I disse koronatider…

Det har skjedd svært lite de siste månedene, med tanke på på aktivitet og sceneskifter. Inni hodet og kroppen derimot — har det vært full sving.

Hos-legen-korona
Det har blitt en del turer til legen…

Språkforsker Helene Uri, synes «i disse koronatider» er en klisjefrase det har gått inflasjon i. På radioen har noen eksperter også sagt at vi bør slutte å si det, fordi vi må finne veien ut av denne unntakstilstanden. Er det virklig så nøye å styre unna? Alle bruker jo begrepet og vi vet godt at denne pandemien preger vår tid. Den vil ha ringvirkninger i lang tid fremover. Så er det faktisk unntakstilstand. Ja, det er det! Ingenting er som før. Det ER unntakstid! Mye tider på at koronaens tid også vil endre ting for alltid, noe som faktisk er litt spennende, selv om det sikkert kan bli litt smertefullt. De aller fleste skyr forandringer, men jeg er nok heller av den typen som liker forandringer. Det har aldri vært en krise i livet mitt, som ikke har brakt med seg en god porsjon innsikt og lærdom. Ting som har styrket meg. Vi lærer av kriser!

Marika Lejon i jacuzzi
Jeg har brukt mye tid i jacuzzien. Her har jeg virkelig funnet roen.

Syk i mange uker

I februar ble jeg veldig syk og ble sykemeldt en stund. Jeg hostet blod, hadde muskelsmerter, pusteproblemer og ble helt utmattet. Det var nesten ikke mulig å gå tur uten å bli svimmel og trøtt. Sykdommen tvang meg til å slappe av og jeg måtte i karantene til jeg var symptomfri. Det har virkelig gjort meg godt å jekke meg ned noen hakk. Nå har jeg fått medisiner som hjelper og jeg er godt i gang med arbeidet igjen. Det er to ting som gjør livet vanskelig nå og det er korte åpningstider i barnehagen, og at Lorren Karlotta (datteren min) ikke får starte i ny barnehage (nede i gata her) før etter sommerferien. Vi har nemlig flyttet til Nordre Follo. Det er ikke så enkelt å få tiden til å strekke til når jeg må kjøre til Oslo for å levere henne i barnehagen på Majorstuen, for så å kjøre tilbake til Langhus for å ha hjemmekontor. Så må hun hentes. Altså, det er dobbelt så mye kjøring, bare fordi vi har hjemmekontor. Når det i tillegg er begrenset åpningstid i barnhagen, så mister man mange timer arbeidstid.

Her sitter jeg mer enn to timer hver dag.

Men jeg elsker hjemmekontor…

Den dagen Lorren Karlotta begynner i barnehagen her hjemme, så blir det en befrielse — med en hake. Da er vi nok tilbake på kontoret som vanlig. Det er koselig det, men jeg komme til å savne hjemmekontor. Jeg får gjort så mye mer når jeg sitter i ro og fred på kontoret mitt her hjemme. Ingen forstyrrer meg og jeg kan vie all oppmerksomhet til mine konkrete oppgaver. Så må jeg innrømme at jeg liker å være alene. Jeg har aldri helt klart å forstå om jeg er introvert eller ekstrovert. De som kjenner meg sier at jeg er introvert, men så er jeg jo i fyr og flammer når det er fest. Jeg elsker selskaper og å møte nye folk, men hvis introvert betyr at jeg ikke er så avhengig av å ha andre mennesker rundt meg ofte, så er jeg nok introvert.

Helt greit med avstand fra folk

Koronatida har (heldigvis) ikke påvirket meg negativt. Jeg savner ikke å møte folk egentlig. Selvsagt er det mange jeg gleder meg til å se igjen, men det er liksom ikke et stort problem for meg med sosial distanse. Tvert imot, så har jeg funnet mer tilbake til meg selv. Jeg har sydd puter, begynt å synge igjen og jeg kler meg litt mer fargerikt. Jeg føler meg veldig bra og trives med meg selv. Livet er ganske herlig (bank i bordet). For dere som leste min siste bloggpost, så fikk dere kanskje med dere noe som jeg synes er veldig morsomt. Der har jeg nemlig — allerede i forkant av korona — tatt avgjørelser i livet, som korona nå har påtvunget oss. Jeg har rett og slett forberedt meg mentalt på en slags korona-tilstand. Derfor er jeg heller ikke så skuffet over at jeg ikke kan reise på ferie eller gå rundt og shoppe i butikker som før.

Marika Lejon, Versace
Har shoppet på nett. Nå vil jeg helst ha litt mer farger…

Tårer og omtanke for de som rammes

Mange sliter nå og har blitt permitterte eller mistet jobben sin. Jeg hører på nyheter i ca to timer daglig (fordi jeg har på radioen i bilen når jeg henter og leverer), og jeg har felt en del tårer på veien. Verden er i krise og det er vondt å høre om lidelsene, depresjonene, dødsfallene, redselen og de store økonomiske tapene. Da skolene var stengt hadde jeg ekstra vondt for barn som vokser opp i voldelige hjem. Disse konsekvensene av pandemien, som man informeres om hver gang man skrur på en mediekanal, er med på å gjøre hverdagen ekstra tung. Jeg blir lei meg. Noen ganger har jeg blitt redd og engstelig, særlig under den verste fasen av sykdommen min. Jeg har vært bekymret for mine nære og kjære, og tenkt ganske grusomme katastrofetanker. Men summa summarum, så har denne krisen som sagt styrket meg. Jeg har fått hvile og ro. Tid til å tenke, føle og reflektere. Nå er det viktig at vi alle ser fremover og at vi prøver å se det som er positivt. Det innebærer også å være solidariske med hverandre. Holde avstand, vaske hender, hjelpe hverandre, være fleksible og tålmodige med hverandre samt gi den støtten man kan, til de som sliter eller trenger en «klem» (som ikke kan gis). Bruk telefon, videochat og spre kjærlighet på nye måter.

ALT BLIR BRA!

Noen tanker om miljøvennlighet

Det er faktisk helt umulig å leve i dag, uten å bidra til klimagassutslipp. Jeg har ingen planer om å legge meg i graven, så jeg gjør så godt jeg kan for å redusere mitt eget forbruk. Det er faktisk ganske tidkrevende.

Red Cross in Iceland
Dette er bærekraftig! Min favoritt-butikk på Island. Her har jeg funnet mye lekkert!

Mindre flygning

Som forklart i forrige blogginnlegg, så har jeg altså kjøpt meg en elbil. Og selv om den kan kritiseres i øst og vest, så gjør den faktisk mye godt for miljøet. Vi skal nemlig kjøre bil i feriene i år, i stedet for å fly. Vi har reist veldig mye i løpet av alle disse årene. Mest med fly. Nå skal vi altså kjøre bil. Jeg kan ikke love at det ikke blir en flytur i det hele tatt, men alle våre ferieplaner for 2020 er med elbil.

Bærekraftige klær

Klær kunne jeg vært bedre på. Det er en kjent nettbutikk som er min klare favoritt. Gjenbruk kommer på andreplass. Greia med den nettbutikken er at jeg slipper å pese meg svett gjennom plaggene i prøverommet pluss at jeg slipper å fysisk lete etter klærne jeg vil ha. Jeg styrer for eksempel unna klær som er laget av syntetiske stoffer som polyester, akryl og nylon. Det er ikke lett å finne klær uten disse stoffene. Bomull er jo også fy-fy, fordi produksjonen krever høye mengder vann, det brukes sprøytemidler og de som jobber i bomullsfabrikker har dårlige arbeidsvilkår. Det er helt ok å kjøpe dette brukt da. Man kan jo i tillegg begynne å lure på om ulla er så bra når den kjøpes ny, siden sauen raper og promper metan. Uansett, den letingen etter klærne man vil kjøpe i en fysisk butikk, og på toppen av alt også har alle disse restriksjonene — den letingen tar tid.

Jeg kjøper forresten ull med god samvittighet…

Sko fra Karen Millen, gjenbruk
Disse skoene fra Karen Millen kjøpte jeg på Røde Kors på Island.

Skattejakt på Fretex

Gjenbruk er moro, men ganske slitsom. Spesielt når du trenger noe spesikfikt, men egentlig ikke har ork til å lete. Ingen bruker så lang tid på Fretex som meg. Jeg går gjennom vaskelapper, størrelse, merke og leter etter mangler. Da jeg fant en skikkelig kvalitetsgenser der sist, var den for stor. Jeg fant også noen sko jeg likte, men de var for store de også. Så kikket jeg over på noen bukser, men oh my god…orker jeg å prøve? Nei. Jeg vil i slike øyeblikk bare på mobilen, inn i nettbutikken, plotte inn størrelsen min, hvilke farge jeg vil ha, hvilket stoff og hvilken pris jeg er villig til å betale. Jeg blir sjelden skuffet på nett.

Det beste jeg vet er likevel å finne skikkelig lekre ting i bruktbutikker. Det skal litt til å finne noe verdifullt som i tillegg passer, men en herlig gang i blant — så skjer det!

Saken fortsetter etter bildene….

Sko fra YSL
Disse skoene fra YSL kjøpte jeg på finn.no. I originalboks med pris og alt.

Hvordan blir shopping i fremtiden?

Jeg tror at i fremtiden vil man hovedsakelig skaffe seg ting på nett. Også brukte ting. De som har behov for å prøve varene får muligheten til det på et lager, som blir mer som et showroom. Droner vil bli brukt til å levere lettere pakker på døren. Det finnes slike løsninger allerede i dag. Jeg håper gatene blir gågater forbeholdt cafeer, restauranter, gjenbruk, blomsterbutikker, frisørsalonger, skreddere, kiosker osv. Det er veldig koselig når man ser det for seg.

Handel på nett gir nye muligheter. Byer og gater kan for eksempel bli mer sosiale. Jeg har lest at det kan være miljøvennlig med netthandel, spesielt hvis man bor på landet og kan spare lange kjøreturer. Hvor nettbutikken sender varene fra, vil jo ha mye å si. Man bør handle lokalt. Det blir ikke miljøvennlig dersom det du kjøper må fly halve jorden for å komme frem. Det mest miljøvennlige er om vi leier klærne og kjøper brukt, slik at klesindustrien produserer mindre klær.

Sko fra Prada
Disse skoene fra Prada fant venninna mi på Fretex. De passet henne ikke, men hun tenker alltid på meg!

Det er utrolig gøy å finne kvalitetsklær på Fretex. Jeg får skikkelig kick av det. Så tar jeg ordentlig vare på disse tingene. Alle skoene dere ser bilde av, tar jeg med til skomakeren en gang i året. Klær tar jeg til skredder. Det kan vare livet ut hvis man bare gir klær og sko litt kjærlighet!

Refill, refill, refill

I matbutikken her i gata har de begynt med at man skal ha med seg egen emballasje og fylle opp når man går tom. Så veier man bare og betaler for det man har fylt opp. Dette gjelder håndsåpe, dusjsåpe, oppvasktabletter, vaskepulver osv. Så kan man også ha med egen boks til å forsyne seg av salatbaren. Da får man 10% rabatt. Ja, det skjer jo i hvert fall noe.

Det var dagens tanker om en mer bærekraftig hverdag. Vi får gjøre så godt vi kan. Det vil alltid være noe vi kan gjøre bedre, men jeg tenker at hvis vi backer hverandre opp og er åpne for nye måter å gjøre ting på, så kan dette gå riktig så moro for seg. Ta gode valg, digg det og spre den gode energien videre!

Et etterlengtet pusterom

Vi har hatt en fin jul på Island. Ferien startet fredag ettermiddag den 20. desember og jeg nyter det. Vi har kommet hjem til Oslo og reiser videre i morgen. Fra snø, vind og mørke på Island går turen til sol, strand og bading i Muskat.

Jeg har tatt fri fra alt. Til og med trening. Jeg har faktisk aldri hatt treningsfri. Ikke siden jeg begynte å trene i 2007. Hodet og kroppen har hatt intense reiser på godt og vondt, så det å ta en skikkelig lang ferie nå føles helt fantastisk. Det første som meldte seg var skrivelysten og leselysten. Jeg har overhodet ikke hatt overskudd til å lese bøker de siste seks årene. Jeg sluttet vel å lese bøker en stund før mamma døde. Da leste jeg mye av Haruki Murakami og Khalil Gibran.

Nå har jeg tatt med meg «Den femte revolusjon» av Lone Frank, som handler om hjernen. Så har jeg lastet ned en sånn lydbok-app. Jeg gleder meg til å lytte, mens jeg ligger på stranden eller ved bassenget.

Hotellet vårt i Muskat

Kreativiteten flagrer vilt som en sommerfugl

Mine forrige innlegg her på bloggen har handlet om min lengsel etter å lage musikk. Saken har vel vært at jeg ikke er så opptatt av denne musikken mer og derfor har jeg også hatt en liten pause etter mine tre første poster. Jeg kan lage sangene, men så gidder jeg ikke mer med det. Det kjeder meg – sannsynligvis fordi jeg gjør det uten mål og mening. Likevel så får jeg ikke ro. Det er en lidenskap inni meg som flagrer vilt som en sommerfugl, men som jeg ikke klarer å fange eller få til å sette seg.

Jeg trenger et prosjekt, men jeg vil ikke starte noen prosjekter før jeg får det helt klart for meg hva jeg vil gjøre. Jeg har planlagt å kjøpe en symaskin. Kanskje det er alt som skal til for å roe sommerfuglen min. Så tenker jeg at i 2020, skal jeg kutte ut en del ting som tar mye tid fra meg. Jeg skal konsentrere meg mer om denne sommerfuglen. Lytte til mitt indre og finne tilbake til min eksistensielle nysgjerrighet. Lese mer og skrive mer!

Nyttår i Muskat

I morgen reiser vi altså. Vi skal bo på The Wave, som på en en måte er Muskats «Aker Brygge». Det er privatstrand på hotellet, hvor jeg ser frem til å fortsette min lange ferie, og bli bedre kjent med sommerfuglen min. Jeg har skrevet alle mine nyttårsfortsettere, slik jeg gjør hver romjul.

Jeg tror 2020 blir et fint år hvor det skjer mye nytt. Vi har kjøpt et stort hus litt utenfor Oslo og får nøklene en uke etter at vi kommer hjem fra Muskat. Det første jeg bør gjøre når jeg kommer hjem er å kjøpe meg bil igjen. Det blir selvsagt en elektrisk SUV. Det er det jeg har ønsket meg.

2020 blir forhåpentligvis et år med et nytt spennende prosjekt, ny kommune og et litt mer landlig liv. Jeg tror det er akkurat det jeg trenger.

Godt nyttår!

Musikk er bare en hobby!

Marika Lejon i studio, Rockefeller
Marika_Lejon_musikk_er_bare_en_hobby
Musikk er bare en hobby

Hei, dere =) Har ikke jobbet noe mer med musikk siden sist. Det eneste jeg har gjort siden sist, var å sjekke om alt fortsatt funket på Logic Pro, som er programmet jeg bruker for å spille inn låter. Dessverre har det skjedd noe der. Lyden fra USB-pianoet mitt slipper ikke ut. Jeg ser at lyden spilles på programmet, men hører ikke noe. Fikk hjelp av en produsentvenn til å se på det sist det skjedde (i fjor). Vi prøvde alt, men det viste seg at løsningen var så enkel som å bytte USB inngang. Men nå funker ikke det heller. Så da kommer jeg ikke lengre med dette prosjektet – enn så lenge. Fryktelig irriterende.

Mange har stilt spørsmål etter blogginnleggene jeg har postet. Blant annet lurer mange på om jeg vil bli artist igjen og leve av musikken. Svaret er veldig enkelt «nei». Og sånn har det på mange måter alltid vært. Jeg har alltid drømt om å fullføre mastergrad på universitetet, ha en jobb jeg elsker, stabil og trygg økonomi, og en familie som jeg har tid til. Artistlivet frister ikke. MEN jeg elsker å være i studio. Det jeg elsker med musikk er å lage den! Det ønsker jeg å fortsette med. Blir sangene ferdige, så gir jeg dem gjerne ut også. Jeg har mine kreative sider som jeg trenger utløp for, men jeg vil altså ikke leve av musikken.

Hvis du bor i Oslo og kan Logic Pro, så er du hjertelig velkommen hjem til meg for å fikse lyden, slik at jeg kommer videre med den nye sangen min =)

Ny sang!

Hei, folkens =) Jeg var på Sørlandet forrige uke i forbindelse med en konferanse og hadde like gjerne med både mann og barn siden det var pinsehelg. Det første vi gjorde da vi kom til Søgne var å se på huset mamma (og jeg) bodde i før i tiden, hvor hun også døde. Det vekket mange minner og litt tårer.

Vi bodde hos min veldig gode venninne Ida, som vokste opp med meg da jeg bodde i Søgne. Faktisk bor hun nå i Terje Formoe (Kaptein Sabeltann) sitt gamle hus , og ja, selvfølgelig var vi i Dyreparken. Jeg ble veldig inspirert av å være på Sørlandet igjen. Ida har elektrisk piano, så jeg kom på at jeg faktisk pleide å komponere litt musikk hjemme hos henne, da vi var ungdom.

Jeg satte meg ned foran pianoet hos henne på tirsdag forrige uke og fant noen fine sanglinjer. Tro det eller ei, men jeg tok linjene opp igjen i kveld på mitt eget piano og etter en time hadde jeg laget en sang! Her er den. What next?

15 tunge år!

Marika Lejon.
Marika Lejon. Foto: Marika Mørkestøl 2011

Hei verden. Jeg er tilbake. Etter at moren min fikk kreft i 2004, har livet vært veldig tøft. Hun klarte å holde seg i live i 10 år, men det var en knallhard kamp. Nylig døde også pappaen min, men nå har jeg sagt til universet at det er nok. Nå vil jeg tenke på meg og mitt, og jobbe aktivt med å sette alt som har skjedd bak meg.

Mange lurer på om jeg skal jobbe mer med musikk. Enn så lenge gjør jeg ikke det, men jeg har lyst. Jeg har bare ikke ork. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive låter om. Etter litt tankevirksomhet har jeg kommet frem til at jeg bør bearbeide de 15 årene jeg har vært gjennom. Jeg burde skrive om å miste mine nærmeste, sette andre først og sette livet på hold. Jeg har hele tiden sagt at jeg døde sammen med mamma og jeg må bli kjent med mitt nye jeg. Min nye hverdag. I går tenkte jeg at det ikke er sant. Jeg lever enda og jeg er den samme Marika – selvfølgelig mer voksen!

Du som velger å følge meg her på mine nye nettsider, vil bli med på min reise tilbake til musikken. Om det vil gå – det kan jeg dessverre ikke love. Jeg har virkelig mistet lidenskapen til musikk. Som sagt, jeg har LYST, men jeg finner det ikke tilbake. Med denne nettsiden skal jeg i hvert fall prøve.

Takk for at du leste og velkommen tilbake <3