Hvordan investere nå?

Denne uken har jeg sittet mye og googlet. Jeg har bestemt meg for å investere pengene mine litt mer lønnsomt. Jeg skal flytte noen midler jeg har, og grubler fælt på hva som lønner seg nå.

Investere i eiendom?

Når Donatella sover eller leker i babygymmen, sitter jeg og ser på hytter, leiligheter, tomter og vurderer aksjer. Jeg lurer også på om jeg skal starte et AS. Jeg venter på at rådgiveren i Nordea skal kontakte meg, for jeg trenger råd. Jeg har slått fra meg hyttekjøp. Det er ikke så lønnsomt slik jeg forstår. Dessuten kommer vi aldri til å bruke noen hytte selv. Vi liker å reise og oppdage nye land når vi først skal reise. Å kjøpe enda en leilighet for utleie, er heller ikke så fristende. Jeg tenker også at det er litt risikabelt med tanke på at venstresiden kan komme til å skattelegge sekundærboliger på sikt. Dessuten orker jeg ikke styre med flere leietakere. Så hva investerer man i da?

Hva spirer mest da? Dette er fra en utstilling jeg var på i Oslo.

Drømmen om galleri

Nå har jeg jo egentlig muligheten til å gjøre drømmer til virkelighet. Jeg har alltid drømt om et slags galleri (som ikke bare er et galleri). Greia er at jeg ikke vil leie lokaler. Jeg vil eie. Men jeg har ikke nok penger til å kjøpe det jeg har i tankene. I hvert fall ikke her i nærheten. Lån skal jeg heller ikke ha mer av. Jeg har ingen planer om å slutte å jobbe, så noen stor risiko med oppstart blir det ikke. Jeg grubler og grubler på hvordan jeg, med de midlene jeg har, kan få til starten på det jeg drømmer om. Derfor har tomtekjøp vært mye forbi tankene. På sikt kan jeg investere i et enkelt bygg på denne tomten. Et galleri trenger kun fire vegger og litt areal. Det kunne nærmest fungert med en brakke og litt kreativitet. Eller en låve. Men da blir lokasjon viktig. Det kan ikke være midt i et boligfelt.

Meg for en god stund tilbake. Der jeg trives best…rundt fantasi, estetikk og filosofi ❤️

Positivt hodebry er sunt for meg!

Eller skal jeg satse på aksjer? Investere i luksusvarer? Det kommer harde tider nå og prisene faller på mange varer. Det kan kanskje lønne seg å investere i det folk må selge og bare vente til økonomien blir stabil og verdien øker igjen. Da kan man jo kanskje ha gjort noen kupp? Nei, gudene måtte vite. En ting er sikkert — hodet mitt er okkupert med prosjekter og leter febrilsk etter muligheter og løsninger. Det er bare da jeg har det bra med meg selv 😅 Jeg har alltid et prosjekt på gang. Hodet mitt må kverne, ellers blir jeg frustrert og livet blir meningsløst.

Det var en liten oppsummering fra meg. Om seks dager reiser vi på ferie. Klarer hodet mitt å slappe litt av? 🤣 God helg, dere ❤️

Les også: Bikiniklar for badeferie?

5 serier for de litt sære!

Denne gangen vil jeg gjerne dele min underholdning med dere. Jeg vil tørre å påstå at jeg har en litt anderledes smak innen film enn de fleste — kanskje fordi jeg studerte mye filmvitenskap på universitetet og har blitt en smule sær.

Hollywoods forutsigbare kjedelighet

De som kjenner meg vet at jeg stort sett ikke kan fordra Hollywood-film. Karakterene, plottet og Hollywood-filmens struktur er som regel svært forutsigbar, og etter min mening — KJEDELIG. Amerikanere er i overkant glade i helter, sensasjon og klisjeer. Jeg synes også mange filmer ofte inneholder mye propaganda. Faktisk kan jeg føle meg uvel når noen jeg ser film med, gang etter gang lar seg rive med av de samme gjentagende virkemidlene. Jeg sverger derimot til internasjonale filmer og er veldig glad i europeisk film.

Internasjonale filmer er best!

Jeg er ikke veldig fan av action og krim. Jeg foretrekker internasjonal drama med hint av humor. Målet mitt med å se en film er å bli mer reflektert og forstå livets situasjoner på en bedre måte. Jeg søker etter belysning av strukturer, psykososiale relasjoner og samfunnsnormer. Det jeg ser på bør altså være en kritikk av, eller en forståelse av, menneskets møte med normer og samfunnsstrukturer. Det er sjelden jeg ser noe bare for å underholdes. Det føler jeg er er å kaste bort tiden min. Derfor liker jeg ofte ikke krim så godt. Meningen er som regel bare å skape spenning til man endelig ser hvordan puslespillet er satt sammen. Noen ganger er krim spennende, men det blir når historien avdekker avanserte og komplekse sider av menneskers natur. Skal en krim være god for meg, må jeg sitte igjen og tenke at jeg har lært noe mer om det å være menneske. Det er en sjeldenhet.

Det skal dog sies at jeg godt kan sette pris på litt såpeopera! 😅

Filmer og serier jeg har sett i det siste

Her kommer altså min anbefaling av underholdning for deg som også er lei av Hollywood. Ikke alt er er dypt og fortryllende, men jeg prøver å gi en forklaring på hvorfor serien traff meg. Rekkefølgen er tilfeldig.

1) Finding Ola

Trykk på bildet og gå direkte til serien.

Denne serien startet litt merkelig med en annerledes humor enn det jeg kanskje har vært borti før. Måten hovedpersonen snakket til kamera var uvant. Nye ting må jeg ofte bruke litt tid på å finne komfort i. Jeg ga den en sjanse og ble raskt vant til formen. Etter hvert elsket jeg serien mer og mer. Serien er fra Egypt og handler om en gift kvinne med to barn som plutselig blir sviktet av sin ektemann. Først er hun knust og prøver å overtale mannen til å bli, men etter hvert innser hun at det er nettopp mannen hennes som har hindret henne i å være seg selv fullt og helt. Hun begynner å blomstre og stole mer på seg selv, når hun ikke lenger lever sammen med sin mann. Hun forandrer seg og mannen hennes begynner å angre på hva han har gjort.

Denne serien anbefales til kvinner som føler at det er ekteskapet som definerer lykke og plass i livet. Den utfordrer til å revurdere om ekteskapet er det beste for sitt eget ve og vel. Er ekteskap og samfunnets forventninger virkelig så bra for deg som folk prøver å uttrykke og overbevise i sin omkrets? Ola sin vei til å finne sin egen stemme og sin egen styrke er svært inspirerende. Jeg fant glede i denne serien, fordi den knuser mange myter om et «perfekt» ekteskap og er nok en frisk pust for egyptiske kvinner som ønsker å gå sine egne veier, når ekteskapet og samfunnets forventninger ikke er tilfredsstillende.

2) Blind ambisjon

Trykk på bildet for å gå direkte til serien på Netflix.

Først da jeg begynte å se denne serien, syntes jeg at den kanskje virket litt såpedrama-aktig. Faktisk sluttet jeg å se den etter en halv episode. Jeg er veldig glad for at jeg likevel fortsatte å se på et par uker etterpå, da jeg skulle legge datteren min. Serien er fra Tyrkia og blir mer og mer spennende for hver episode. Dette er også en serie som jeg tror mange kan like. Den er ikke så sær og den har litt preg av såpe som mange kan tiltrekkes av.

Jeg anbefaler serien til de som føler at de har rivaler uten å kunne sette helt fingeren på det. I denne serien forstår man bedre at det kan finnes forferdelige krefter i mennesker som lider av mindreverdighetskomplekser. Det å se hvordan disse menneskene fungerer og opererer, skildres godt i denne serien. Et enkelt menneske kan forgifte og velte en hel bedrift og de ansattes privatliv, selv i suksessfulle bedrifter og lykkelige relasjoner. Den viser hvor langt man kan drive mennesker ut av kurs, uten at noen knapt merker det. Den inspirerte meg til å være mer var og reflektert ovenfor menneskets giftige manipulasjon.

3) Gourmet-samuraien

Trykk på bildet og gå direkte til serien.

Serien så jeg egentlig for ganske lenge siden, men den har festet seg godt i minnet, i rekken av serier jeg trolig aldri vil glemme. Serien er fra Japan og handler om en pensjonist som sliter med overgangen fra en hektisk hverdag med mye ansvar i arbeidet, til plutselig å få en hverdag med mye tid. Han forstår at han må fylle denne fritiden med innhold for ikke å kjede seg. Tiden fylles med kulinariske reiser hvor han finner stor glede og nytelse. Det viser seg gjennom hans reiser at han endelig kan bli bedre kjent med seg selv og sine innerste lengsler og drømmer. At arbeidet hans på en måte har hindret ham i å gå inn i seg selv. Vi tas med i hans møter med dagligdagse utfordringer, hvor han bruker styrken til sin indre samurai for å bekjempe sine egne begrensninger og utfordringer.

Dette er en litt sær serie som jeg anbefaler til de som er veldig opptatt av kulinariske opplevelser, hvor gleden av mat tas til nye høyder for å uttrykke og tolke menneskets indre lengsler. Jeg vil også anbefale den sterkt til mennesker som kjeder seg i hverdagen og som trenger nye måter å kjenne på livets gleder i søken etter mening og innhold. Selv falt jeg for denne serien fordi den inspirerte meg til å sette pris på livets små begivenheter. Et måltid er så mye mer enn et måltid. Måltider er med på å skape bånd mellom mennesker, uforglemmelige stemninger og minner som følger deg hele livet. Disse små stundene skaper mening i livet.

4) Queen

Trykk på bildet og gå direkte til serien.

Denne nydelige serien er polsk, men skaperen «Árni Ólafur Ásgeirsson» er fra Island. Han skrev manuset før han brått døde av kreft. Han studerte filmregi i Polen. Handlingen tar oss med inn i de vanskelige følelsene som oppstår i et menneske, når man velger å leve livet på siden av samfunnets normer. Hovedpersonen er en polsk transvestitt som har funnet ro med sin identitet i Frankrike. Her er han en stor stjerne i sitt miljø og har gjort suksess som skredder. Plutselig en dag kommer det et brev som tar ham tilbake til Polen — et land som ikke er kjent for å være så altfor tolerante ovenfor skeive mennesker. Seriens spenning ligger i kampen om å bli akseptert som et annerledes menneske i et fattig samfunn, hvor mennesker hovedsaklig kjemper om et liv med bedre kår og arbeidsrettigheter. På en utrolig vakker måte skildrer denne serien menneskets behov for å bli sett, anerkjent og få respekt på ulike måter.

Jeg anbefaler denne serien for deg som kvier deg med å knytte relasjoner i frykt for å bli mislikt, føle skam eller bli sviktet. Serien inspirerer til å tørre å være seg selv og ta modige valg. Om å kjempe de nødvendige kampene for et rettferdig samfunn, hvor gammeldags tankegang og fattigdom setter grenser for det frie og hele mennesket.

5) Et annet jeg

Trykk på bildet og gå direkte til serien.

Enda en tyrkisk serie som falt i smak hos meg. Tre venninner blir satt på ny kurs i livet etter at en av dem, Sevgi, får kreft. Sevgi insisterer på å prøve alternativ behandling til Ada sin fortvilelse. Ada er kirurg og tror ikke på annet enn vitenskap. Sevgi klarer til slutt å få de to andre venninnene til å prøve denne behandlingen selv, etter at hun på utrolig vis ble frisk nok til å opereres. Jentenes alternative behandling blir starten på reisen langt inn i seg selv og sin ukjente fortid. Her finner de sannheter som de må være svært modige for å takle og bearbeide. De tar nye valg i livet som først ser ut til å bringe dem uhell, men som viser seg å være riktige valg. Nå røper jeg kanskje for mye, men mer skal jeg ikke si.

Jeg anbefaler denne serien for de som tror blindt på noe. Man kan være skråsikre på et menneske eller på en situasjon, som hindrer deg i å utforske andre synsvinkler. Serien fikk meg til å reflektere over hvor sårbare vi er og at vår egen overbevisning ofte kan blende oss for sannheten. Ved å ta sjanser og utfordre etablerte overbevisninger, finner vi kanskje mørke og dystre sannheter som setter livet i en ny og kanskje utrygg kurs. Tør man å stå i det og avdekke svakheter i livet sitt og i mennesker rundt seg (og i familiens fortid), vil kanskje grusomme ting være nettopp det vi trenger for å komme oss til et bedre sted i livet. Serien inspirerer til å innse hvor mye vi er påvirket av familie, mennesker vi omgås med og egne overbevisninger. Den inspirerer til å tørre å dykke ut i ukjent farvann, for å avdekke ting vi egentlig ikke ønsker å erkjenne, men som kan lede oss på riktig vei i livet.

Det var fem serier jeg anbefaler å se. Hvis du finner ut at du har samme smak som meg, så følg med! Snart kommer 5 filmer på Netflix som jeg anbefaler. Ha en fin filmhelg ❤️

Har jobben balletak på fedrene?

Ting går ikke på skinner akkurat nå. Jeg har kommet til et punkt hvor jeg innser hvor utrolig urettferdig samfunnet er som småbarnsmor. Samfunnet er ikke lagt til rette før oss mødre. Heller ikke fedre.

Family building eller team building?

Jeg har vært mye sint og skuffet den siste tiden. Det hele startet med at jeg måtte grytidlig opp på morgenen etter avbrutt søvn to ganger i løpet av natten. Det var første skoledag i 2. klasse for Lorren og det lille spedbarnet måtte også tas hånd om. Mannen var på team building i Stockholm for å stå i planke mot sjefen sin. Det var visst obligatorisk. Jeg kom svett og stresset til skolen for å ta bilder med den ferske 2. klassingen vår og si hei til de andre foreldrene. Rett etterpå bar det til legen sammen med Donatella for å ta blodprøve. Jeg forklarte sykepleieren at jeg var litt stresset, fordi det var første skoledag og jeg hadde sovet dårlig. At mannen var på jobbreise. Hun smilte medfølende til meg og sa at hun forstår akkurat hvordan jeg har det. Hun sa at hun trodde det var denne småbarnstiden, kombinert med jobb, som tok livet av mange ekteskap. Så sa hun at hun var skilt. Jeg sa jeg var enig. Sykepleieren slet med å få blod ut av årene mine og sa at jeg ikke hadde noe trykk. Hun spurte om jeg hadde spist. Selvsagt hadde jeg ikke rukket å spise…

Lorren sin første skoledag som 2. klassing ❤️

Les også: Den grå hverdagen er tilbake

Stiller fedre nok krav?

Er det fedrene eller er det systemet som svikter oss? Bør ikke arbeidsplassen til fedrene ta hensyn til at far har et spedbarn hjemme? At far ikke sover hele natten, at han må hjem tidligere eller kanskje kommer litt for sent? Kanskje må han ha hjemmekontor i større grad? Kanskje får han slippe unødvendige jobbreiser som liksom er «obligatoriske». For hva er ikke mer obligatorisk, enn å stille opp for familien sin? Under korona ville det vært mulig, fordi det var unntakstilstand, men det er faktisk unntakstilstand når man har spedbarn i hus. Eller innfinner menn seg i forventningene på jobben, kanskje fordi det er lettere å være på jobb og på jobbreise, enn å være hjemme? Sannelig vet jeg ikke. Kanskje det er en kombinasjon av at systemet ikke er tilrettelagt for fedre og at menn ikke er villige til å kjempe for å kunne stille mer opp hjemme? Uansett er det urettferdig og jeg føler meg sviktet.

Tid til refleksjon og egentid

I morgen kommer svigerforeldrene på besøk fra Island. Vi har ikke sett dem på nesten tre år på grunn av pandemi og sykdom. De skal bo hos oss i 10 dager. Da får jeg endelig fristilt litt tid. Jeg planlegger å lage smykker og ny nettside for en venninne. Faktisk fikk jeg laget to par mansjettknapper i foregårs. De kan kjøpes i nettbutikken min.

Et av parene jeg fikk lagd. Mansjettknapper for menn av ekte hamskinn fra mine pytonslanger 🐍

Jeg kommer til å benytte enhver anledning til å låse meg fast til datamaskinen og verkstedet mitt, mens svigerforeldrene er på besøk. Jeg kommer også til å gå turer i skogen. Jeg trenger pusterom og tid for meg selv. Jeg trenger å reflektere og forstå hvordan alt henger sammen. Hvordan jeg kan sikre meg at jeg får beholde meg og min glede, mens barna vokser opp. Ikke miste meg selv. Ting var annerledes da vi fikk vårt første barn. Da var ikke mannen så forelsket i jobben sin. Han hadde også en annen jobb, hvor han var ferdig klokken 15:00. Det var helt andre tider og de var utrolig harmoniske. Jeg forstod aldri hva kvinnene klagde på i diverse forumer på nett. De beskrev en tung og hektisk hverdag. Det hadde ikke jeg den gang. Nå forstår jeg akkurat hva de klager på og hvorfor de er så frustrerte.

Nå tar jeg en dag av gangen. Jeg er sikker på at jeg kan finne tilbake til lykke og harmoni i livet igjen. Men jeg må gå langt inn i meg selv for å finne svar på hva jeg trenger og hva jeg har behov for, for å ha det bra. Så må jeg være tøff nok til å si fra og til å faktisk gjøre det som er best for meg (og selvfølgelig barna).

Ønsker alle en god helg.

Den grå hverdagen er tilbake…

Det har vært veldig godt med ferie selv om det ikke var jeg, men mannen som tok ferie. Jeg har mammaperm og syntes det var en stor lettelse at mannen nå kunne stille mer opp hjemme. Han fikk gjort en del ting han har lovet lenge.

Hei, igjen, kjære lesere. Jeg håper alle har hatt en fin sommer! Vi måtte feriere i Norge, siden Donatella ikke har fått passet sitt enda. Det er like rundt hjørnet. Turen gikk til Kristiansand, Stavanger, Lysefjorden og Setesdal. Venninnen min har kjøpt seg et lite ferieparadis i Risør, så det ble også en tur dit. Det har vært en fin sommer. Donatella har fått rutiner og går som en klokke. Hun bare smiler, prater og sover fortsatt stort sett hele natten. Jeg er veldig takknemlig for det. Hun er et utrolig harmonisk barn. Min lille lykkepille.

Noen bilder fra Norgesturen vår!

Betennelsen i armen min har endelig også nesten gått helt over. Jeg har gått tre ganger til naprapat pluss fått massasjeterapi, blant annet med nåler, hos Heidi i Follo Bedriftsmassasje. Mye bra skjedde i sommer. En annen stor lettelse var at jeg sluttet helt å amme. Endelig har jeg begynt å ta astmamedisinen min og medisinene mot psoriasisen. Jeg har det mye lettere nå og jeg synes faktisk Donatella er mer fornøyd. Grunnen kan nok være at jeg introduserte henne for fast føde da vi dro på ferie. Hun rundet tre måneder da vi reiste og nå spiser hun både grøt og most banan. Forskere mener faktisk at det er bra for babyer å starte tidlig med fast føde: https://www.nrk.no/ytring/gi-babyer-fast-fode-1.16041477

Jeg har begynt å kjede meg

Denne uken begynte mannen på jobb igjen og jeg kjenner at det er som en tung stein som har lagt seg på ryggen min. Jeg frykter å føle meg alene med barna når fokuset ikke hovedsakelig blir rundt barna, slik det var nå i sommer. Jeg har millioner av ting jeg ønsker å gjøre, men nå kommer hverdagen og sluker tiden. Det blir kjedelig prat om arbeidsdagen til mannen, han drar på jobbreiser, spiller golf og kommer hjem sliten og trøtt. Jeg er lei av å sitte hjemme dagen lang. Jeg savner mine egne prosjekter. Med sommerens avlastning og aktivitet fikk jeg overskudd til å jobbe litt for meg selv igjen. Ikke mye, men nok til at jeg følte meg litt produktiv. Bare det å arrangere Lorren Karlotta sin bursdag ga meg stor glede.

Lorren åpner bursdagspresanger ❤️

Ikke misforstå meg, jeg trives hjemme med Donatella. Problemet er når både morgen, dag og kveld (og natt) dreier seg om det samme her hjemme, dag inn og dag ut. Jeg mister gnisten min og begynner å kjede meg. Jeg har alltid vært negativ til Au-pair ordningen. Nå begynner jeg å skjønne at noen virkelig trenger den. Som mamma til to, uten familie i nærheten, ser jeg ingen annen utvei enn en dagmamma, dersom vi skulle fått et tredje barn (det kommer ikke til å skje). I forrige bloggpost snakket jeg om å dyrke kjærligheten og fortelle hverandre hva en trenger for å ha det bra hjemme. I sommer var det rom for dette, men nå kjenner jeg at hverdagen fort kan bli en drapsmaskin for familiens lykke. Når begge foreldrene er veldig lei eller slitne, så er det vanskelig å finne harmoni. Jeg kjenner det kun etter et par dager etter at ferien tok slutt.

Verdens tunge gang

Veldig ofte ligger jeg og drømmer om at livet kunne vært annerledes og mye bedre. Spesielt nå som USA sin økonomi rakner sammen. Konfliktene som intensiveres mot Russland og Kina gjør livet hardt for Europa. Alt blir dyrere og ting blir vanskeligere. Politikerne virker maktesløse, fjerne og uten evne til å bedre situasjonen. Norge bestemmer ikke noe selv lenger. Vi er bare en brikke i et stort maktspill — underlagt USA og EU. Det gjør faktisk at jeg får lyst til å flytte langt vekk. Jeg drømmer om å kjøpe et hus i et billig og varmt land. Starte noe for meg selv. Men det går jo selvsagt ikke. Barna må på skolen og det er en stor risiko å ta. Det er også bare dagdrømming. Uansett er slik dagdrømming ofte et tegn på at man ønsker en forandring i livet. Nå må jeg bare finne ut hva jeg vil endre og hvordan. Jeg er nok, som sagt, bare utrolig lei av å gå hjemme.

Det hjelper ofte å sette seg i Jaguaren min og bare kjøre av gårde. Da har jeg musikken på full guffe ❤️

Først var det korona, så var det graviditeten og nå er det mammaperm. Livet står på en måte helt stille her i huset og jeg har begynt å kjede meg. Det pleier jeg vanligvis aldri å gjøre, fordi jeg alltid finner på noe nytt og spennende. Men det er det ikke tid og rom for nå. Jeg prøver å komme meg ut med Donatella ofte. Finne på ting. Men jeg havner som regel i en tidsklemme, fordi jeg må være hjemme når Lorren Karlotta er ferdig på skolen. Da Lorren Karlotta begynte i barnehagen i 2016, husker jeg hvilken stor befrielse det var å begynne å jobbe igjen og få en mer variert hverdag. Treffe mange mennesker daglig. Kanskje det er alt som må til. Så må jeg bare holde ut, mens hverdagen er som den er. Heldigvis har jeg to lykkepiller av barn. Hadde det ikke vært for den store gleden de tilfører, så ville jeg nok ikke taklet å være mamma.

Det var dagens lille rant fra en mor som gruer seg til den grå hverdag.

Den viktige kjærligheten

Snart blir Donatella tre måneder gammel. Jeg har blitt mye bedre kjent med henne og vi forstår hverandre veldig godt nå. Alt blir så mye enklere da!

Å knytte seg til en nyfødt

Jeg knyttet meg lynraskt til Donatella — slik jeg forventet. Det var ikke helt slik med Lorren Karlotta. Jeg hadde null erfaring med babyer den gangen og det tok tid for meg å bli 100% komfortabel og trygg som mamma. Det var først da Lorren begynte å kommunisere med meg at jeg fikk den sterke tilknytningen. Kjærligheten som kom, bare vokste og vokste. Jeg ble helt overbevist om at den kjærligheten jeg føler til barnet må være den største lykken jeg har. Slik har jeg aldri tenkt før. Da fikk jeg også lyst på et barn til. Derfor var det forventet at tilknytningen til Donatella ville komme raskt. Jeg visste hva jeg gikk til denne gangen. Donatella er i tillegg usedvanlig glad. Hun smiler og ler veldig mye. Hun elsker å kommunisere og prate med oss. Jo mer du setter deg inn i barnet og dets behov, desto mer forstår du av barnet ditt. Da vokser også kjærligheten mer og når ren kjærlighet oppstår, blir alt også så mye enklere. Det gjelder faktisk ikke bare kjærligheten mellom barn og foreldre, men egentlig relasjonen mellom mennesker generelt. Kjærligheten mellom mor og far må man heller ikke glemme midt i alt babystyret.

Les også: Bør far være mer hjemme med barn?

Donatella begynner å bli stor og mye lettere å kommunisere med.

Mor og far må også dyrke kjærligheten

De første ukene etter at Donatella ble født var veldig intense. Det er så lett å bli irritert på partneren hvis du ikke har sovet godt, føler deg sliten, utslitt av barnegråt eller bare ikke får nok tid til deg selv. Heldigvis tok mannen og jeg tak i oss selv raskt da vi innså at det ble litt kort lunte her hjemme. Det er nemlig ikke bare barnet du må sette deg inn i for å få et harmonisk liv fylt med kjærlighet — det er også partneren. Det å sette seg ned å snakke ut om hva vi begge trenger, hvordan vi helst bør organisere alt, hvordan vi kan hjelpe hverandre og hvordan vi rett og slett kan bli lykkeligere, det er så vanvittig viktig. Nå har vi funnet en veldig god balanse her hjemme og da går ting lett som en plett. Så skjer ikke ting over natta, så det å gi hverandre tid er også viktig. For meg er det viktigste av alt at alle hjemme er lykkelige og har det bra. Det betyr ikke at det er ulovlig med gråt, sorg eller klaging — det betyr tvert imot at vonde følelser blir tatt på høyeste alvor og aldri blir oversett.

Lorren Karlotta og mor trenger også tid sammen. Her er vi i badstuen.

Søskenkjærlighet

Når vi først snakker om følelser som blir tatt på alvor, så skal det sies at Lorren Karlotta, før Donatella ble født, var redd for at hun skulle bli oversett. Dette snakket vi mye om. Hele tiden har jeg passet på å forklare Lorren situasjoner hvor hun kan føle seg oversett. Hun var forberedt på dette og har lært å kjenne igjen disse situasjonene. Da forstår hun at det ikke er Donatella sin feil, men oss som foreldre — enten fordi vi er veldig slitne, ikke har overskudd og selvfølgelig fordi Donatella er en liten baby som trenger oss mye mer enn det Lorren gjør akkurat nå. Det som har overrasket meg er at Lorren aldri har vist sjalusi ovenfor søsteren sin. I stedet har hun kommet rett bort til en av oss foreldre og sagt rett ut «Nå trenger jeg deres oppmerksomhet». Jeg blir så stolt av at hun klarer å reflektere så godt over følelsene sine. At hun i stedet for å ta frustrasjonen over på lillesøster, kommer til oss og forteller at hun trenger en klem, litt oppmerksomhet eller kjærlighet og komplimenter. Da får hun massevis og vi snakker om alt hun har på hjertet. Så er det så fantastisk å se hvilken søskenkjærlighet hun har. Hun virkelig elsker Donatella og vil helst klemme og dulle med henne hele tiden. Det blir veldig spennende å se hvordan denne søskenkjærligheten utvikler seg med årene. Jeg håper den kjærligheten vokser like mye som det den gjør mellom meg og våre fantastiske barn. Skattene mine — største gleden i livet 🙏

Det var ukens oppdatering. Ønsker alle en riktig god helg med mye kjærlighet ❤️

Å få kroppen tilbake etter fødsel

Livet begynner å normalisere seg. Rutinene til vår ti uker gamle Donatella er så og si på plass. Nå er det mamma som prøver å få ting på plass…

Store plager på grunn av amming

Det har skjedd mye ubehagelig med kroppen i løpet av både graviditeten og barseltiden. Jeg har blant annet fått sterke smerter i armen på grunn av overbelastning under amming på natten. Nå går det mye ut over treningen min. Smertene går fra skulder og stråler ned til håndleddet. På fredag starter jeg derfor behandling hos naprapat. Psoriasisen min i hodebunnen har også spredd seg, fordi jeg ikke kan ta medisinene mine. De går over i morsmelk. Det gjelder også astmamedisinen min. Jeg sliter med hoste om natten og det vekker Donatella. Da ender det ofte opp med brudd i nattesøvnen.

Når Donatella blir tre måneder, slutter jeg å amme. Jeg sluttet å amme etter tre måneder også med Lorren Karlotta. Jeg har aldri hatt nok melk og har ikke fullammet. Begge døtrene mine har fått en kombinasjon av morsmelkerstatning og brystmelk. Når det går så mye ut over helsen min er det ikke verdt å fortsette ammingen. Jo mer morsmelkerstatning Donatella får, desto mindre melk produserer jeg også selv.

Les også: Alkohol og amming

Dårlige tenner etter graviditet

Det skjer visst mye med tannkjøttet og tennene etter en fødsel. Det opplevde jeg også etter første graviditeten. Jeg fikk gingivitt. Nå kjenner jeg at jeg trolig har fått hull i en tann. Dessuten trenger jeg en air flow for å rense litt i munnen. Jeg har tannlegetime neste uke og gleder meg veldig til den. Er det noe jeg misliker og skjemmes over, så er det mine tenner og min dårlige ånde. Dårlig ånde får man gjerne ved å spise lite karbohydrater, men hvis tannkjøttet er sykt eller man har hull i tennene, så lukter det desto verre. Nå som jeg nylig startet diett, trengs virkelig en tannrens. Det blir mindre karbohydrater fremover.

Det er lett å smile på et bilde. Da slipper ånden unna 😅

Ny diett for å få vekk ekstra kilo

Siden Donatella var i magen i niende måned, har jeg gått ned omtrent ni kg. Jeg har fem kg igjen til jeg er der jeg var da jeg først ble gravid. Jeg gikk altså opp 14 kg under graviditeten. Jeg synes vekten har stått litt stille de tre siste ukene, så jeg startet diett 26. juni. Dietten består av 5-6 måltider om dagen. Da kan jeg velge mellom dette:

1) Proteinsjokolade

2) Proteinshake

3) Et kylling- eller kalkunbryst med 200 g grønnsaker

4) 250 g torsk/sei med 200 g grønnsaker

5) 150-200 g karbonadedeig med 200 g grønnsaker

6) Omelett av 6 eggehviter og to plommer

7) 150-200 g biff med 150 g grønnsaker

8) Proteinpannekake med sukkerfritt syltetøy

9) 300 g mager kesam eller cottage cheese

10) En neve cashewnøtter

På fredag og lørdag kan jeg legge til ris, poteter, salatost og saus til måltidene samt drikke tørr vin til. Ved siden av dette drikker jeg kaffe med klorogensyre utvunnet fra grønne kaffebønner. Denne kaffen stabiliserer blodsukkeret og hjelper med å gå ned i vekt. Hver morgen tar jeg også ingefær shots, detox og urteekstrakter. Disse hjelper med å rense kroppen og få ut slagstoffer samt redusere ødem/ vann i kroppen. Under graviditeten slet jeg også med hard mage, som har forårsaket analfissur. Jeg tar nå frukt- og fiberterninger som har gjort alt helt fint igjen, nesten på magisk vis!

Forskjellige produkter jeg bruker for å rense litt og stabilisere blodsukkeret.

På grunn av de sterke smertene trener jeg kun lett nå, men all bevegelse hjelper. Det blir spennende å se utviklingen. Det er over seks år siden jeg var på en tilsvarende diett.

Les også: Min forfengelige fødsel

Hvorfor ikke ha den kroppen man har?

Mange vil nok si at man skal godta kroppen slik den er. Det kan man godt, men det vil ikke jeg. Det er vanvittige hormoner i sving under og etter graviditet. Nå vil jeg gjøre alt for å finne balansen igjen. For meg er det svært viktig med sunt kosthold, stabilt blodsukker og godt humør. Jeg må trives med meg selv og i klærne mine. Nå er de fleste klærne akkurat litt for trange til at de er behagelige. Klesskapet mitt skal ikke byttes ut! En annen grunn til å få av seg noen kilo, er at musklene blir usynlige når det ligger fettlag over. Jeg vil gjerne se musklene jeg har bygget over alle disse årene, faktisk siden 2006.

Det var en oppsummering fra meg. Ha det riktig fint til neste gang!

Bør far være mer hjemme med barn?

Egentlig er det rart at ikke begge foreldrene er hjemme samtidig med en nyfødt. Det blir jo til at mor holder på 24 timer i døgnet uten nok avlastning.

Når skal mor få hvile?

Denne gangen har det vært litt mer utfordrende å få en nyfødt i hus. Lorren Karlotta, den eldste, var veldig enkel å ha med å gjøre. Hun sov mye og var ikke like puppegal som sin nye søster. For at Donatella skal være like harmonisk må hun ligge inntil mors bryst omtrent hele tiden. Da Lorren ble født fikk vi også besøk av svigerforeldrene og svigersøster fra Island. Jeg fikk mye avlastning i det. Denne gangen var det ikke mulig for dem å komme på grunn av sykdom.

Nå som babyen krever all oppmerksomhet fra mor, synes jeg det hele er fryktelig urettferdig. Om natten halvsover jeg, fordi Donatella kun vil ligge ved brystet. Så må jeg opp tidlig og kjøre Lorren til skolen. Mannen min går en annen vei til toget når han drar på jobb og han har ikke bil. Jeg trenger dessuten bilen min for å handle og komme meg rundt. Vanligvis får jeg trent, spist, dusjet, sminket meg og kledd meg hver morgen på omtrent 75 minutter. Med baby på brystet, tar det nesten en arbeidsdag å komme meg gjennom disse enkle gjøremålene. I tillegg blir det ekstra husarbeid, rett og slett fordi det blir mindre tid til å holde huset pent og ryddig. Det hoper seg opp og det tåler jeg ikke så bra. Jeg MÅ rydde. Mannen min får heller ikke vasket eller støvsugd hvis det er rotete. Plutselig er klokken nesten halv fire og jeg må hente Lorren Karlotta på skolen.

Her har Donatella sovnet i bilstolen, som hun elsker. Nå spørs det om jeg rekker å dusje før hun våkner. Denne gangen gikk det fint!

Så kommer mannen hjem…

Når mannen kommer hjem skulle man ønske at man bare kunne legge babyen i armene hans og ta seg en god blund. Å sove med frie armer er ren luksus. Faktisk må jeg ofte ta paracet om morgenen fordi kroppen er vond og stiv etter å ha ligget ukomfortabelt for å amme på natta. Mannen kommer hjem sliten etter arbeidsdagen og møter mor med en lang liste over hva som må gjøres. Eldste datter trenger hjelp med lekser, hun skal øve cello og hun skal på håndball-turnering. Hun sier også hun er sulten. Far lager middag til alle og tar oppvasken, men jeg har enda ikke fått min blund. Far støvsuger og setter alt skittentøy til vask. Far har også planer om å spille golf og møte kolleger etter jobb i løpet av uken. Jeg bare rister på hodet og lurer på hva som skjer. Og når far endelig har muligheten til å ta babyen, så blir det fort skrik, fordi brystene har havnet utenfor barnets rekkevidde. Da tar det ikke lang tid før hun er tilbake i armene mine. Sånn går nu dagan…

Hva hvis både mor og far var hjemme?

Jeg har nok ikke så mye å klage over sammenlignet med andre mødre. Men det at jeg vet at det er mye vanskeligere for andre mødre der ute, som får mindre hjelp av mannen og som har mer (og kanskje flere) krevende barn — gjør at jeg blir ganske provosert over kvinners situasjon som mødre. Disse tankene gjør at jeg forstår fryktelig godt hvorfor det ikke er likestilling og at kvinner blir overarbeidet. Man er helt avhengig av å ha foreldre eller familie som støtter deg, for at du skal slippe å bli en altfor stresset og sliten mor. De to første ukene da far var hjemme, var enkle. Jeg fikk til og med tid til å dusje og ta badstue i fred og ro. Det ble heller ikke så fort rotete og begge barna fikk full oppmerksomhet når de trengte det. Logistikken, pausene og søvnen led ikke. Vi kunne jobbe sammen om familielivet. Nå når han er tilbake trøtt og sliten fra jobb, møter han bare en trøtt og sliten mamma som har tatt kontroll på hele familievirksomheten. Som må fortelle hva som er å gjøre, hva som trengs, hva som mangler og hvordan alt er planlagt fremover. I mine øyne trengs mer av tiden til far, samtidig som mor er hjemme. Både mor og far trenger nemlig også pauser og litt fri.

På 17. mai hos naboen. Jeg fikk slappe av i skyggen med vin og jordbær, mens pappa holdt øye med begge døtrene. Det var deilig!

Lett for mannen å melde seg ut

Mammas skjebne er at barnet trenger henne mest og det er naturligvis helt sant. Hun må være hjemme og gi all den omsorgen som trengs til den nyfødte. Men hva med hva mamma trenger? Det bør jo være mye viktigere faktisk. Hvis mor ikke har det bra, kan det gå hardt ut over hennes helse, hennes arbeid, hennes barn og hennes partnerskap. Og det er jo nettopp det som også skjer. Mødre sliter med akkurat dette etter fødsel. Det er utrolig lett for mannen å melde seg ut av den tøffe hverdagen med argumenter som: «Jeg har ikke bryst til å amme med», «Jeg er dødssliten etter jobb», «Jeg må jo jobbe», «Jeg må ta den telefonen», «Jeg må tidlig opp i morgen», «Jeg har tre viktige møter i morgen og trenger søvnen min». Enkelt og greit: Mannen sin viktigste beskjeftigelse er jobben. Så hjelper han mor med det han orker og kan når han kommer hjem. Mor sin viktigste bekjeftigelse er å ta seg av barnet 24/7. Hun kan ikke bruke de samme argumentene som far for å få litt fritid. Hun blir dobbeltarbeidende. Det eneste rettferdige ville vært at ingen jobbet og begge måtte dele på døgnarbeidet med ny baby. Det er nemlig ikke en 9-16 jobb…

Det var litt om mine tanker. Så må jeg bare si til alle kvinner der ute som kjenner på denne skeive fordelingen i foreldrelivet: Det er faktisk ikke din jobb alene å ta deg av dette nye barnet. Ikke la deg slite ut og ikke vær for grei med din slitne mann. Still krav! Og blir han sur og gretten eller får vondt i ryggen, så er det helt forståelig. Slik er det vel for deg også! Det er ikke rettferdig at du alene skal bli sur, sliten og overarbeidet. Det må vi bare ikke gå med på. Og med dette i tankene, så skjønner man jo hvorfor mange forhold går i dass og mange kvinner blir sykemeldte eller tar ulønnet permisjon — eller ikke ønsker flere barn. Sånn ting fungerer for slitne mødre i dag er absolutt ikke godt nok.

God helg ❤️

Gravid uke 40 — Lei av å gå gravid?



Nå er det like før. Hun ligger med hodet ned mot bekkenet og jeg kjenner tydelig hvor rumpen og bena hennes sitter. Kynnere kommer kraftigere og det stikker i ryggen.

Pappa tror på et påskebarn

Uke 40 starter i dag. Det vil si at jeg er 39 uker og 0 dager på vei. Dette er også min «egen termin» som følger mine datoer i forhold til siste menstruasjon, eggløsning og dagen hun faktisk ble laget. Disse datoene har jeg, fordi vi med vilje ønsket oss et barn til. Jeg har alle datoer i en app. På grunn av at hodemålet på barnet er lite, har Rikshospitalet satt termin en uke senere. Ifølge dem er jeg i uke 39. Det spiller egentlig ingen rolle. Babyen er uansett «ferdig» nå og kan komme når som helst. Et barn regnes ikke som prematurt fra uke 37. Mannen min tror det blir et påskebarn. Da kommer hun i så fall i løpet av de nærmeste dagene. Jeg har kanskje mest «feeling» på helgen etter det, altså neste uke. Kanskje på en lørdag, fordi merkelig nok får jeg som regel alltid menstruasjon på en lørdag. Datteren min har også cello-konsert for skolen 2.mai (som er dagen etter Rikshospitalets termin). Den konserten vil jeg gjerne få med meg! Det passer derfor best å føde enten denne helgen eller neste.

Er jeg lei av å gå gravid?

Det synes jeg er vanskelig å svare på. Jeg synes det er koselig og veldig spesielt å være gravid. Det er på en måte litt hellig for meg. Jeg har en sånn ubeskrivelig kontakt med min egen kropp og føler meg veldig heldig som får kjenne på hvordan kroppen skaper et menneske. Det er helt unikt og en høytidelig tid. Det er litt trist å tenke på at det mest sannsynlig er siste gang jeg får oppleve denne prosessen, fordi vi ikke planlegger flere barn. Samtidig gleder jeg meg sånn til å få holde rundt det nye barnet og vil vel aller helst at hun fødes så snart som mulig. Jeg gleder meg også til å kunne leve som før. Spise lite mat igjen, gå mer turer, trene tyngre, drikke vin og spise myke oster og blodrøde biffer. Jeg spiser 300-400 kalorier mer enn vanlig nå og mer karbohydrater (frukt). Vanligvis spiser jeg nesten ingen karbohydrater. Jeg foretrekker lavkarb, men ønsker ikke å kjøre så lavt når jeg er gravid. Jeg har cravings på frukt og bær, som nevnt tidligere i en bloggpost. Det tror jeg rett og slett er fordi kroppen trenger de næringsstoffene. Nå har jeg faktisk ikke like store cravings på blåbær lenger, men mer på ananas. Spiser 1-2 stk hele ananas hver dag.

Vi koser oss i jacuzzien mens vi venter på babyen.

En annen ting jeg gleder meg til er å kunne sove bedre. Jeg sover ikke på natten mer. Jeg sovner grytidlig på morgenen og sover til tidlig på formiddagen — kun 4-5 timer. Deretter sover jeg noe midt på dagen eller på kvelden. Det jeg er mest lei av er å ikke ha ordentlig rutine lenger. Så konklusjonen er nok at JA jeg er lei av å være gravid, selv om jeg samtidig nyter det. Men jeg kommer til å elske barnet som kommer mer enn denne tilstanden, så nå er jeg klar for å ta henne imot.

Alle er på påskeferie

Siden mandag har Lorren Karlotta (datteren vår) vært hjemme på grunn av påskeferien. Hun kunne gått på SFO, men for meg er det enklere at hun er hjemme, fordi jeg trenger søvnen min. Nesten alle vennene hennes har dratt på påskeferie, så denne uken har vært ensom for henne. Heldigvis er det et par venninner som fortsatt er hjemme, så hun har fått være litt sosial. Hadde jeg ikke vært høygravid, ville vi vært på ferie nå. Lorren fikk nye ski før jul og vi rakk ikke så mange skiturer før jeg ikke turte å gå mer. På grunn av en våt vinter med mye isete føre, har det vært skummelt å gå mye ute med gravidmagen. Det har blitt mye innesitting.

Nå sitter jeg her med mobilen og følger med på alle som er på påskeferie. Jeg trøster meg med at vi skal på ferie i oktober. Ferien vår er egentlig planlagt, men vi har ikke bestilt noe enda. Jeg må nemlig overføre noen American Express-poeng til SAS Eurobonus først. Det er god plass på flyet, så jeg har tid. Jeg skal røpe mer om høstferien når alt er bestilt. Så langt kan jeg si at det blir mot øst og det blir eksotisk — slik vi elsker det.

God påske fra jacuzzien 🐣💛

Ønsker dere alle en riktig god påske ❤️🐣

Min forfengelige fødsel — Gravid uke 39

Hår, negler og vipper på plass! Hvorfor er det så viktig å tenke på slikt når man skal føde? Bør man ikke gi litt blaffen i forfengeligheten og bare slappe av?

Å føle seg vel er individuelt

Utseende er kanskje det siste mange tenker på når det nærmer seg fødsel. Man føler seg uansett som en blytung zombie og vekten kan øke ganske mye på slutten. Man orker ikke bry seg om hva speilet har å fortelle, hva vekten viser og man vil helst bare drite i det. På med joggebukse og glem sminke! Denne innstillingen kan jeg forstå veldig godt. Jeg kan også forstå at det kan være enormt befriende. Det kan være deilig å kaste seg inn i en nonchalant holdning og rett og slett gi faen. Jeg er helt med på de notene. Det eneste er at det ikke fungerer slik for meg. Dette er ikke en holdning som jeg hadde klart å omfavne i all nytelse. Hos meg er det sånn at jeg har LYST til å pynte meg, jeg har LYST til å være så aktiv jeg kan — og jeg har BEHOV for å føle meg kreativ og energisk. Hvis dette blir borte, så blir jeg bare deppa. Kunsten for meg er å finne en balanse, slik at jeg ikke presser meg for hardt. Ofte er vilja sterkere enn det kroppen tillater. Men jeg tror at jeg faktisk behersker den kunsten meget godt! Er det noe jeg har klart i dette svangerskapet, så er det å høre på kroppen.

Vipper og hår fra X Hårstudio på Greverud

Vipper og hår fikset på X Hårstudio på Greverud. Øredobber laget av meg av skinnet fra mine pytonslanger som bytter skinn ca. hver femte uke. Besøk nettbutikken min her: www.majestetene.no

Å ta pauser og høre på kroppen

Jeg trener fortsatt styrke og jeg trener med like tunge vekter som vanlig. Det eneste jeg ikke gjør, er å pushe meg mer enn det kroppen er vant til. Forrige uke kuttet jeg også ut bentrening, fordi jeg kjenner tegn til bekkenløsning. Dessuten veier jeg nå ca 13-14 kg mer enn før jeg ble gravid, noe som gjør at bena og leggene mine får mer enn nok belastning. Det er tungt å gå lenge og gå i trapper. Det gjør jeg hver dag og synes det gir mer enn nok trening for bena. Bortsett fra styrketreningen som varer 15-20 minutter om morgenen, så går jeg mye på shoppingsenter. Jeg passer på å få gått minst en time 3-4 ganger i uken. I tillegg prøver jeg å orke slikt som å treffe venner, gå på restaurant og ta meg en kjøretur for å se litt mer enn bare husets vegger. Siden jeg har anemi, så er slike enkle ting spesielt tungt for meg, fordi jeg ikke får ta medisinene mine under graviditet. Kjenner jeg at kroppen er sliten, så legger jeg meg. Og jeg sover mye, men kanskje ikke akkurat når jeg ønsker det mest.

Fra skulder-økten min i dag morges 💪

Søvnproblemer

Jeg har sovet svært lite om natten nå de siste ukene. Jeg sovner ikke før klokken nærmer seg 04:00, selv om jeg har lagt meg i sengen før midnatt. Jeg går mye på do også, fordi babyen er aktiv på natten og tramper på urinblæren min. Mannen min vekker meg klokken halv åtte hver morgen og da bruker jeg 45 minutter på å klare å stå opp. Han gjør datteren klar til skolen og så drar han på jobb med toget. Min jobb er da å hive på meg noen klær og kjøre datteren til skolen. Vanligvis er det jeg som sørger for at datteren gjør seg klar til skolen, spiser frokost, pusser tenner og så videre. Nå er det ikke sjans i havet, fordi jeg er energiløs på morningen. Etter jeg har kjørt henne til skolen, drar jeg hjem og trener, spiser frokost og sover litt til. Rundt klokken 14:00 står jeg opp igjen og rydder. Så henter jeg datteren på skolen. Jeg har prøvd å sove sammenhengende om natten og la være å sove på formiddagen, men det hjelper ikke. Jeg sovner sent uansett hvor trøtt jeg er.

Jeg er mest aktiv mellom klokken 17:00 og 22:00. Da blir det gjerne en gåtur på shopping, et hyggelig restaurantbesøk eller noe annet sosialt med datteren min. Hadde jeg ikke vært gravid ville jeg mest sannsynlig sittet på verkstedet mitt og laget smykker eller kanskje jobbet med en ny låt i studioet mitt. Jordmor har bedt meg om å stresse helt ned, så derfor har jeg ikke jobbet noe som helst siden startet av mars. I mars var jeg uansett syk hele måneden. Er det noe jeg gleder meg til, så er det å kunne ta medisinene mine igjen, få tilbake faste rutiner, trene som vanlig og jobbe effektivt.

Snart kan jeg trene for fullt igjen. Her fra min skulderøkt i dag tidlig. Jeg trener tre sett mindre enn vanlig, men kjører like tungt.

Vakre vipper selv om man er skutt

Konklusjonen min med denne bloggposten er vel at nettopp fordi det å gå gravid er utrolig slitsomt og tungt, så trenger jeg å finne de små gledene som gjør at jeg ikke føler at jeg mister helt grep og kontroll. Noen ganger er det noe så utrolig enkelt som å ta seg en time shoppingtur eller 15 minutter med å løfte litt på vekter. Det føles faktisk som en enorm mestring som gjør meg glad og fornøyd. Og når jeg står opp etter bare et par timers søvn og tror jeg skal møte et spøkelse i speilet — da må jeg innrømme at jeg blir i litt bedre humør av å se at håret mitt slettes ikke ser så verst ut, og at vippene mine er lange og glamorøse. Noen bryr seg ikke om slikt, men jeg får energi av dette. Jeg får lyst til å ta på meg en fin kjole, knallrosa leppestift, pene sko, sprute en dæsj parfyme på halsen og komme meg ut. Vips, så orker jeg mye mer enn jeg trodde.

Så nå er etterveksten farget, neglene er nylakkerte og vippene flagrer. Jeg er klar for fødsel — en forfengelig og fin fødsel 👌

Gjett hvem som får være med på fødsel?

Nå er jeg i uke 38. Det vil si at fødsel kan skje når som helst. Da er det viktig at man vet hvem som får lov til å være til stede.

Får en seksåring lov til å bli med på fødsel?

Jeg fortalte jordmoren min under siste kontroll at jeg hadde ringt Gaustad Hotell for å sjekke kapasiteten i april. Jeg har nemlig planlagt å sjekke inn både mannen og datteren min på hotell med en gang riene starter. Gaustad Hotell ligger rett ved Rikshospitalet hvor jeg skal føde. Det er slettes ikke noen selvfølge at du får familierom på sykehuset, så vi satser derfor på hotell. Sist jeg fødte på Riksen, ble mannen min sendt hjem nesten like etter fødsel. Jeg ble overlatt alene med nyfødt barn og delte rom med en ukjent dame. Barnet hennes gråt mye. Jeg sov ikke i det hele tatt og klarte ikke slappe av.

Les også: Er det tabu å ønske seg et kjønn på baby?

Familierom kan man visst få på Ullevål Sykehus, men jeg ønsker kun å føde på Rikshospitalet. Min mamma ble operert på Riksen minst 15 ganger før hun døde. Jeg hadde til og med konserter der mens mor var lagt inn. I ti år gikk vi inn og ut av dørene der, så naturligvis har dette sykehuset blitt en del av meg. Dessuten har de alle spesialistene der, så om noe skulle skje er jeg i de beste hender. Jordmor sa at hun tviler på at de vil tillate datteren min å bli med på fødsel uten å ha informert på forhånd. Så denne uken som gikk, har jeg jobbet hardt for å få den tillatelsen.

Nå kan babyen komme når som helst! Her er jeg i en ny kjole fra Sonia Rykiel.

Måtte snakke med ledelsen

Jeg har snakket med minst fire forskjellige ansatte på Rikshospitalet for å få lov å ha med datteren min på selve fødselen. De anbefaler ikke å ha med barn på fødsel, mest på grunn av de ansatte. Til slutt fikk jeg snakket med ledelsen og fikk likevel et ja. Avtalen er at dersom det blir problematisk eller forstyrrende for personalet, så tar pappa henne ut. Siden jeg ikke har noen foreldre igjen og mannen min har sin familie på Island, så spilte dette også en rolle. Det er ikke så lett for oss å finne noen datteren vår kan være hos. I tillegg bor vi jo et lite stykke fra Rikshospitalet. Også det at vi skal sjekke inn på Gaustad Hotell gjorde det litt enklere, for da har mannen og datteren et sted å gå til uten å belaste kapasiteten på sykehuset.

Jeg har pakket med oppblåsbar madrass til Lorren Karlotta, slik at hvis det blir en lang fødsel så kan hun legge seg ned og sove litt. Jeg håper på en rask og enkel fødsel, slik at jeg også kan joine mannen på Gaustad Hotell ganske kjapt etter fødsel. Vanligvis etter en epidural vil de ikke slippe deg ut før du tisser normalt igjen. Det kan ta litt tid. Jeg skal insistere på epidural når jeg kommer til sykehuset, så det spørs hvor lenge de holder meg der. Da er det fint å vite at jeg har et hotellrom 20 meter unna, hvor jeg kan oppholde meg med mine nærmeste. Jeg regner med jeg får lov til å lufte meg…

Magen er stor nå!

Babyen kan komme når som helst

Alt er klart nå. Vi har pakket og jeg føler vi har kontroll. Vi har laget en skikkelig plan og det blir spennende å se om alt vil gå slik vi planlegger. Håpet er at mannen min er hjemme når riene starter. Da er det bare å ta alt vi har pakket, hive det inn i bilen og kjøre til Gaustad Hotell. Så må jeg inn på føden, så fort riene blir hyppige. Hvis mannen er på jobb, må han ta toget hjem og vi må hente datteren på skolen. Jordmor har gitt meg beskjed om at hvis det blir styrtfødsel og pressriene melder seg, så må jeg ringe ambulanse. Hvis det ikke er midt på natten kommer jeg også til å ringe nærmeste nabo som er jordmor. Det blir neppe styrtfødsel. Lorren Karlotta brukte over 20 timer på å finne veien ut av livmoren…

Les også: Gravid, streptokokker, bihulebetennelse og korona samtidig!

Vi passer nå hele tiden på å ha nok lading på bilen. Mannen drikker heller ikke øl, slik at han alltid kan kjøre. Jeg har også gjort grundig arbeid med pakkingen. Jeg har med både Champagne, glass, høyhælte nye Chanel-sko, duske-tøfler, ny behagelig kimono og ny sminke. Neglene er på plass også. Det eneste jeg ikke har gjort enda, er å fylle på vippene mine. Det gjør jeg så fort som mulig nå i løpet av uken. De er fortsatt fine, så det er ikke krise. Men jeg har i hvert fall lagt opp til en behagelig fødsel. Kanskje nettopp fordi min erfaring er at den ikke var så enkel sist. Da må man legge alt til rette for å få det best mulig. Kanskje ikke alt går slik jeg planlegger, men det viktigste er at jeg gjør mitt ytterste for at jeg, familien min og det nye barnet skal få en vakker opplevelse ❤️