Er det umoderne å ta mannens etternavn?

Marika Lejon gifter seg med Arnthor Asgrimsson

I foregårs var jeg på TV2-nyhetene og debatterte om etternavn. Jeg har nemlig beholdt mitt etternavn i ekteskapet og skulle fortelle om hvorfor jeg valgte å gjøre det. Forskning viser at halvparten av kvinnene i Norge tar mannens navn.

Tradisjoner kan endres

Jeg debatterte mot Tiril Hartvin som nylig giftet seg og tok sin ektefelles navn. Heldigvis var det ikke noen debatt med steile fronter. Jeg sa på forhånd til TV2 at jeg ikke hadde noen planer om å dømme verken Tiril eller andre som tok mannens etternavn. Det er mange grunner til å bytte navn. Ikke alle liker navnet sitt. Noen vil kanskje bare ha et finere navn. Mange synes også det er koselig at alle i familien har samme etternavn. Jeg ser den! Det er det vi er vant til og det er slik det har vært. Likevel tenker jeg at det er unødvendig, spesielt siden en part vanligvis gir opp navnet sitt for å ikke gjøre det så tungvint. Bindestreker gjør det for eksempel tungvint for barna dersom de igjen gifter seg med noen som også har to etternavn med bindestrek. Heldigvis har de rett til å velge det navnet de selv føler seg mest knyttet til. Derfor tenker jeg — kan vi ikke bare beholde navnet vi har? Må navn definere samhold?

Selv setter jeg pris på tradisjoner og er også en person som liker å vise følelser. Samtidig er jeg opptatt av å fornye tradisjoner og finne bedre måter å løse ting på. Ingen tradisjoner har vart evig. De er dynamiske og endrer seg i takt med tiden. Likestilling er viktig for meg. Jeg har vansker med å gjennomføre noe som føles krenkende, ubehagelig eller begrensende. Det kom nok tydelig til uttrykk i bryllupet vårt.

Marika Lejon gifter seg.
Far og datter går mot mor ved alteret.

Ikke mannens eiendel

Før i tiden var det jo slik at et ekteskap var en avtale mellom familier hvor kvinnen ble «gitt videre» til ektemannen (slik er det dessverre fortsatt i noen kulturer). Det er jo derfor vi har tradisjonen med at far følger datteren opp til alteret og «gir fra seg» datteren. Dette ønsket jeg ikke å gjøre i vårt bryllup. Vi snudde det hele på hodet. Jeg kom (etter alles gisp) fra sakristiet før bryllupsmarsjen startet. Så startet orgelspillet og inn kom min mann sammen med datteren vår. Begge i hvitt, som meg. Grunnen til at kvinnen går i hvitt er fordi hun skal markere sin jomfrudom. Mannen trenger ikke markere dette. Det ville jeg heller ikke gå med på, så da det ble selvsagt jomfrudom på mannen også.

Marika Lejon gifter seg med Arnthor Asgrimsson.
Alle i hvitt ved alteret.

Det å gifte seg er en eldgammel tradisjon. I dag blir man heldigvis ikke giftet bort i Norge og tradisjonen handler mer om et elskende par som ønsker å inngå et livsvarig ekteskap. Selvsagt har vi ingen garanti for at ekteskapet vil vare, men vi lover hverandre evig kjærlighet i den beste tro. En annen ting som var viktig for meg med ekteskapet, var å forsikre meg om at dersom ekteskapet skulle ryke, så ville jeg ikke gå tapende ut av det. Jeg er ganske nøye på «mitt» og «ditt» når det gjelder større verdier, som for eksempel kunstsamlingen min. Høres det ikke ganske logisk ut at jeg også ville beholde navnet mitt? 😅 Jeg tenker at vi gikk inn i dette ekteskapet på «lik linje». Jeg ser ikke på oss som «ett». Vi er heller selvstendige individer som sammen er et «team». Det tok forresten flere år før jeg gikk med på å gifte meg. Hvis jeg skulle gjøre det, så måtte det bli på vår egen måte. Slik ble det.

Kvinner usynliggjøres

På TV2 forklarte jeg at en av hovedgrunnene til at jeg valgte å beholde etternavnet mitt er fordi jeg synes det er synd at vi opprettholder og gjentar gamle strukturer i samfunnet. Dette er strukturer hvor kvinners synlighet og viktighet altfor ofte kommer i skyggen av menn. Kvinner kommer ikke dårlig ut bare når det gjelder navn, men også når det er snakk om for eksempel lønn eller arbeidsfordeling i hjemmet. I det offentlige rom er menn overrepresentert på gateskilt og som statuer. Det er nettopp disse strukturene jeg ønsker å bryte. Mitt navn skal ikke usynliggjøres eller komme i annen rekke. For meg er navnet mitt viktig. Jeg gir det ikke fra meg. Det er min identitet, min historie og min stolthet.

Marika_Lejon_TV2
På TV2-nyhetene

Her er en snutt av navnedebatten på TV2: https://www.tv2.no/v2/1703279/

Konklusjonen fra min side er at det å ta mannens etternavn er umoderne. Vi trenger nye og bedre tradisjoner hvor kvinner blir satt mer pris på. Navn trenger ikke definere samhold og kjærlighet. Vi kan erklære kjærlighet uten å måtte frata den andre noe. Moderne kvinner og menn finner nye måter å elske hverandre på og løsriver seg fra fortidens tankesett — som vi så inderlig vel for lengst har insett — er kvinneundertrykkende. Let’s move on!

Og en ting til, kjære moderne kvinner! Ikke vent på at ting skal forandre seg. Ønsker du forandring, så vær selv den forandringen!

Marika Lejon TV2 nyheter
En debatt jeg synes er veldig viktig!

Sånn, det var litt kvinnesak fra meg i dag ❤ Nå er det helg! God helg!

Gravid i uke 18

Endelig kan jeg fortelle alle at jeg er gravid. Naboene og folk jeg har vært mye sammen med fikk vite det med en gang. Det som har røpet meg blant mine kjente, er at jeg har sagt nei til vin.

En fødsel bør feires med ekte Champagne

Termin er foreløpig satt til 27. april. Planen er å legge en flaske Champagne, som mannen min og jeg fikk i bursdagsgave, i fødebagen (vi har bursdag samme dag). Da Lorren Karlotta ble født,  kom legen inn med flagg og bobler på kvelden. Skuffet ble jeg da hun fortalte at den var alkoholfri. Særlig etter at den store danske studien akkurat hadde kommet med ny kunnskap om at et par glass ikke går over i morsmelken. En fødsel bør feires med ordentlig Champagne!

Gravid uke 18, Marika Lejon
Gravid uke 18 — Jeg har fått mye vannsamling i kroppen som presser på nerver og gamle skader i håndleddet mitt. Jeg sover derfor med skinne.

Jeg kjenner liv i magen

Jeg har kjent liv i magen siden uke 14. Ikke spør meg hvorfor eller hvordan, men jeg kjente mye liv selv om det var veldig tidlig i svangerskapet. Jeg har også sett med egne øyne at magen har beveget seg. Da vi hadde tidlig ultralyd sa jordmoren bare «oi,oi…oi», fordi babyen var så sprelsk. Den er veldig aktiv. Det kommer nok en liten energiplugg med mye personlighet. Ifølge jordmor var det for tidlig å vite helt sikkert hvilket kjønn det er, men hun tippet på jente. Vi har ny ultralyd neste uke. Da vet vi nok mer.

Delte magemuskler og trening

Jeg har klart å trene akkurat som vanlig frem til nå. Det eneste er at jeg merket at magen ikke tålte trening fra starten av oktober. Magemusklene begynte å dele seg — sikkert fordi de ikke fikk grodd ordentlig sist jeg var gravid. Da kan de dele seg tidlig i neste svangerskap. Bortsett fra det at jeg nå ikke trener magemusklene, trener jeg nærmest akkurat som vanlig. Hver morgen fem ganger i uken. Det er ekstra tungt fordi jeg har astma og ikke kan ta de normale medisinene mine. De kan nemlig skade babyen. Har heldigvis fått noen nye trygge astmamedisiner som funker helt ok. De er ikke like bra, men nok til å slippe den verste hosten og tette luftveier.

Medisinene er ment å brukes ved anfall, så det er litt kjedelig at jeg ikke har noe forebyggende. Jeg tar medisin før trening, før jeg skal sove og når jeg kjenner anfallet. Jeg må ta før trening og leggetid fordi jeg vet anfallene kommer da. Da hoster jeg mye, blir litt tett i luftveiene og det kan også klø i halsen. Jeg fikk astma i fjor, trolig etter korona. Men da hadde samfunnet akkurat stengt ned og det var nesten helt umulig å få tatt koronatest. Jeg fikk antibiotika mot bihulebetennelse, men det hjalp jo selvfølgelig ikke. Har skrevet om denne tiden på bloggen før her: I disse koronatider…

Gravid uke 15, Marika Lejon
Gravid uke 15


Navnevalg og kjønnsroller

Da Lorren Karlotta (min seks år gamle datter) var i magen min, ville jeg ikke vite kjønnet. Hun fikk navnet sitt allerede i uke syv. Lorren er et nøytralt navn, som brukes til begge kjønn. Karlotta fikk hun etter fødsel. Karl etter min farfar og «lotta» ble lagt til siden min bestemor het Charlotta. De fleste klær, leker og sengetøy var i kjønnsnøytrale farger da hun ble født. Etter hvert som hun ble eldre kom det flere og flere  kjoler. Yndlingsfargen hennes er blått og hun liker å kle seg i tøffe klær også. Jeg føler at jeg har lykkes med å ikke låse henne for mye inn i strukturelle og konstruerte kjønnsroller. Jeg kan jo bare innrømme at grunnen til at vi ønsker å vite kjønnet denne gangen, er av praktiske årsaker. Jeg skal sortere klær og sko — da er det greit å selge bort overdådige kjoler og glittersko med hæler, dersom det skulle bli gutt. Hvis det er gutt og han liker kjoler, så får vi heller kjøpe nye igjen. Rosa synes jeg gutter kan gå med da.

Jeg kan røpe at vi har et navn til babyen allerede. Det er ikke et nøytralt navn denne gangen. Det er et jentenavn som er veldig vanlig i Italia, men høyst uvanligher i Norge. Jeg kan fortelle mer etter neste ukes ultralyd. Da vet vi kanskje om det faktisk er en jente eller om vi må finne et annet navn. Apropos navnevalg — jeg var på TV2-nyhetene i går i debatt om navnevalg ved ekteskap. Det kommer et blogginnlegg på det i helgen her inne.

Det var oppdateringen for denne gang, så kommer det mer fra meg snart. Ha det fint så lenge!

Gravid uke 10, Marika Lejon
Gravid uke 10
Gravid uke 7, Marika Lejon
Gravid uke 7

Julegaver — ønskeliste

Mange spør hva vi ønsker oss til jul. Jeg har snakket med datteren og mannen min. Her er det vi ønsker oss under juletreet i 2021.

Brukte eller selvlagde ting? Ja takk, gjerne!

Selv handler jeg mye i vintage-butikker, bruktmarkeder og finn.no. Gjenbruk er helt innafor og det trengs absolutt ikke byttelapper eller origialemballasjer for at vi skal være fornøyd. Nå er det kanskje ikke så enkelt å kjøpe brukte duftelys, men det går jo absolutt an å lage dette selv! Vi har fått brukte og selvproduserte gaver før, og vi elsker det. Så er det fint å ta vare på jorda ved å unngå unødvendig forbruk.

Hvis du trenger noen julegavetips kan jeg anbefale å sjekke ut nettbutikken min. Jeg lager smykker av ekte slangeskinn fra mine egne kvelerslanger. De bytter skinn hver femte uke. Trykker du på bildet åpnes butikken i nytt vindu.

Smykker av ekte slangeskinn.
Mansjettknapper av ekte slangeskinn og glass.

Kjære, julenisse — her er ønskelisten!

Duftelys og diffuser

Dufter blir vi aldri lei av. Vi liker litt tunge og krydret dufter. Eksempel er eik, vanilje, lær, røyk og musk. Andre dufter som er mer friske passer godt til soverom, så vi blir fornøyde uansett. Favoritter er Voluspa og Rituals.

Vi elsker duftelys!

Såpe og duft fra Rituals

Jeg er ofte på Rituals. Hos oss er mesteparten av såper, salter og dufter fra Rituals. Her er den absolutte favoritten Black Oudh, men vi liker også de andre duftene de har.

Den beste duften hos Rituals!

Interiør

Vi har ofte gjester og liker å pynte bord og hyller. Vi setter stor pris på små detaljer og liker lekne pyntegjenstander med farger. Hos oss har vi litt fra Kay Bojesen, Kosta Boda, iittala, Magnor og Versace. Vi har ingenting fra Bjørn Wiinblad, så vi kunne gjerne tenke oss en liten vase eller lignende. Vi liker også Jonathan Adler og elsker Versace, men det er i en prisklasse som vi ikke forventer under juletreet (bortsett fra hvis du er millionær og i tillegg nær venn/familie 😅)

Bjørn Wiinblad vaser kan kjøpes på Christiania Glasmagasin

Nutcracker Collection

Lorren Karlotta har danset på ballettskole siden hun var tre år. Hun elsker Nøtteknekkeren og har sagt at hun ønsker seg alt fra Kitchencraft Nutcracker Collection. Vi kan jo si at hele familien digger denne serien, så det kan godt være en gave til oss alle.

Kjøkkenutstyr

Vi trenger litt kjøkkenutstyr. Vi skulle gjerne hatt flere øser, stekespader og diverse andre ting til servering. Vi mangler morter! Nesten alt vi har går i gullfarger, tre og mørke farger.

Kjøkkenutstyr er alltid greit å ha!

Puter og pynt med påfugl

Lorren Karlotta elsker påfugler. Det er fordi bestefaren hennes hadde en påfugl og hun tenker på bestefar når hun ser disse vakre fuglene. Hun sa at hun vil ha puter, dynetrekk, pyntefigurer og alt annet som går an å få med påfugler på. Hun har allerede fjær fra påfuglen til bestefar.

Lorren Karlotta ønsker seg putetrekk og pynt med påfugler på.

Blå kjoler, øredobber og hårpynt til Lorren Karlotta

Lorren Karlotta ønsker seg kjoler/skjørt, øredobber og hårpynt. Yndlingsfargen hennes er blått, som de vakre øynene hennes. Her er et utvalg av bilder hun lagret på telefonen min. Størrelsen hennes er 122 (hun blir syv år). Øredobber må være allergivennlig.

Hun elsker blå kjoler!
Lorren Karlotta liker bling bling helst i blått.
Lorren Karlotta ønsker seg hårpynt i blått.

Så var det mitt julegaveønske!

Jeg må snike inn mine egne ønsker. Dette er hva jeg ønsker meg fra deg, Arnthor. Onyx øredobber i gull! Her er noen bilder av øredobber jeg liker.

Hvis du har litt penger til overs, så vil jeg gjerne ha en matchende ring.

Da har de som måtte trenge det fått en følelse av hva vi ønsker oss til jul. Håper noen som ikke vet hva de ønsker seg fikk litt inspirasjon. Ofte har man jo alt man trenger og da synes jeg det er fint å ønske seg noe som gir velvære.

God førjulstid og lykke til med bærekraftig julehandel (så langt det lar seg gjøre).

I disse koronatider…

Det har skjedd svært lite de siste månedene, med tanke på på aktivitet og sceneskifter. Inni hodet og kroppen derimot — har det vært full sving.

Hos-legen-korona
Det har blitt en del turer til legen…

Språkforsker Helene Uri, synes «i disse koronatider» er en klisjefrase det har gått inflasjon i. På radioen har noen eksperter også sagt at vi bør slutte å si det, fordi vi må finne veien ut av denne unntakstilstanden. Er det virklig så nøye å styre unna? Alle bruker jo begrepet og vi vet godt at denne pandemien preger vår tid. Den vil ha ringvirkninger i lang tid fremover. Så er det faktisk unntakstilstand. Ja, det er det! Ingenting er som før. Det ER unntakstid! Mye tider på at koronaens tid også vil endre ting for alltid, noe som faktisk er litt spennende, selv om det sikkert kan bli litt smertefullt. De aller fleste skyr forandringer, men jeg er nok heller av den typen som liker forandringer. Det har aldri vært en krise i livet mitt, som ikke har brakt med seg en god porsjon innsikt og lærdom. Ting som har styrket meg. Vi lærer av kriser!

Marika Lejon i jacuzzi
Jeg har brukt mye tid i jacuzzien. Her har jeg virkelig funnet roen.

Syk i mange uker

I februar ble jeg veldig syk og ble sykemeldt en stund. Jeg hostet blod, hadde muskelsmerter, pusteproblemer og ble helt utmattet. Det var nesten ikke mulig å gå tur uten å bli svimmel og trøtt. Sykdommen tvang meg til å slappe av og jeg måtte i karantene til jeg var symptomfri. Det har virkelig gjort meg godt å jekke meg ned noen hakk. Nå har jeg fått medisiner som hjelper og jeg er godt i gang med arbeidet igjen. Det er to ting som gjør livet vanskelig nå og det er korte åpningstider i barnehagen, og at Lorren Karlotta (datteren min) ikke får starte i ny barnehage (nede i gata her) før etter sommerferien. Vi har nemlig flyttet til Nordre Follo. Det er ikke så enkelt å få tiden til å strekke til når jeg må kjøre til Oslo for å levere henne i barnehagen på Majorstuen, for så å kjøre tilbake til Langhus for å ha hjemmekontor. Så må hun hentes. Altså, det er dobbelt så mye kjøring, bare fordi vi har hjemmekontor. Når det i tillegg er begrenset åpningstid i barnhagen, så mister man mange timer arbeidstid.

Her sitter jeg mer enn to timer hver dag.

Men jeg elsker hjemmekontor…

Den dagen Lorren Karlotta begynner i barnehagen her hjemme, så blir det en befrielse — med en hake. Da er vi nok tilbake på kontoret som vanlig. Det er koselig det, men jeg komme til å savne hjemmekontor. Jeg får gjort så mye mer når jeg sitter i ro og fred på kontoret mitt her hjemme. Ingen forstyrrer meg og jeg kan vie all oppmerksomhet til mine konkrete oppgaver. Så må jeg innrømme at jeg liker å være alene. Jeg har aldri helt klart å forstå om jeg er introvert eller ekstrovert. De som kjenner meg sier at jeg er introvert, men så er jeg jo i fyr og flammer når det er fest. Jeg elsker selskaper og å møte nye folk, men hvis introvert betyr at jeg ikke er så avhengig av å ha andre mennesker rundt meg ofte, så er jeg nok introvert.

Helt greit med avstand fra folk

Koronatida har (heldigvis) ikke påvirket meg negativt. Jeg savner ikke å møte folk egentlig. Selvsagt er det mange jeg gleder meg til å se igjen, men det er liksom ikke et stort problem for meg med sosial distanse. Tvert imot, så har jeg funnet mer tilbake til meg selv. Jeg har sydd puter, begynt å synge igjen og jeg kler meg litt mer fargerikt. Jeg føler meg veldig bra og trives med meg selv. Livet er ganske herlig (bank i bordet). For dere som leste min siste bloggpost, så fikk dere kanskje med dere noe som jeg synes er veldig morsomt. Der har jeg nemlig — allerede i forkant av korona — tatt avgjørelser i livet, som korona nå har påtvunget oss. Jeg har rett og slett forberedt meg mentalt på en slags korona-tilstand. Derfor er jeg heller ikke så skuffet over at jeg ikke kan reise på ferie eller gå rundt og shoppe i butikker som før.

Marika Lejon, Versace
Har shoppet på nett. Nå vil jeg helst ha litt mer farger…

Tårer og omtanke for de som rammes

Mange sliter nå og har blitt permitterte eller mistet jobben sin. Jeg hører på nyheter i ca to timer daglig (fordi jeg har på radioen i bilen når jeg henter og leverer), og jeg har felt en del tårer på veien. Verden er i krise og det er vondt å høre om lidelsene, depresjonene, dødsfallene, redselen og de store økonomiske tapene. Da skolene var stengt hadde jeg ekstra vondt for barn som vokser opp i voldelige hjem. Disse konsekvensene av pandemien, som man informeres om hver gang man skrur på en mediekanal, er med på å gjøre hverdagen ekstra tung. Jeg blir lei meg. Noen ganger har jeg blitt redd og engstelig, særlig under den verste fasen av sykdommen min. Jeg har vært bekymret for mine nære og kjære, og tenkt ganske grusomme katastrofetanker. Men summa summarum, så har denne krisen som sagt styrket meg. Jeg har fått hvile og ro. Tid til å tenke, føle og reflektere. Nå er det viktig at vi alle ser fremover og at vi prøver å se det som er positivt. Det innebærer også å være solidariske med hverandre. Holde avstand, vaske hender, hjelpe hverandre, være fleksible og tålmodige med hverandre samt gi den støtten man kan, til de som sliter eller trenger en «klem» (som ikke kan gis). Bruk telefon, videochat og spre kjærlighet på nye måter.

ALT BLIR BRA!