Jeg har skrevet bok: Det tredje skiftet

Det tredje skiftet - En håndbok for kvinner som vil noe mer.

Jeg skrev i forrige blogginnlegg at jeg kommer med ny singel, men jeg skrev ikke at det også kommer en bok. Det var ikke for å være hemmelighetsfull, men rett og slett fordi jeg ventet på en siste, avgjørende brikke: at virksomheten min skulle godkjennes som forlag. Før jeg visste om jeg kom til å få tildelt ISBN-nummer, ville jeg ikke å si noe høyt. Nå er alt godkjent, «Löve Media» er offisielt godkjent som forlag, og boka er straks på vei fra trykkeriet.

Boken: Det tredje skiftet

Boken heter Det tredje skiftet og er en håndbok for kvinner som vil noe mer. Den er en personlig, ærlig og handler om hvordan jeg opplever det å være kvinne og mamma – om forventningene, belastningen, kjærligheten, frustrasjonen og friheten. Jeg skriver om morsrollen, karrieren, identitet og om hvordan vi kan finne mer rom for oss selv i en hverdag som ofte krever altfor mye.

Østlandets Blad fanget opp prosjektet og publiserte en stor sak – to hele sider i papiravisen og lang sak på nett.

Singelen: Stuck in Your Shit

Samtidig slipper jeg singelen «Stuck in Your Shit». Låten og boken hører sammen. De er to uttrykk fra samme behov: å ta tilbake plassen sin.

Release-fest 5. desember – kom!

For å feire alt dette blir det release-fest på Fuglen i Universitetsgata 2 i Oslo, 5. desember kl. 19:00.

Det blir høytlesning fra boken, fremføring av singelen, goodiebags og signering. Dette er et lite, varmt arrangement – helt uformelt – og alle som vil komme er hjertelig velkommen.

Du trenger ikke billett. Bare møt opp.

Jeg har alltid hatt lyst til å skrive bøker

Jeg har funnet mange små notatbøker fra jeg var liten. Faktisk skrev jeg i disse bøkene at jeg skulle bli forfatter når jeg ble stor. Jeg holdt skrivekurs for barn i min tidlige ungdom, og har skrevet mye dikt siden jeg var barn. Det var da jeg begynte å spille piano som seksåring at diktene ble til sanger (jeg lærte å skrive da jeg var 5 år). Å gi ut både bok og musikk samtidig har vært en givende prosess. Jeg føler meg veldig «hel». Det er jo dette jeg har gjort hele livet, og det ble helt tydelig for meg i prosessen, at jeg ikke kan slutte med det. Det er det som gir meg mening i livet.

Jeg håper at både sangen og boken kan hjelpe flere kvinner med å føle seg «hel» eller ta den plassen kvinner fortjener.

Du kan kjøpe forhåndskjøpe boken allerede nå, og da blir du den første som får den i postkassen når den kommer fra trykkeriet!

Min nye singel — «Stuck in your shit»

Stuck in your shit

Slipper endelig ut min egen musikk igjen!

“Stuck in Your Shit” er mitt første musikalske slipp på ti år. Dette er en rå og ærlig rap-låt om å sette grenser – og om å bryte ut av relasjoner som holder deg nede. Den handler om det tredje skiftet, hvor kvinner tvinges inn i en rolle. Rollen som er avgjørende for at ting skal gå rundt.

De siste ti årene har jeg faktisk vurdert å legge musikken helt på hylla. Etter at mamma døde, føltes alt det kreative meningsløst. Hun var min “mommager” – min største støttespiller – og hun elsket å utforske musikkbransjen og underholdningsverden. Da hun forsvant, mistet jeg ikke bare moren min, men også en del av drivkraften bak det jeg skaper.

Ærlig talt synes jeg musikkbransjen er ganske fæl. Overfladisk, konkurransedrevet og ofte kynisk. Men kanskje nettopp derfor føles det riktig å komme tilbake på mine egne premisser. Jeg gjør ikke dette fordi jeg vil leve av musikken eller kjempe om en plass i bransjen. Jeg gjør det fordi jeg endelig kan styre alt selv, helt uavhengig av folk som vil styre meg og prøve å tjene penger på det de mener er «riktig måte» å gjøre ting på.

Sånn er ikke jeg. Min musikk er mitt. Og jeg vil være ekte. Heller kunstner i min egen verden, enn et uautentisk produkt presentert for en hel verden.

Musikken har alltid vært en del av meg – som et språk. Jeg har skrevet dikt og laget musikk siden jeg var seks år gammel. Det har aldri handlet om å passe inn, men om å uttrykke meg. Så i stedet for å lure på om jeg bør gi ut musikken min, velger jeg nå å bare gjøre det. Fordi det føles riktig. Fordi det er meg.

Jeg ga faktisk ut en låt i fjor, men den var ikke skrevet av meg alene. Jeg ble spurt om å synge den og gi den ut via mitt selskap, og tenkte at det kanskje kunne være en fin måte å kjenne etter om jeg egentlig ville tilbake til musikken. Jeg fikk lov til å gjøre noen endringer på låta – og kjørte på.

Sørlandet, hvor jeg vokste opp som barn og ungdom, inviterte meg til radiointervju så fort pressemeldingen var ute. Å komme tilbake til NRK for å snakke om musikken etter en hel æra uten utgivelser, føltes overraskende tilfredsstillende.

De siste ti årene har jeg vært både på TV, i nyheter og på radio – men alltid i forbindelse med andre prosjekter, og det er ikke helt det samme. Å få snakke om musikken min igjen, brakte mange minner tilbake. Det føltes som om Marika endelig var på plass.

Stuck in Your Shit skrev jeg sommeren 2024. Jeg visste at jeg kom til å angre om jeg lot den ligge. Så denne høsten har jeg prioritert musikken – midt i alt annet. Jeg har 100% jobb, to barn og sitter i fem–seks styreverv, men jeg tok meg tid til å spille inn låta i høstferien og har brukt en del kvelder på å sette meg inn igjen om alt rundt distribusjon, eierskap og rettigheter. Å gi ut musikk krever faktisk ganske mye administrasjon og organisering – men det passer meg fint, for jeg liker det.

Etter alt som har pågått og når sangen endelig er på vei inn i alle musikk-systemer, føler jeg sterkt at jeg ikke er ferdig. Jeg har bestemt meg for å spille inn et album. Tre nye låter er allerede under arbeid, og det kommer flere. Jeg vet ikke når albumet blir klart – men jeg lover at det kommer mange nye låter fra meg i løpet av 2026. Og jeg gleder meg.

Marika Lejon“Stuck in Your Shit” – ute 5. desember 2025.

Forresten: Om du skulle trenge julegaver har jeg akkurat laget nye smykker og lava-såper. Bestill her:

Hva er en Basic Bitch?

Etter at ABC nyheter-redaktør Inga Vinje Engvik kom med sin kritikk av justisminister Emilie Enger Mehl, ble jeg ganske oppgitt. Typisk smålig hersketeknikk fra folk som selv ikke byr på seg selv og må rakke ned på andre som gjør det. Og hva er egentlig basic bitch?

En mainstream kvinne

I følge Chat GPT så refererer basic bitch til en person som er interessert i populære, kommersielle og mainstream ting. Det kan være mote, musikk og alt som er trendy. Så brukes dette da negativt for å antyde at denne kvinnen mangler dybde og originalitet. Kjære vene, sier jeg bare! Er ikke dette en helt vanlig hersketeknikk som vi må snakke mer om? Da jeg leste innlegget til Engvik, så tenkte jeg at hun er en av «dem». En som har lært seg å ikke stikke seg for mye ut og vise for mye av sin personlighet. Som opprettholder de trange normene for hva som er akseptabel oppførsel for en person som skal ha «autoritet». Da kan du nemlig ikke avsløre at du er en «helt vanlig» person. Problemet er at slike mennesker hindrer både mangfold og friheten til å være seg selv. Jeg trenger IKKE en upersonlig og autoritær leder, og det tror jeg gjelder for de fleste!

Hva er galt med trender og populærkultur?

Du mangler ikke dybde eller orginalitet bare fordi du har noen trender du liker å følge. Vi mennesker er mangfoldige. Vi er flerfasetterte. Du kan digge Taylor Swift, men samtidig digge eksperimentell jazz som ingen andre liker. Du kan ta på deg en rosa cowboyhatt på jentefest og oppføre deg som en hvilken som helst 30-åring, men samtidig ha en viktig jobb og være supersmart. Og dere damer som er litt som Mehl, dere skal neimen ikke finne dere i å bli plukket på eller ledd av fordi dere er damer med mange interesser som liker å ha det moro. Det er menneskelig. Det er sånn det er! Og hvorfor skjule seg i et skall? Selvfølgelig skal man få lov å poste bilder av seg selv på en konsert eller i en fin kjole med oppsatt hår og sminke. Det skader vel ikke dine evner?

Hersketeknikker som påfører kvinner skam

Hersketeknikken vi står ovenfor har som mål å påføre oss kvinner SKAM. For slik oppfører man seg ikke! Vi må skamme oss for at vi er på konsert, at vi danser, kler oss festlig og synger høyt. Og vi skal i hvert fall ikke ha noe å si offentlig, dersom vi opptrer uprofesjonelt. For alt dette er visstnok «uprofesjonelt» i følge Engvik. Den lederen eller «autoriteten» som ikke kan godta meg og respektere meg slik jeg er, med all min kvinnelighet og personlighet — den vil jeg ikke ha! Og dessverre er det mange som lider under slike hersketeknikker. Jeg vet om mange kvinner som ikke tør å være seg selv fullt ut. Som må trippe rundt på tær for å ikke bli anklaget for sin helt normale kvinnelige personlighet, og som må gjemme seg i et skall for å ikke risikere kritikk og stemples som «uprofesjonell».

Det er mange som vegrer seg for å legge ut bilder av seg selv i en moro setting. Ikke fordi de ikke tør å by på seg selv, men fordi de frykter for sitt «profesjonelle rykte». Verden har ikke kommet langt nok, dessverre! Det viser Engvik sin kritikk veldig tydelig. Det overrasker meg ikke om Engvik er misunnelig og irritert, fordi hun selv sitter i et skall og føler seg frarøvet friheten til å være seg selv. Løsningen blir å rakke ned på en annen kvinne som tør å utfordre de gammeldagse og trange rollene. Og det koster! Det har kostet utallige kvinner både ansikt, karriere og rykte å kjempe seg fremover for mer likestilling og mangfold.

Mødre må også få lov til å være basic bitches!

Det er ikke grenser for hvor mye vi kvinner skal begrenses. For en ting er å kjempe for å få være den kvinnelige lederen man er og ikke bli kritisert for alt man gjør som ikke har med selve jobben å gjøre. Det andre er også hvilke begrensinger man møter på som mor i sitt eget hjem. Til og med på hjemmebane må vi prestere på et langt høyere nivå enn menn. Det skal ikke mye sprell til før vår rolle som mor også blir kritisert eller satt på prøve. Men den saken er en bloggartikkel for seg selv. Vi som er berørt, vet godt at livet som både arbeidskvinne og mor er utfordrende. Noen ganger uutholdelig. Emilie Enger Mehl har i det minste et crew rundt seg som kan gi råd og hjelpe henne med å stå i kritikken og det presset hun opplever. Vi kvinner som ikke er statsråd, vi må ofte takle alt dritet selv.

Menn har større spillerom

Det at menn har større spillerom er ikke bare en myte, men jeg har fem små eksempler fra mitt eget liv som jeg fint kan dele med dere:

  1. Mannen min hadde en moro quiz med på jobbfest for noen uker siden. I den forbindelse viste han et nakenbilde som ble tatt av han (som ung) av en proff fotograf på storskjerm. Ingen edle deler var synlige, men jeg er helt sikker på at en kvinnelig ansatt ville ungått å ta en slik sjanse.
  2. Mannen min har ingen problemer med å legge ut bilder av seg selv på stranden, så lenge han selv mener han ser bra ut. Jeg som kvinne føler at jeg alltid må passe på at bildet ikke blir «upassende». Helst bør jeg ikke se «for bra ut». Mehl har blitt mye kritisert i medier for valg av antrekk som viser for mye, og det at hun er pen gjør saken selvsagt enda verre.
  3. Da jeg ble mor kunne mannen min bestille så mye øl han ville på restaurant, mens jeg kjente godt på følelsen av at jeg ble fulgt med på. Statsminister Sanna Marin i Finland ble anklaget for å bruke narkotika, da hun var på en uskyldig fest og danset.
  4. En gang (da jeg var ung med knallrødt hår og mye sminke) fikk jeg høre fra en kollega at jeg burde tone ned utseende mitt, for da ville jeg gjøre det bedre med kundene. Jeg hørte ikke på henne. Og gjett hvem som fikk flest kunder? Folk kom til meg. Ikke til henne.
  5. En gang fikk jeg ikke lov av en fyr til være med på en lek vi hadde etter en filminnspilling. Jeg hadde for høye sko, så han var bekymret. Jeg tok tak i fyren som var dobbelt så tung som meg, løftet han opp og løp av gårde med han. Jeg slengte han fra meg i en busk og alle klappet. Dette var bare morsomt, men man blir utrolig lei av at andre skal bestemme hva du kan og ikke kan. Det er du klok nok til å avgjøre selv.

Mitt råd til alle kvinner som kjenner denne fryktelige urettferdigheten med å bli dømt for alt annet enn den profesjonelle jobben du skal gjøre — don´t give up. BE THAT BASIC BITCH!