fbpx

Kroppens første uke etter fødsel

Jeg har vært heldig med denne fødselen. Det har gått utrolig smooth og jeg kan egentlig ikke kjenne på kroppen at jeg har født, bortsett fra at jeg fortsatt blør litt fra livmoren.

Livmoren trekker seg sammen

Jeg ser fortsatt litt gravid ut. Livmoren bruker rundt seks uker på å trekke seg sammen igjen. Så skal magemusklene plassere seg tilbake til midten, som tar enda lenger tid. Jeg veier omtrent åtte kg mer nå enn da jeg først oppdaget at jeg var gravid. Noe jeg angret litt på da jeg fødte Lorren Karlotta, var at jeg ventet seks uker etter fødsel med å begynne å trene igjen. Denne gangen startet jeg å trene igjen etter kun en uke. Min siste treningsøkt før fødsel, var samme dag som vannet gikk. Da trente jeg bryst. Det eneste jeg vil vente med noen uker til er magetrening og bentrening, for å ta hensyn til magemusklene og bekken.

Gravidmagen min post partum. Livmoren trekker seg sammen mer og mer for hver dag som går.

Dagen etter vi kom hjem fra sykehuset begynte jeg også å gå turer med Donatella. Kroppen virker helt fin igjen, men jeg passer på å ikke overkjøre meg selv. Jeg slapper mye av i sengen, mens jeg ammer. Det beste med ammingen er at man produserer hormoner som får livmoren til å trekke seg sammen (oksytocin) og som gjør deg søvnig (prolaktin). Prolaktinet har gjort at jeg har fått normal døgnrytme igjen på null komma niks. Jeg slet virkelig med nattesøvnen den siste måneden før fødsel. Prolaktin gjør deg fryktelig søvnig. Mens ammingen pågår blir øyelokkene tunge som bly og ønsker jeg å sove etterpå, så går det lett som en plett. Donatella er verdens snilleste baby. Hun drikker melk og sover. Det er alt hun gjør. Hun har virkelig gjort det enkelt for mammaen sin.

Lorren Karlotta og jeg triller hjem fra skolen.

Matlysten er totalt endret

Helt fra Donatella kom ut kjente jeg stor endring i både smak og matlyst. Faktisk er jeg helt imponert over hvordan kroppen regulerer seg selv. Som noen kanskje fikk med seg så hadde jeg cravings på ananas og blåbær under graviditeten. Jeg kunne spise 1 kg blåbær om dagen og gjerne to hele ananas. Da jeg skulle spise dette dagen etter fødsel, smakte det aldeles ikke like godt. Skuffelsen var stor og jeg sa til mannen min at jeg er ferdig med blåbær og ananas. Han lo. Nå har jeg nesten dårlig samvittighet ovenfor den lokale Meny-butikken fordi ingen tømmer ananasen deres lenger…

Jeg merker også at matlysten er akkurat den samme som før fødsel igjen. Jeg har mer lyst på torsk, egg, kylling, grønnsaker og salat. Under graviditeten gikk det helst i spaghetti bolognese, biffstroganoff med potetmos og kjøttgryter med ris. Mye mer karbohydrater enn vanlig og lite grønt. Det som er digg er at grillsesongen har startet. Mannen griller deilig kjøtt til middag nesten hver dag og jeg spiser det med grønn salat, champignon, asparges og fetaost. Så toppes det med et deilig glass rødvin. Livet er herlig!

Vår nydelige Donatella Ravn ❤️

Ingen plager etter fødsel

Som sagt er jeg veldig heldig med fødselen. Jeg trengte ikke å sy, jeg går på do som vanlig og blødningene fra livmor ble svært beskjedne etter at jeg forlot sykehuset. Jeg har heller ikke noen vonde etterrier eller bekkensmerter. Smertestillende trenger jeg heller ikke. Sist jeg fødte var det ganske likt, bortsett fra at jeg hadde kateter på grunn av drypp (dersom jeg husker riktig). Da tok det et par dager før jeg klarte å tisse helt normalt igjen. Jeg fikk også fødselsdepresjon, men det var ikke så rart. Jeg mistet min mamma kun seks måneder før jeg ble gravid med Lorren Karlotta. Å få et barn som jeg visste min mamma ønsket så sterkt å oppleve — det var en psykisk smerte for meg. Jeg følte meg fryktelig ensom i den store gleden som ikke kunne deles med min mor.

Les også: Fødsel — Slik gikk det!

Six-pack?

Noen har spurt meg om jeg har som mål å få tilbake six-packen på magen. Svaret er jo selvsagt ja. Jeg elsker rutene mine på magen. Med Lorren Karlotta tok det ca. 12 uker, så var six-packen på plass igjen. Målet mitt nå er å veie 50 kg før sommeren er over. Når vi drar på ferie i oktober vil jeg tro at kroppen er tilbake der den var. En ting er å nå 50 kg, men en annen ting er å bevare dem. Etter en vektnedgang kommer det 1-2 mnd hvor kroppen må stabilisere seg. Å leve lavkalorisk er ikke et alternativ. Stabiliseringen er kanskje den vanskeligste delen. Det betyr å finne tilbake til den mengden kalorier og karbohydrater kroppen trenger for å opprettholde god forbrenning uten å legge på seg igjen. Men dette har jeg lang erfaring med, så jeg er ikke bekymret.

Rutene på magen var synlige da jeg oppdaget at jeg var gravid.

Skriver mer snart ❤️

Mine cravings — Gravid uke 36

Jeg har selvsagt cravings jeg også, som de fleste andre gravide. Helt i starten var det tunfisk, men nå er det dessverre blitt noe som er litt i det dyreste laget.

Fra tunfisk til blåbær og ananas

Jeg merket det på lommeboken da jeg ble gravid. Plutselig var det ekstra penger å rutte med takket være vinen som måtte kuttes ut. Jeg elsker vin og er ganske sær på vin også. Vinen jeg foretrekker skal være økologisk, ha alkoholprosent på minst 13, være fyldig, fruktig, utviklet og samtidig ha sukkerinnhold på mindre enn tre gram per liter. Så det går jo en del penger på vin i helgene vanligvis. De første tolv ukene i svangerskapet var billige for meg. Jeg fikk cravings på tunfisk. Tunfisk er billig mat og samtidig veldig godt når det blandes med jalapenos, litt lettmajones, rødløk og pepper. Det skal sies at vanlig tunfisk kjøpt i fiskedisk kan være skadelig for fosteret, men ikke tunfisk på boks. Det er fordi tunfisken på boks er mye mindre i størrelse og inneholder derfor ikke like mye skadelige miljøstoffer.

Etter hvert ble jeg lei av tunfisk og det gikk en liten stund i økologiske epler. Så plutselig rundt uke 26, så snudde det etter reisen vår til Dubai. Til frokost på hotellet spiste jeg alltid litt frukt og bær. Det kjøpte jeg gjerne også på de luksuriøse supermarkedene på kjøpesenteret. Da jeg kom hjem til Norge fortsatte det slik. Det gikk i jordbær, blåbær og ananas. Frukt utenfor sesongen er jommen ikke billig. Nå har det endt opp med 1-1,5 kg blåbær daglig. På Meny koster 500g med blåbær 79,- kr. Det er svindyrt å holde på sånn hver dag. Akkurat nå som jeg skriver dette begynner jeg å lure på om det kanskje kan være en idé å kjøpe frosne blåbær i stedet og lage smoothie. Mye billigere….jøss…tror jeg fant en løsning nå 😅 Men cravings folkens — det kan fort koste.

Les også: Badeferie midt i smittekaos

Dette er maten det går i daglig. Tre pakker blåbær på 500g per stykk, kan fort spises per dag. Og alltid hele ananasen på en gang.

Trener igjen etter fire ukers sykdom

Som noen kanskje fikk med seg her på bloggen, så har jeg vært syk i flere uker. To av disse ukene har jeg tatt treningsfri. Jeg er fortsatt ikke helt frisk, men har fått beskjed fra legen om at jeg ikke har tegn på infeksjon, virus eller bakterier lenger. Jeg måtte bare ta det rolig og la kroppen få komme tilbake til normalen i sitt eget tempo. Jeg sa at jeg ville begynne å trene litt igjen og det var greit så lenge det var korte økter med lite belastning. Denne uken startet jeg derfor å trene igjen og jeg synes faktisk jeg føler meg bedre etterpå. Det løsner opp bihulene og føles godt. Men så må jeg hvile og sove mye utover dagen og kvelden. Jeg er ekstremt tett i nesen og sliter litt med både energi og tungt hode. Treningsøktene mine varer kun i ca. 15 minutter og jeg presser ikke kroppen til mer enn den er vant til. Mannen min sliter med akkurat det samme etter korona.

Endelig frisk nok til å pynte meg litt igjen ❤

Uke 36 i svangerskapet

Nå er det få uker igjen av svangerskapet. Jeg har stilt meg selv spørsmålet om jeg gruer meg til fødsel. Det rare er at jeg ikke gruer meg, selv om Lorren Karlotta brukte over 20 timer på å komme seg ut av kroppen min, da hun kom til verden. Hun satt nemlig fast med hodet, slik at jeg ikke fikk god nok effekt av åpningsriene. Dette er de vondeste riene og som jeg måtte gå med to ganger lenger enn det som er vanlig. I tillegg var hun stjernekikker, men de klarte faktisk å snu henne med håndkraft mens hun var inni meg. Det var helt sprøtt. Det er ekstra krevende med stjernekikkere (øynene vendt oppover), fordi haken peker opp og krever mer plass i bekkenet og symfysen. Slikt blir det ofte keisersnitt av, noe man ikke ønsker. Ikke nok med det, men Lorren hadde navlestrengen rundt halsen og mistet pulsen opp til flere ganger. Da gikk det en høy alarm og legene styrtet inn. Men alt gikk bra.

Da pressriene endelig kom, var hun ute etter kun tre trykk. Det hele var traumatisk og derfor er det litt rart at jeg ikke gruer meg. Det verste med alt var riene og at jeg ikke fikk epidural før det hadde gått omtrent ni-ti timer. Etter den kom på plass, så var det som å komme fra helvete til himmelen. Denne gangen kommer jeg til å be om epidural umiddelbart. Jeg tror kunnskapen og erfaringen etter første fødsel også er med på å begrense frykten for neste fødsel. Og selvfølgelig spenningen og gleden som venter. Vårt første møte ansikt til ansikt med vårt nye familiemedlem.

Det var en oppsummering fra uken som gikk. Er tilbake neste uke ❤