Kroppens første uke etter fødsel

Jeg har vært heldig med denne fødselen. Det har gått utrolig smooth og jeg kan egentlig ikke kjenne på kroppen at jeg har født, bortsett fra at jeg fortsatt blør litt fra livmoren.

Livmoren trekker seg sammen

Jeg ser fortsatt litt gravid ut. Livmoren bruker rundt seks uker på å trekke seg sammen igjen. Så skal magemusklene plassere seg tilbake til midten, som tar enda lenger tid. Jeg veier omtrent åtte kg mer nå enn da jeg først oppdaget at jeg var gravid. Noe jeg angret litt på da jeg fødte Lorren Karlotta, var at jeg ventet seks uker etter fødsel med å begynne å trene igjen. Denne gangen startet jeg å trene igjen etter kun en uke. Min siste treningsøkt før fødsel, var samme dag som vannet gikk. Da trente jeg bryst. Det eneste jeg vil vente med noen uker til er magetrening og bentrening, for å ta hensyn til magemusklene og bekken.

Gravidmagen min post partum. Livmoren trekker seg sammen mer og mer for hver dag som går.

Dagen etter vi kom hjem fra sykehuset begynte jeg også å gå turer med Donatella. Kroppen virker helt fin igjen, men jeg passer på å ikke overkjøre meg selv. Jeg slapper mye av i sengen, mens jeg ammer. Det beste med ammingen er at man produserer hormoner som får livmoren til å trekke seg sammen (oksytocin) og som gjør deg søvnig (prolaktin). Prolaktinet har gjort at jeg har fått normal døgnrytme igjen på null komma niks. Jeg slet virkelig med nattesøvnen den siste måneden før fødsel. Prolaktin gjør deg fryktelig søvnig. Mens ammingen pågår blir øyelokkene tunge som bly og ønsker jeg å sove etterpå, så går det lett som en plett. Donatella er verdens snilleste baby. Hun drikker melk og sover. Det er alt hun gjør. Hun har virkelig gjort det enkelt for mammaen sin.

Lorren Karlotta og jeg triller hjem fra skolen.

Matlysten er totalt endret

Helt fra Donatella kom ut kjente jeg stor endring i både smak og matlyst. Faktisk er jeg helt imponert over hvordan kroppen regulerer seg selv. Som noen kanskje fikk med seg så hadde jeg cravings på ananas og blåbær under graviditeten. Jeg kunne spise 1 kg blåbær om dagen og gjerne to hele ananas. Da jeg skulle spise dette dagen etter fødsel, smakte det aldeles ikke like godt. Skuffelsen var stor og jeg sa til mannen min at jeg er ferdig med blåbær og ananas. Han lo. Nå har jeg nesten dårlig samvittighet ovenfor den lokale Meny-butikken fordi ingen tømmer ananasen deres lenger…

Jeg merker også at matlysten er akkurat den samme som før fødsel igjen. Jeg har mer lyst på torsk, egg, kylling, grønnsaker og salat. Under graviditeten gikk det helst i spaghetti bolognese, biffstroganoff med potetmos og kjøttgryter med ris. Mye mer karbohydrater enn vanlig og lite grønt. Det som er digg er at grillsesongen har startet. Mannen griller deilig kjøtt til middag nesten hver dag og jeg spiser det med grønn salat, champignon, asparges og fetaost. Så toppes det med et deilig glass rødvin. Livet er herlig!

Vår nydelige Donatella Ravn ❤️

Ingen plager etter fødsel

Som sagt er jeg veldig heldig med fødselen. Jeg trengte ikke å sy, jeg går på do som vanlig og blødningene fra livmor ble svært beskjedne etter at jeg forlot sykehuset. Jeg har heller ikke noen vonde etterrier eller bekkensmerter. Smertestillende trenger jeg heller ikke. Sist jeg fødte var det ganske likt, bortsett fra at jeg hadde kateter på grunn av drypp (dersom jeg husker riktig). Da tok det et par dager før jeg klarte å tisse helt normalt igjen. Jeg fikk også fødselsdepresjon, men det var ikke så rart. Jeg mistet min mamma kun seks måneder før jeg ble gravid med Lorren Karlotta. Å få et barn som jeg visste min mamma ønsket så sterkt å oppleve — det var en psykisk smerte for meg. Jeg følte meg fryktelig ensom i den store gleden som ikke kunne deles med min mor.

Les også: Fødsel — Slik gikk det!

Six-pack?

Noen har spurt meg om jeg har som mål å få tilbake six-packen på magen. Svaret er jo selvsagt ja. Jeg elsker rutene mine på magen. Med Lorren Karlotta tok det ca. 12 uker, så var six-packen på plass igjen. Målet mitt nå er å veie 50 kg før sommeren er over. Når vi drar på ferie i oktober vil jeg tro at kroppen er tilbake der den var. En ting er å nå 50 kg, men en annen ting er å bevare dem. Etter en vektnedgang kommer det 1-2 mnd hvor kroppen må stabilisere seg. Å leve lavkalorisk er ikke et alternativ. Stabiliseringen er kanskje den vanskeligste delen. Det betyr å finne tilbake til den mengden kalorier og karbohydrater kroppen trenger for å opprettholde god forbrenning uten å legge på seg igjen. Men dette har jeg lang erfaring med, så jeg er ikke bekymret.

Rutene på magen var synlige da jeg oppdaget at jeg var gravid.

Skriver mer snart ❤️

Fødsel — slik gikk det!

Vannet gikk 04:20 natt til 18. april, mens jeg fortsatt lå våken i all min søvnløshet og googlet på Chanel-vesker. Jeg visste at dersom vannet går, skal man ringe føden med en gang. Det gjorde jeg!

Vannavgang uten rier

Lorren Karlotta sin fødsel startet også med vannavgang, men da kom riene med en gang. Det er egentlig ikke så vanlig at en fødsel starter med at vannet går. Sjansen for at det skjer er 10-15%. Denne gangen kom ingen rier. Vi ble bedt om å komme på kontroll, men trengte ikke forte oss. Vi vekket Lorren og hun var i ekstase. Endelig kommer babyen, men vi visste ikke hvor raskt. Klokken 06:00 var vi på Rikshospitalet. Under kontroll kom noen rier, men de var verken sterke eller regelmessige. De sa at hvis ikke det kom sterke og regelmessige rier innen 24 timer, må de igangsette fødselen på grunn av fare for infeksjoner. Når vannet går, er det nemlig fri åpning for bakterier inn til livmor og barn. Etter kontroll sjekket Lorren Karlotta og mannen min inn på Gaustad Hotell, som ligger rett ved siden av Rikshospitalet. Vi dro og spiste på restaurant og gikk tur i skogen. Vi ventet på at riene skulle intensiveres. De kom oftere og oftere, men de var fremdeles ikke sterke nok. Da vi la oss på hotellet senere, dabbet riene helt av. Jordmor ringte og sa at hvis ingenting skjedde i løpet av natten, så måtte jeg komme 08:30 for å igangsettes. Jeg sov hele natten — uten rier.

Igangsettelse av fødsel

Morningen startet med en kontroll og en pille ved navn «Angusta». Dette er hormoner kalt prostaglandiner som skal sette rier i gang. Jeg hadde lest om slike medikamenter natta før og de skremte meg. Overdosering av Cytotec (medisiner med prostaglandiner) kan føre til overstimulering av livmor og hjerneskader hos barn. Angusta skal visstnok være mye tryggere, men jeg ble likevel skremt. Vi startet med en pille, men jeg kjente ikke så mye. Riene kom, men de var fortsatt svake. Jeg ba om å få gå tur i skogen med mannen og datteren min og lovet å være tilbake til neste dose og kontroll klokken 14:00. Før turen skulle jeg ta en tablett til. Egentlig ville de at jeg skulle ta to tabletter før turen, men de turte ikke siden jeg forlot sykehuset. Jeg tenkte at det tryggeste var at jeg kun tok en tablett. Heller en treg fødsel enn overstimulert livmor på overdose!

Vi var ute i 45 minutter og riene kom godt i gang under all gåingen. På vei tilbake til sykehuset stoppet en lege meg og spurte om jeg var ok. Det var midt i en rie. Jeg sa «Jada, det er bare en rie». Hun sa at det ikke er «bare, bare» og at det var på tide å komme seg opp på føden. Akkurat da vi kom til føden, ble riene så vonde at jeg måtte ta meg helt sammen. Jeg gikk rett inn til kontroll og de så hvor vonde riene var. De bestemte seg for å legge meg inn til fødsel. Egentlig hadde de tenkt å gi meg en dose til med Angusta, men takk gud — det gjorde de ikke. Riene var sterke nok nå. Jeg endte opp med å kun ta to tabletter til sammen. Jeg tror de sa at det er vanlig med to tabletter hver andre time.

På tur langs Frognerelva på Slemdal, like ved Rikshospitalet. Jeg gikk turer for å intensivere riene.

Fødsel på 49 minutter

Det tok ikke lang tid før aktiv fødsel var i gang. Jeg sendte sms til mannen og dattera, som hadde tatt en tur innom hotellrommet. Jeg ba dem om å komme til føden med en gang. Riene var så vonde at jeg skrek verre enn da Lorren Karlotta ble født. Visstnok skal rier satt i gang av prostaglandiner være mye sterkere enn naturlige rier. Det var virkelig helt jævlig. Jeg tenkte hele tiden hvor vondt det ville vært om jeg hadde tatt flere tabletter. Jeg er helt sikker på at slike rier føles verre enn å dø. Mens jeg lå og skrek i desperasjon, satt datteren min Lorren og smilte litt ubekvemt. Hun sa det var flaut at mamma skrek sånn. Jeg var bare glad hun ikke var skremt. Hun visste jo at det ville være vondt for meg.

Les også: Gjett hvem som får være med på fødsel

Smertene mine var så vonde at jeg fikk epidural like etter klokken 15:00, selv om åpningen kun var et par cm. Det hjalp mye, men nå sa jeg til jordmor at jeg kunne kjenne hodet hennes presse. Hun sjekket meg igjen og åpningen var 4 cm. Fødsel var nå aktiv ca 15:15. Vanligvis regner de med en cm åpning i timen, men her gikk det visst fort. Like før klokken 16:00 skrek jeg at jeg må trykke. Hodet kommer ut! Jordmoren sa at det var lite sannsynlig, men at hun stoler på meg og skal sjekke åpningen igjen. Åpningen hadde gått rett fra 4 cm til 10 cm. «Du har rett, hun kommer nå», sa jordmoren. Det var så koselig å høre Lorren Karlotta da hodet var ute. Det var hun som ga meg indikasjon på hva av babykroppen hun kunne se. Hun kommenterte hvor søtt hodet var. Det ga meg ekstra energi og glede til å trykke hardere. Fire press så var hele kroppen ute 15:59. Uten en rift! Lorren Karlotta klippet navlestrengen. Verdens søteste baby ble født.

Fortsatt koblet til morkaken hvor babyen får oksygen og næring fra mor.

Liten, men frisk.

Donatella Ravn Arnthorsdottir Lejon ble født 19. april, veide 2775 kg og målte 47 cm. Vi var bekymret for lav fødselsvekt, men hun var ikke prematur og alt var normalt. Det skal sies at jeg også veide under 3 kg da jeg ble født, selv om jeg kom en uke etter termindato. Faktisk var jeg det minste barnet på sykehuset. Lorren Karlotta veide 3,1 kg. Jeg vet jo at vi er små i vår familie. Dette var også grunnen til at jeg ikke stolte på termindato jeg fikk av Rikshospitalet. Som nevnt her på bloggen før, så går de etter hodemål når de setter termin. De mente min termindato var 1. mai. Min egen termindato var 22. april. Selvsagt kom hun ut nærmest min termin. Mor har alltid rett! Akkurat det samme skjedde med Lorren Karlotta. Det spiller uansett ingen rolle. Hun er født frisk og vi er superlykkelige.

Lorren Karlotta klipper navlestrengen.

Skriver mer snart ❤️

Gravid uke 40 — Lei av å gå gravid?



Nå er det like før. Hun ligger med hodet ned mot bekkenet og jeg kjenner tydelig hvor rumpen og bena hennes sitter. Kynnere kommer kraftigere og det stikker i ryggen.

Pappa tror på et påskebarn

Uke 40 starter i dag. Det vil si at jeg er 39 uker og 0 dager på vei. Dette er også min «egen termin» som følger mine datoer i forhold til siste menstruasjon, eggløsning og dagen hun faktisk ble laget. Disse datoene har jeg, fordi vi med vilje ønsket oss et barn til. Jeg har alle datoer i en app. På grunn av at hodemålet på barnet er lite, har Rikshospitalet satt termin en uke senere. Ifølge dem er jeg i uke 39. Det spiller egentlig ingen rolle. Babyen er uansett «ferdig» nå og kan komme når som helst. Et barn regnes ikke som prematurt fra uke 37. Mannen min tror det blir et påskebarn. Da kommer hun i så fall i løpet av de nærmeste dagene. Jeg har kanskje mest «feeling» på helgen etter det, altså neste uke. Kanskje på en lørdag, fordi merkelig nok får jeg som regel alltid menstruasjon på en lørdag. Datteren min har også cello-konsert for skolen 2.mai (som er dagen etter Rikshospitalets termin). Den konserten vil jeg gjerne få med meg! Det passer derfor best å føde enten denne helgen eller neste.

Er jeg lei av å gå gravid?

Det synes jeg er vanskelig å svare på. Jeg synes det er koselig og veldig spesielt å være gravid. Det er på en måte litt hellig for meg. Jeg har en sånn ubeskrivelig kontakt med min egen kropp og føler meg veldig heldig som får kjenne på hvordan kroppen skaper et menneske. Det er helt unikt og en høytidelig tid. Det er litt trist å tenke på at det mest sannsynlig er siste gang jeg får oppleve denne prosessen, fordi vi ikke planlegger flere barn. Samtidig gleder jeg meg sånn til å få holde rundt det nye barnet og vil vel aller helst at hun fødes så snart som mulig. Jeg gleder meg også til å kunne leve som før. Spise lite mat igjen, gå mer turer, trene tyngre, drikke vin og spise myke oster og blodrøde biffer. Jeg spiser 300-400 kalorier mer enn vanlig nå og mer karbohydrater (frukt). Vanligvis spiser jeg nesten ingen karbohydrater. Jeg foretrekker lavkarb, men ønsker ikke å kjøre så lavt når jeg er gravid. Jeg har cravings på frukt og bær, som nevnt tidligere i en bloggpost. Det tror jeg rett og slett er fordi kroppen trenger de næringsstoffene. Nå har jeg faktisk ikke like store cravings på blåbær lenger, men mer på ananas. Spiser 1-2 stk hele ananas hver dag.

Vi koser oss i jacuzzien mens vi venter på babyen.

En annen ting jeg gleder meg til er å kunne sove bedre. Jeg sover ikke på natten mer. Jeg sovner grytidlig på morgenen og sover til tidlig på formiddagen — kun 4-5 timer. Deretter sover jeg noe midt på dagen eller på kvelden. Det jeg er mest lei av er å ikke ha ordentlig rutine lenger. Så konklusjonen er nok at JA jeg er lei av å være gravid, selv om jeg samtidig nyter det. Men jeg kommer til å elske barnet som kommer mer enn denne tilstanden, så nå er jeg klar for å ta henne imot.

Alle er på påskeferie

Siden mandag har Lorren Karlotta (datteren vår) vært hjemme på grunn av påskeferien. Hun kunne gått på SFO, men for meg er det enklere at hun er hjemme, fordi jeg trenger søvnen min. Nesten alle vennene hennes har dratt på påskeferie, så denne uken har vært ensom for henne. Heldigvis er det et par venninner som fortsatt er hjemme, så hun har fått være litt sosial. Hadde jeg ikke vært høygravid, ville vi vært på ferie nå. Lorren fikk nye ski før jul og vi rakk ikke så mange skiturer før jeg ikke turte å gå mer. På grunn av en våt vinter med mye isete føre, har det vært skummelt å gå mye ute med gravidmagen. Det har blitt mye innesitting.

Nå sitter jeg her med mobilen og følger med på alle som er på påskeferie. Jeg trøster meg med at vi skal på ferie i oktober. Ferien vår er egentlig planlagt, men vi har ikke bestilt noe enda. Jeg må nemlig overføre noen American Express-poeng til SAS Eurobonus først. Det er god plass på flyet, så jeg har tid. Jeg skal røpe mer om høstferien når alt er bestilt. Så langt kan jeg si at det blir mot øst og det blir eksotisk — slik vi elsker det.

God påske fra jacuzzien 🐣💛

Ønsker dere alle en riktig god påske ❤️🐣