Synes du kunsten er meningsløs?

Jeg leste nylig mitt aller første blogginnlegg her og ble litt overrasket. Jeg ser at jeg startet bloggen min, fordi jeg ønsket å vende tilbake til musikken.

Musikken er ikke nok

Jeg har lagt musikken på hylla etter at jeg mistet foreldrene mine. Det betyr ikke at jeg ikke har laget nye sanger eller fortsatt med min kreative utfoldelse. Nei, det betyr bare at jeg ikke har hatt behovet eller «drivet» til å dele det med verden. Jeg har holdt på med mitt for min egen del. Og det er nok ikke musikken jeg tror jeg egentlig ville vende tilbake til. Gjennom disse fem årene jeg har blogget nå, så er det tydelig at det er kunsten, kreativiteten og de dypeste tankene jeg lengtet tilbake til. Når jeg synger eller lager musikk, så føles det egentlig som at det ikke er nok. Jeg vil gi musikken flere dimensjoner. Flere lag. Gi tekstene og melodiene en mer kunstnerisk kledning. Enda vet jeg ikke helt hvordan. Kanskje gjennom eksperimentelle musikkvideoer?

Fra min musikkvideo «Your Only Rose», som også var en del av min masteroppgave.

Hvorfor bry seg om kunsten?

Da jeg begynte å bruke mer tid på familie, jobb og hjem, skjedde det noe med meg. Noe manglet, men jeg klarte ikke sette ord på hva det var. Min lengsel kom tydelig frem i et blogginnlegg fra 2019, da jeg skulle på ferie til Oman. Det er først det siste året jeg virkelig har fortstått hva som manglet. For jo mer jeg kommer tilbake til å betrakte, bruke tid på og fordype meg i kunsten, desto mer kjenner jeg at jeg blir hel igjen. Jeg har besøkt flere gallerier, museer og gått mer på opera de siste årene. Som styreleder i Ski Kunstforening har jeg også snakket mer med kunstnere, arrangert utstillinger, og rett og slett omfavnet kunsten igjen. Det var jo med kunsten jeg vokste opp.

Men hvorfor har mennesker behov for kunsten?

Et bilde jeg har på veggen av Vladimir Gažovič.

Mennesket er kreativt

Jeg tror at kunst kan helbrede mennesker som er ensomme, triste eller som kjeder seg i livet. Jeg tror også kunsten kan åpne de innerste rom i selvet, slik at vi kan bli bedre kjent med hvem vi er og hvilke behov vi har. Kunsten utfordrer oss. Den stiller spørsmål vi kanskje ikke ønsker å forholde oss til. Tvinger oss til å føle, tenke og reagere. Jeg tror alle mennesker har kreative behov. Vi dyrker dette behovet på mange måter. Gjennom spill, hobby, arbeid eller kanskje matlaging. Men med kunsten er alt litt annerledes. Mens spill eller arbeid har noen begrensninger og kanskje mange regler, er kunsten fri. Den har ingen grenser. Kunsten kan derfor være grensesprengende for mennesker, fordi den tester vårt følelsesspekter og graver dybde i indivitet.

Et snitt av et mye større bilde jeg har, laget av Albin Brunovsky. Verdien er på rundt 40.000 kr i dag.

Hvordan skape mening i livet?

Noen synes kunsten er meningsløs. Det blir den selvfølgelig, dersom du ikke ser noen mening i den. Men da utfordrer den deg kanskje ikke nok? Du vil alltid finne kunst som sjokkerer, plager eller ergrer deg. Og det er her du kan utfordre deg selv. Hvorfor reagerer du slik du gjør? Hvilke tanker får du om hvorfor denne kunsten i det hele tatt eksisterer? Og hvis du finner kunst du liker, hvorfor liker du det du ser? Diskuter kunsten med noen og innse at kunsten gir mennesker helt ulike unike opplevelser. Og da er det jo interessant å spørre deg selv hvorfor nettopp du opplever noe slik du gjør.

Og hvis du fortsatt ikke synes kunsten gir mening, så bør du kanskje stille deg spørsmålet om hva meningen med livet egentlig er? For min del er livet ganske meningsløst uten jakten på dybde og mening. Det kan virke som mening er noe som plutselig dukker opp helt av seg selv, eller som plutselig kan bli borte. Og det skjer. Men skal den tilfeldige meningen som oppstår i livet gi en kontinuerlig og dypere mening, må vi skape meningen selv. Det vil si å gå dypere inn i oss selv og utfordre det innerste. Nettopp dette kan kunsten gi til mennesket. Og det er en gave.

Hvorfor er alltid kvinnen naken? Dette er et bilde jeg har av Kamila Stanclova.

Julegaver i krisetid

Høye renter, inflasjon, krig og svak krone. Verden står i brennende spagat, så hva skjer med julegavene i år?

Julegaver i juli

Vanligvis er jeg ferdig med julegaver i juli, så pakker jeg i oktober og sender i november. Nå er kun halvparten på plass. Noe er selvprodusert. Jeg har en egen nettside hvor jeg selger smykker og såpe som jeg lager selv. Jeg har blitt spesielt glad i å lage såpe for tiden.

Gavene i år blir nok ikke like dyre som før, men så er det uansett vanskelig å kjøpe veldig flotte julegaver, fordi folk kanskje egentlig ikke vil ha julegaver. De vil gi mindre, fordi de har mindre. Man vil jo ikke at folk skal føle at de må gi noe tilbake. Da er det bedre å gi noe man selv har laget. Det føles nok enklere å ta i mot.

Jeg har laget en rabattkode til mine lesere. Den gir 15% rabatt på alle smykker i nettbutikken.

Bruk kode JUL1523

Julegaver laget av lokale

Velkommen til Juleutstilling 2023

Nå er det viktig at ikke renten fortsetter å gå opp. Da bør vi handle julegaver fra lokale og støtte kunstnere. Det er viktigere at folk kan betale regninger, enn at butikkene tjener på prisøkningen. Kunstnere og små lokale produsenter er ofte de som også er mer utsatt når rentene øker. Derfor vil jeg oppfordre alle til å gå på julemarkeder og lokale utstillinger. Jeg er styreleder i Ski Kunstforening og vi har Juleutstilling med 18 lokale kunstnere (våre egne medlemmer). Her kan dere komme og kjøpe mye flott kunst og håndverk. Det er gratis inngang og juleverksted for barn. Arrangementet finner dere her:

Juleutstilling og juleverksted 2023

Hva ønsker du deg til jul?

Nå som det er mindre penger til overs er også ønskelisten min litt annerledes enn i fjor. Her er min topp fem liste i år.

1) At du melder deg inn i Ski Kunstforening

2) At du blir medlem i Fred og Rettferdighet (FOR)

3) At du blir Utviklingsinvestor i Utviklingsfondet

4) At du kjøper en julegave i nettbutikken min

5) Men fra mannen min…litt større forventninger 🤣

Det er lov å ønske 🫶

Høstferie ved Dødehavet og Petra i Jordan

Vi har vært 10 dager på reise og det har vært helt fantastisk. Bare synd at vår planlagte dagstur til Jerusalem ble stoppet av krig.

Det har vært en intens start på høsten for meg og en litt for kort sommerferie. Derfor var disse ti dagene med ferie, som en drøm for både kropp og sjel. Som mange vet allerede, så elsker vi Midtøsten. Vi blir aldri skuffet! Jordan leverte som bare det. Folket er utrolig vennlige og vi følte oss så velkomne, selv på alle sjekkpunkter med væpnet politi.

Alle ville hjelpe og på hotellet fikk vi aldri lov til å bære noe selv. De var så gjestfrie. Det var faktisk noen nordmenn på hotellet, men vi ble best kjent med palestinere, libanesere og en familie fra USA. Så snakket vi mye med lokale jordanske ansatte på hotellet.

Petra og Dødehavet var høydepunkt

Her går jeg i Petra med Donatella i mini-meis. Hun er nå 18 måneder ❤️

Grunnene til at Jordan fristet var to ting. Det ene var Dødehavet og det andre var selvsagt Petra. For meg som har psoriasis, var det ren luksus å smøre meg inn i gjørme hver dag og bade i helt vanvittig salt vann. Jeg smakte på vannet og det var helt crazy. Alle sår på kroppen svir, men det er på samme tid litt digg.

Mange vet ikke at Dødehavet ligger 400 meter under havet. Vi var faktisk ved jordens laveste punkt. Det lever ingenting i Dødehavet. Ingen fisker eller fugler er å se. Det eneste livet er bakterier samt 21 mineraler som er superbra for kroppen vår. Det finnes ingen andre hav med så mye mineraler.

Vi hadde privat strand ved Dødehavet ❤️

Ingenting slo møtet med Petra. Det var rett og slett magisk. Det som overrasket var stemningen. Det var en utrolig autentisk opplevelse med arabere som galloperte på hester og travet med esler. Kameler gikk overalt og folk solgte nydelige håndlagde smykker og bruksgjenstander. Jeg er ganske sikker på at noen av dem også fortsatt bor i hulene, slik nomadene gjorde 300 år før Kristus. Det så i hvert fall slik ut. Flere av hulene var møblerte.

Krigen stoppet planene

Nyheter lørdag morgen.

På lørdag skulle vi til Jerusalem og møte en venninne som flyttet ned til Israel fra Norge og stiftet familie. Vi stod opp grytidlig for å få mest mulig ut av dagen i Jerusalem. Jeg hadde akkurat kledd meg og pusset tennene, mens jeg gikk gjennom mobil-notifikasjoner. Der skriver min venninne at flyalarmen går og hun må oppholde seg nær bomberom. Hun og familien kan ikke møte oss.

Jeg slår umiddelbart på nyhetene og innser at det ikke blir noen tur til Jerusalem i dag. Det er krig! Jeg varslet med en gang palestinerne jeg ble kjent med på hotellet. De sjekket ut av hotellet med det samme og prøvde å komme seg over grensen (grensen ligger rett ved hotellet), men uten hell. Grensen var stengt. De er fortsatt stuck i Jordan 😢 Det er kanskje rart å skjønne at de ville hjem midt i krigen, men når man har familie og barn vil man være med dem. De bodde også i roligere områder, mindre utsatt for angrep. Nå er de splittet fra familien sin.

Jordan er et trygt land

Jeg har fått mange meldinger fra folk som ble bekymret for oss. Noen trodde vi allerede var i Jerusalem og noen var redde, fordi vi var så nær angrepene. Jeg følte meg aldri utrygg på denne reisen. Jordan er et utrolig trygt land med lav kriminalitet. Vi så en lysbombe fra hotellet lørdag kveld faktisk, men vi ble ikke redde.

Fjellene bak meg her er Palestina.

For alle som har lyst til å reise til Jordan, så trenger man aldeles ikke være bekymret. Det er sykt mye politi i Jordan, men de er utrolig vennlige og er kun til stede for å skape ro og trygghet for folk. Det er som sagt lav kriminalitet og jeg lot mobilen min lade i to timer uten tilsyn. Den ble ikke sjålet. Paris er 1000 ganger verre…

Jeg håper flere tar turen til Jordan. Det var en opplevelse for livet ❤️ Kan også anbefale en tur til hovedstaden Amman og spise på Fakhreldin. Så er jordansk Merlot det beste jeg har smakt👌🇯🇴