradisjon sett med dagens feministiske øyne, men likevel en tradisjon som gjør at vi kommer og besøker familien stort sett akkurat under denne høytiden.

Et maleri som fra ca. 1930 som viser hvordan bygdejentene ble dynket i vann.

Besøker gravene til mamma og pappa

Det er første gang vi tar med Donatella til familien min i øst. Både mamma og pappa er begravet her også. Egentlig helt merkelig, for pappa er helt norsk, men flyttet til Pezinok da mamma og pappa ble skilt. Mamma har bodd mesteparten av livet sitt i Norge, men da hun fikk beskjed om at hun kom til å dø av kreft, ønsket hun å ha bisettelse i Norge, men at asken skulle til samme kirkegård hvor hennes mor, far og to brødre ligger. Så jeg tok med urnen ned og hadde enda en begravelse med urnenedsettelse. Dette er helt ved grensen til Ukraina.

Her besøker vi mammaen min i 2019. Fødselsdatoen på steinen er feil, så det er noe jeg må fikse når vi reiser ned nå. Må ta med fødselsattesten hennes.

Påske — men ingen avkobling

Det blir deilig med påske, selv om det sikkert ikke blir så rolig. Må jo bare si at livet nå for tiden er altfor hektisk. Jeg er vanvittig trøtt hver eneste dag og Donatella er en propell. Hun sitter aldri stille, slik Lorren gjerne gjorde. Lorren var veldig glad i nettbrettet sitt, men Donatella er ikke så interessert. Hun er snart ett år gammel, men har ikke fått barnehageplass. Vi er to veldig slitne foreldre, for å si det mildt. Med både jobb og styrelederansvar blir det ingen avkobling. Akkurat nå sover Donatella i armene mine og jeg skriver dette blogginnlegget for harde livet 😅

Min vakre Donatella blir snart ett år ❤️

Mammarollen

Hver dag sovner jeg, ikke så lenge etter eldstejenta har lagt seg. Så er det opp grytidlig. Jeg er jo selvsagt prosjektleder i huset, som må huske på alt og alle. Nei, jeg kan forsikre dere om at jeg IKKE skal ha flere barn. Disse to barna holder i massevis. Jeg får jo nesten ikke tid til å dusje. Å være mamma er fryktelig utmattende og det er så mye urettferdighet rundt rollen også. Jeg blir både sliten, sint og frustrert. Men jeg skal nok overleve. Ikke misforstå meg. Jeg elsker barna mine over alt på jord.

God påske 🐣

Publisert

Dåp på Island og nytt styrelederverv ❤️

Ja, nå er det en stund siden jeg har skrevet. Grunnen er ganske enkel. Jeg har vært opptatt med dåp og styreverv.

Dåp i lava og varme kilder på Island

I vinterferien var vi på Island og gjorde min lille dåpsdrøm til virkelighet. Jeg hadde en idé om å døpe Donatella Ravn på en litt spesiell måte. Mange lurte på hvorfor dåpen foregikk akkurat på ION Adventure Hotell i Nesjavellir. Området er øde med en veldig sterk lukt fra sulfitt. Dette er faktisk det typiske islandske landskapet. Hotellet ligger ved foten av den aktive vulkanen Hengill og dampen fra det geotermiske kraftverket like ved, setter stemningen og gir atmosfære. Det kan føles, ses og luktes. De varme kildene som pumpes opp fra bakken her, er vannet og energien som forsyner hele øya.

Hotellet hvor Donatella Ravn ble døpt.

Donatella er født i Norge, men vi ønsker at hun skal ha en sterk tilknytning til sine islandske røtter. Pappaen hennes er fra Island. For oss var dette et flott sted å knytte henne til sin islandske identitet. Hun ble døpt i disse geotermiske varme kildene, som et symbol på naturens kraft. Vi ønsket at hun skulle velsignes med den mektige naturlige kraften og kraften fra Guds skaperverk. I kildene vi døpte henne i, ble det også lagt til lava-sand fra The Black Beach. Mitt yndlingssted på Island. Donatella ble døpt av Arnthor (min mann) sin tante. Hun er prest og velsignet dåpsvannet. Vannet hentet jeg selv samme morgen som Donatella ble døpt.

Dåpsvannet var varme kilder og lava-sand fra The Black Beach.

Styrelederverv i Ski Kunstforening

Nå er vi hjemme igjen og det gikk i ett fra vi landet hjemme i Norge. Donatella ble syk på vei hjem og det har vært lite søvn å få. Det er første gang hun har feber. Dagen etter vi kom hjem, bar det rett på årsmøte hos Ski Kunstforening. Her ble jeg valgt til ny styreleder og jeg takket ja til vervet. Dette gleder jeg meg veldig til. Som mange vet, elsker jeg kunst. Min mor hadde galleri da jeg var barn og ungdom, og jeg har vokst opp som hennes nærmeste galleriassistent. Jeg var med og valgte ut kunstnere, bilder til utstilling, jeg kuraterte og jeg hadde omvisning for galleriets gjester. Vi hadde også Norges første Andy Warhol utstilling. Det var stort! Mamma var ikke kunstner selv, men på mange måter var det jeg som ble det. Jeg har drevet med musikk, komposisjon og sceneopptreden i nesten hele mitt unge liv. I 2020 begynte jeg å lage smykker.

Det er mye spennende som skal skje fremover, men akkurat nå ligger jeg i sengen syk. Donatella har smittet både meg, Lorren og pappa. Hele familien er syk.

Jeg oppfordrer kunstglade og kreative sjeler til å melde seg inn i Ski Kunstforening. Vi skal gjøre masse spennende. Jeg holder på å lage ny nettside til foreningen og selv om den ikke er helt ferdig, går det likevel an å bli medlem via nettsiden nå. Ta en titt ❤️

www.skikunstforening.no

Vi sees her igjen snart. Må bare bli frisk å lande litt. Ha en fin helg så lenge 😍

Publisert

Ferdig med mammaperm!

Endelig er mammapermisjonen over. Jeg er ikke skapt for å gå hjemme over lang tid og har faktisk vært veldig flittig, mens jeg har vært i permisjon.

Må ha noe å styre med

Jeg var egentlig ferdig med mammaperm allerede i november og tok ut ferie helt frem til forrige uke (ferie som jeg hadde til overs som måtte tas ut). Det jeg har jobbet med mens jeg har vært i perm har vært egne prosjekter. Jeg har laget masse smykker som jeg solgte i nettbutikken i desember. Jeg har også jobbet med, og utviklet, nettsidene jeg administrerer. Dette er noe jeg elsker å drive på med. Mannen min har ofte sagt at jeg har ADHD, fordi jeg har en sånn «motor» som ikke stopper. Jeg har konstant noe jeg må styre med, planlegge og organisere. Jeg tok en ADHD selvtest på NHI (utviklet i samarbeid med WHO) og fant ut at jeg IKKE hadde det! Det var fint å vite, selv om jeg egentlig aldri har mistenkt det selv.

Så stor har Donatella Ravn blitt. Hun ble 9 måneder dagen etter jeg startet på jobb igjen.

Begravelse for Shabana Rehman

Uken før jeg startet på jobb var jeg i begravelsen til Shabana Rehman. Den var i regi av staten, så derfor fikk jeg Erna Solberg på raden foran meg. Kronprinsen var også til stede. Det var mange politikere og kjendiser som kom for å ta farvel. Ingen tvil om at Shabana gjorde inntrykk på mange mennesker. Hun er helt klart et av Norges modigste mennesker.

Jeg kjente Shabana gjennom en vennekrets, som hun var en del av (eller som jeg ble en del av). Vi har vært på julebord og bursdagsfeiringer årlig helt siden 2012. Hun var også veldig glad i smykkene mine. Hver gang jeg ser et bilde av Shabana med mine smykker, blir jeg ekstra trist. Jeg begynte å gråte da jeg så disse ble postet på Facebook av folk som ville minnes henne. Det er en tragedie at en så ung og viktig personlighet døde så altfor tidlig. Jeg ble veldig glad i henne og ganske smigret over at hun satte så pris på smykkene mine.

Bilder hvor Shabana gikk med smykkene mine og siste gangen jeg så henne under Ossietzkyprisen.

Hva skjer videre?

Nå er jeg i full gang med arbeid og prosjekter. Dette er også grunnen til at jeg ikke har rukket å oppdatere bloggen på en stund. Jeg jobber i tillegg med to nye nettsider akkurat nå og kan fortelle mer om disse snart. Jeg lager dem på vegne av noen andre enn meg selv, så vil gjerne presentere dem når jeg er ferdig. Mammapermisjonen har jeg brukt til å tenke nøye og mer konkret over hva min lidenskap i livet er. Nå er målet å prøve å nærme meg mine ønsker og drømmer litt mer. Jeg føler et kall, men har ikke klart å sette fingeren på hva det kan være. Faktisk drømte jeg at Shabana Rehman kom og ga meg en klem, bare for noen dager siden. Hun har inspirert meg mye og jeg tenkte da jeg våknet, at hun kanskje ville fortelle meg at hun støtter alle de tankene jeg går og bærer på nå.

Nå må jeg sove, så god natt alle sammen ❤️

Publisert

Jul på Island

Det er tre år siden sist vi var på Island. Det er fantastisk å være tilbake. Før korona kom, reiste vi gjerne til Island flere ganger i året.

Julegavene måtte med!

Det ble vanskelig å pakke til Island denne gangen. Jeg ville ta med alle julegavene og ble nødt til å bestille en ekstra koffert til å sjekke inn. Det har blitt så vanskelig med bagasje på fly i forhold til før. Men vi fikk med julegaver, jakker og ull til alle sammen. Det ble fire kofferter, to bager, en sekk og en veske. Julaften og første juledag var forbeholdt familieselskaper. Etter tre år ble det noen tårer i øyekroken, da vi endelig både kunne se hverandre og klemme hverandre igjen. I julegave fra svigersøsknene (med familie), fikk Arnthor og jeg en dag på spa i varme kilder.

Bader i varme kilder i Hvammsvik.

Isbading i –14°C

Jeg badet i sjøen i Norge for første gang på vinterstid nå i november. Da satt jeg i badstue først og klarte et par svømmetak (i tre sekunder) i det iskalde vannet. Jeg har tenkt siden, at jeg kanskje kan klare å isbade her på Island. Da vi dro på spa fikk jeg muligheten. En av kildene vi badet i lå nær sjøen, men det var ikke veldig varme kilder. Håret mitt frøs til istapper, så jeg tenkte det ville være umulig uten badstue. De hadde badstue der, men den lå for langt borte. Jeg ville blitt iskald på veien ut i sjøen. Men så holdt solen på å gå ned og jeg visste at det måtte skje nå, uten badstue. Det var –14°C i luften og «feels like» –20°C. Selve sjøen var –1,8°C. Det er saltet som gjør at sjøen ikke fryser til is. Jeg klarte å komme meg uti til slutt og svømte i omtrent ti sekunder. Neste mål blir å slå tiden ❤️ Video av badet mitt finner du ved å trykke på bildet.

Bader 2. juledag på Island

ION Adventure Hotel

I går gikk turen til ION Adventure Hotel. Dette er et luksushotell på fjellet nær det Unesco-vernede området «Þingvellir». Hotellet er plassert på foten av vulkanen «Hengill» og er omringet av varme kilder. Her ligger også et geotermisk varmekraftverk. Det lukter stramt av svovel, sulfitt og mineraler. Her skal Donatella døpes i varme kilder i februar. Vi kom for å sjekke ut både hotellet og for å spise middag her. Hotellet levde opp til forventningene. For mannen min sin del var hotellet over forventningene. Han trodde det var oppskrytt. Vi gleder oss veldig til dåpen i februar som jeg har skrevet om tidligere.

ION Adventure Hotel

I dag pakker vi, for i morgen reiser vi hjem til Norge for å feire nyttårsaften med våre fine naboer ❤️ Vi snakkes neste år 🎊

Godt nytt år 🎉

Publisert

Hva kan barn ønske seg til jul?

Jeg leste nylig i avisen at fattige norske barn ønsker seg akkurat det samme som alle andre barn. Noen blir visst provosert av det.

La barn ønske seg det de vil

Det er rart at barn ikke skal få ønske seg akkurat det de vil. Barn i Norge har de samme forbildene, ser det samme på TV og spiller de samme spillene. At noen mennesker blir provoserte av at fattige barn ønsker seg Nintendo og Juicy Couture-bukser, i stedet for en varm lue, er rett og slett å ikke forstå at fattige mennesker også er helt vanlige mennesker. Selv har jeg donert smykker fra min nettbutikk «Luxury by lions» til mammahjelpen på Facebook. Som en gave fra en mor til sin datter. Ingen trenger smykker, men det kan glede et hjerte. Det er selvfølgelig viktig at barn først og fremst har det de behøver, men det er også viktig for barn å passe inn på skolen, føle seg litt kule og få lov til å henge med på det som barn flest er opptatt av. Dette kan være alt fra mote til spill, sport og friluft. Fattigdom oppstår jo når man ikke har mulighet til å delta i det «vanlige liv». Derfor synes jeg at barn må få lov til å ønske seg akkurat det de vil. Ingen kan klandre en fattig familie som har klart å skaffe barnet sitt en dyr gave.

Betydningen av en gave

Min datter på syv år ønsker seg Nintendo-spill, ny mobiltelefon og merkeklær. Dette er helt vanlig å ønske seg. Noen vil sikkert mene at hun har det «for godt», fordi hun får det hun ønsker seg og enda litt til. Men det viktigste jeg lærer min datter er ikke bare at hun kan ønske seg akkurat det hun vil, men at hun skal være takknemlig. Jeg ønsker på en side å vise henne at det ikke er begrensninger på hva hun kan ønske og drømme om, samtidig som jeg lærer henne at man ikke alltid kan forvente å få det akkurat slik man vil. Og når hun har fått en gave hun kanskje ikke ble så begeistret for, eller ble skuffet fordi vi ikke ønsket å bruke penger på en elektrisk barnebil, så har vi snakket om det. Vi har forklart hvorfor det ikke ble slik og at en gave først og fremst er en tanke. Et uttrykk for å ville gi, fordi man setter pris på forbindelsen mellom mennesker. Da spiller det ingen rolle hva hun får. Det viktigste er at noen faktisk ønsket å gi henne denne tanken. Min datter er takknemlig, så jeg bekymrer meg aldeles ikke for at hun skal bli bortskjemt.

Å passe inn

De fleste med små barn vet hvor takknemlige de er. De setter vanligvis pris på de minste ting. Og når det plutselig kommer et ønske om akkurat «den» genseren eller skolesekken, så vet man at dette handler om skolemiljøet og å bygge identitet. Det er ikke et uttrykk for å være bortskjemt. Slik er samfunnet. Da ønsker jeg ikke å lære barnet mitt at hun ikke kan forvente at hun kan passe inn. Selvfølgelig passer hun inn. Hun skal få lov til å prøve å passe inn akkurat der hun vil. Disse «markørene» de ønsker seg er skapt av oss mennesker for å signalisere tilhørighet. Tilhørighet har ulik pris avhengig av hvilken kultur og klasse man hører til. I stedet for å la oss provosere over fattige mennesker som ønsker seg noe som koster, så bør vi heller provosere oss over at samfunnet vårt tillater at stadig flere faller utenfor det vanlige samfunnet.

Normalisering av fattigdom

Det er ikke noe galt med barna våre og deres ønsker. Det er noe galt med systemet som svikter de menneskene som prøver for harde livet å leve et helt normalt liv. For ja, i Norge er det faktisk helt vanlig at barna våre har skolesekker til over tusen kroner og spill til mange tusen. Vi skal ikke la politikerne få oss til å tro at det er «luksus» å ha nok inntekt til å leve et vanlig liv. Prisene går opp, lønninger går opp og samfunnet produserer de villeste ting. Dagens politiske situasjon gjør at flere ikke har råd til å leve. Å normalisere fattigdom er utrolig farlig vei å gå, for det vil skape enda større skille mellom mennesker. Vi trenger ikke mer fattigdom. Vi trenger et velfungerende samfunn der mennesket får lov til å delta.

God jul ❤️🎄

Publisert

Donatella Ravn døpes i varme kilder på Island

Nå har ting roet seg litt etter at vi kom hjem fra ferie. De siste ukene har jeg planlagt dåp og hatt vinsmaking.

Vinsmaking med bobler

I helgen hadde vi vinsmaking med bobler. Det må jeg si var en annen opplevelse enn å drikke rødvin. Jeg foretrekker rødvin og det er sjelden jeg drikker noe annet enn det. Bobler ga en annen stemning. Selv ble jeg mer lattermild og barnslig i humøret. En ganske spennende opplevelse. Vi har en vinblogg, så jeg kommer til å skrive mer om vinkvelden der etter hvert.

Jeg hadde ingen spesiell favoritt. Musserende vin er veldig lik i smak.

En umulig dåp ble mulig

Ellers har det gått mye tid til å planlegge og ordne med Donatella sin dåp. Jeg kom på en crazy idé om å døpe henne i varme kilder på Island. Mange har spurt meg om det er vanlig på Island, men det er det altså ikke. Da jeg nevnte det for mannen, som selv er fra Island, trodde han jeg hadde slått hodet mitt. Han sier ofte det når jeg kommer med gærne idéer (eller plutselig begynner å rydde). Selv om mannen min syntes det ble et altfor vilt forslag og umulig å gjennomføre, så gjorde jeg litt research. Det finnes nemlig et hotell på Island som ligger på foten av vulkanen Hengill, like ved et geotermisk aktivt område. Det damper fra de varme kildene rundt hele hotellområdet. Jeg ringte hotellet og fant ut at min idé kunne realiseres. Nå er lokaler og seremoni bestilt.

Dette er hotellet hvor dåpen skal være.

Egen prest i familien

Vi er så heldige at vi har en prest i familien. Faktisk er hun på TV på Island og holder gudstjenester i høytidene fra Hallgrimskirken i Reykjavik. Da Lorren ble døpt ordnet hun med at hele kirken ble stengt for turistene. Det var en veldig fin dåp. Spesielt gøy var det at turistene ble låst ute og flokket seg, mens Lorren Karlotta ble døpt. Det føltes veldig «VIP». Den samme presten skal døpe Donatella. Tanken er å døpe henne i varme kilder for å knytte henne nærmere sine islandske røtter og gi henne positiv kraft fra de guddommelige naturkreftene på Island. Jeg måtte lese meg opp på hvordan man gjør vann hellig. En prest kan velsigne vannet, eller så kan presten ta med dåpsvann og velsigne de varme kildene med det. Det får hun avgjøre, men det viktigste er at vi faktisk får det til. Jeg gleder meg ❤️

Her ble Lorren Karlotta døpt. Hallgrímskirkja i Reykjavík.

Et unikt hotell med eget konsept

Hotellet er et luksushotell midt i naturen og med enormt fokus på bærekraft og miljø. En ting som er litt morsomt er at mange av anmeldelsene på hotellet er dårlige, bare fordi turistene har misforstått konseptet med hotellet. De varme kildene damper opp fra underjorden og lukten av svovel, sulfitt og mineraler er merkbart på hele området. Det kommer som et ubehagelig sjokk for turistene at hotellet er plassert ved et geotermisk kraftverk. Jeg har også lest klager på at bassenget ute ser skittent ut. Dette er helt rent og naturlig vann fra kildene og det renses konstant. Dette har turistene tydeligvis ikke fått med seg.

Basseng med vann direkte fra kildene.

Høytid for nordlys

Jeg gleder meg veldig til Donatella Ravn sin dåp. Det er i februar, som forøvrig er den mest spektakulære tiden for nordlys. Vi skal faktisk feire jul på Island også, så jeg har bestilt 7-retters middag på dette hotellet med Arnthor, slik at vi kan se hotellet og området før selve dåpen. Da blir det lettere å planlegge.

Nordlys over hotellet.

Nå skal jeg på foreldremøte med Lorren sin lærer, så da ønsker jeg alle lesere en riktig fin uke ❤️

Publisert

Høstferie i Midtøsten 🇧🇭

Jeg skylder Lorren 100,- kr. Jeg sa nemlig at om vi møtte på noen fra Norge her i Bahrain, så skulle hun få 100,- kr per norske turist.

Et annerledes reisemål

Utrolig nok møtte vi på en nordmann på hotellet. Heldigvis så aldri Lorren kona hans, for da hadde jeg skyldt henne dobbelt så mye 😅 Vi møtte han ved bassenget og han sa at de hadde vært i Oman, Dubai og Abu Dhabi akkurat som oss. De trivdes her og de hadde aldri vært på Kanariøyene. Det var for mye turister og ikke helt deres stil. Morsomt å møte på nordmenn som tenker litt som oss. Lorren har aldri vært i Spania. Men hun blir nødt til å dra til Figueras og Barcelona en dag. Det blir dog ingen badeferie, men en kulturreise. For å se arkitektur og Salvador Dali museet.

Les også: Badeferie i Zallaq i Bahrain

Lorren ser på ukjente matvarer i souqen.

Turister og politikk

Ellers har vi blitt kjent med folk fra England og Russland. Vi har snakket mye om politikk. For meg som er motstander av EU, og mot økt militarisering, har det vært interessant å snakke med turistene her. Avisene i Norge er veldig EU- og NATO-tilhengere, så da er det så godt å høre at folket har sin egen mening. Ikke bare en saueflokk som gjentar avisenes opinion. De vi har snakket med har kritisert både EU og NATO. En av russerne vi snakket med gråt i bassenget. Hun sa at dette er en krig russere aldri ville inn i. At de nå dreper sitt eget folk. At krigen ikke er mellom Russland og Ukraina, men mellom Russland og USA med Ukraina som slagmark. Man kan mene mye om krigen, men det er uansett alltid noe helt spesielt å høre fra førstehåndsberetninger. Av familier som venter i gru på om deres menn må ut å kjempe mot sitt eget folk. Forlate familien og risikere livet. Det er fælt. Selv synes jeg denne krigen kunne vært unngått. Ukraina burde vært nøytralt i mine øyne. Ikke en del av hverken NATO eller EU. Men det er et maktspill, dessverre. Mange tror russere er helt isolerte, men de er veldig informerte. De reiser mye og utdannelse er et must for de fleste. Det er ikke sånn at de er helt hjernevasket av propaganda. Så bruker alle VPN og leser de samme nyhetene som oss. Ok…nok om det…

Bruker lens for å lese arbiske aviser 👌

Fra strandidyll til hovedstaden

I dag dro vi fra Zallaq og inn til Manama. Vi er altså i hovedstaden nå og blir her to netter. Hovedgrunnen er at flyet vårt går veldig tidlig natt til tirsdag. Med baby og lang flyreise er det derfor best å bo nærmest mulig flyplassen. Herfra kommer vi til flyplassen på kun åtte minutter. Jeg var redd det skulle være flystøy her, men det er det heldigvis ikke. Vi har en stor balkong med solsenger, spisebord, salong og fantastisk utsikt mot sjøen og byen. Her skal vi nok klare å kose oss de siste to dagene. I går spiste vi ute med noen vi ble kjent med på hotellet. Det var litt trist å dra fra hotellet i Zallaq. Det var nydelige mennesker. Faktisk gråt jeg da vi dro i morges. Under frokosten kom alle vi har blitt kjent med bort til oss for å si hadet. Vi addet hverandre på Facebook og vekslet e-post. Det er ikke så ofte at man blir så godt kjent med så mange. Det var virkelig hyggelig.

Nå er vi i hovedstaden ❤️🇧🇭

Tips til reise i Bahrain 🇧🇭

Vi er ikke helt ferdige med Bahrain enda, men jeg kan absolutt anbefale å reise hit. Bare husk å bestille hotell med privat strand. Hvis ikke kan du glemme både bikini og drink. Det er varmt, så pass på at du også har et kaldt basseng i nærheten. Har du råd, så velg 5 stjerners hotell. Det er faktisk en vesentlig forskjell mellom fem stjerner og fire stjerner her. Husk også at alkohol kun selges på hotellene. Bruk happy hour, for alkohol er ikke billig.

Utsikten fra hotellrommet 👌

Det var oppsummeringen denne uken. Kommer snart en ny bloggpost ❤️🇧🇭🌴👌

Publisert

Ferie i Zallaq i Bahrain

Endelig er vi her. Det var nylig hetebølge i Midtøsten, men nå er været heldigvis normalt igjen. Her er en liten oppdatering fra reisen og de aller første dagene.

Selve reisen til Bahrain

Turen startet ganske hektisk fordi British Airways slet med datasystemet. Selv om vi kom tre timer før flyet tok av, så fikk vi kun 30 minutter i loungen, før det var go to gate. Vi mellomlandet i London hvor vi heldigvis fikk masse tid i loungen der, før vi tok nattflyet videre til Bahrain. Donatella sov veldig godt på flyet og det gikk som en drøm. En av grunnene til at vi valgte Bahrain som reisemål, var at tidsforskjellen ikke er stor. Det skiller kun en time fra norsk tid, som betyr at barna kan fortsette soverutinene som vanlig. Vi landet ti på seks på morgenen lokal tid.

To barn som er trøtte etter reisen, men likevel klare for bassenget 😍

Sunn mat…og usunn mat 😅

Vi fikk tidlig innsjekk og etter litt dusjing og power nap, var vi raskt på vei til bassenget. Her ble vi frem til leggetid. Akkurat denne kvelden var det oktoberfest på hotellet, så det var live-musikk til halv elleve. Vi sovnet før den tid. Vi var stuptrøtte hele gjengen. Da vi våknet i dag tidlig, fikk vi deilig frokost. Jeg var i syvende himmel fordi de hadde kokt hvit fisk på «helse-bordet» + kokte gulrøtter. Så hadde de eget ostebord som jeg elsket. Lorren satte selvsagt mest pris på nystekte pannekaker med nutella og kakebordet. Arnthor har glutenallergi, så han hadde sitt eget hjørne han også.

Lorren får ikke lov til å spise søtsaker før hun har spist nok proteiner.

Store kontraster

En ting som er litt interessant, er hvor turistene her kommer fra. Bahrain er et forholdsvis fritt land og innbyggerne kan gå i de klærne de vil. Likevel er det svært mange på hotellet som går i niqab. Grunnen er at mange av turistene her kommer fra Saudi Arabia. De bader også, men da i heldekkende badedrakter. Det hele er ganske unikt, for i motsetning til dette har du andre turister på samme plass med bikinier og cocktails i hånden. Bassenget har egen bar i bassenget. De andre turistene her snakker amerikansk, russisk, fransk og engelsk. Det er det vi har hørt så langt.

Vi badet til helt til leggetid. Det er ikke sol i bakgrunnen, men en lyskaster.

I går kveld starter Arnthor en konversasjon med en dame i niqab ved bassenget. Hun ble veldig begeistret for Donatella. Hun holdt henne og lekte med henne. Donatella smilte og lo som vanlig, fra øre til øre. Mannen hennes i bassenget hadde øyne som nesten tok fyr. Jeg ble litt engstelig og usikker på om menn egentlig kan snakke til kvinner i niqab. Jeg aner ikke. Heldigvis slo Arnthor av en prat med mannen hennes også og han løsnet litt.

Rike saudiere og oligarker

Så må jeg bare si at jeg aldri har sett så mange Chanel-vesker på en gang. Under frokosten var det et langt bord med bare saudi-damer. Samtlige hadde Chanel medium flap bags. Som noen vet koster de gjerne rundt 60.000 (brukt). Har også sett de til over 100.000. Så da vet vi i hvert fall at de har nok penger 😅 Det er noen russiske damer ved siden av oss på stranden nå. De bestilte en hel flaske med Jägermeister. Den koster 3000 norske kroner. Tipper de er oligarker. Det er sykt dyrt med alkohol her og du får tak i det kun på restaurant og hotell. Faktisk får man ikke lov å få visum til Bahrain dersom man ikke kan forsørge seg selv. De spurte meg om jobbsituasjon og alt mulig i passkontrollen.

Blogger herfra ❤️

Vi har kun vært på hotellet frem til nå og trives godt med sjø og sol. Vi tenkte oss en liten tur ut i morgen. Det er enda elleve netter igjen, så vi har god tid til å utforske. Skriver mer snart ❤️