fbpx

Høstferie ved Dødehavet og Petra i Jordan

Vi har vært 10 dager på reise og det har vært helt fantastisk. Bare synd at vår planlagte dagstur til Jerusalem ble stoppet av krig.

Det har vært en intens start på høsten for meg og en litt for kort sommerferie. Derfor var disse ti dagene med ferie, som en drøm for både kropp og sjel. Som mange vet allerede, så elsker vi Midtøsten. Vi blir aldri skuffet! Jordan leverte som bare det. Folket er utrolig vennlige og vi følte oss så velkomne, selv på alle sjekkpunkter med væpnet politi.

Alle ville hjelpe og på hotellet fikk vi aldri lov til å bære noe selv. De var så gjestfrie. Det var faktisk noen nordmenn på hotellet, men vi ble best kjent med palestinere, libanesere og en familie fra USA. Så snakket vi mye med lokale jordanske ansatte på hotellet.

Petra og Dødehavet var høydepunkt

Her går jeg i Petra med Donatella i mini-meis. Hun er nå 18 måneder ❤️

Grunnene til at Jordan fristet var to ting. Det ene var Dødehavet og det andre var selvsagt Petra. For meg som har psoriasis, var det ren luksus å smøre meg inn i gjørme hver dag og bade i helt vanvittig salt vann. Jeg smakte på vannet og det var helt crazy. Alle sår på kroppen svir, men det er på samme tid litt digg.

Mange vet ikke at Dødehavet ligger 400 meter under havet. Vi var faktisk ved jordens laveste punkt. Det lever ingenting i Dødehavet. Ingen fisker eller fugler er å se. Det eneste livet er bakterier samt 21 mineraler som er superbra for kroppen vår. Det finnes ingen andre hav med så mye mineraler.

Vi hadde privat strand ved Dødehavet ❤️

Ingenting slo møtet med Petra. Det var rett og slett magisk. Det som overrasket var stemningen. Det var en utrolig autentisk opplevelse med arabere som galloperte på hester og travet med esler. Kameler gikk overalt og folk solgte nydelige håndlagde smykker og bruksgjenstander. Jeg er ganske sikker på at noen av dem også fortsatt bor i hulene, slik nomadene gjorde 300 år før Kristus. Det så i hvert fall slik ut. Flere av hulene var møblerte.

Krigen stoppet planene

Nyheter lørdag morgen.

På lørdag skulle vi til Jerusalem og møte en venninne som flyttet ned til Israel fra Norge og stiftet familie. Vi stod opp grytidlig for å få mest mulig ut av dagen i Jerusalem. Jeg hadde akkurat kledd meg og pusset tennene, mens jeg gikk gjennom mobil-notifikasjoner. Der skriver min venninne at flyalarmen går og hun må oppholde seg nær bomberom. Hun og familien kan ikke møte oss.

Jeg slår umiddelbart på nyhetene og innser at det ikke blir noen tur til Jerusalem i dag. Det er krig! Jeg varslet med en gang palestinerne jeg ble kjent med på hotellet. De sjekket ut av hotellet med det samme og prøvde å komme seg over grensen (grensen ligger rett ved hotellet), men uten hell. Grensen var stengt. De er fortsatt stuck i Jordan 😢 Det er kanskje rart å skjønne at de ville hjem midt i krigen, men når man har familie og barn vil man være med dem. De bodde også i roligere områder, mindre utsatt for angrep. Nå er de splittet fra familien sin.

Jordan er et trygt land

Jeg har fått mange meldinger fra folk som ble bekymret for oss. Noen trodde vi allerede var i Jerusalem og noen var redde, fordi vi var så nær angrepene. Jeg følte meg aldri utrygg på denne reisen. Jordan er et utrolig trygt land med lav kriminalitet. Vi så en lysbombe fra hotellet lørdag kveld faktisk, men vi ble ikke redde.

Fjellene bak meg her er Palestina.

For alle som har lyst til å reise til Jordan, så trenger man aldeles ikke være bekymret. Det er sykt mye politi i Jordan, men de er utrolig vennlige og er kun til stede for å skape ro og trygghet for folk. Det er som sagt lav kriminalitet og jeg lot mobilen min lade i to timer uten tilsyn. Den ble ikke sjålet. Paris er 1000 ganger verre…

Jeg håper flere tar turen til Jordan. Det var en opplevelse for livet ❤️ Kan også anbefale en tur til hovedstaden Amman og spise på Fakhreldin. Så er jordansk Merlot det beste jeg har smakt👌🇯🇴

Nå trenger jeg en hvilestund

De siste ukene har vært så intense og stressende at det går ut over konsentrasjon og hukommelse. Jeg trenger mer ferie.

Må passe på helsen

Det har vært tilbake til 100% jobb, styremøter, stor barnebursdag, utstilling i Ski Kunstforening (hvor jeg er styreleder), studioarbeid, en mann som har vært mye vekke for å spille golf + to barn å holde i sjakk. Rett og slett så mye at jeg ikke har hatt noe som helst alenetid på mange uker. Nå er jeg helt tom. Kroppen og hodet er på høygir og jeg er nødt til å finne tid til å senke skuldrene, være alene og kjenne pusten. Det er fem uker igjen til vi skal på strandferie. Sommerferien varte kun to uker og gikk mest ut på å treffe familie og venner som vi har savnet, og ville se igjen. Det ble ikke så mye avslapping på stranda. Været var heller ikke det beste. Men det kunne vært verre. Vi var superheldige som fikk en helg på Norefjell SPA helgen før skolestart. Da fikk jeg virkelig slappet av i noen timer. Men så begynte styret på alvor. Første skoledag og pang, pang, pang…

Helg på Norefjell før livet gikk rett i høygir.
Lorren sin første dag som tredjeklassing.

Ferie i Jordan om fem uker

I forrige bloggpost klaget jeg på økonomien og rentene. Jeg var veldig redd for at jeg måtte avbestille hotellet jeg forhåndsbooket i Jordan. Heldigvis har vi klart å endelig bestille flybilletter. Fy søren så tungt og vanskelig det er å spare. Men nå blir det ferie snart! Vi er veldig glade i å feriere i Midtøsten og har vært mange steder. Snart begynner vi å gå tom for reisemål i disse traktene. Vi besøker alltid nye land når vi reiser på strandferie. Det må være lov å drikke vin og landet må være trygt. Så langt har vi besøkt Dubai, Abu Dhabi, Oman og Bahrain. Jeg har også vært i Egypt og Tyrkia, men det har ikke de andre i familien. Egypt og Tyrkia er også mye mer masete enn de andre nevnte landene (også avhengig av sted og tidspunkt).

Nå går altså turen til Jordan og siden vi har leiebil får vi muligheten til å besøke palestinske områder og Israel. Vi skal selvfølgelig også til Petra. Land i Midtøsten som fortsatt ikke er besøkt (og som er aktuelle) er Kuwait og Qatar. Saudi-Arabia kan kanskje vurderes i fremtiden, hvis det blir lov til å ta et glass vin på hotellet. I dag er det ulovlig, men på sikt er det mulig at reglene mykes opp, med tanke på at den nye kronprinsen er veldig opptatt av å øke turismen og åpne landet mer opp.

Hotellet vårt ved Dødehavet og Petra.

Hvorfor Midtøsten?

Mange lurer på hvorfor vi trives i disse landene. Menneskerettighetene og kvinnesynet er bånn i bøtta. Likevel er det her vi føler at vi slapper best av. Det er ikke overfylt med turister og det er heller ingen skandinaviske fylla-folk som bråker i gatene. Vi opplever også at hoteller og spisesteder er veldig barnevennlige. Selv om det ikke er trygt å bo i disse landene for homofile, lettkledde eller de som vil klemme og kysse offentlig, så føler vi oss tryggere her enn i mange andre europeiske land. Nettopp fordi det er altfor strenge regler i Midtøsten så opplever man ikke ran, tyveri og fylla. Det er også veldig høy standard og alt er rent.

Bilde fra hotellet vi bodde på i Oman januar 2020.
Rolig og deilig sted.

Så lenge vi kler oss anstendig, kun går i bikini på privat strand, drikker alkohol på hotellet og ikke kysser offentlig, så er alt i skjønneste orden. Vi har aldri opplevd at noen er uvennlige mot oss. Tvert i mot. Det er stor gjestfrihet og glede for at vi kommer som turister. Jeg håper at jeg en dag også får se Iran og Libanon. Dette er vakre land, men litt risikabelt å reise til med små barn. Jeg tror også at turisme kan være sunt for strenge regimer. Det kan være med på å endre holdninger på sikt. Neste år blir jeg 40 år. Da kan det være turen går mer øst i Asia. Jeg vil aller helst til Lhasa i Tibet, men det anbefales ikke for små barn på grunn av høyden (4200 moh). Kanskje det blir Vietnam i stedet?

Senk skuldrene

Jeg senker skuldrene bare av å drømme meg bort i alle disse landene. I kveld skal jeg prøve å slappe av. Legge meg i badekaret og bare lukke øynene. Mannen min har lagt den minste og nå er det eldstejenta sin tur. Forhåpentligvis blir det et rolig bad etter hvert. Klokken er allerede snart halv ni, så nå må jeg avslutte. Jeg satser på at neste gang jeg blogger her, så har jeg landet litt etter alt. Styrer man på for lenge uten stopp, kan man møte veggen. Det har aldri skjedd, men man må passe på. Nå er tiden inne for å si nei og tenke mest på seg selv en liten stund — helt til batteriene er fulladet igjen.

Under her er litt bilder fra det som har pågått de siste ukene.

Vi snakkes ❤️

Lorren feiret bursdagen sin i Det Gule Huset til Ski Kunstforening. Det var 17 barn og mange voksne. De hadde kunst-workshop.
Utstilling i Ski Kunstforening helgen etter bursdag og workshop for barn igjen.
Min tante sin begravelse 🖤

Dette året er verre enn korona

I dag startet ferien, og den skal jeg vie til barna, mannen og min egen trivsel. Hvis jeg får det til…

Tøft år, men får jeg feriero?

Jeg har mange jern i ilden. Med 100% jobb og et par verv, er det ikke så enkelt å føle at man har det ekstra overskuddet som småbarnsmor når man endelig får fri. Fy søren så tøft det siste året har vært — men faktisk mest på grunn av rentene og prisene. Den ferien som startet i dag — den trenger jeg! Men blir det egentlig bra med de omstendighetene vi har rundt oss? Jeg har kuttet ut mange økologiske produkter og spiser mindre sunt og variert, fordi det har blitt så sinnsykt dyrt etter at Vesten bestemte seg for å gå inn i en økonomisk knipe, for å «redde» et land (som jeg ikke tror de vil lykkes med). For vi ser ingen tegn til fredsforhandlinger enn så lenge. Heller ingen seier. Det skal kriges lenge — til det verken er mer ammunisjon (USA går visst tom) eller penger igjen hos folket. God strategi…😢 Dette er faktisk verre en koronatiden, spør du meg…

Har prøvd å finne glede i ny summer-look. Kjøpte hår og sminke til halv pris 😅

Neste rentehopp?

Nå må jeg tenke på noe mer lystbetont. Jeg har i det minste kjøpt meg ny sminke og ny hår–extension for å føle meg litt fin. Et forsøk på å komme meg ut av følelsen av å være sliten mamma. Og dette svarte rente-beltet som strammer folket inn, hakk etter hakk — det er deprimerende. Ja, jeg blir faktisk veldig deprimert. Folk koser seg ikke mer. De går ikke ut og unner seg ikke en kaffe og kake lenger. Helt vanlige folk med vanlige lønninger gruer seg bare til neste renteheving i frykt for å bli økonomisk skakkjørt. Og snart blir strømmen dyr igjen. Hvor kutter man da? Mat, aktiviteter for barn, bilen man trenger eller klær til barna? Hvis renten og strømmen blir en større kostnad nå, så må jeg begynne å kutte på nettopp slike grunnleggende ting. Mange tusener har gjort det allerede.

Får jeg egentlig ferien jeg trenger?

Denne ferien skal jeg altså ikke tenke på det. Jeg skal nyte tiden med familie. Men kommer det til å funke når vi alle ønsker å gjøre noe annet enn å være hjemme? Kose oss med litt andre aktiviteter. Kommer ikke alle disse gledene med en ekkel bismak? For du skal jo helst komme deg ut, spise med hele familien og kanskje parkere bilen et overpriset sted. Lade eller fylle tanken. Og oppleve noe annerledes enn hjemme i stua — et sted hvor de gjerne tar betalt for inngang eller hvor barna trenger tursko, utstyr eller noe slikt?

Drittlei

Denne situasjonen er jeg drittlei av. Og selv om mange har det mye verre enn oss og jeg ikke har så veldig mye å klage på (sånn egentlig, siden jeg ikke må selge hus eller sulter), så er det fortsatt tungt — nettopp fordi jeg trenger en ferie veldig sårt nå. Jeg trenger å koble ut og ikke bekymre meg for kostnader. Barna trenger foreldre som tar ferie! Det tror jeg ikke jeg får til i år, dessverre. Og jeg tror jeg er en av mange!

God sommer, folkens. La oss håpe det blir fred og ro i verden snart, så familier og barn kan ha mindre bekymringer.