Nylig hadde vi kunstnersamtale i Ski Kunstforening med Johan Söderström, som nå stiller ut hos oss. Hans verk – støpt og bygget opp med sparkel og lag på lag – er ladet med politiske og eksistensielle refleksjoner. Det gikk sterkt opp for meg hvor mye jeg setter pris på kunst som nettopp dette: et samtalepunkt, et konsept, en visjon.
Kunst, konsept og kraften i en idé
Kunst trenger ikke være lett å forstå. Men den må ha en retning. En idé. Et konsept. Da åpner den dører i oss, og gjør oss til bedre tenkere, følere og mennesker.Som markedsfører er jeg alltid opptatt av helhet, rød tråd og drivkraften bak et uttrykk. Jeg ser etter budskap og synes det er spennende med formidling. Kanskje er det derfor konseptuell kunst alltid har vekket noe i meg. Jeg verdsetter når en idé er tydelig, når det kunstneriske uttrykket ikke bare er form – men innhold, retning og refleksjon.
Johan Söderström. Dette bildet er det eneste som ikke er til salgs på utstillingen. En kommentar til kapitalismen?
Maler man bare for å male, eller bare for at det skal bli fint, så synes jeg ikke det er like spennende. Jeg liker mål og mening. Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på vakre bilder uten en spesiell mening. Jeg kan like det også, men det fenger meg ikke like mye.
Andy Warhol er et godt eksempel på en spennende konseptuell kunstner. Han startet som reklamedesigner og tok kommersielle uttrykk, som Coca-Cola-flasker og Marilyn Monroe, og løftet dem inn i kunstens verden. Han forstod hvordan markedskrefter påvirker oss, og hvordan det populære kan bli politisk. Kunsten hans kommenterte kapitalismen og forbrukerkulturen. Ved å masseprodusere bilder av kjendiser og politikere viste Warhol hvordan personer ble til merkevarer — en kommentar på makt, media og identitet.
Dette er min yndlingskunstner i Norge. Trude Viken. Jeg tok bilde gjennom et vindu. Dette står på kontoret hos FineArt.
Jeg har alltid trukket mot kunst som har noe på hjertet. Salvador Dalí, med sine drømmeaktige landskap og psykologiske lag. Edvard Munch, som brukte maleriet som en kanal for eksistensielle følelser. Frida Kahlo, som utforsket smerte, identitet og politikk i hvert eneste penselstrøk. Trude Viken, som i dag kombinerer farge, ekspressivitet og samfunnskommentar i kunst med rå nerve. Alle disse har et dypt personlig og samtidig universelt konsept som bærer verkene.
Men hva med deg? Hva er det som gjør at du synes kunst er spennende? Hva er det som gir deg verdi – personlig og i møte med samfunnet? Eller er du mest opptatt av at noe bare skal være vakkert å se på?
Fra en utstilling på Munch-museet.
Folk er forskjellige. Noen søker det estetiske, andre det eksistensielle. Noen vil ha svar, andre vil ha spørsmål.
I januar skrev jeg et blogginnlegg om året som hadde vært. Nå er vi godt inne i 2025—snart mars, faktisk—og jeg merker at jeg ikke har noen planer om å ta det roligere i år heller. Jeg vet at det kan bli krevende, men så lenge man jobber strukturert og strategisk, kan man få til mye uten å slite seg ut.
Kunst, teknologi og kreativitet—alt henger sammen
Et av målene mine for 2025 er å videreutvikle kryptokunstprosjektet mitt. I fjor hadde jeg en utstilling hvor jeg kombinerte foto, AI-generert kunst, digital tegning og diktskriving—en kunstform som lar meg samle flere av uttrykkene mine i ett. Jeg har alltid likt å jobbe på tvers av formater, og dette er en måte å ta det videre på. Jeg har noen konkrete planer for hvordan jeg skal utvikle prosjektet videre, men akkurat det holder jeg litt for meg selv enn så lenge. (Det innebærer ikke en NFT-kolleksjon med CryptoKitties – selv om vi akkurat har fått oss en sphynx-kattunge her hjemme).
Vår nye lille sphynx
Musikken tilbake i livet mitt
Et annet mål for året er å gi ut mer musikk. Jeg har skrevet en låt, produsert en demo, og nå er en profesjonell produsent i gang med å ferdigstille den. Det føles bra å være tilbake i musikken—jeg har ikke jobbet med egne utgivelser på over ti år. I fjor ga jeg ut en single i samarbeid med andre låtskrivere, men denne gangen er det en låt som er helt min egen. Det gjør prosessen mer personlig, og jeg gleder meg til å slippe den. Det er rart å tenke på at det har gått så lang tid. Jeg tenkte til og med å bare legge bort musikken. Etter å ha begynt å jobbe kreativt med musikk igjen, ser jeg at jeg trenger musikken i livet mitt.
Jobb, AI og digitale muligheter
Jeg jobber 100 % i Utviklingsfondet, samtidig som jeg holder på med mine egne prosjekter. Det kan være mye å håndtere, men jeg har alltid vært flink til å strukturere dagene mine og bruke riktige verktøy for å få mest mulig ut av tiden jeg har til rådighet. I jobben min får jeg også jobbe med teknologi og AI, noe som gjør at jeg hele tiden kan holde meg oppdatert på hvordan digitale verktøy kan brukes strategisk.
I år skal jeg igjen være konferansier på Digitaldagen hos Fundraising Norge, hvor vi bygger et digitalt nettverk i bransjen. Fundraising Norge er en interessepolitisk og faglig aktør som bistår norske organisasjoner og institusjoner som regelmessig skaffer midler til sin virksomhet gjennom innsamling. Utviklingsfondet er medlem hos Fundraising Norge. Det er gøy å kunne kombinere kunnskapen jeg har, med det jeg lærer underveis. For meg handler det ikke om å bruke teknologi for teknologiens skyld, men om å forstå hvordan vi kan bruke den på en smart måte for å forenkle, forbedre og skape nye muligheter.
Ledelse i kulturfeltet og en usikker fremtid
I tillegg til egne kunstprosjekter og jobben min, leder jeg Ski Kunstforening, hvor vi har vært ekstremt effektive i planleggingen for 2025. Vi er ferdige med årsplanleggingen tidlig, så nå har vi nesten hele året klart allerede. Vi har flere spennende utstillinger på programmet, og det er mye å se frem til. Men kulturfeltet står overfor utfordringer. Jeg sitter i styret i Nordre Follo Kulturråd, og ser hvordan budsjettkuttene i kommunen kommer til å få konsekvenser for kulturaktører. Vi vet ikke engang om vi får beholde det gule huset hvor Ski Kunstforening holder til.
Det er en krevende tid, men det betyr også at vi må være ekstra strategiske og samarbeide på tvers for å finne løsninger. Jeg tror på å bygge nettverk, være synlig og finne nye måter å drive kulturarbeid på—og det kommer til å prege arbeidet mitt i år. Det kan være frustrerende, men det er også en påminnelse om hvorfor vi gjør dette. Kultur er ikke noe vi kan ta for gitt, og kampene må noen ta.
Her er bilde fra da Anja Solvik stilte ut i Ski Kunstforening i fjor. Nå har vi blitt kolleger i Utviklingsfondet. Kunst, kultur og politikk er interesser vi har til felles. Bygge broer er viktig!
Strukturert økonomistyring og smartere systemer
Et annet nyttårsfortsett for 2025 er å få enda bedre kontroll på økonomien min. Jeg har satt opp et system der jeg bruker digitale verktøy til å holde styr på privatøkonomien, slik at jeg har full oversikt over forbruk og utgifter. Det samme gjelder matinntaket mitt—kunstig intelligens hjelper meg å holde kontroll på kalorier og næringsinntak, slik at jeg når målene mine på en strukturert måte. Det handler ikke om å la teknologi ta avgjørelser for meg, men om å bruke verktøyene strategisk for å ha kontroll over de tingene jeg ønsker å prioritere. (Og nei, AI får ikke bestemme om jeg kan spise den ekstra porsjonen med indrefilet. Det er fortsatt jeg som er sjefen her.)
Full fart fremover—men med retning
Jeg har ingen planer om å roe ned i 2025. Men jeg har en plan og en struktur for hvordan jeg skal få til alt. Jeg er opptatt av å bruke verktøy og ressurser på en smart måte, og å være en del av sterke faglige og kreative nettverk som kan bidra til utvikling—enten det er i kunst, kultur, teknologi eller økonomi. 2025 blir et spennende år. Og det viktigste for meg er å sørge for at de prosjektene jeg brenner for, får den retningen og gjennomføringsevnen de fortjener.
Så, litt på etterskudd sier jeg bare GODT NYTT ÅR!
2024 har vært utfordrende for meg. Det har skjedd mye, for å si det slik. Nå i 2025 er målet å senke farten litt, selv om jeg ikke tror noe på det selv. Her kommer året mitt oppsummert.
Januar
Da 2024 startet, var jeg nok allerede sliten etter å ha vært igjennom de to første årene til min minste datter. Selv om jeg var sliten, gikk jeg inn i mitt andre år som styreleder i Ski Kunstforening.
Februar
I februar hadde vi utstilling med Iselin Shumba. Med den utstillingen kom vi på nyhetene. Og det var ikke bare lokale nyheter, men det var i beste sendetid på NRK. Det var et stort løft for Ski Kunstforening. Det merket vi på salget.
Ski Kunstforening på NRK
Mars
I mars åpnet Iselin Shumba også en utstilling for oss i Ski Kunstforening, og det var utstillingen med Anja Solvik og Stig Beck. Anja Solvik er kjent som grunnlegger av Bunadsgeriljaen, og det er en egen dokumentarfilm om henne på NRK, som også har gått på kino i hele landet. Mars var en veldig fin måned for Ski Kunstforening.
Jeg og familien fikk til og med en påsketur til Gudlandsdalen (bestilt i siste liten). Vi gikk på ski og bodde på en stor hytte med badstue, og da fikk jeg slappet litt av. Jeg begynte også å sette meg inn i kryptomarkedet og NFT.
Mars ble innholdsrik. Jeg stilte som konferansier på Digitaldagen, som ble arrangert av Fundraising Norge.
April
I april hadde vi nok en utstilling i Ski Kunstforening, med Britt Knoff og Kirsten Wiik. Her tok kunstnerne med oss i et møte mellom naturen og destruktive krefter. De stilte ut både skulpturer, malerier og fotografier. En veldig spennende utstilling.
April kom med flere nyheter, og en av dem var at jeg ble valgt inn i styret i Nordre Follo Kulturråd. Her arbeider vi for kulturens rammevilkår og utvikling i samarbeid med kulturorganisasjonene, kommunale instanser og politiske myndigheter.
Mai
I mai åpnet vi utstilling med Eirik Gjedrem. Det var med tre store skulpturer utendørs, foran Ski Storsenter, samt en utstilling inne i Ski Kunstforening. Utstillingen fikk plass i magasinet Kunst Pluss, utgitt av Norske Kunstforeninger. Under denne utstillingen ble jeg syk og fikk streptokokker. Det gjorde at utgivelsen med min nye singel måtte utsettes.
Juni
Etter hvert ble jeg frisk og fikk gitt ut sangen min. Dessverre, akkurat samme dag jeg var på NRK for å snakke om min nye singel på NRK Radio, kom streptokokkene tilbake igjen, og jeg var syk igjen.
I tillegg til alt jeg hadde å gjøre på fritiden, var det en veldig tung tid på jobben min, som påvirket meg. Så i slutten av juni kan jeg bare si at ting ikke gikk helt på skinner i livet. Dette gikk utover barna og ekteskapet. Legen ba meg derfor å slappe helt av frem til sommerferien. Jeg skulle verken jobbe eller ta på meg noen oppgaver. Så slik ble det.
Juli
I sommerferien dro vi til alpene i Frankrike og Sveits. Vi brukte ferien til å slappe av, kose oss, og nyte tiden sammen som familie. Sommerferien i 2024 var helt hellig for meg.
August
I august var jeg tilbake igjen, men jeg var veldig bevisst på at jeg skulle starte denne høsten rolig. Så det skjedde ikke så veldig mye i august.
September
I september malte mannen min og jeg alle utstillingslokalene i Ski Kunstforening. Like etterpå hadde vi utstilling med Lise Larsen og Zoe A.P. Bogis-Rolfe. Den ble utrolig fin, og det var mange besøkende.
En annen hyggelig ting i september var at Anja Cecilie Solvik, som vi tidligere hadde hatt utstilling med, også ble ambassadør for Utviklingsfondet, hvor jeg jobber til daglig. Vi gjennomførte en veldig fin kampanje med henne, som inkluderte plakater på busstopp i Oslo.
Helt i slutten av september dro vi til Mauritius, fordi jeg fylte 40 år 3. oktober. Det ga meg muligheten til å slappe av igjen, finne tilbake roen, og ikke minst få kvalitetstid med mannen min og barna. Det var en fantastisk reise.
Oktober
I oktober feiret jeg 40-årsdagen min i Ski Kunstforening hvor jeg stilte ut 18 bilder. Disse har jeg laget opp gjennom årene med AI, foto og Photoshop. Alle bildene har en QR-kode med et tilhørende dikt. Utstillingen gikk over flere helger, også under kulturuka i Nordre Follo. Verkene ligger ute for salg på kryptomarkedet, men jeg solgte også de fysiske bildene under utstillingen. I tillegg solgte jeg såpe som jeg lager av lavasand, og smykker laget av slangeskinn fra hamskinnet til mine egne pytonslanger (jeg har tre stykker).
I november hadde vi medlemsutstilling i Ski Kunstforening, som gikk veldig bra. Den ble godt besøkt sammenlignet med fjoråret, og salget økte.
Jeg, mannen og barna dro også til Göteborg på spa. Det var en fin tur, og det er ingen tvil om at slike avbrekk er utrolig viktige. De gir oss kvalitetstid sammen og muligheten til å slippe unna det hektiske som skjer i hverdagen.
Desember
I desember var det veldig hektisk på jobb. Det var mye sykdom, og det ble mye ekstra arbeid. Likevel kom jeg meg fint gjennom desember, tross høyt trykk.
Vi kjøpte også en sphynx-katt, som vi får i februar. I desember fikk vi hilse på denne lille krabaten, som skal hete Yoda. Det er en sjelden nakenkatt med striper som en tiger, og med alveører. En såkalt elf-katt.
Jeg og søsteren min var også på The Well sammen, og overnattet der. I tillegg dro vi til Spania med den islandske familien. Vi var 17 stykker på tur. Jeg fikk virkelig slappet av og tenkte ikke på noe annet enn meg selv og barna.
Seil-yacht i Spania
Nå er det januar, og jeg skal skrive mer om hva jeg tenker for 2025 i neste blogginnlegg. Men dette var en oppsummering av 2024. Så godt nytt år, alle sammen, og takk for 2024.