Er det umoderne å ta mannens etternavn?

Marika Lejon gifter seg med Arnthor Asgrimsson

I foregårs var jeg på TV2-nyhetene og debatterte om etternavn. Jeg har nemlig beholdt mitt etternavn i ekteskapet og skulle fortelle om hvorfor jeg valgte å gjøre det. Forskning viser at halvparten av kvinnene i Norge tar mannens navn.

Tradisjoner kan endres

Jeg debatterte mot Tiril Hartvin som nylig giftet seg og tok sin ektefelles navn. Heldigvis var det ikke noen debatt med steile fronter. Jeg sa på forhånd til TV2 at jeg ikke hadde noen planer om å dømme verken Tiril eller andre som tok mannens etternavn. Det er mange grunner til å bytte navn. Ikke alle liker navnet sitt. Noen vil kanskje bare ha et finere navn. Mange synes også det er koselig at alle i familien har samme etternavn. Jeg ser den! Det er det vi er vant til og det er slik det har vært. Likevel tenker jeg at det er unødvendig, spesielt siden en part vanligvis gir opp navnet sitt for å ikke gjøre det så tungvint. Bindestreker gjør det for eksempel tungvint for barna dersom de igjen gifter seg med noen som også har to etternavn med bindestrek. Heldigvis har de rett til å velge det navnet de selv føler seg mest knyttet til. Derfor tenker jeg — kan vi ikke bare beholde navnet vi har? Må navn definere samhold?

Selv setter jeg pris på tradisjoner og er også en person som liker å vise følelser. Samtidig er jeg opptatt av å fornye tradisjoner og finne bedre måter å løse ting på. Ingen tradisjoner har vart evig. De er dynamiske og endrer seg i takt med tiden. Likestilling er viktig for meg. Jeg har vansker med å gjennomføre noe som føles krenkende, ubehagelig eller begrensende. Det kom nok tydelig til uttrykk i bryllupet vårt.

Marika Lejon gifter seg.
Far og datter går mot mor ved alteret.

Ikke mannens eiendel

Før i tiden var det jo slik at et ekteskap var en avtale mellom familier hvor kvinnen ble «gitt videre» til ektemannen (slik er det dessverre fortsatt i noen kulturer). Det er jo derfor vi har tradisjonen med at far følger datteren opp til alteret og «gir fra seg» datteren. Dette ønsket jeg ikke å gjøre i vårt bryllup. Vi snudde det hele på hodet. Jeg kom (etter alles gisp) fra sakristiet før bryllupsmarsjen startet. Så startet orgelspillet og inn kom min mann sammen med datteren vår. Begge i hvitt, som meg. Grunnen til at kvinnen går i hvitt er fordi hun skal markere sin jomfrudom. Mannen trenger ikke markere dette. Det ville jeg heller ikke gå med på, så da det ble selvsagt jomfrudom på mannen også.

Marika Lejon gifter seg med Arnthor Asgrimsson.
Alle i hvitt ved alteret.

Det å gifte seg er en eldgammel tradisjon. I dag blir man heldigvis ikke giftet bort i Norge og tradisjonen handler mer om et elskende par som ønsker å inngå et livsvarig ekteskap. Selvsagt har vi ingen garanti for at ekteskapet vil vare, men vi lover hverandre evig kjærlighet i den beste tro. En annen ting som var viktig for meg med ekteskapet, var å forsikre meg om at dersom ekteskapet skulle ryke, så ville jeg ikke gå tapende ut av det. Jeg er ganske nøye på «mitt» og «ditt» når det gjelder større verdier, som for eksempel kunstsamlingen min. Høres det ikke ganske logisk ut at jeg også ville beholde navnet mitt? 😅 Jeg tenker at vi gikk inn i dette ekteskapet på «lik linje». Jeg ser ikke på oss som «ett». Vi er heller selvstendige individer som sammen er et «team». Det tok forresten flere år før jeg gikk med på å gifte meg. Hvis jeg skulle gjøre det, så måtte det bli på vår egen måte. Slik ble det.

Kvinner usynliggjøres

På TV2 forklarte jeg at en av hovedgrunnene til at jeg valgte å beholde etternavnet mitt er fordi jeg synes det er synd at vi opprettholder og gjentar gamle strukturer i samfunnet. Dette er strukturer hvor kvinners synlighet og viktighet altfor ofte kommer i skyggen av menn. Kvinner kommer ikke dårlig ut bare når det gjelder navn, men også når det er snakk om for eksempel lønn eller arbeidsfordeling i hjemmet. I det offentlige rom er menn overrepresentert på gateskilt og som statuer. Det er nettopp disse strukturene jeg ønsker å bryte. Mitt navn skal ikke usynliggjøres eller komme i annen rekke. For meg er navnet mitt viktig. Jeg gir det ikke fra meg. Det er min identitet, min historie og min stolthet.

Marika_Lejon_TV2
På TV2-nyhetene

Her er en snutt av navnedebatten på TV2: https://www.tv2.no/v2/1703279/

Konklusjonen fra min side er at det å ta mannens etternavn er umoderne. Vi trenger nye og bedre tradisjoner hvor kvinner blir satt mer pris på. Navn trenger ikke definere samhold og kjærlighet. Vi kan erklære kjærlighet uten å måtte frata den andre noe. Moderne kvinner og menn finner nye måter å elske hverandre på og løsriver seg fra fortidens tankesett — som vi så inderlig vel for lengst har insett — er kvinneundertrykkende. Let’s move on!

Og en ting til, kjære moderne kvinner! Ikke vent på at ting skal forandre seg. Ønsker du forandring, så vær selv den forandringen!

Marika Lejon TV2 nyheter
En debatt jeg synes er veldig viktig!

Sånn, det var litt kvinnesak fra meg i dag ❤ Nå er det helg! God helg!

Gravid i uke 18

Endelig kan jeg fortelle alle at jeg er gravid. Naboene og folk jeg har vært mye sammen med fikk vite det med en gang. Det som har røpet meg blant mine kjente, er at jeg har sagt nei til vin.

En fødsel bør feires med ekte Champagne

Termin er foreløpig satt til 27. april. Planen er å legge en flaske Champagne, som mannen min og jeg fikk i bursdagsgave, i fødebagen (vi har bursdag samme dag). Da Lorren Karlotta ble født,  kom legen inn med flagg og bobler på kvelden. Skuffet ble jeg da hun fortalte at den var alkoholfri. Særlig etter at den store danske studien akkurat hadde kommet med ny kunnskap om at et par glass ikke går over i morsmelken. En fødsel bør feires med ordentlig Champagne!

Gravid uke 18, Marika Lejon
Gravid uke 18 — Jeg har fått mye vannsamling i kroppen som presser på nerver og gamle skader i håndleddet mitt. Jeg sover derfor med skinne.

Jeg kjenner liv i magen

Jeg har kjent liv i magen siden uke 14. Ikke spør meg hvorfor eller hvordan, men jeg kjente mye liv selv om det var veldig tidlig i svangerskapet. Jeg har også sett med egne øyne at magen har beveget seg. Da vi hadde tidlig ultralyd sa jordmoren bare «oi,oi…oi», fordi babyen var så sprelsk. Den er veldig aktiv. Det kommer nok en liten energiplugg med mye personlighet. Ifølge jordmor var det for tidlig å vite helt sikkert hvilket kjønn det er, men hun tippet på jente. Vi har ny ultralyd neste uke. Da vet vi nok mer.

Delte magemuskler og trening

Jeg har klart å trene akkurat som vanlig frem til nå. Det eneste er at jeg merket at magen ikke tålte trening fra starten av oktober. Magemusklene begynte å dele seg — sikkert fordi de ikke fikk grodd ordentlig sist jeg var gravid. Da kan de dele seg tidlig i neste svangerskap. Bortsett fra det at jeg nå ikke trener magemusklene, trener jeg nærmest akkurat som vanlig. Hver morgen fem ganger i uken. Det er ekstra tungt fordi jeg har astma og ikke kan ta de normale medisinene mine. De kan nemlig skade babyen. Har heldigvis fått noen nye trygge astmamedisiner som funker helt ok. De er ikke like bra, men nok til å slippe den verste hosten og tette luftveier.

Medisinene er ment å brukes ved anfall, så det er litt kjedelig at jeg ikke har noe forebyggende. Jeg tar medisin før trening, før jeg skal sove og når jeg kjenner anfallet. Jeg må ta før trening og leggetid fordi jeg vet anfallene kommer da. Da hoster jeg mye, blir litt tett i luftveiene og det kan også klø i halsen. Jeg fikk astma i fjor, trolig etter korona. Men da hadde samfunnet akkurat stengt ned og det var nesten helt umulig å få tatt koronatest. Jeg fikk antibiotika mot bihulebetennelse, men det hjalp jo selvfølgelig ikke. Har skrevet om denne tiden på bloggen før her: I disse koronatider…

Gravid uke 15, Marika Lejon
Gravid uke 15


Navnevalg og kjønnsroller

Da Lorren Karlotta (min seks år gamle datter) var i magen min, ville jeg ikke vite kjønnet. Hun fikk navnet sitt allerede i uke syv. Lorren er et nøytralt navn, som brukes til begge kjønn. Karlotta fikk hun etter fødsel. Karl etter min farfar og «lotta» ble lagt til siden min bestemor het Charlotta. De fleste klær, leker og sengetøy var i kjønnsnøytrale farger da hun ble født. Etter hvert som hun ble eldre kom det flere og flere  kjoler. Yndlingsfargen hennes er blått og hun liker å kle seg i tøffe klær også. Jeg føler at jeg har lykkes med å ikke låse henne for mye inn i strukturelle og konstruerte kjønnsroller. Jeg kan jo bare innrømme at grunnen til at vi ønsker å vite kjønnet denne gangen, er av praktiske årsaker. Jeg skal sortere klær og sko — da er det greit å selge bort overdådige kjoler og glittersko med hæler, dersom det skulle bli gutt. Hvis det er gutt og han liker kjoler, så får vi heller kjøpe nye igjen. Rosa synes jeg gutter kan gå med da.

Jeg kan røpe at vi har et navn til babyen allerede. Det er ikke et nøytralt navn denne gangen. Det er et jentenavn som er veldig vanlig i Italia, men høyst uvanligher i Norge. Jeg kan fortelle mer etter neste ukes ultralyd. Da vet vi kanskje om det faktisk er en jente eller om vi må finne et annet navn. Apropos navnevalg — jeg var på TV2-nyhetene i går i debatt om navnevalg ved ekteskap. Det kommer et blogginnlegg på det i helgen her inne.

Det var oppdateringen for denne gang, så kommer det mer fra meg snart. Ha det fint så lenge!

Gravid uke 10, Marika Lejon
Gravid uke 10
Gravid uke 7, Marika Lejon
Gravid uke 7