Hvorfor må man på fjellet i påsken?

Vi hadde egentlig tenkt å være hjemme i påsken. Mest fordi vi var slitne og ikke orket å planlegge noe. Men det blir hyttetur på fjellet likevel.

Jeg angrer litt på det jeg skrev på Facebook om at vi nå kan glede oss til påsken, siden jeg fikk bestilt en hytte i siste liten. Men det betyr ikke at jeg synes påsken hjemme er dårlig. Det var jo planen å bare være hjemme og slappe av. Jeg synes ikke påske hjemme er dårlig i det hele tatt. For min del handler det om at jeg trenger å komme meg ut av huset. De bygger om kontorene våre på jobb, så jeg har hatt hjemmekontor utrolig lenge. Jeg er hjemme HELE tiden. Og jeg var faktisk redd for at jeg kom til å fortsette å jobbe dersom vi ble hjemme i påsken.

Tatrafjellene i påsken

Lorren koser seg på Kempinski i Tatrafjellene

Vi har veldig ofte dratt til Tatrafjellene i påskeferien. Jeg har aldri hatt behov for å kjøpe en hytte og vært bundet til å dra til den. Jeg vil heller være fleksibel. På Tatrafjellene er det et helt fantastisk 5-stjerners Kempinski-hotell. Det er også nærme familien på min mors side, men det ligger litt vanskelig til, så det krever god planlegging. Akkurat den planleggingen hadde vi ikke tid til i år. Tanken var altså å bare bli hjemme. I går etter jobb begynte jeg å google. Jeg tenkte at hvis jeg finner noe helt fantastisk, så booker vi.

Gudbrandsdalen med sauna og langrenn

Hytta vi booket

Jeg fant en hytte på en gård som var ledig i Gudbrandsdalen, med sauna og skiløyper. På denne gården har faktisk kongen og dronningen bodd. Det var litt lite informasjon på nett, men helt fantastiske bilder, så jeg ringte eieren. Like etter bestilte jeg hytta og nå gleder vi oss alle sammen. Kanskje det blir en veldig typisk norsk påske med hytte fra 1600-tallet, langrenn og Kvikk Lunsj, men det er absolutt ingen must for meg. Påsken trenger ikke å være på fjellet for min del.

Tradisjoner skaper kultur

Likevel har det vært sånn, siden Lorren Karlotta ble født, at vi har vært på Kempinski i Tatrafjellene eller på Island. Så kom korona, og alle fikk  langrennski. Da dro vi mye til Setesdal. Så blir det jo slik, at man har skapt en kultur for barna. At det forventes at vi skal på fjellet og på ski. Og flaks for meg, for etter at jeg hadde bestilt hytte i Gudbrandsdalen, så spurte nemlig min datter om vi også skulle på fjellet denne påsken. Da kunne jeg nikke smilende og si, «Ja, jenta mi, det skal vi».

God påske 🐣

Er koloskopi vondt?

Jeg har slitt med treg mage siden siste graviditet. Egentlig også før det, men det har blitt verre. Legen sendte meg derfor på koloskopi.

Graviditet gir treg mage

Etter siste graviditet har jeg slitt med treg mage som har ført til små sprekkdannelser i tarmen. Det er ikke så uvanlig, og jeg har fått medisiner som hjelper. Hovedgrunnen til at jeg ble sendt på koloskopi var at moren min døde av tarmkreft, da hun bare var 58 år. Svulsten ble oppdaget da hun var 49 år. Kreften hadde allerede spredt seg til leveren. Hun ble nok syk i starten av 40-årene. Jeg blir 40 i år, så legen syntes det var fint å få sjekket at alt var ok, særlig siden jeg har hatt mye plager.

Reportasje om mamma og kreften i Dagbladet.

Koloskopi er vondt!

Jeg fikk en sprøyte med beroligende og bedøvelse før vi startet undersøkelsen. Man har på seg klær og til og med sko. Eneste er at man får en morsom blå papirshorts som kan åpnes bak. Så var det inn med kamera og opp på storskjermen. Ganske spesielt. Det var ikke vondt, helt frem til svingene i tarmen kom. Da ble det helt forferdelig vondt. Jeg kunne kjenne inni magen hvor kamera prøvde å komme seg gjennom.

Hvis jeg må gjøre dette igjen, skal jeg be om mer bedøvelse. Jeg fikk en ekstra dose underveis uten å be om det, så det var åpenbart at jeg ikke fikk nok. Det gjorde vondt, fordi det var mye svinger og «veldig kronglete» hos meg. Kanskje det også er forklaringen på vanskelig mage?

Mindre fast fast føde kan hjelpe

Legen fant heldigvis ingen polypper, svulster eller betennelser. Alt var fint. Etter undersøkelsen har jeg tenkt å spise mindre fast føde, altså mat som ikke er så fast i konsistens, for å se om det hjelper. Jeg har kjøpt mandelmelk, proteinshake, plantebasert olje (Udo’s Choice), tunfisk og torsk. Proteinshake med mandelmelk, havregryn og Udo’s Choice er faktisk noe av det beste jeg vet. Jeg har ikke drukket det på sikkert fem år. Før undersøkelsen måtte jeg faste i flere dager og da har magen det egentlig veldig fint. Tror jeg bare må finne meg i at tarmen min er litt kronglete og at jeg må tenke på tyngden på maten.

Etter tre dager med fasting, dro jeg rett fra undersøkelsen og bestilte meg en velfortjent kveite på Grand Hotell.

Jeg blir ofte bedt om å spise mer fiber, frukt og sånt som vanligvis skal gi bedre fordøyelse. Men jeg blir egentlig ikke bedre, så nå prøver jeg det som jeg selv tror funker best. Jeg trener mye, så det er viktig for meg at jeg får i meg nok proteiner. Så reagerer jeg på for mye sukker og funker best på høyere fettinntak. Men da må det være sunt fett.

Det var litt om min opplevelse av en koloskopi-undersøkelse. Håper jeg ikke skremte noen. Det er viktig å undersøke at vi er friske, så det er verdt litt smerter.

Besøk gjerne min nettbutikk. Det ligger en lenke og rabattkode hvis du scroller litt ned.

God helg ❤️

Høstferie ved Dødehavet og Petra i Jordan

Vi har vært 10 dager på reise og det har vært helt fantastisk. Bare synd at vår planlagte dagstur til Jerusalem ble stoppet av krig.

Det har vært en intens start på høsten for meg og en litt for kort sommerferie. Derfor var disse ti dagene med ferie, som en drøm for både kropp og sjel. Som mange vet allerede, så elsker vi Midtøsten. Vi blir aldri skuffet! Jordan leverte som bare det. Folket er utrolig vennlige og vi følte oss så velkomne, selv på alle sjekkpunkter med væpnet politi.

Alle ville hjelpe og på hotellet fikk vi aldri lov til å bære noe selv. De var så gjestfrie. Det var faktisk noen nordmenn på hotellet, men vi ble best kjent med palestinere, libanesere og en familie fra USA. Så snakket vi mye med lokale jordanske ansatte på hotellet.

Petra og Dødehavet var høydepunkt

Her går jeg i Petra med Donatella i mini-meis. Hun er nå 18 måneder ❤️

Grunnene til at Jordan fristet var to ting. Det ene var Dødehavet og det andre var selvsagt Petra. For meg som har psoriasis, var det ren luksus å smøre meg inn i gjørme hver dag og bade i helt vanvittig salt vann. Jeg smakte på vannet og det var helt crazy. Alle sår på kroppen svir, men det er på samme tid litt digg.

Mange vet ikke at Dødehavet ligger 400 meter under havet. Vi var faktisk ved jordens laveste punkt. Det lever ingenting i Dødehavet. Ingen fisker eller fugler er å se. Det eneste livet er bakterier samt 21 mineraler som er superbra for kroppen vår. Det finnes ingen andre hav med så mye mineraler.

Vi hadde privat strand ved Dødehavet ❤️

Ingenting slo møtet med Petra. Det var rett og slett magisk. Det som overrasket var stemningen. Det var en utrolig autentisk opplevelse med arabere som galloperte på hester og travet med esler. Kameler gikk overalt og folk solgte nydelige håndlagde smykker og bruksgjenstander. Jeg er ganske sikker på at noen av dem også fortsatt bor i hulene, slik nomadene gjorde 300 år før Kristus. Det så i hvert fall slik ut. Flere av hulene var møblerte.

Krigen stoppet planene

Nyheter lørdag morgen.

På lørdag skulle vi til Jerusalem og møte en venninne som flyttet ned til Israel fra Norge og stiftet familie. Vi stod opp grytidlig for å få mest mulig ut av dagen i Jerusalem. Jeg hadde akkurat kledd meg og pusset tennene, mens jeg gikk gjennom mobil-notifikasjoner. Der skriver min venninne at flyalarmen går og hun må oppholde seg nær bomberom. Hun og familien kan ikke møte oss.

Jeg slår umiddelbart på nyhetene og innser at det ikke blir noen tur til Jerusalem i dag. Det er krig! Jeg varslet med en gang palestinerne jeg ble kjent med på hotellet. De sjekket ut av hotellet med det samme og prøvde å komme seg over grensen (grensen ligger rett ved hotellet), men uten hell. Grensen var stengt. De er fortsatt stuck i Jordan 😢 Det er kanskje rart å skjønne at de ville hjem midt i krigen, men når man har familie og barn vil man være med dem. De bodde også i roligere områder, mindre utsatt for angrep. Nå er de splittet fra familien sin.

Jordan er et trygt land

Jeg har fått mange meldinger fra folk som ble bekymret for oss. Noen trodde vi allerede var i Jerusalem og noen var redde, fordi vi var så nær angrepene. Jeg følte meg aldri utrygg på denne reisen. Jordan er et utrolig trygt land med lav kriminalitet. Vi så en lysbombe fra hotellet lørdag kveld faktisk, men vi ble ikke redde.

Fjellene bak meg her er Palestina.

For alle som har lyst til å reise til Jordan, så trenger man aldeles ikke være bekymret. Det er sykt mye politi i Jordan, men de er utrolig vennlige og er kun til stede for å skape ro og trygghet for folk. Det er som sagt lav kriminalitet og jeg lot mobilen min lade i to timer uten tilsyn. Den ble ikke sjålet. Paris er 1000 ganger verre…

Jeg håper flere tar turen til Jordan. Det var en opplevelse for livet ❤️ Kan også anbefale en tur til hovedstaden Amman og spise på Fakhreldin. Så er jordansk Merlot det beste jeg har smakt👌🇯🇴