fbpx

Høstferie ved Dødehavet og Petra i Jordan

Vi har vært 10 dager på reise og det har vært helt fantastisk. Bare synd at vår planlagte dagstur til Jerusalem ble stoppet av krig.

Det har vært en intens start på høsten for meg og en litt for kort sommerferie. Derfor var disse ti dagene med ferie, som en drøm for både kropp og sjel. Som mange vet allerede, så elsker vi Midtøsten. Vi blir aldri skuffet! Jordan leverte som bare det. Folket er utrolig vennlige og vi følte oss så velkomne, selv på alle sjekkpunkter med væpnet politi.

Alle ville hjelpe og på hotellet fikk vi aldri lov til å bære noe selv. De var så gjestfrie. Det var faktisk noen nordmenn på hotellet, men vi ble best kjent med palestinere, libanesere og en familie fra USA. Så snakket vi mye med lokale jordanske ansatte på hotellet.

Petra og Dødehavet var høydepunkt

Her går jeg i Petra med Donatella i mini-meis. Hun er nå 18 måneder ❤️

Grunnene til at Jordan fristet var to ting. Det ene var Dødehavet og det andre var selvsagt Petra. For meg som har psoriasis, var det ren luksus å smøre meg inn i gjørme hver dag og bade i helt vanvittig salt vann. Jeg smakte på vannet og det var helt crazy. Alle sår på kroppen svir, men det er på samme tid litt digg.

Mange vet ikke at Dødehavet ligger 400 meter under havet. Vi var faktisk ved jordens laveste punkt. Det lever ingenting i Dødehavet. Ingen fisker eller fugler er å se. Det eneste livet er bakterier samt 21 mineraler som er superbra for kroppen vår. Det finnes ingen andre hav med så mye mineraler.

Vi hadde privat strand ved Dødehavet ❤️

Ingenting slo møtet med Petra. Det var rett og slett magisk. Det som overrasket var stemningen. Det var en utrolig autentisk opplevelse med arabere som galloperte på hester og travet med esler. Kameler gikk overalt og folk solgte nydelige håndlagde smykker og bruksgjenstander. Jeg er ganske sikker på at noen av dem også fortsatt bor i hulene, slik nomadene gjorde 300 år før Kristus. Det så i hvert fall slik ut. Flere av hulene var møblerte.

Krigen stoppet planene

Nyheter lørdag morgen.

På lørdag skulle vi til Jerusalem og møte en venninne som flyttet ned til Israel fra Norge og stiftet familie. Vi stod opp grytidlig for å få mest mulig ut av dagen i Jerusalem. Jeg hadde akkurat kledd meg og pusset tennene, mens jeg gikk gjennom mobil-notifikasjoner. Der skriver min venninne at flyalarmen går og hun må oppholde seg nær bomberom. Hun og familien kan ikke møte oss.

Jeg slår umiddelbart på nyhetene og innser at det ikke blir noen tur til Jerusalem i dag. Det er krig! Jeg varslet med en gang palestinerne jeg ble kjent med på hotellet. De sjekket ut av hotellet med det samme og prøvde å komme seg over grensen (grensen ligger rett ved hotellet), men uten hell. Grensen var stengt. De er fortsatt stuck i Jordan 😢 Det er kanskje rart å skjønne at de ville hjem midt i krigen, men når man har familie og barn vil man være med dem. De bodde også i roligere områder, mindre utsatt for angrep. Nå er de splittet fra familien sin.

Jordan er et trygt land

Jeg har fått mange meldinger fra folk som ble bekymret for oss. Noen trodde vi allerede var i Jerusalem og noen var redde, fordi vi var så nær angrepene. Jeg følte meg aldri utrygg på denne reisen. Jordan er et utrolig trygt land med lav kriminalitet. Vi så en lysbombe fra hotellet lørdag kveld faktisk, men vi ble ikke redde.

Fjellene bak meg her er Palestina.

For alle som har lyst til å reise til Jordan, så trenger man aldeles ikke være bekymret. Det er sykt mye politi i Jordan, men de er utrolig vennlige og er kun til stede for å skape ro og trygghet for folk. Det er som sagt lav kriminalitet og jeg lot mobilen min lade i to timer uten tilsyn. Den ble ikke sjålet. Paris er 1000 ganger verre…

Jeg håper flere tar turen til Jordan. Det var en opplevelse for livet ❤️ Kan også anbefale en tur til hovedstaden Amman og spise på Fakhreldin. Så er jordansk Merlot det beste jeg har smakt👌🇯🇴

Nå deffer vi!

Kanskje et litt sært blogginnlegg, men å deffe betyr å definere. Det vil altså si at jeg deffer for at musklene mine skal synes!

(Bildet over er over ti år gammelt, så får vi se hva vi klarer å få til nå😅)

10-ukers diett

Jeg har startet en 10-ukers diett, som har gått fint frem til nå, men fra i morgen av, blir den nok veldig krevende. Det går sakte nedover og det er fordi det er de aller siste kiloene, som jeg ikke gadd å kvitte meg med i fjor etter graviditeten. Jeg gikk ned kun til utgangspunktet jeg hadde, før jeg ble gravid. Da hadde jeg ikke six-pack. Den siste uken har kroppen holdt veldig godt igjen, og det er ikke uvanlig at man kanskje går litt opp igjen midt i dietten. Dette slipper til slutt, så jeg vet jeg bare må være tålmodig. På disse 10 ukene skal jeg faktisk ned kun ca. 3 kg. Nå har jeg tre uker og 1,5 kg igjen. De siste kiloene er de aller hardeste.

Begynner å jogge igjen

Før jogget jeg to ganger om dagen. Det gjorde jeg i mange år. Så ble kroppen litt sliten til slutt, og begynte å holde mye vann. Derfor sluttet jeg med løpingen og gikk faktisk ned en del. Nå skal jeg prøve å jogge hver dag i 20-40 minutter, men kun i to uker. Det er for å gi kroppen et lite sjokk på slutten og sette litt boost på forbrenningen. Jeg fikk astma i 2020, og har faktisk ikke jogget siden det. Det var veldig krevende å løpe etter at jeg ble syk en lang periode og utviklet astma. Mange vet kanskje ikke det, men mens jeg tok mastergrad i medievitenskap på Universitetet, så studerte jeg samtidig Fitness og kostveiledning på Norges Idrettshøgskole. Det å trene styrke og eksperimentere med kostholdet, er noe jeg alltid har elsket.

Formen for 10 år siden. Nå ligger jeg ca. 2 kg fra denne formen, men det er de hardeste siste kiloene.

Min plan

Treningen min går akkurat som normalt. Jeg trener året rundt og har gjort det i 18 år. I ukedagene trener jeg i mitt eget gym hjemme, mens i helgene trener jeg på treningssenter. Det er for å kunne bruke litt mer avansert utstyr. Treningsprogrammet mitt ser slik ut:

Mandag: fri

Tirsdag: mage

Onsdag: fri

Torsdag: skuldre

Fredag: biceps og triceps

Lørdag: bein

Søndag: rygg og bryst

Kostholdet mitt har alltid vært lavkarb. Jeg spiser vanligvis torsk, biff, kylling, tunfisk, egg og salat. Det er stort sett dette det går i. Forskjellen nå på min diett er at jeg teller kalorier. Hver annen uke kutter jeg 200 kalorier. I morgen skal jeg på det laveste. For å håndtere lavt kaloriinntak, kjører jeg spisedag hver lørdag. Da unner jeg meg brød, ris, burger og boller. Det rare er at jeg aldri får lyst på sjokolade eller chips. Jeg spiser som regel en pakke nudler til frokost, et par sjokoladeboller til lunsj og så får jeg mest lyst på skikkelig middag. Da er det typ lasagne, fiskegrateng og biff-stroganoff med potetmos som frister. Favoritten er en saftig burger med bacon på Burger King. Men altså sjokolade og søtsaker frister lite.

Når jeg ikke er på diett, så spiser jeg faktisk sjelden usunt. Jeg blir bare trøtt av det. Eneste grunnen nå, er fordi musklene trenger karb og det er viktig å sette forbrenningen kraftig opp en gang i uken, etter mange dager med lavt kaloriinntak.

Målet

Målet mitt er alltid six-pack, men jeg har ikke vært på en sånn type diett som dette siden 2017. Faktisk var den ikke så streng da heller. Det er egentlig ti år siden sist jeg kjørte strengt. Det blir spennende å se hvor langt jeg kommer frem til uke 38. I slutten av uke 39 reiser vi på ferie. Da blir det tilbake til vanlig kosthold. Jeg kan jo si at jeg gruer meg litt til disse tre kommende ukene, men så blir jeg veldig lykkelig når jeg faktisk kan se musklene mine titte skikkelig frem. Så er et annet mål å få på denne kjolen igjen. Den er ikke behagelig å ha på lenger.

Jul hos svigers på Island 2019

Nu kjør vi 💪

Dette året er verre enn korona

I dag startet ferien, og den skal jeg vie til barna, mannen og min egen trivsel. Hvis jeg får det til…

Tøft år, men får jeg feriero?

Jeg har mange jern i ilden. Med 100% jobb og et par verv, er det ikke så enkelt å føle at man har det ekstra overskuddet som småbarnsmor når man endelig får fri. Fy søren så tøft det siste året har vært — men faktisk mest på grunn av rentene og prisene. Den ferien som startet i dag — den trenger jeg! Men blir det egentlig bra med de omstendighetene vi har rundt oss? Jeg har kuttet ut mange økologiske produkter og spiser mindre sunt og variert, fordi det har blitt så sinnsykt dyrt etter at Vesten bestemte seg for å gå inn i en økonomisk knipe, for å «redde» et land (som jeg ikke tror de vil lykkes med). For vi ser ingen tegn til fredsforhandlinger enn så lenge. Heller ingen seier. Det skal kriges lenge — til det verken er mer ammunisjon (USA går visst tom) eller penger igjen hos folket. God strategi…😢 Dette er faktisk verre en koronatiden, spør du meg…

Har prøvd å finne glede i ny summer-look. Kjøpte hår og sminke til halv pris 😅

Neste rentehopp?

Nå må jeg tenke på noe mer lystbetont. Jeg har i det minste kjøpt meg ny sminke og ny hår–extension for å føle meg litt fin. Et forsøk på å komme meg ut av følelsen av å være sliten mamma. Og dette svarte rente-beltet som strammer folket inn, hakk etter hakk — det er deprimerende. Ja, jeg blir faktisk veldig deprimert. Folk koser seg ikke mer. De går ikke ut og unner seg ikke en kaffe og kake lenger. Helt vanlige folk med vanlige lønninger gruer seg bare til neste renteheving i frykt for å bli økonomisk skakkjørt. Og snart blir strømmen dyr igjen. Hvor kutter man da? Mat, aktiviteter for barn, bilen man trenger eller klær til barna? Hvis renten og strømmen blir en større kostnad nå, så må jeg begynne å kutte på nettopp slike grunnleggende ting. Mange tusener har gjort det allerede.

Får jeg egentlig ferien jeg trenger?

Denne ferien skal jeg altså ikke tenke på det. Jeg skal nyte tiden med familie. Men kommer det til å funke når vi alle ønsker å gjøre noe annet enn å være hjemme? Kose oss med litt andre aktiviteter. Kommer ikke alle disse gledene med en ekkel bismak? For du skal jo helst komme deg ut, spise med hele familien og kanskje parkere bilen et overpriset sted. Lade eller fylle tanken. Og oppleve noe annerledes enn hjemme i stua — et sted hvor de gjerne tar betalt for inngang eller hvor barna trenger tursko, utstyr eller noe slikt?

Drittlei

Denne situasjonen er jeg drittlei av. Og selv om mange har det mye verre enn oss og jeg ikke har så veldig mye å klage på (sånn egentlig, siden jeg ikke må selge hus eller sulter), så er det fortsatt tungt — nettopp fordi jeg trenger en ferie veldig sårt nå. Jeg trenger å koble ut og ikke bekymre meg for kostnader. Barna trenger foreldre som tar ferie! Det tror jeg ikke jeg får til i år, dessverre. Og jeg tror jeg er en av mange!

God sommer, folkens. La oss håpe det blir fred og ro i verden snart, så familier og barn kan ha mindre bekymringer.