fbpx

Hva er en Basic Bitch?

Etter at ABC nyheter-redaktør Inga Vinje Engvik kom med sin kritikk av justisminister Emilie Enger Mehl, ble jeg ganske oppgitt. Typisk smålig hersketeknikk fra folk som selv ikke byr på seg selv og må rakke ned på andre som gjør det. Og hva er egentlig basic bitch?

En mainstream kvinne

I følge Chat GPT så refererer basic bitch til en person som er interessert i populære, kommersielle og mainstream ting. Det kan være mote, musikk og alt som er trendy. Så brukes dette da negativt for å antyde at denne kvinnen mangler dybde og originalitet. Kjære vene, sier jeg bare! Er ikke dette en helt vanlig hersketeknikk som vi må snakke mer om? Da jeg leste innlegget til Engvik, så tenkte jeg at hun er en av «dem». En som har lært seg å ikke stikke seg for mye ut og vise for mye av sin personlighet. Som opprettholder de trange normene for hva som er akseptabel oppførsel for en person som skal ha «autoritet». Da kan du nemlig ikke avsløre at du er en «helt vanlig» person. Problemet er at slike mennesker hindrer både mangfold og friheten til å være seg selv. Jeg trenger IKKE en upersonlig og autoritær leder, og det tror jeg gjelder for de fleste!

Hva er galt med trender og populærkultur?

Du mangler ikke dybde eller orginalitet bare fordi du har noen trender du liker å følge. Vi mennesker er mangfoldige. Vi er flerfasetterte. Du kan digge Taylor Swift, men samtidig digge eksperimentell jazz som ingen andre liker. Du kan ta på deg en rosa cowboyhatt på jentefest og oppføre deg som en hvilken som helst 30-åring, men samtidig ha en viktig jobb og være supersmart. Og dere damer som er litt som Mehl, dere skal neimen ikke finne dere i å bli plukket på eller ledd av fordi dere er damer med mange interesser som liker å ha det moro. Det er menneskelig. Det er sånn det er! Og hvorfor skjule seg i et skall? Selvfølgelig skal man få lov å poste bilder av seg selv på en konsert eller i en fin kjole med oppsatt hår og sminke. Det skader vel ikke dine evner?

Hersketeknikker som påfører kvinner skam

Hersketeknikken vi står ovenfor har som mål å påføre oss kvinner SKAM. For slik oppfører man seg ikke! Vi må skamme oss for at vi er på konsert, at vi danser, kler oss festlig og synger høyt. Og vi skal i hvert fall ikke ha noe å si offentlig, dersom vi opptrer uprofesjonelt. For alt dette er visstnok «uprofesjonelt» i følge Engvik. Den lederen eller «autoriteten» som ikke kan godta meg og respektere meg slik jeg er, med all min kvinnelighet og personlighet — den vil jeg ikke ha! Og dessverre er det mange som lider under slike hersketeknikker. Jeg vet om mange kvinner som ikke tør å være seg selv fullt ut. Som må trippe rundt på tær for å ikke bli anklaget for sin helt normale kvinnelige personlighet, og som må gjemme seg i et skall for å ikke risikere kritikk og stemples som «uprofesjonell».

Det er mange som vegrer seg for å legge ut bilder av seg selv i en moro setting. Ikke fordi de ikke tør å by på seg selv, men fordi de frykter for sitt «profesjonelle rykte». Verden har ikke kommet langt nok, dessverre! Det viser Engvik sin kritikk veldig tydelig. Det overrasker meg ikke om Engvik er misunnelig og irritert, fordi hun selv sitter i et skall og føler seg frarøvet friheten til å være seg selv. Løsningen blir å rakke ned på en annen kvinne som tør å utfordre de gammeldagse og trange rollene. Og det koster! Det har kostet utallige kvinner både ansikt, karriere og rykte å kjempe seg fremover for mer likestilling og mangfold.

Mødre må også få lov til å være basic bitches!

Det er ikke grenser for hvor mye vi kvinner skal begrenses. For en ting er å kjempe for å få være den kvinnelige lederen man er og ikke bli kritisert for alt man gjør som ikke har med selve jobben å gjøre. Det andre er også hvilke begrensinger man møter på som mor i sitt eget hjem. Til og med på hjemmebane må vi prestere på et langt høyere nivå enn menn. Det skal ikke mye sprell til før vår rolle som mor også blir kritisert eller satt på prøve. Men den saken er en bloggartikkel for seg selv. Vi som er berørt, vet godt at livet som både arbeidskvinne og mor er utfordrende. Noen ganger uutholdelig. Emilie Enger Mehl har i det minste et crew rundt seg som kan gi råd og hjelpe henne med å stå i kritikken og det presset hun opplever. Vi kvinner som ikke er statsråd, vi må ofte takle alt dritet selv.

Menn har større spillerom

Det at menn har større spillerom er ikke bare en myte, men jeg har fem små eksempler fra mitt eget liv som jeg fint kan dele med dere:

  1. Mannen min hadde en moro quiz med på jobbfest for noen uker siden. I den forbindelse viste han et nakenbilde som ble tatt av han (som ung) av en proff fotograf på storskjerm. Ingen edle deler var synlige, men jeg er helt sikker på at en kvinnelig ansatt ville ungått å ta en slik sjanse.
  2. Mannen min har ingen problemer med å legge ut bilder av seg selv på stranden, så lenge han selv mener han ser bra ut. Jeg som kvinne føler at jeg alltid må passe på at bildet ikke blir «upassende». Helst bør jeg ikke se «for bra ut». Mehl har blitt mye kritisert i medier for valg av antrekk som viser for mye, og det at hun er pen gjør saken selvsagt enda verre.
  3. Da jeg ble mor kunne mannen min bestille så mye øl han ville på restaurant, mens jeg kjente godt på følelsen av at jeg ble fulgt med på. Statsminister Sanna Marin i Finland ble anklaget for å bruke narkotika, da hun var på en uskyldig fest og danset.
  4. En gang (da jeg var ung med knallrødt hår og mye sminke) fikk jeg høre fra en kollega at jeg burde tone ned utseende mitt, for da ville jeg gjøre det bedre med kundene. Jeg hørte ikke på henne. Og gjett hvem som fikk flest kunder? Folk kom til meg. Ikke til henne.
  5. En gang fikk jeg ikke lov av en fyr til være med på en lek vi hadde etter en filminnspilling. Jeg hadde for høye sko, så han var bekymret. Jeg tok tak i fyren som var dobbelt så tung som meg, løftet han opp og løp av gårde med han. Jeg slengte han fra meg i en busk og alle klappet. Dette var bare morsomt, men man blir utrolig lei av at andre skal bestemme hva du kan og ikke kan. Det er du klok nok til å avgjøre selv.

Mitt råd til alle kvinner som kjenner denne fryktelige urettferdigheten med å bli dømt for alt annet enn den profesjonelle jobben du skal gjøre — don´t give up. BE THAT BASIC BITCH!

Har Støre misforstått Pride?

Jeg ble litt provosert over statsminister Jonas Gahr Støre som gikk foran i Pride-paraden i dag. Overskriften i NRK var sitat fra Støre: «Det viser at hele byen stiller opp for en utsatt minoritet».

Pride er mangfold

Jeg skjønner ikke helt hvilken minoritet Støre snakker om. Pride for meg handler om stolthet over å være akkurat den man er — uansett kjønn, seksuell orientering, etnisitet, religion, sosial klasse eller funksjonsevne. Og til sammen er vi jo faktisk en majoritet. Er det noen som tilhører en minoritet, så er det Støre selv med sin posisjon, formue og makt. Og han må jo selvsagt få gå i parade, men har han misforstått noe? Vi går ikke i parade for en utsatt minoritet, men fordi vi omfavner mangfold. Vi er folk flest, men vet Støre hvem «folk flest» er?

Biologisk kvinne?

Jeg har studert kjønnsforskning. Det er nå 20 år siden. Jeg gjorde nylig et intervju med Universitetet i Oslo i anledning 20-årsjubileum for Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Naturlig nok er jeg en forkjemper for mangfold, men synes samtidig det er noen tendenser som utvikler seg litt dårlig. For eksempel er jeg ikke begeistret for avskrivningen av biologisk kjønn. Man kan ikke benekte kvinnen som biologisk kjønn og gi betegnelsen til hvem som skulle ønske seg å være kvinne. Å være biologisk kvinne innebærer en rekke omstendigheter som kun gjelder oss som gruppe. For eksempel våre hormoner, helse og mulighet for å bringe frem mennesker. Dette er tre av mange faktorer som skiller oss fra andre som ikke har de samme biologiske forutsetningene. Vi som er kvinner trenger å få lov til å være det vi faktisk er, og kreve rettferdighet på grunnlag av nettopp det som skiller oss fra alle som ikke er biologiske kvinner. Vi må skille mellom biologisk og sosialt kjønn.

Prostitusjon er voldtekt

En annen ting jeg ser tendenser til er at man skal legalisere kjøp av sex. Dette er helt hårreisende i mine øyne. De seneste årene har menneskerettighetsorganisasjoner som FRI – Foreningen for seksualitetsmangfold og Amnesty gått inn for å legalisere prostitusjon. I dag har vi en sexkjøpslov som fungerer (at det ikke er lov å kjøpe sex, men kvinner blir ikke straffet for salg). Å ønske det lovlig å kjøpe sextjenester, er ubegripelig. Når sex er til salgs, er det ikke frivillig, men økonomisk betinget. Dermed er tjenesten basert på økonomisk avhengighet – ikke lyst og tiltrekning. Hadde jeg hatt sex med noen uten lyst og tiltrekning, men bare fordi jeg trengte penger til å klare meg, så ville jeg definitivt ikke kalt det for sex – men voldtekt.

Pride er stolthet

Jeg går i Pride, fordi jeg setter pris på alt som er menneskelig og naturlig. Normene i samfunnet er trange og det å oppnå rettferdighet for folk flest, er noe vi fortsatt må kjempe hardt for. Mennesker går daglig rundt og skjuler hvem de er. Å være urfolk, ha funksjonsnedsettelse, elske samme kjønn, tro på en religion eller være fattig er noe man bør skjule så mye man kan – fordi det ikke passer inn i normativiteten. Det som er fantastisk med Pride, er at den viser at normativiteten faktisk er i minoritet. Folk flest passer ikke inn i et A4-format. Derfor tror jeg Støre virkelig har misforstått, fordi han tilhører nettopp normen – de som følger et ideelt sett av regler og lover. Men normalitet og de som passer inn i den, det er de aller færreste. Pride med sine 90.000 tilhengere i dag, har ikke stilt opp bare for noen minoritet. De har stilt opp for FOLK FLEST og retten til å være seg selv.

Happy Pride 🌈

Påske i orthodox style

Påsken er her! Jeg skal reise til Øst-Europa for første gang på fire år. Mammaen min ble nemlig født i Tsjekkia, så vi har mye familie der ute.

Katolske tradisjoner

Ja, moren min var altså katolikk. Familien min i Øst-Europa er troende og har en ganske sterk tilknytning til kirken. Påsken har en spesiell betydning i denne kulturen og det er ikke sånn som i Norge med hytte, ski og kakao. Nei, når vi feirer påske med mamma sin familie, da er det faste på langfredag og så velsigne maten til påskeaften. Når de velsigner maten, så tar de altså maten med i kurver til kirken og stiller seg i kø. Presten går rundt med en dansende røkelse og synger hellige ord over kurvene. Da er maten klar for å spises.

Dette er velsignelse av mat fra påsken 2019. Nederst til høyre er bilde av mannen min, datteren min og kusinene mine med barn foran alteret etter velsignelsen.

Ugifte jenter dynkes i kaldt vann

Første påskedag skjer noe annet ganske så spesielt. Ungkarene står opp grytidlig og går fra hus til hus og kaster kaldt og ferskt vann på ugifte jenter. Noen ganger tar de jentene og kaster dem i elver eller innsjøer. Dette skal altså gjøre jentene fruktbare, friske og vakre. Tradisjonen er beskrevet skriftlig allerede siden 1400-tallet. Ja, dette gjør de altså enda. Etterpå skal jentene gi guttene malte egg eller litt vodka som takk. Helt tullete tradisjon sett med dagens feministiske øyne, men likevel en tradisjon som gjør at vi kommer og besøker familien stort sett akkurat under denne høytiden.

Et maleri som fra ca. 1930 som viser hvordan bygdejentene ble dynket i vann.

Besøker gravene til mamma og pappa

Det er første gang vi tar med Donatella til familien min i øst. Både mamma og pappa er begravet her også. Egentlig helt merkelig, for pappa er helt norsk, men flyttet til Pezinok da mamma og pappa ble skilt. Mamma har bodd mesteparten av livet sitt i Norge, men da hun fikk beskjed om at hun kom til å dø av kreft, ønsket hun å ha bisettelse i Norge, men at asken skulle til samme kirkegård hvor hennes mor, far og to brødre ligger. Så jeg tok med urnen ned og hadde enda en begravelse med urnenedsettelse. Dette er helt ved grensen til Ukraina.

Her besøker vi mammaen min i 2019. Fødselsdatoen på steinen er feil, så det er noe jeg må fikse når vi reiser ned nå. Må ta med fødselsattesten hennes.

Påske — men ingen avkobling

Det blir deilig med påske, selv om det sikkert ikke blir så rolig. Må jo bare si at livet nå for tiden er altfor hektisk. Jeg er vanvittig trøtt hver eneste dag og Donatella er en propell. Hun sitter aldri stille, slik Lorren gjerne gjorde. Lorren var veldig glad i nettbrettet sitt, men Donatella er ikke så interessert. Hun er snart ett år gammel, men har ikke fått barnehageplass. Vi er to veldig slitne foreldre, for å si det mildt. Med både jobb og styrelederansvar blir det ingen avkobling. Akkurat nå sover Donatella i armene mine og jeg skriver dette blogginnlegget for harde livet 😅

Min vakre Donatella blir snart ett år ❤️

Mammarollen

Hver dag sovner jeg, ikke så lenge etter eldstejenta har lagt seg. Så er det opp grytidlig. Jeg er jo selvsagt prosjektleder i huset, som må huske på alt og alle. Nei, jeg kan forsikre dere om at jeg IKKE skal ha flere barn. Disse to barna holder i massevis. Jeg får jo nesten ikke tid til å dusje. Å være mamma er fryktelig utmattende og det er så mye urettferdighet rundt rollen også. Jeg blir både sliten, sint og frustrert. Men jeg skal nok overleve. Ikke misforstå meg. Jeg elsker barna mine over alt på jord.

God påske 🐣