fbpx

Kategori: Politikk

Publisert

Dette året er verre enn korona

I dag startet ferien, og den skal jeg vie til barna, mannen og min egen trivsel. Hvis jeg får det til…

Tøft år, men får jeg feriero?

Jeg har mange jern i ilden. Med 100% jobb og et par verv, er det ikke så enkelt å føle at man har det ekstra overskuddet som småbarnsmor når man endelig får fri. Fy søren så tøft det siste året har vært — men faktisk mest på grunn av rentene og prisene. Den ferien som startet i dag — den trenger jeg! Men blir det egentlig bra med de omstendighetene vi har rundt oss? Jeg har kuttet ut mange økologiske produkter og spiser mindre sunt og variert, fordi det har blitt så sinnsykt dyrt etter at Vesten bestemte seg for å gå inn i en økonomisk knipe, for å «redde» et land (som jeg ikke tror de vil lykkes med). For vi ser ingen tegn til fredsforhandlinger enn så lenge. Heller ingen seier. Det skal kriges lenge — til det verken er mer ammunisjon (USA går visst tom) eller penger igjen hos folket. God strategi…😢 Dette er faktisk verre en koronatiden, spør du meg…

Har prøvd å finne glede i ny summer-look. Kjøpte hår og sminke til halv pris 😅

Neste rentehopp?

Nå må jeg tenke på noe mer lystbetont. Jeg har i det minste kjøpt meg ny sminke og ny hår–extension for å føle meg litt fin. Et forsøk på å komme meg ut av følelsen av å være sliten mamma. Og dette svarte rente-beltet som strammer folket inn, hakk etter hakk — det er deprimerende. Ja, jeg blir faktisk veldig deprimert. Folk koser seg ikke mer. De går ikke ut og unner seg ikke en kaffe og kake lenger. Helt vanlige folk med vanlige lønninger gruer seg bare til neste renteheving i frykt for å bli økonomisk skakkjørt. Og snart blir strømmen dyr igjen. Hvor kutter man da? Mat, aktiviteter for barn, bilen man trenger eller klær til barna? Hvis renten og strømmen blir en større kostnad nå, så må jeg begynne å kutte på nettopp slike grunnleggende ting. Mange tusener har gjort det allerede.

Får jeg egentlig ferien jeg trenger?

Denne ferien skal jeg altså ikke tenke på det. Jeg skal nyte tiden med familie. Men kommer det til å funke når vi alle ønsker å gjøre noe annet enn å være hjemme? Kose oss med litt andre aktiviteter. Kommer ikke alle disse gledene med en ekkel bismak? For du skal jo helst komme deg ut, spise med hele familien og kanskje parkere bilen et overpriset sted. Lade eller fylle tanken. Og oppleve noe annerledes enn hjemme i stua — et sted hvor de gjerne tar betalt for inngang eller hvor barna trenger tursko, utstyr eller noe slikt?

Drittlei

Denne situasjonen er jeg drittlei av. Og selv om mange har det mye verre enn oss og jeg ikke har så veldig mye å klage på (sånn egentlig, siden jeg ikke må selge hus eller sulter), så er det fortsatt tungt — nettopp fordi jeg trenger en ferie veldig sårt nå. Jeg trenger å koble ut og ikke bekymre meg for kostnader. Barna trenger foreldre som tar ferie! Det tror jeg ikke jeg får til i år, dessverre. Og jeg tror jeg er en av mange!

God sommer, folkens. La oss håpe det blir fred og ro i verden snart, så familier og barn kan ha mindre bekymringer.

Publisert

Har Støre misforstått Pride?

Jeg ble litt provosert over statsminister Jonas Gahr Støre som gikk foran i Pride-paraden i dag. Overskriften i NRK var sitat fra Støre: «Det viser at hele byen stiller opp for en utsatt minoritet».

Pride er mangfold

Jeg skjønner ikke helt hvilken minoritet Støre snakker om. Pride for meg handler om stolthet over å være akkurat den man er — uansett kjønn, seksuell orientering, etnisitet, religion, sosial klasse eller funksjonsevne. Og til sammen er vi jo faktisk en majoritet. Er det noen som tilhører en minoritet, så er det Støre selv med sin posisjon, formue og makt. Og han må jo selvsagt få gå i parade, men har han misforstått noe? Vi går ikke i parade for en utsatt minoritet, men fordi vi omfavner mangfold. Vi er folk flest, men vet Støre hvem «folk flest» er?

Biologisk kvinne?

Jeg har studert kjønnsforskning. Det er nå 20 år siden. Jeg gjorde nylig et intervju med Universitetet i Oslo i anledning 20-årsjubileum for Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Naturlig nok er jeg en forkjemper for mangfold, men synes samtidig det er noen tendenser som utvikler seg litt dårlig. For eksempel er jeg ikke begeistret for avskrivningen av biologisk kjønn. Man kan ikke benekte kvinnen som biologisk kjønn og gi betegnelsen til hvem som skulle ønske seg å være kvinne. Å være biologisk kvinne innebærer en rekke omstendigheter som kun gjelder oss som gruppe. For eksempel våre hormoner, helse og mulighet for å bringe frem mennesker. Dette er tre av mange faktorer som skiller oss fra andre som ikke har de samme biologiske forutsetningene. Vi som er kvinner trenger å få lov til å være det vi faktisk er, og kreve rettferdighet på grunnlag av nettopp det som skiller oss fra alle som ikke er biologiske kvinner. Vi må skille mellom biologisk og sosialt kjønn.

Prostitusjon er voldtekt

En annen ting jeg ser tendenser til er at man skal legalisere kjøp av sex. Dette er helt hårreisende i mine øyne. De seneste årene har menneskerettighetsorganisasjoner som FRI – Foreningen for seksualitetsmangfold og Amnesty gått inn for å legalisere prostitusjon. I dag har vi en sexkjøpslov som fungerer (at det ikke er lov å kjøpe sex, men kvinner blir ikke straffet for salg). Å ønske det lovlig å kjøpe sextjenester, er ubegripelig. Når sex er til salgs, er det ikke frivillig, men økonomisk betinget. Dermed er tjenesten basert på økonomisk avhengighet – ikke lyst og tiltrekning. Hadde jeg hatt sex med noen uten lyst og tiltrekning, men bare fordi jeg trengte penger til å klare meg, så ville jeg definitivt ikke kalt det for sex – men voldtekt.

Pride er stolthet

Jeg går i Pride, fordi jeg setter pris på alt som er menneskelig og naturlig. Normene i samfunnet er trange og det å oppnå rettferdighet for folk flest, er noe vi fortsatt må kjempe hardt for. Mennesker går daglig rundt og skjuler hvem de er. Å være urfolk, ha funksjonsnedsettelse, elske samme kjønn, tro på en religion eller være fattig er noe man bør skjule så mye man kan – fordi det ikke passer inn i normativiteten. Det som er fantastisk med Pride, er at den viser at normativiteten faktisk er i minoritet. Folk flest passer ikke inn i et A4-format. Derfor tror jeg Støre virkelig har misforstått, fordi han tilhører nettopp normen – de som følger et ideelt sett av regler og lover. Men normalitet og de som passer inn i den, det er de aller færreste. Pride med sine 90.000 tilhengere i dag, har ikke stilt opp bare for noen minoritet. De har stilt opp for FOLK FLEST og retten til å være seg selv.

Happy Pride 🌈

Publisert

Har vi glemt bærekraftsmålene?

Plutselig er den økonomiske situasjonen i Vesten forverret, og verden har blitt utrygg. Bør vi ikke samarbeide mer på verdensbasis, hvis verden virkelig er i sin største krise noensinne? Det er en logisk brist…

Nå skulle verden bli bedre

Jeg husker første gang jeg ble presentert for bærekraftsmålene på jobb. Det var i 2017. Nå var det om å gjøre å sette inn kruttet på alt vi kunne gjøre for en mer bærekraftig verden. Og det hastet visst veldig. Jeg jobbet som markedsansvarlig for Berg-Hansen på den tiden. Nå skulle reisene være så klimavennlige som mulig. Vi skulle i hvert fall legge til rette for det.

Verden i større krise

Det har gått seks år og jeg jobber nå i Utviklingsfondet. Vi jobber med nettopp klimatilpasning — som vil si å tilpasse matproduksjonen til et endret klima, i klimasårbare områder. Klimasårbare områder er ofte rurale (øde) områder med mye tørke og flom. Her lever det mange fattige mennesker som er avhengige av det de selv dyrker. Etter at krigen i Ukraina startet, har situasjonen blitt mye verre for folk i fattige deler av verden. Verden har gått inn i en matvarekrise og det er kornmangel.

Er trusler veien å gå?

Land som Kina hvor det er mye forurensning og mindre etiske forhold, er land vi burde samarbeidet med, slik at vi kunne fått til et globalt samarbeid for en bedre og mer bærekraftig verden. Kina har teknologi og økonomi til å gjøre en forandring. De viser også vilje til forandring. Men i stedet for å samarbeide, ruster vi opp og sanksjonerer. Vesten skaper mer press og truer. Er dette virkelig veien å gå?

Hvor blir det av samarbeidet?

Slik jeg ser det har strategien vært å svekke, mer enn å styrke globale relasjoner. Kina har knyttet sterkere bånd til land som Vesten kvier seg til å samarbeide med. Kina har til og med skapt historisk samarbeid mellom Iran og Saudi-Arabia, som ingen trodde var mulig. Sanksjonene mot Øst ser ikke ut til å fungere. Tvert imot, landene i Øst står sterkere sammen enn noen gang og det går pent fremover. Det er jo ikke tilfellet for Europa. Bærekraftsmål nummer 16 og 17 handler om fred, rettferdighet og samarbeid for å nå målene. Gjelder bærekraftsmålene kun for Vesten?

Er demokrati ment kun for Vesten?

Jeg synes ikke strategien til Vesten fungerer. Jeg synes heller vi står ved kollaps. Var det meningen? Det er en logisk brist her. Det er jo nå det virker som bærekraftsmålene er så utrolig viktige, men Vesten ser ut til å ha glemt sine egne mål. De gjør bare vondt verre og jeg ser ingen tegn til at det er vilje til dialog og samarbeid. I stedet ser jeg et kompromissløst Vesten som setter verdiene sine foran menneskers liv og sikkerhet. De snakker om demokrati, men for hvem? Sine egne? Ønsker man demokrati i et globalt perspektiv, er det vel kun dialog og samarbeid som fungerer?

Jeg kan ikke si at jeg er så veldig begeistret for bærekraftsprosjektet. Opprustning og straff er ikke veien til en bærekraftig og rettferdig verden. Men kanskje har de noe annet på agendaen? Noe skurrer og alt jeg vet, er at verden absolutt ikke har blitt noe bedre sted siden 2017. Tvert imot.