Hår, negler og vipper på plass! Hvorfor er det så viktig å tenke på slikt når man skal føde? Bør man ikke gi litt blaffen i forfengeligheten og bare slappe av?
Å føle seg vel er individuelt
Utseende er kanskje det siste mange tenker på når det nærmer seg fødsel. Man føler seg uansett som en blytung zombie og vekten kan øke ganske mye på slutten. Man orker ikke bry seg om hva speilet har å fortelle, hva vekten viser og man vil helst bare drite i det. På med joggebukse og glem sminke! Denne innstillingen kan jeg forstå veldig godt. Jeg kan også forstå at det kan være enormt befriende. Det kan være deilig å kaste seg inn i en nonchalant holdning og rett og slett gi faen. Jeg er helt med på de notene. Det eneste er at det ikke fungerer slik for meg. Dette er ikke en holdning som jeg hadde klart å omfavne i all nytelse. Hos meg er det sånn at jeg har LYST til å pynte meg, jeg har LYST til å være så aktiv jeg kan — og jeg har BEHOV for å føle meg kreativ og energisk. Hvis dette blir borte, så blir jeg bare deppa. Kunsten for meg er å finne en balanse, slik at jeg ikke presser meg for hardt. Ofte er vilja sterkere enn det kroppen tillater. Men jeg tror at jeg faktisk behersker den kunsten meget godt! Er det noe jeg har klart i dette svangerskapet, så er det å høre på kroppen.
Vipper og hår fikset på X Hårstudio på Greverud. Øredobber laget av meg av skinnet fra mine pytonslanger som bytter skinn ca. hver femte uke. Besøk nettbutikken min her: www.majestetene.no
Å ta pauser og høre på kroppen
Jeg trener fortsatt styrke og jeg trener med like tunge vekter som vanlig. Det eneste jeg ikke gjør, er å pushe meg mer enn det kroppen er vant til. Forrige uke kuttet jeg også ut bentrening, fordi jeg kjenner tegn til bekkenløsning. Dessuten veier jeg nå ca 13-14 kg mer enn før jeg ble gravid, noe som gjør at bena og leggene mine får mer enn nok belastning. Det er tungt å gå lenge og gå i trapper. Det gjør jeg hver dag og synes det gir mer enn nok trening for bena. Bortsett fra styrketreningen som varer 15-20 minutter om morgenen, så går jeg mye på shoppingsenter. Jeg passer på å få gått minst en time 3-4 ganger i uken. I tillegg prøver jeg å orke slikt som å treffe venner, gå på restaurant og ta meg en kjøretur for å se litt mer enn bare husets vegger. Siden jeg har anemi, så er slike enkle ting spesielt tungt for meg, fordi jeg ikke får ta medisinene mine under graviditet. Kjenner jeg at kroppen er sliten, så legger jeg meg. Og jeg sover mye, men kanskje ikke akkurat når jeg ønsker det mest.
Søvnproblemer
Jeg har sovet svært lite om natten nå de siste ukene. Jeg sovner ikke før klokken nærmer seg 04:00, selv om jeg har lagt meg i sengen før midnatt. Jeg går mye på do også, fordi babyen er aktiv på natten og tramper på urinblæren min. Mannen min vekker meg klokken halv åtte hver morgen og da bruker jeg 45 minutter på å klare å stå opp. Han gjør datteren klar til skolen og så drar han på jobb med toget. Min jobb er da å hive på meg noen klær og kjøre datteren til skolen. Vanligvis er det jeg som sørger for at datteren gjør seg klar til skolen, spiser frokost, pusser tenner og så videre. Nå er det ikke sjans i havet, fordi jeg er energiløs på morningen. Etter jeg har kjørt henne til skolen, drar jeg hjem og trener, spiser frokost og sover litt til. Rundt klokken 14:00 står jeg opp igjen og rydder. Så henter jeg datteren på skolen. Jeg har prøvd å sove sammenhengende om natten og la være å sove på formiddagen, men det hjelper ikke. Jeg sovner sent uansett hvor trøtt jeg er.
Jeg er mest aktiv mellom klokken 17:00 og 22:00. Da blir det gjerne en gåtur på shopping, et hyggelig restaurantbesøk eller noe annet sosialt med datteren min. Hadde jeg ikke vært gravid ville jeg mest sannsynlig sittet på verkstedet mitt og laget smykker eller kanskje jobbet med en ny låt i studioet mitt. Jordmor har bedt meg om å stresse helt ned, så derfor har jeg ikke jobbet noe som helst siden startet av mars. I mars var jeg uansett syk hele måneden. Er det noe jeg gleder meg til, så er det å kunne ta medisinene mine igjen, få tilbake faste rutiner, trene som vanlig og jobbe effektivt.
Vakre vipper selv om man er skutt
Konklusjonen min med denne bloggposten er vel at nettopp fordi det å gå gravid er utrolig slitsomt og tungt, så trenger jeg å finne de små gledene som gjør at jeg ikke føler at jeg mister helt grep og kontroll. Noen ganger er det noe så utrolig enkelt som å ta seg en time shoppingtur eller 15 minutter med å løfte litt på vekter. Det føles faktisk som en enorm mestring som gjør meg glad og fornøyd. Og når jeg står opp etter bare et par timers søvn og tror jeg skal møte et spøkelse i speilet — da må jeg innrømme at jeg blir i litt bedre humør av å se at håret mitt slettes ikke ser så verst ut, og at vippene mine er lange og glamorøse. Noen bryr seg ikke om slikt, men jeg får energi av dette. Jeg får lyst til å ta på meg en fin kjole, knallrosa leppestift, pene sko, sprute en dæsj parfyme på halsen og komme meg ut. Vips, så orker jeg mye mer enn jeg trodde.
Så nå er etterveksten farget, neglene er nylakkerte og vippene flagrer. Jeg er klar for fødsel — en forfengelig og fin fødsel 👌
