fbpx

Gravid uke 29 — siste trimester

Det har vært krevende og hektisk de siste ukene. Ikke bare er kroppen blitt tung og stor, men jeg har mye å gjøre på jobben og har stresset mye med litt andre viktige ting som kom litt uventet.

Stress er ikke bra for gravide

Det å styre så mye fra morgen til kveld med jobb og saker som må ordnes og fikses — det er ikke moro for meg nå. Jeg sover dårlig om natten også. Det har vært ganske mye å gjøre i utleieleiligheten min og jeg er helt utslitt. I tillegg har jeg en pågående sak rundt et kjøp, etter at en ny badstue her hjemme eksploderte helt uten videre. Kan ikke si at jeg er verdens lykkeligste menneske for tiden. Psykisk negativt stress er det verste jeg vet (positivt stress liker jeg). Visstnok kan stress ha negativ virkning på fosteret, så jeg gjør hva jeg kan for å tenke positivt og stresse minst mulig. Det roer seg nok snart…

Marika Lejon gravid i uke 29
Gravid i uke 29

Jeg tenker mye på hvor mye jeg gleder meg til babyen kommer ut og jeg kan bruke tiden på bare meg selv og familien. Det som holder humøret oppe er alle forberedelsene på alt det fine som kommer.

Lysere for hver dag og baby-forberedelser

Nå går det heldigvis mot lysere tider. At strømprisene har vært så høye har gjort det litt mørkt her i huset vårt helt siden vi kom hjem fra Dubai. Jeg har holdt motet oppe og fått vasket Stokke-vognen som jeg har tatt vare på siden Lorren Karlotta brukte den. Den er fortsatt like fin! Akkurat nå ligger noen av trekkene fortsatt i vaskemaskinen, men her er gamle bilder av vognen. Den har parasoll og koppholder. Gleder meg til å bruke den igjen.

Les også: Badeferie midt i smittekaos

Lorren Karlotta Arnthorsdottir Lejon i Stokke barnevogn.

Jeg har også gått gjennom alle de gamle klærne til Lorren Karlotta. De er nå sortert etter størrelse, lagt i plastbokser og klare til å brukes på nytt. Det er godt å vite at både klær og sko kan gjenbrukes. Det er mange dyre merkeklær som Burberry, Armani, Versace, Moschino, DKNY og Marc Jacobs. Da er det ekstra flaks at det også er en ny jente på vei. Mye er selskapssko og kjoler. Jada — jeg vet jeg er litt fashion-freak. Det som er bra er at slike klær som regel blir gjenbrukt mange ganger, så lenge man er flink til å ta vare på de. Luksuriøse merkeklær tar man vanligvis litt ekstra vare på, så da er det bra for miljøet! Det hjelper på samvittigheten.

Ny epoke i livet

Det er utrolig deilig å vite at en ny epoke starter i livet. Vi har enda ikke tenkt noe særlig på hvordan vi skal fordele permisjonen. Jeg skal ta stilling til det i løpet av uken. Dessuten kan man jo alltids endre på hvordan man ønsker å fordele fellesperioden. Skulle jeg trenge mer eller mindre tid hjemme så lar det seg gjøre. Det eneste som bekymrer meg litt, er hva vi gjør fra permisjonen er over og frem til Donatella starter i barnehagen. Vi må nesten ha en dagmamma eller noe slikt. Kanskje besteforeldrene fra Island kan komme og bo hos oss. De er nå begge pensjonister. Det ordner seg nok…

Det som er sikkert er at jeg nå skal bruke permisjonen min til å tenke nøye gjennom og planlegge hva jeg vil gjøre med livet mitt de neste fem årene. Jeg har tenkt mye på å ta tilleggsutdanning i markedsledelse på deltid til høsten. Dessuten har jeg lagt både musikkplanene og smykkeproduksjonen min på hylla etter at jeg ble gravid. Nå er det tid for å tenke over hvor mye jeg skal legge i dette fremover. Det er tid for å kjenne etter. Hva vil jeg videre? Hva har jeg mest lyst til? Hvor vil jeg være om fem år?

Nå er det leggetid. God natt, drøm søtt og vi sees her igjen snart!

Gravid uke 20 — Skal vi røpe navnet?


Nå har vi kommet halvveis i graviditeten. Ultralyd viser jente, men man vet jo aldri sikkert.

Fortsatt trøtt

Jeg er heldigvis ikke så kvalm lenger, men jeg er fortsatt trøtt. Trøttheten kommer veldig plutselig. Jeg blir som oftest søvnig når jeg kjører bil fra jobb. Så pleier jeg å sove litt når jeg kommer hjem og så jobber jeg videre. Det er viktig for meg å dra fra jobb før rushen begynner. Jeg har flere ganger følt at jeg nesten sovner hvis trafikken står stille. Kan jo heller ikke sitte og holde meg våken med kaffe. Heldigvis har vi fleksibel arbeidstid på jobben, så håper og tror at jeg klarer å jobbe helt frem til fødselen.

Ny ultralyd

Den offisielle ultralyden er gjennomført og på Rikshospitalet kunne jordmor bekrefte det vi fikk høre på første tidlige ultralyd; det er mest sannsynlig ei jente som er på vei. Vi fikk også vite at morkaken ligger bakerst. Det forklarer hvorfor jeg kjenner så mye liv. Jeg vet alltid når babyen er våken eller når den sover. Denne gangen sov hun under ultralyd, så vi måtte vekke henne. Jordmor dyttet magen litt frem og tilbake helt til babyen begynte å bevege på seg. Det var så rørende å se hvordan hun snudde seg og strakk ut armene. Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til å møte henne og bli kjent med henne. Jeg føler enormt mye kjærlighet allerede.

Lorren Karlotta Arnthorsdottir Lejon viser frem lillesøster i magen. Ultralyd Marika Lejon
Lorren Karlotta viser frem sin lillesøster.

Hva skal hun hete?

Vi fant navn for en stund siden. Dette er et navn jeg gikk og tenkte mye på, men som jeg ikke nevnte for mannen min. Jeg tenkte at han ville synes det var for spesielt og uvanlig. Kanskje også litt overdådig. Utrolig nok kom han med akkurat dette forslaget omtrent en uke etter jeg hadde lagt navnet bak meg. Jeg ble så overrasket og glad da han spurte «hva synes du om Donatella». Jeg svarte at det var akkurat det jeg hadde gått og tenkt, men ikke trodde han ville gå med på. Så da bestemte vi at om det blir jente, så blir det «Donatella». Både Arnthor og jeg elsker italienske navn. «Lorren» og «Karlotta» er ganske vanlige navn i Italia. Donatella skal også få et navn til, men det får hun først etter fødselen. Så blir mellomnavnet Arnþorsdottir og etternavnet Lejon.

Vi liker «annerledes»

Noen spurte meg her om dagen hva jeg synes om et litt vanligere norsk navn. Da svarte jeg at jeg heter Marika, mannen min heter Arnþór og datteren vår heter Lorren Karlotta. Det er mange nydelige norske navn, men jeg synes kanskje en «Turid», «Ellen» eller «Ingrid» ville vært litt unaturlig sammen med våre navn? Vi har alle vokst opp med et navn ingen andre rundt oss har. Det er noe vi egentlig ønsker å videreføre. Kanskje fordi vi liker å gjøre ting litt annerledes og slik som føles riktig for oss. Samtidig synes jeg det er viktig for samfunnet å gjøre noe nytt og på den måten bidra til å styrke mangfoldet. «Annerledes» og «rart» blir ofte sett på med litt skepsis og usikkerhet. Hos oss er dette ord vi omfavner og som vi setter pris på. Men nettopp fordi navnet «Turid» ville vært unaturlig og rart sammen med våre navn, så utelukker jeg ikke idéen. Kanskje hun kommer til å hete «Donatella Turid». Det gjenstår å se hva det blir til slutt❤

Flere reagerte da vi fortalte verden at vår første skulle hete «Lorren». Noen måtte gjenta navnet og «smake» litt på det. Det var rart og ukjent. I dag er det et helt naturlig navn for alle som kjenner henne. Vår lille Lorren er selv veldig glad i navnet sitt.

Er det umoderne å ta mannens etternavn?

Marika Lejon gifter seg med Arnthor Asgrimsson

I foregårs var jeg på TV2-nyhetene og debatterte om etternavn. Jeg har nemlig beholdt mitt etternavn i ekteskapet og skulle fortelle om hvorfor jeg valgte å gjøre det. Forskning viser at halvparten av kvinnene i Norge tar mannens navn.

Tradisjoner kan endres

Jeg debatterte mot Tiril Hartvin som nylig giftet seg og tok sin ektefelles navn. Heldigvis var det ikke noen debatt med steile fronter. Jeg sa på forhånd til TV2 at jeg ikke hadde noen planer om å dømme verken Tiril eller andre som tok mannens etternavn. Det er mange grunner til å bytte navn. Ikke alle liker navnet sitt. Noen vil kanskje bare ha et finere navn. Mange synes også det er koselig at alle i familien har samme etternavn. Jeg ser den! Det er det vi er vant til og det er slik det har vært. Likevel tenker jeg at det er unødvendig, spesielt siden en part vanligvis gir opp navnet sitt for å ikke gjøre det så tungvint. Bindestreker gjør det for eksempel tungvint for barna dersom de igjen gifter seg med noen som også har to etternavn med bindestrek. Heldigvis har de rett til å velge det navnet de selv føler seg mest knyttet til. Derfor tenker jeg — kan vi ikke bare beholde navnet vi har? Må navn definere samhold?

Selv setter jeg pris på tradisjoner og er også en person som liker å vise følelser. Samtidig er jeg opptatt av å fornye tradisjoner og finne bedre måter å løse ting på. Ingen tradisjoner har vart evig. De er dynamiske og endrer seg i takt med tiden. Likestilling er viktig for meg. Jeg har vansker med å gjennomføre noe som føles krenkende, ubehagelig eller begrensende. Det kom nok tydelig til uttrykk i bryllupet vårt.

Marika Lejon gifter seg.
Far og datter går mot mor ved alteret.

Ikke mannens eiendel

Før i tiden var det jo slik at et ekteskap var en avtale mellom familier hvor kvinnen ble «gitt videre» til ektemannen (slik er det dessverre fortsatt i noen kulturer). Det er jo derfor vi har tradisjonen med at far følger datteren opp til alteret og «gir fra seg» datteren. Dette ønsket jeg ikke å gjøre i vårt bryllup. Vi snudde det hele på hodet. Jeg kom (etter alles gisp) fra sakristiet før bryllupsmarsjen startet. Så startet orgelspillet og inn kom min mann sammen med datteren vår. Begge i hvitt, som meg. Grunnen til at kvinnen går i hvitt er fordi hun skal markere sin jomfrudom. Mannen trenger ikke markere dette. Det ville jeg heller ikke gå med på, så da det ble selvsagt jomfrudom på mannen også.

Marika Lejon gifter seg med Arnthor Asgrimsson.
Alle i hvitt ved alteret.

Det å gifte seg er en eldgammel tradisjon. I dag blir man heldigvis ikke giftet bort i Norge og tradisjonen handler mer om et elskende par som ønsker å inngå et livsvarig ekteskap. Selvsagt har vi ingen garanti for at ekteskapet vil vare, men vi lover hverandre evig kjærlighet i den beste tro. En annen ting som var viktig for meg med ekteskapet, var å forsikre meg om at dersom ekteskapet skulle ryke, så ville jeg ikke gå tapende ut av det. Jeg er ganske nøye på «mitt» og «ditt» når det gjelder større verdier, som for eksempel kunstsamlingen min. Høres det ikke ganske logisk ut at jeg også ville beholde navnet mitt? 😅 Jeg tenker at vi gikk inn i dette ekteskapet på «lik linje». Jeg ser ikke på oss som «ett». Vi er heller selvstendige individer som sammen er et «team». Det tok forresten flere år før jeg gikk med på å gifte meg. Hvis jeg skulle gjøre det, så måtte det bli på vår egen måte. Slik ble det.

Kvinner usynliggjøres

På TV2 forklarte jeg at en av hovedgrunnene til at jeg valgte å beholde etternavnet mitt er fordi jeg synes det er synd at vi opprettholder og gjentar gamle strukturer i samfunnet. Dette er strukturer hvor kvinners synlighet og viktighet altfor ofte kommer i skyggen av menn. Kvinner kommer ikke dårlig ut bare når det gjelder navn, men også når det er snakk om for eksempel lønn eller arbeidsfordeling i hjemmet. I det offentlige rom er menn overrepresentert på gateskilt og som statuer. Det er nettopp disse strukturene jeg ønsker å bryte. Mitt navn skal ikke usynliggjøres eller komme i annen rekke. For meg er navnet mitt viktig. Jeg gir det ikke fra meg. Det er min identitet, min historie og min stolthet.

Marika_Lejon_TV2
På TV2-nyhetene

Her er en snutt av navnedebatten på TV2: https://www.tv2.no/v2/1703279/

Konklusjonen fra min side er at det å ta mannens etternavn er umoderne. Vi trenger nye og bedre tradisjoner hvor kvinner blir satt mer pris på. Navn trenger ikke definere samhold og kjærlighet. Vi kan erklære kjærlighet uten å måtte frata den andre noe. Moderne kvinner og menn finner nye måter å elske hverandre på og løsriver seg fra fortidens tankesett — som vi så inderlig vel for lengst har insett — er kvinneundertrykkende. Let’s move on!

Og en ting til, kjære moderne kvinner! Ikke vent på at ting skal forandre seg. Ønsker du forandring, så vær selv den forandringen!

Marika Lejon TV2 nyheter
En debatt jeg synes er veldig viktig!

Sånn, det var litt kvinnesak fra meg i dag ❤ Nå er det helg! God helg!