Jeg la meg tidlig i går og så ikke på Eurovision. Før jeg la meg gikk jeg gjennom poster på Facebook og bare gråt.
Eurovision — en skandale
Jeg sovnet gråtende i går, mens jeg så på news feeden min. Det var en feed med godt og blandet fra Eurovision, og skadede og døde barn i Palestina. Jeg er utrolig skuffet over Eurovision, norske medier (som burde støttet motstanden mer i forkant) og alle som klappet etter sangen til Israel. Hvilken syk verden lever vi i? Trodde virkelig Eurovision at det skulle gå bra? Nå har jeg lest at de skal ha heftige møter fremover, fordi det hele ble så skandaløst. Merkevaren har fått en voldsom ripe i lakken, ifølge dem selv.
Politisk konkurranse
En av grunnene til at jeg ikke har likt Eurovision så godt de siste årene, er fordi jeg verken har skjønt plasseringene eller vinnersangene. Jeg synes poengene ofte er ulogiske og at det som vinner frem ofte er skikkelig dårlig. Hele Eurovision funker litt som EU. Det er ikke veldig demokratisk egentlig. Spør du meg, så burde folket få bestemme uten at en jury skal ha muligheten til å hindre og favorisere. Sveits er kanskje det tryggeste landet å ha Eurovision i neste år, så kanskje bra at de vant med tanke på sikkerhet. Det er det eneste nøytrale landet i hele Europa som verken er medlem av EU eller NATO.
Ferdig med å elske Eurovision
Jeg er overbevist etter alle disse årene. Årets Eurovision fikk begeret til å renne over. Og det renner over av bæsj. Jeg er ikke fan lenger! De ga hele showet, all oppmerksomheten og altfor mye sympati med et land som driver folkemord. For et sykt Europa vi lever i.
Jeg har likevel et håp etter dette. Kanskje folk flest nå forstår hvilke skremmende krefter som tar over og at det hjelper å gjøre motstand. Kanskje vi endelig innser hvor farlig Europa har blitt og hvilken feil retning vi går i. Vi burde kreve mye mer av våre politikere, pressen og institusjoner med påvirkningskraft. For inntil videre har de ledet oss på en krigssti.
Jeg leste at Eurovision ble dannet etter 2. verdenskrig for å samle Europa. Nå ser vi veldig tydelig at dette Europa er splittet. Må det virkelig gå så langt før folk endelig våkner?