Jeg har skrevet bok: Det tredje skiftet

Det tredje skiftet - En håndbok for kvinner som vil noe mer.

Jeg skrev i forrige blogginnlegg at jeg kommer med ny singel, men jeg skrev ikke at det også kommer en bok. Det var ikke for å være hemmelighetsfull, men rett og slett fordi jeg ventet på en siste, avgjørende brikke: at virksomheten min skulle godkjennes som forlag. Før jeg visste om jeg kom til å få tildelt ISBN-nummer, ville jeg ikke å si noe høyt. Nå er alt godkjent, «Löve Media» er offisielt godkjent som forlag, og boka er straks på vei fra trykkeriet.

Boken: Det tredje skiftet

Boken heter Det tredje skiftet og er en håndbok for kvinner som vil noe mer. Den er en personlig, ærlig og handler om hvordan jeg opplever det å være kvinne og mamma – om forventningene, belastningen, kjærligheten, frustrasjonen og friheten. Jeg skriver om morsrollen, karrieren, identitet og om hvordan vi kan finne mer rom for oss selv i en hverdag som ofte krever altfor mye.

Østlandets Blad fanget opp prosjektet og publiserte en stor sak – to hele sider i papiravisen og lang sak på nett.

Singelen: Stuck in Your Shit

Samtidig slipper jeg singelen «Stuck in Your Shit». Låten og boken hører sammen. De er to uttrykk fra samme behov: å ta tilbake plassen sin.

Release-fest 5. desember – kom!

For å feire alt dette blir det release-fest på Fuglen i Universitetsgata 2 i Oslo, 5. desember kl. 19:00.

Det blir høytlesning fra boken, fremføring av singelen, goodiebags og signering. Dette er et lite, varmt arrangement – helt uformelt – og alle som vil komme er hjertelig velkommen.

Du trenger ikke billett. Bare møt opp.

Jeg har alltid hatt lyst til å skrive bøker

Jeg har funnet mange små notatbøker fra jeg var liten. Faktisk skrev jeg i disse bøkene at jeg skulle bli forfatter når jeg ble stor. Jeg holdt skrivekurs for barn i min tidlige ungdom, og har skrevet mye dikt siden jeg var barn. Det var da jeg begynte å spille piano som seksåring at diktene ble til sanger (jeg lærte å skrive da jeg var 5 år). Å gi ut både bok og musikk samtidig har vært en givende prosess. Jeg føler meg veldig «hel». Det er jo dette jeg har gjort hele livet, og det ble helt tydelig for meg i prosessen, at jeg ikke kan slutte med det. Det er det som gir meg mening i livet.

Jeg håper at både sangen og boken kan hjelpe flere kvinner med å føle seg «hel» eller ta den plassen kvinner fortjener.

Du kan kjøpe forhåndskjøpe boken allerede nå, og da blir du den første som får den i postkassen når den kommer fra trykkeriet!

🌍 15-dagers vinreise i Sør-Europa: Frankrike – Monaco – Italia – tilbake til Frankrike 🇫🇷🇲🇨🇮🇹

Som jeg varslet om, så ville det endelig komme et blogginnlegg fra meg om vår fantastiske sommerferie. Innlegget kommer sent grunnet valgkampen og et vanvittig hektisk liv. Vi startet eventyret i vakre Nice, hvor vi koste oss med Côte de Provence – min favoritt-rosé. Vi bodde høyt og svalt, med både basseng og aircondition – to absolutte krav på hele denne turen.


Vi var heldige – hetebølgen som hadde rammet Sør-Europa tok slutt omtrent idet vi kom ned, så vi slapp unna den verste varmen.

I Monaco var det luksus og design i fokus. Vi beundret yachter, spiste godt, kjøpte Formel 1-effekter – og nøt det deilige været!

Fra Monaco gikk turen videre til Italia, nærmere bestemt Piemonte. Og her fikk vi virkelig leve ut vininteressen🍷

Drømmen om Italia

I Piemonte bodde vi på Casa Maria Rosa som er drevet at et norsk ektepar. Dette stedet kommer vi garantert tilbake til. Vi elsket det, og frokostene var himmelske. Christina og Svein, som er vertene her, har virkelig fått til den italienske vinbonde-drømmen. Det er ikke akkurat en vingård, men det vokser vindruer i hagen. Christina og Svein hjalp til med å fikse daglige vinsmakinger og det var noe helt spesielt å bli kjent med nordmenn som levde den italienske drømmen. Vi ble skikkelig inspirerte.

Våre vinbesøk:

🍇 Roberto Ferraris – en liten, familiedrevet vingård med to brødre som lager vin i Agliano Terme. Her smakte vi blant annet:

  • Nobbio – Barbera d’Asti (2022)
  • Barbera d’Asti Superiore
  • Grixa – Monferrato Nebbiolo

🍇 Ferro – hvor vi prøvde Tre Lune, en kraftig og balansert Nebbiolo fra Monferrato.

Vi oppdaget også en helt ny favoritt – Nizza, en vin laget på Barbera-druen, men med sin helt egen karakter og dype smak. Den var enestående.

Vi smakte på mange viner laget av Nebbiolo-druen, som jo er utgangspunktet for både Barbaresco og Barolo. Altså samme druen, men med ulikt uttrykk avhengig av jordsmonn og lagring.

🍇 Tenuta la Graziosa – vinopplevelse i Montegrosso d’Asti

Et av høydepunktene i Piemonte var besøket på Tenuta la Graziosa, et sted med utsikt over vinmarkene og en nydelig atmosfære. Her deltok vi på «Binario Barbera», et arrangement arrangert sammen med Piemonte Carni og kommunen Montegrosso d’Asti. Vi fikk servert lokale spesialiteter og to glass vin – og kvelden ble toppet med livemusikk fra Giancarlo og Elisa.

Her fikk vi smake ekte Barbera i sitt rette element – og nyte en stemning som bare kan oppleves i Piemonte. Slike lokale arrangementer gir en dypere forståelse av regionens sjel og vinens betydning for kulturen. 🍷✨

🍇 Til slutt, i denne delen av Piemonte, gikk en av mine vin-drømmer i oppfyllelse: Besøk til Barolo! Her besøkte vi produsenten Damilano, som er kjent for elegante, lagringsdyktige Barolo-viner – og jeg kjøpte med meg to eksklusive flasker hjem som ikke finnes i Norge.

🍷 Musella Amarone – et personlig høydepunkt i Veneto

Etter mange fantastiske opplevelser i Piemonte, reiste vi videre mot Gardasjøen – og deretter til det som for meg var det absolutte høydepunktet på hele reisen: Musella i Veneto. Her fikk jeg endelig oppleve vinsmaking med min absolutte favorittvin – Musella Amarone – en vin jeg har drukket ved spesielle anledninger i mange år, og som jeg gjerne belønner meg selv med når jeg virkelig skal kose meg. Her fikk jeg også kjøpt over 30 år gammel balsamico laget av musella-druene.

Besøket var mer enn bare smak – det var en reise inn i biodynamisk vinproduksjon, med en lidenskap og respekt for naturen som virkelig gjorde inntrykk. Vi fikk lære om hele prosessen, fra druenes vekstvilkår til lagringsmetoder, og det hele ble formidlet med en varme og kunnskap som gjorde opplevelsen uforglemmelig.

Musella produserer vin med integritet, og det kjennes i hver eneste dråpe Amarone de lager. For meg er det mer enn vin – det er en følelse, en stemning og en påminnelse om hva det vil si å nyte noe som er skapt med ekte kjærlighet.

Jeg anbefaler overnatting på Relaise Il Pigno. Hun som driver stedet er halvt tysk og halvt italiensk. Det var vidunderlig mat, veldig romantisk og rent. Herfra er det enkelt å komme seg til både Gardasjøen og Verona som vi også besøkte.

🍷 Overraskende Amarone-opplevelse på tampen

Som om ikke besøket hos Musella var nok, fikk vi en helt uventet og hyggelig invitasjon fra vertskapet på restauranten ved hotellet vårt. De inviterte oss til å bli med på en vinsmaking hos en stor Amarone-produsent – et sted de samarbeidet tett med.

Vi takket ja, og endte opp med å besøke en stor og imponerende vingård som produserer Amarone i betydelig skala. Produsenten heter Cesari (du får tak i vinene deres på polet), og her fikk vi se hvordan produksjonen foregår i mye større volumer enn hos Musella. Det var utrolig interessant å sammenligne to ulike tilnærminger – den ene liten og biodynamisk, den andre stor og mer industriell – men begge med stolthet og respekt for Amarone-tradisjonen.

🏖️ Litt sol, strand og shopping ved Gardasjøen
Etter mange intense og opplevelsesrike dager med vinsmaking og reising, tok vi oss tid til å slappe litt mer av ved vakre Gardasjøen. Her fikk vi noen rolige dager med bading, soling og deilig italiensk strandstemning.

Det ble også tid til shopping i små lokale butikker, restaurant-besøk og vandring rundt i de nydelige gatene. Dette ble en fin balanse til alle aktivitetene vi hadde hatt tidligere i turen – og en nødvendig pustepause før reisen gikk videre.

🚐 Strategisk stopp – og magisk avslutning på landet

Etter dagene ved Gardasjøen gikk turen faktisk tilbake til Piemonte-provinsen, men til et helt annet sted enn tidligere på turen. Dette var et strategisk stopp på vei mot flyplassen i Nice, men det ble langt mer enn bare en overnatting.

Her bodde vi i en slags romantisk gypsy-wagon – en ekte karavanevogn, fullt utstyrt med aircondition og basseng. Det høres kanskje enkelt ut, men det var utrolig koselig og eksklusivt. Vi våknet til lyden av geiter og høner, spiste frokost ute i morgensolen, og ble ønsket velkommen av både hunder og hester som løp fritt rundt på eiendommen.

Vertene drev med ridning og sprangridning, og landskapet var som hentet fra en annen tid. Men selv her – ute på landet – rakk vi enda en vinsmaking og nydelig gatevandring i byen Ovada.

🍷 Castello di Tagliolo – et slott med stemning

Helt tilfeldig havnet vi i Tagliolo Monferrato, hvor vi besøkte det historiske Castello di Tagliolo – et vakkert slott med egne vinkjellere og produksjon. Dette ble en helt spesiell vinsmaking.

De produserer blant annet den lokale vinen Ovada DOCG, og vi fikk smake viner fra både eldre og nyere årganger – i en kjeller som nesten føltes som et kapittel ut av en roman.

Mer info: www.castelloditagliolo.it

🏖️ Siste stopp: Antibes – en familiær avslutning

Før vi satte kursen hjemover, tok vi en siste overnatting i vakre Antibes. Jeg hadde vært der før og ønsket å vise familien hvor nydelig denne byen er.

Vi bodde på et klassisk spa-hotell med familiebasseng og store rom, noe barna elsket. Hotellet serverte en deilig frokostbuffet med nydelig utsikt over Antibes-kysten.

Vi ruslet rundt i gamlebyen, nøt den lune atmosfæren og avsluttet reisen med en middag på Les Vieux Murs, en eksklusiv restaurant med panoramautsikt over Middelhavet. Kvelden ble en verdig avslutning på en uforglemmelig sommerreise. 🌊🍽️

lesvieuxmurs.com

Vil du reise på en lignende tur, ta gjerne kontakt. Jeg hjelper gjerne til ❤️

Et utfordrende 2024 — Blir det et godt nytt år?


2024 har vært utfordrende for meg. Det har skjedd mye, for å si det slik. Nå i 2025 er målet å senke farten litt, selv om jeg ikke tror noe på det selv. Her kommer året mitt oppsummert.

Januar

Da 2024 startet, var jeg nok allerede sliten etter å ha vært igjennom de to første årene til min minste datter. Selv om jeg var sliten, gikk jeg inn i mitt andre år som styreleder i Ski Kunstforening.

Februar

I februar hadde vi utstilling med Iselin Shumba. Med den utstillingen kom vi på nyhetene. Og det var ikke bare lokale nyheter, men det var i beste sendetid på NRK. Det var et stort løft for Ski Kunstforening. Det merket vi på salget.

Ski Kunstforening på NRK

Mars

I mars åpnet Iselin Shumba også en utstilling for oss i Ski Kunstforening, og det var utstillingen med Anja Solvik og Stig Beck. Anja Solvik er kjent som grunnlegger av Bunadsgeriljaen, og det er en egen dokumentarfilm om henne på NRK, som også har gått på kino i hele landet. Mars var en veldig fin måned for Ski Kunstforening.

Jeg og familien fikk til og med en påsketur til Gudlandsdalen (bestilt i siste liten). Vi gikk på ski og bodde på en stor hytte med badstue, og da fikk jeg slappet litt av. Jeg begynte også å sette meg inn i kryptomarkedet og NFT.

Mars ble innholdsrik. Jeg stilte som konferansier på Digitaldagen, som ble arrangert av Fundraising Norge.



April

I april hadde vi nok en utstilling i Ski Kunstforening, med Britt Knoff og Kirsten Wiik. Her tok kunstnerne med oss i et møte mellom naturen og destruktive krefter. De stilte ut både skulpturer, malerier og fotografier. En veldig spennende utstilling.

I april kom jeg også ut med nyheten om at jeg gir ut en ny sang etter 12 års pause fra musikken.

April kom med flere nyheter, og en av dem var at jeg ble valgt inn i styret i Nordre Follo Kulturråd. Her arbeider vi for kulturens rammevilkår og utvikling i samarbeid med kulturorganisasjonene, kommunale instanser og politiske myndigheter.

Mai

I mai åpnet vi utstilling med Eirik Gjedrem. Det var med tre store skulpturer utendørs, foran Ski Storsenter, samt en utstilling inne i Ski Kunstforening. Utstillingen fikk plass i magasinet Kunst Pluss, utgitt av Norske Kunstforeninger. Under denne utstillingen ble jeg syk og fikk streptokokker. Det gjorde at utgivelsen med min nye singel måtte utsettes.

Eirik Gjedrem

Juni

Etter hvert ble jeg frisk og fikk gitt ut sangen min. Dessverre, akkurat samme dag jeg var på NRK for å snakke om min nye singel på NRK Radio, kom streptokokkene tilbake igjen, og jeg var syk igjen.



I tillegg til alt jeg hadde å gjøre på fritiden, var det en veldig tung tid på jobben min, som påvirket meg. Så i slutten av juni kan jeg bare si at ting ikke gikk helt på skinner i livet. Dette gikk utover barna og ekteskapet. Legen ba meg derfor å slappe helt av frem til sommerferien. Jeg skulle verken jobbe eller ta på meg noen oppgaver. Så slik ble det.

Juli

I sommerferien dro vi til alpene i Frankrike og Sveits. Vi brukte ferien til å slappe av, kose oss, og nyte tiden sammen som familie. Sommerferien i 2024 var helt hellig for meg.

August

I august var jeg tilbake igjen, men jeg var veldig bevisst på at jeg skulle starte denne høsten rolig. Så det skjedde ikke så veldig mye i august.

September


I september malte mannen min og jeg alle utstillingslokalene i Ski Kunstforening. Like etterpå hadde vi utstilling med Lise Larsen og Zoe A.P. Bogis-Rolfe. Den ble utrolig fin, og det var mange besøkende.

En annen hyggelig ting i september var at Anja Cecilie Solvik, som vi tidligere hadde hatt utstilling med, også ble ambassadør for Utviklingsfondet, hvor jeg jobber til daglig. Vi gjennomførte en veldig fin kampanje med henne, som inkluderte plakater på busstopp i Oslo.



Helt i slutten av september dro vi til Mauritius, fordi jeg fylte 40 år 3. oktober. Det ga meg muligheten til å slappe av igjen, finne tilbake roen, og ikke minst få kvalitetstid med mannen min og barna. Det var en fantastisk reise.

Oktober

I oktober feiret jeg 40-årsdagen min i Ski Kunstforening hvor jeg stilte ut 18 bilder. Disse har jeg laget opp gjennom årene med AI, foto og Photoshop. Alle bildene har en QR-kode med et tilhørende dikt. Utstillingen gikk over flere helger, også under kulturuka i Nordre Follo. Verkene ligger ute for salg på kryptomarkedet, men jeg solgte også de fysiske bildene under utstillingen. I tillegg solgte jeg såpe som jeg lager av lavasand, og smykker laget av slangeskinn fra hamskinnet til mine egne pytonslanger (jeg har tre stykker).

Her kan dere se bildene og lese diktene:

My third eye




November

I november hadde vi medlemsutstilling i Ski Kunstforening, som gikk veldig bra. Den ble godt besøkt sammenlignet med fjoråret, og salget økte.

Jeg, mannen og barna dro også til Göteborg på spa. Det var en fin tur, og det er ingen tvil om at slike avbrekk er utrolig viktige. De gir oss kvalitetstid sammen og muligheten til å slippe unna det hektiske som skjer i hverdagen.

Desember

I desember var det veldig hektisk på jobb. Det var mye sykdom, og det ble mye ekstra arbeid. Likevel kom jeg meg fint gjennom desember, tross høyt trykk.

Vi kjøpte også en sphynx-katt, som vi får i februar. I desember fikk vi hilse på denne lille krabaten, som skal hete Yoda. Det er en sjelden nakenkatt med striper som en tiger, og med alveører. En såkalt elf-katt.

Jeg og søsteren min var også på The Well sammen, og overnattet der. I tillegg dro vi til Spania med den islandske familien. Vi var 17 stykker på tur. Jeg fikk virkelig slappet av og tenkte ikke på noe annet enn meg selv og barna.

Seil-yacht i Spania



Nå er det januar, og jeg skal skrive mer om hva jeg tenker for 2025 i neste blogginnlegg. Men dette var en oppsummering av 2024. Så godt nytt år, alle sammen, og takk for 2024.