En ensom pyton-jul!

Marika Lejon slangeskinn øredobber

Nå er det veldig lenge siden jeg har blogget. Jeg har vært veldig travel og siden forrige måned har jeg jobbet med både ny nettside + produsert masse smykker. Nå har vi tre kongepyton-slanger, siden sist jeg skrev, og jeg lager smykker av slangeskinnet fra hamskiftet.

Dere kan se nettbutikken med smykkene her: www.majestetene.no.

Pyton-livet

Nå tenker jeg at jeg har litt lyst til å lage en egen YouTube-kanal. Det er mange som lurer på mye rart om pytonslangene mine. Her er et bilde av min siste slange, Cæsar. Jeg er så utrolig glad i han!

Han var litt vanskelig å håndtere i starten. Faktisk så bet han meg første dagen. Ingen av mine andre slanger har bitt meg. De er veldig trygge og enkle å håndtere. Da Cæsar bet meg, så hugget han mot meg og traff hånda mi. Jeg lukket terrariet for å gi ham fred. Det var først da jeg så to små prikker på fingeren min med blod. Med andre ord: Jeg merket ikke bittet. Uansett så tenkte jeg at denne slangen måtte temmes. Den oppfører seg jo slik fordi den er redd og usikker. Selgeren sa også at han nesten ikke hadde blitt håndtert. Ja, så da måtte jeg kose med Cæsar hver kveld. Nå er han verdens søteste og snilleste. Han må bare ikke trenges inn i et hjørne og få noe mot seg foran hodet. Da blir han redd.

Her er bilde av den andre slangen jeg fikk før Cæsar.

Her er Kicky. Hun er en liten baby, født i juli. Hun er verdens snilleste og har aldri bitt.

Koronajulen

Nå nærmer julen seg med stormskritt. Jeg må si at jeg er veldig lei meg. Slik verden ser ut nå med koronahoteller og karanteneplikt, så blir det ingen ordentlig jul på oss. Vi feirer jul på Island hvert år hos min svigermor og svigerfar. Etter at jeg mistet både mamma og pappa, så har det blitt slik. I år ser det ut som julen består av bare Arnthor, Lorren og meg. Vi er jo sammen her hjemme hver dag, så jeg er redd det blir en ensom jul. Det blir en ensom jul for mange. Jeg hørte på radioen i dag at korona hadde enorme konsekvenser for psykisk helse. Jeg kjenner flere som sliter på grunn av ensomheten som koronaen bringer med seg. Jeg er takknemlig for at jeg har min lille familie og slangene rundt meg, men det blir ikke den julen vi ønsker. Vi har ikke sett nær familie på ett år på grunn av avstanden og alle reglene. Vi har gått glipp av barnefødsler, babybesøk og 70-års feiring. Vi savner flokken vår og det kommer vi til å kjenne ekstra mye på i jula. Jeg vet det blir ensomt. Hvordan blir din jul?