fbpx

Lysglimt fra et hektisk liv

Sommeren er over og rutinene er tilbake. Det betyr også tilbake til skole og barnehage for barna…som tar med sykdom hjem.

Omgangssyke

Vi er midt i omgangssyke i huset. Lorren, min datter som nylig fylte ni år, er den siste ut av alle sammen. Hun begynte å kaste opp i natt. Det startet med Donatella på to år på onsdag. Nå er det lørdag og de eneste som er 100% friske er Arnthor (min mann) og Donatella. Jeg er fortsatt småkvalm med dårlig matlyst og har utrolig lite energi. Lorren ligger i sofaen med bøtte foran TV’n.

Altså, det å være småbarnsforeldre er veldig krevende. Og vi hadde jo nesten glemt det, fordi Lorren har blitt så stor. Sist jeg hadde omgangssyke var nok i 2018, da Lorren gikk i barnehage. Så ja, det er tøffe tider. Men så må vi ikke glemme alt vi får til mellom slagene.

Barnebursdag

Lorren som Avatar

Lorren hadde akkurat bursdag og hun ville ha Pixel Party. Alle kunne kle seg ut som noe som hadde med data/spill/teknologi  å gjøre. Hun ville være Avatar, jeg var en bæsj-emoji og pappa var Super-Mario. Hun ble veldig fornøyd med dagen sin.

Vi har også hatt Mammabobler for mødrene i klassen hennes. Det er kjempeviktig at vi mødre holder sammen, både for barnas del, men også for å dele erfaringer og styrke hverandre som mødre.

Østers og bobler til mammaene!


Utstillinger

Så hadde vi utstilling i Ski Kunstforening (hvor jeg er styreleder) med åpning like før skolestart. Den ble godt besøkt og bildene var utrolig fargerike og fine. Nå forberedes ny utstilling 21. september.

Metamorfose av Astrid Slettevold



Egentlig ville jeg bare titte innom bloggen for å si at jeg lever, for det virker kanskje ikke helt sånn for tiden. Det er under 30 dager til vi drar på ferie til Mauritius for å feire min 40-års dag. Og etter det feirer jeg for alle venner i Ski Kunstforening med egen kryptokunst-utstilling. Mer info kommer, men dere kan ta en titt her allerede:

Kryptokunst by Marika Lejon

Ha en strålende uke og husk at selv om livet kan være tungt, så er det de lyse små glimtene som bærer deg videre. La dem skinne ❤️

Forbudt kjærlighet etter terrorangrep på London Pub

Det er 10 år siden jeg ga ut musikk sist. Men det er 12 år siden jeg spilte inn nytt album. Nå er «Forbidden Love» ute på alle streaming plattformer.

Da jeg spilte inn nytt album i 2012 var moren min veldig alvorlig syk. Samtidig jobbet jeg med eget magasin og fløy verden rundt for å skaffe innhold til annonsører. Det var en krevende tid. Mellom hver reise prøvde jeg å være med mamma og ha kontor hos henne. Da albumet ble ferdig, ga jeg ut en og en singel. Så la jeg ut hele plata i 2014. Så derfor er det faktisk 12 år siden sist jeg jobbet med musikken.

Jeg orket ikke markedsføre albumet eller lage musikkvideoer, fordi jeg var i sorg. Med mammas død i 2014 la jeg musikken på hylla og har siden lurt på om motivasjonen til musikken ville komme tilbake. Nå er «Forbidden Love» et faktum. Den ble til etter terrorangrepet i Oslo på London Pub.

Ble skapt etter terrorangrep

Teksten i låta er laget av Chris Abram og ble til etter terrorangrepet på London Pub, i en tid hvor homofile også var preget av situasjonen under fotball VM i Qatar. Tema i teksten passer godt med tanke på dagens situasjon, hvor krig splitter og adskiller mennesker. «Forbidden Love» handler om to forelskede som er adskilt mot sin vilje. Det kan være på grunn av alt fra religion, konflikt, krig, klasse, nasjonalitet, kjønn og avstand. Det er opp til lytteren å tolke. Du kan høre låta her 👇

Melodien er laget av Robert Vendetta og meg. Robert gikk på videregående skole meg meg. Vi gikk begge musikk, dans og drama. Robert har også arrangert og produsert sangen, så har jeg vært involvert i slutten av de prosessene. Mastering er utført av Chris Sansom. Han har mastret musikken min tidligere.

Mix av sjangre

Musikken min er nok kjent for å være veldig hybrid. Jeg liker å blande stilarter og eksperimentere. Mitt første album var pop blandet med folkemusikk. Mitt andre album var en blanding av metal, rock, rap og pop. Denne nyeste låta har sør-europeiske rytmer med mye musikal i seg, spesielt i oppbygningen til refrenget som i seg selv er pop/songwriter. Jeg har nesten klar en ny utgivelse som kommer til høsten. Den er på norsk og har utgangspunkt i en veldig gammel vise. Mer sier jeg ikke, men her er det musikk i fri utfoldelse. Det er det som er mitt mål med musikken. Skape mitt eget sound basert på mine preferanser, min visjon og frie vilje. Uten å være avhengig av at andre må godkjenne eller like det.

Musikkvideo på trappene

Det er klart et manus til musikkvideo. Når videoen er klar vil det også bli releaseparty. Men akkurat nå har både barna og jeg vært mye syke. Her går det i korona, streptokokker og antibiotika. Jeg har fått beskjed av legen å ta det rolig og trappe ned aktiviteter. Jeg har som vane å fortsette når jeg er syk, men nå kommer helsen først. Så derfor er radiointervju med NRK, musikkvideoer og andre aktiviteter satt litt på brems. Heldigvis er det snart sommerferie. Den trenger jeg. Og da kommer jeg helt sikkert til å finne energi og overskudd til å lage mer musikk og være kreativ. Det er kreativiteten som igjen også skaper mer energi, glede og mer kapasitet.

Fortsatt god helg ❤️

Eurovision er død

Jeg la meg tidlig i går og så ikke på Eurovision. Før jeg la meg gikk jeg gjennom poster på Facebook og bare gråt.

Eurovision — en skandale

Jeg sovnet gråtende i går, mens jeg så på news feeden min. Det var en feed med godt og blandet fra Eurovision, og skadede og døde barn i Palestina. Jeg er utrolig skuffet over Eurovision, norske medier (som burde støttet motstanden mer i forkant) og alle som klappet etter sangen til Israel. Hvilken syk verden lever vi i? Trodde virkelig Eurovision at det skulle gå bra? Nå har jeg lest at de skal ha heftige møter fremover, fordi det hele ble så skandaløst. Merkevaren har fått en voldsom ripe i lakken, ifølge dem selv.

Politisk konkurranse

En av grunnene til at jeg ikke har likt Eurovision så godt de siste årene, er fordi jeg verken har skjønt plasseringene eller vinnersangene. Jeg synes poengene ofte er ulogiske og at det som vinner frem ofte er skikkelig dårlig. Hele Eurovision funker litt som EU. Det er ikke veldig demokratisk egentlig. Spør du meg, så burde folket få bestemme uten at en jury skal ha muligheten til å hindre og favorisere. Sveits er kanskje det tryggeste landet å ha Eurovision i neste år, så kanskje bra at de vant med tanke på sikkerhet. Det er det eneste nøytrale landet i hele Europa som verken er medlem av EU eller NATO.

Ferdig med å elske Eurovision

Jeg er overbevist etter alle disse årene. Årets Eurovision fikk begeret til å renne over. Og det renner over av bæsj. Jeg er ikke fan lenger! De ga hele showet, all oppmerksomheten og altfor mye sympati med et land som driver folkemord. For et sykt Europa vi lever i.

Jeg har likevel et håp etter dette. Kanskje folk flest nå forstår hvilke skremmende krefter som tar over og at det hjelper å gjøre motstand. Kanskje vi endelig innser hvor farlig Europa har blitt og hvilken feil retning vi går i. Vi burde kreve mye mer av våre politikere, pressen og institusjoner med påvirkningskraft. For inntil videre har de ledet oss på en krigssti.

Jeg leste at Eurovision ble dannet etter 2. verdenskrig for å samle Europa. Nå ser vi veldig tydelig at dette Europa er splittet. Må det virkelig gå så langt før folk endelig våkner?