Kategori: Kunst og kultur

Publisert

Michelin og kjærlighet

Nylig var jeg og mannen på Britannia i Trondheim. Dette var min julegave som gikk over alle forventninger ❤️

Britannia

Turen gikk altså til Trondheim, fordi mannen aldri hadde vært der. Ikke så rart siden han er fra Island. Jeg derimot, har vært i Trondheim mange ganger. Vi dro uten barn og hadde svigerforeldrene mine på besøk fra Island til å passe barna. Målet for turen var å blusse opp kjærligheten. Det som var annerledes med denne turen til Trondheim, var både hotellet og maten. Vi bodde på Britannia og her spiste vi på Michelin-restauranten som heter Speilsalen. Britannia kan ikke sammenlignes med noen hoteller i Oslo. Jeg har besøkt de beste, og Britannia er noe helt for seg selv.

Dorull med egen klistrelapp.

Dette var hotell med stor H, og det forventet jeg ikke i Trondheim. Service var helt topp og alle detaljer var på plass. Hotellet skiller seg klart ut fra andre hoteller. Eksempler er TV i speilet, lys som slo seg automatisk på da jeg gikk inn på badet, og eget klistremerke med logo på dorullen. Ting jeg ikke har sett andre steder. Men mest imponerende var restauranten på hotellet.

Bassenget på Britannia

Speilsalen

Jeg må jo bare innrømme at det var veldig tilfeldig at vi havnet i Speilsalen denne lørdagskvelden. Jeg har vært på flere Michelin-restauranter i Oslo i forbindelse med mitt kredittkort hos Amex. Vi har spist mye gratis luksusmat og Michelin-restauranter er ikke nødvendigvis alltid så veldig dyre. Men Speilsalen er annerledes. Her får du en lang meny med retter over tre akter, som de kaller det, akkurat som i en opera eller et teater. Vi brukte rundt tre timer på disse rettene. De ble presentert av kokkene selv og vi var ekstra heldige, fordi vi satt der de faktisk preparerte maten. Vi fikk dermed en god dialog og masse kunnskap gjennom både kokker, servitører og vår egen sommelier. De var helt fenomenale og jeg har aldri følt meg så godt behandlet som jeg gjorde denne kvelden. Her var de ute etter at vi hadde det bra og hygget oss. De passet også ekstra godt på at vi ikke skulle søle på klærne, ved å plassere serviettene på fangene våre 😅

Preparerer maten vi skal spise ❤️

Smakene overgikk alt

Det er ikke ofte jeg opplever mat på dette nivået. Hver eneste rett så ut som et kunstverk i tillegg til at det smakte hinsides alt annet jeg har smakt i livet. Konsistensen, følelsen i munnen, luktene, samspillet mellom smakene — ja, alt var som en himmelsk drøm. Jeg forstår godt at det er et marked for dette. Det er ikke mat for å overleve, men det er kunst. Jeg jobber med tema som bærekraftig matproduksjon i min jobb, og det kan fort føles feil å bruke mange tusenlapper på en slik meny. Men slike matretter er som sagt ikke mat for å overleve eller bli mett. Dette er mat i en annen betydning og på et helt annet plan.

Og alt er spiselig…

Takknemlig for opplevelsen

Som jeg sa i starten, så var det faktisk tilfeldig at vi havnet i Speilsalen denne lørdagen. Sannheten er at vi bestilte bord uten å sjekke prisen først. Vi fikk litt bakoversveis da vi så prisene, men tenkte at vi kunne unne oss en slik opplevelse, og satset på at det ville være verdt det. Jeg kan med hånden på hjertet si at dette var en livsopplevelse som tilfredsstilte alle sansene.

To fornøyde gjester.

Ønsker alle en god helg ❤️

Som noen kanskje har fått med seg, så ble vi evakuert fra egen bolig på grunn av full brann i naboens hus natt til 17. mai. Takk Gud, alle liv er i behold, men huset er totalskadet. Jeg kommer tilbake til dette i neste blogginnlegg.

Publisert

Kunst, kollaps og kritisk tekning

Jeg er hjemme alene uten baby og mann. Donatella er med far på Island og fikser et bad. Tiden har gått til kunst og kultur.

På farten mens vi kan

Lorren er hjemme med meg, så vi har vært på farten helt siden far reiste på fredag. Vi har rukket å reise til Sverige for å se på torpet til min halvsøster, og vært på både vernissasje i Ås Kunstforening og på Nasjonalmuseet. På Nasjonalmuseet så Lorren blant annet Albertine av Christian Krohg for første gang. Hun gråt da hun fikk høre historien bak bildet.

Den tunge sannheten skildres gjennom headsettet.

Mannen min er altså hos foreldrene sine på Island og hjelper dem med å få opp et bad. De pusser opp. Det har vært veldig deilig med huset for oss selv og muligheten til å farte rundt. De er på tur i nesten en uke, så jeg begynner å kjenne at det er rart å ikke ha Donatella rundt meg. En ting som er utrolig fint, er at mannen tar med foreldrene sine når han kommer hjem. Da blir det litt avlastning.

Vi reiser til Britannia

Donatella har fått barnehageplass fra 1. august, så nå er det bare å holde ut dagene frem til ferie. Det er utrolig krevende å holde humøret oppe når den ene må gå hjemme hele dagen, mens jeg er sliten etter jobb. Vi får ikke tid til oss selv. Så nå som svigerforeldrene kommer på besøk igjen, har mannen bestilt en helg på Britannia i Trondheim. Det er første gang vi reiser sammen uten barn faktisk. Det er ikke bestilt returbillett for svigers, så jeg håper de kan bli lenge. Det er fint å få litt egentid og finne seg selv litt igjen.

Savner min lille baby, selv om det er digg å være alene hjemme.

Bekymret for fremtiden

Ellers kan jeg jo si at jeg er ganske bekymret for fremtiden. At renten bare fortsetter å stige og at bankene i USA kollapser er urovekkende. Den norske kronen svekker seg og ting ser dystert ut. Jeg ble bekymret allerede under pandemien og hadde på følelsen at det skjer ting i verden, som handler om litt mer enn det vi får vite om i mediene. Jeg er redd for at agendaen for å få økonomien i gang igjen, er å svekke demokratiet og vår råderett over eget land og ressurser. Pandemien viste hvor mye kontroll myndigheter og medier har. Nå virker det som at EU vil ha kloa i Norge, slik at de kan få enda mer ressurser og makt. Europa ser ut til å gå inn i en tung tid nå. Jeg håper folk ikke mister hodene sine. Er det fare for at vi hjernevaskes?

En tekst jeg skrev over trappene til Per Inge Bjørlo.

Hvem styrer retorikken?

Media styres i stor grad av mediebyråer som NTB og Reuters. Det å være journalist i dag handler mye om å sy sammen ting som man får fra de samme kildene som alle andre nyheter. Kritisk tekning og synspunkter som utfordrer den enlinjede nyhetsstrømmen, får lite eller ingen oppmerksomhet. Nyhetsmediene er livredde for å bli stemplet for å gjengi konspirasjonsteori, falske nyheter eller for å støtte feil propaganda. Dermed tør ingen å stille spørsmål ved annet enn det som er formulert av byråene. Kilder er også krevende å verifisere på egen hånd og journalister er presset på tid. At byråene får styre opinionen er tydelig også når man ser på vårt politiske landskap. Hele Stortinget er en stor suppe av folk som virker å mene omtrent det samme. Stilles et kritisk spørsmål i mediene, står man nærmest i fare for å miste både ansikt og arbeid. Nei, her gjelder det å følge strømmen, for rett skal være rett.

Det er nok klaging for i dag, men jeg vet ikke hvilket parti jeg skal stemme på lenger…

Ha en fin uke ❤️

Publisert

Påske i orthodox style

Påsken er her! Jeg skal reise til Øst-Europa for første gang på fire år. Mammaen min ble nemlig født i Tsjekkia, så vi har mye familie der ute.

Katolske tradisjoner

Ja, moren min var altså katolikk. Familien min i Øst-Europa er troende og har en ganske sterk tilknytning til kirken. Påsken har en spesiell betydning i denne kulturen og det er ikke sånn som i Norge med hytte, ski og kakao. Nei, når vi feirer påske med mamma sin familie, da er det faste på langfredag og så velsigne maten til påskeaften. Når de velsigner maten, så tar de altså maten med i kurver til kirken og stiller seg i kø. Presten går rundt med en dansende røkelse og synger hellige ord over kurvene. Da er maten klar for å spises.

Dette er velsignelse av mat fra påsken 2019. Nederst til høyre er bilde av mannen min, datteren min og kusinene mine med barn foran alteret etter velsignelsen.

Ugifte jenter dynkes i kaldt vann

Første påskedag skjer noe annet ganske så spesielt. Ungkarene står opp grytidlig og går fra hus til hus og kaster kaldt og ferskt vann på ugifte jenter. Noen ganger tar de jentene og kaster dem i elver eller innsjøer. Dette skal altså gjøre jentene fruktbare, friske og vakre. Tradisjonen er beskrevet skriftlig allerede siden 1400-tallet. Ja, dette gjør de altså enda. Etterpå skal jentene gi guttene malte egg eller litt vodka som takk. Helt tullete tradisjon sett med dagens feministiske øyne, men likevel en tradisjon som gjør at vi kommer og besøker familien stort sett akkurat under denne høytiden.

Et maleri som fra ca. 1930 som viser hvordan bygdejentene ble dynket i vann.

Besøker gravene til mamma og pappa

Det er første gang vi tar med Donatella til familien min i øst. Både mamma og pappa er begravet her også. Egentlig helt merkelig, for pappa er helt norsk, men flyttet til Pezinok da mamma og pappa ble skilt. Mamma har bodd mesteparten av livet sitt i Norge, men da hun fikk beskjed om at hun kom til å dø av kreft, ønsket hun å ha bisettelse i Norge, men at asken skulle til samme kirkegård hvor hennes mor, far og to brødre ligger. Så jeg tok med urnen ned og hadde enda en begravelse med urnenedsettelse. Dette er helt ved grensen til Ukraina.

Her besøker vi mammaen min i 2019. Fødselsdatoen på steinen er feil, så det er noe jeg må fikse når vi reiser ned nå. Må ta med fødselsattesten hennes.

Påske — men ingen avkobling

Det blir deilig med påske, selv om det sikkert ikke blir så rolig. Må jo bare si at livet nå for tiden er altfor hektisk. Jeg er vanvittig trøtt hver eneste dag og Donatella er en propell. Hun sitter aldri stille, slik Lorren gjerne gjorde. Lorren var veldig glad i nettbrettet sitt, men Donatella er ikke så interessert. Hun er snart ett år gammel, men har ikke fått barnehageplass. Vi er to veldig slitne foreldre, for å si det mildt. Med både jobb og styrelederansvar blir det ingen avkobling. Akkurat nå sover Donatella i armene mine og jeg skriver dette blogginnlegget for harde livet 😅

Min vakre Donatella blir snart ett år ❤️

Mammarollen

Hver dag sovner jeg, ikke så lenge etter eldstejenta har lagt seg. Så er det opp grytidlig. Jeg er jo selvsagt prosjektleder i huset, som må huske på alt og alle. Nei, jeg kan forsikre dere om at jeg IKKE skal ha flere barn. Disse to barna holder i massevis. Jeg får jo nesten ikke tid til å dusje. Å være mamma er fryktelig utmattende og det er så mye urettferdighet rundt rollen også. Jeg blir både sliten, sint og frustrert. Men jeg skal nok overleve. Ikke misforstå meg. Jeg elsker barna mine over alt på jord.

God påske 🐣