Ferdig med mammaperm!

Endelig er mammapermisjonen over. Jeg er ikke skapt for å gå hjemme over lang tid og har faktisk vært veldig flittig, mens jeg har vært i permisjon.

Må ha noe å styre med

Jeg var egentlig ferdig med mammaperm allerede i november og tok ut ferie helt frem til forrige uke (ferie som jeg hadde til overs som måtte tas ut). Det jeg har jobbet med mens jeg har vært i perm har vært egne prosjekter. Jeg har laget masse smykker som jeg solgte i nettbutikken i desember. Jeg har også jobbet med, og utviklet, nettsidene jeg administrerer. Dette er noe jeg elsker å drive på med. Mannen min har ofte sagt at jeg har ADHD, fordi jeg har en sånn «motor» som ikke stopper. Jeg har konstant noe jeg må styre med, planlegge og organisere. Jeg tok en ADHD selvtest på NHI (utviklet i samarbeid med WHO) og fant ut at jeg IKKE hadde det! Det var fint å vite, selv om jeg egentlig aldri har mistenkt det selv.

Så stor har Donatella Ravn blitt. Hun ble 9 måneder dagen etter jeg startet på jobb igjen.

Begravelse for Shabana Rehman

Uken før jeg startet på jobb var jeg i begravelsen til Shabana Rehman. Den var i regi av staten, så derfor fikk jeg Erna Solberg på raden foran meg. Kronprinsen var også til stede. Det var mange politikere og kjendiser som kom for å ta farvel. Ingen tvil om at Shabana gjorde inntrykk på mange mennesker. Hun er helt klart et av Norges modigste mennesker.

Jeg kjente Shabana gjennom en vennekrets, som hun var en del av (eller som jeg ble en del av). Vi har vært på julebord og bursdagsfeiringer årlig helt siden 2012. Hun var også veldig glad i smykkene mine. Hver gang jeg ser et bilde av Shabana med mine smykker, blir jeg ekstra trist. Jeg begynte å gråte da jeg så disse ble postet på Facebook av folk som ville minnes henne. Det er en tragedie at en så ung og viktig personlighet døde så altfor tidlig. Jeg ble veldig glad i henne og ganske smigret over at hun satte så pris på smykkene mine.

Hva skjer videre?

Nå er jeg i full gang med arbeid og prosjekter. Dette er også grunnen til at jeg ikke har rukket å oppdatere bloggen på en stund. Jeg jobber i tillegg med to nye nettsider akkurat nå og kan fortelle mer om disse snart. Jeg lager dem på vegne av noen andre enn meg selv, så vil gjerne presentere dem når jeg er ferdig. Mammapermisjonen har jeg brukt til å tenke nøye og mer konkret over hva min lidenskap i livet er. Nå er målet å prøve å nærme meg mine ønsker og drømmer litt mer. Jeg føler et kall, men har ikke klart å sette fingeren på hva det kan være. Faktisk drømte jeg at Shabana Rehman kom og ga meg en klem, bare for noen dager siden. Hun har inspirert meg mye og jeg tenkte da jeg våknet, at hun kanskje ville fortelle meg at hun støtter alle de tankene jeg går og bærer på nå.

Nå må jeg sove, så god natt alle sammen ❤️

Ønsker for det nye året!

Jeg skriver mine nyttårsforsettere hver eneste romjul. Det har jeg gjort siden jeg leste «The Secret» som ung student.

Ting tar tid

Jeg har faktisk omtrent samme nyttårsforsettere hvert år. Det er en liste på kanskje tjue punkter med ting jeg ønsker. Det eneste jeg gjør er å justere på ønskene hvert år. Noen punkter ønsker jeg bare å opprettholde, slik som god helse, mens noen må erstattes med noe bedre, fordi det allerede er oppnådd. Slik ser jeg tydelig at jeg har staket ut veien og at ting er i positiv utvikling. Det hjelper nok lite å ha et mål som bare skal gjelde for et år eller en periode. Jeg ønsker varig, stabil og konsekvent positiv endring. Det er faktisk ikke noe magisk med at ting du ønsker, etter hvert skjer. Alt handler om psykologi, motivasjon og holdning. Det jeg ønsker i livet mitt skal ikke bare være et blaff. Det må være noe jeg skal besitte, altså egenskaper og ønsker som jeg vil utvikle og mestre. Derfor er mine nyttårsforsettere stadig under utvikling.

Viktig å være takknemlig

Man kan ikke ta ting for gitt. Selv om man kanskje har både kjærlighet og helse i boks, så er det viktig å fortsatt ha disse punktene som noe man vil oppnå i det nye året. Hvis noe er viktig for meg, så vil jeg ha det på listen selv om jeg allerede har oppnådd det. Da er jeg innstilt på å sørge for at det vedvarer. Og igjen, det er ikke noe magisk, men holdning er nøkkelen til det meste. Slike tanker har jeg også rundt horoskop, Feng Shui og tarotkort. Mange tenker at dette bare handler om magisk kraft, men slik tenker ikke jeg. For meg er slike verktøy veiledere eller en pekepinn inn i vårt eget sinn og vår psykologi.

Overtro eller psykologi?

Jeg kan lese tarotkort og har gjort det siden jeg var tenåring. Akkurat nå har jeg blitt veldig opptatt av Feng Shui. Det handler ikke om at jeg virkelig tror på alle de tingene tarotkortene eller krystallene kan gjøre for meg, men det handler mer om at når disse tolkningene eller katalysatorene viser seg for oss, begynner hjernen å jobbe ekstremt aktivt med å forstå. Det vil si at vi begynner å vurdere synspunkter og vinkler vi kanskje ikke har vurdert før. Et eksempel er da datteren min spådde seg selv. Hun fikk et kort om at noen gikk bak ryggen hennes. Gjett om hun begynte å jobbe i hodet! Og så mye jeg fikk vite om hva som skjedde i jentegjengen på skolen. Dette tror jeg er litt sunt. Man øver på å reflektere og se ting fra flere sider. Så lenge ikke «magi» begynner å styre deg og livet, så synes jeg det er utrolig givende for sinn og psyke.

Lær å kjenne deg selv!

Med dette vil jeg egentlig si at vi bør sette pris på den lille magien som mange tror på ved årsskiftet. De tankene man får, som man kanskje fnyser litt av eller tenker er litt tullete, det er ofte dine innerste undertrykte ønsker. Det er ikke alltid vi tør å ha kontakt med våre indre lengsler og drømmer. Men da skal vi også vite, at det er mye lengre vei til realisering. Hvis du virkelig vil og ønsker at noe skal forandre seg i livet ditt, er du nødt til å dykke ned i sinnet. Se ting i flere perspektiver og kjenne på følelsene. Det er ikke lett for meg heller, og det er nettopp derfor jeg har blitt så glad i Feng Shui for tiden. Jeg tar meg selv i å endre på interiøret etter hva jeg ønsker i livet. Og senest i dag ble jeg overrasket over hvilke tiltak som plutselig ble så viktige for meg. Jeg fikk ny visdom om meg selv. Bare det, er magi for meg.

Fra nyttårsaften hos naboen. Skål for 2023! Let it happen 👌

Mitt største ønske for 2023 er å finne ut hva jeg vil satse aller mest på, nå som jeg straks er ferdig med mammaperm ❤️ Jeg har tenkt og tenkt gjennom hele permisjonen og tror konklusjonen er klar. Jeg trenger litt magi i livet fremover!

GODT NYTT ÅR 🎉

Hva kan barn ønske seg til jul?

Jeg leste nylig i avisen at fattige norske barn ønsker seg akkurat det samme som alle andre barn. Noen blir visst provosert av det.

La barn ønske seg det de vil

Det er rart at barn ikke skal få ønske seg akkurat det de vil. Barn i Norge har de samme forbildene, ser det samme på TV og spiller de samme spillene. At noen mennesker blir provoserte av at fattige barn ønsker seg Nintendo og Juicy Couture-bukser, i stedet for en varm lue, er rett og slett å ikke forstå at fattige mennesker også er helt vanlige mennesker. Selv har jeg donert smykker fra min nettbutikk «Luxury by lions» til mammahjelpen på Facebook. Som en gave fra en mor til sin datter. Ingen trenger smykker, men det kan glede et hjerte. Det er selvfølgelig viktig at barn først og fremst har det de behøver, men det er også viktig for barn å passe inn på skolen, føle seg litt kule og få lov til å henge med på det som barn flest er opptatt av. Dette kan være alt fra mote til spill, sport og friluft. Fattigdom oppstår jo når man ikke har mulighet til å delta i det «vanlige liv». Derfor synes jeg at barn må få lov til å ønske seg akkurat det de vil. Ingen kan klandre en fattig familie som har klart å skaffe barnet sitt en dyr gave.

Betydningen av en gave

Min datter på syv år ønsker seg Nintendo-spill, ny mobiltelefon og merkeklær. Dette er helt vanlig å ønske seg. Noen vil sikkert mene at hun har det «for godt», fordi hun får det hun ønsker seg og enda litt til. Men det viktigste jeg lærer min datter er ikke bare at hun kan ønske seg akkurat det hun vil, men at hun skal være takknemlig. Jeg ønsker på en side å vise henne at det ikke er begrensninger på hva hun kan ønske og drømme om, samtidig som jeg lærer henne at man ikke alltid kan forvente å få det akkurat slik man vil. Og når hun har fått en gave hun kanskje ikke ble så begeistret for, eller ble skuffet fordi vi ikke ønsket å bruke penger på en elektrisk barnebil, så har vi snakket om det. Vi har forklart hvorfor det ikke ble slik og at en gave først og fremst er en tanke. Et uttrykk for å ville gi, fordi man setter pris på forbindelsen mellom mennesker. Da spiller det ingen rolle hva hun får. Det viktigste er at noen faktisk ønsket å gi henne denne tanken. Min datter er takknemlig, så jeg bekymrer meg aldeles ikke for at hun skal bli bortskjemt.

Å passe inn

De fleste med små barn vet hvor takknemlige de er. De setter vanligvis pris på de minste ting. Og når det plutselig kommer et ønske om akkurat «den» genseren eller skolesekken, så vet man at dette handler om skolemiljøet og å bygge identitet. Det er ikke et uttrykk for å være bortskjemt. Slik er samfunnet. Da ønsker jeg ikke å lære barnet mitt at hun ikke kan forvente at hun kan passe inn. Selvfølgelig passer hun inn. Hun skal få lov til å prøve å passe inn akkurat der hun vil. Disse «markørene» de ønsker seg er skapt av oss mennesker for å signalisere tilhørighet. Tilhørighet har ulik pris avhengig av hvilken kultur og klasse man hører til. I stedet for å la oss provosere over fattige mennesker som ønsker seg noe som koster, så bør vi heller provosere oss over at samfunnet vårt tillater at stadig flere faller utenfor det vanlige samfunnet.

Normalisering av fattigdom

Det er ikke noe galt med barna våre og deres ønsker. Det er noe galt med systemet som svikter de menneskene som prøver for harde livet å leve et helt normalt liv. For ja, i Norge er det faktisk helt vanlig at barna våre har skolesekker til over tusen kroner og spill til mange tusen. Vi skal ikke la politikerne få oss til å tro at det er «luksus» å ha nok inntekt til å leve et vanlig liv. Prisene går opp, lønninger går opp og samfunnet produserer de villeste ting. Dagens politiske situasjon gjør at flere ikke har råd til å leve. Å normalisere fattigdom er utrolig farlig vei å gå, for det vil skape enda større skille mellom mennesker. Vi trenger ikke mer fattigdom. Vi trenger et velfungerende samfunn der mennesket får lov til å delta.

God jul ❤️🎄

10 måter å «spare» på i dyrtid!

Jeg vil helst beholde min levestandard. Mitt økonomiske mål har alltid vært at jeg ikke skal behøve å bekymre meg for penger. Så hvilke grep har jeg tatt for å fortsette å leve slik jeg er vant til?

Obs: Dette er ikke et blogginnlegg for de som virkelig sliter økonomisk. Vi må nok bytte ut politikerne og melde oss ut av ACER for at folk flest skal ha det bra her i Norge.

1) Begynne å studere deltid

Nå har jeg både mastergrad fra UiO og webmaster-utdanning fra NTNU, altså mer enn nok utdannelse. Likevel har jeg lyst på litt oppfrisket kunnskap og meldte meg opp på  høgskole for å ta «merkevareledelse» på deltid. Dette gjør jeg ved siden av jobb og det er nettbasert. Mens du studerer trenger du ikke betale studielån til Lånekassen. Dermed sparer jeg et par tusenlapper i måneden. Studielånet utsettes og må uansett betales tilbake senere. Så lenge det er krise, er det fint å studere litt.

«Besparelse» per måned: ca 2700 kr

2) Kutte ut SFO

Jeg er straks ferdig i mammaperm og mannen tar over. Det er ingen vits i at datteren vår på sju år er på SFO, så lenge noen er hjemme. Til høsten, når vi begge er i jobb igjen, begynner hun uansett i tredje klasse og behøver ikke SFO.

Besparelse per måned: 3550 kr

3) Spise mindre

Ja…det er litt på kanten, men det er sant. Jeg har begynt å faste litt, flere dager i uken. Da spiser jeg minst mulig eller ingenting frem til klokken 16:00. Når jeg spiser velger jeg sunn og billig mat. Det går i karbonadedeig, torsk, tunfisk, sei og egg. Jeg spiser middag kun et par ganger i uken. Ellers mauler jeg på kjøttpålegg, Brie-ost eller koker meg et par egg. Før prisene gikk opp spiste jeg hyppigere og kjøpte mye mer kjøtt og eksklusive varer, som for eksempel dyre oster, roastbiff og indrefilet.

Besparelse per måned: ca 3000

4) Innføre flere hvite dager

Ved å kutte en ekstra dag i uken uten alkohol til maten, kan man spare litt, særlig hvis man fra før av har litt dyre vinvaner. På en måned vil det bli fire flasker. Hvis en flaske koster 250 kr har man spart 1000 kr den måneden.

Besparelse per måned: 1000 kr.

5) Handle mer vintage og brukt

Jeg handlet vanligvis mesteparten av klærne på nett. Og tro meg — det er dyrt å ha barn som vokser. Det vet alle foreldre. Jeg handler betraktelig mindre på nett nå og har begynt å handle på Rufus. Dette er et superbra konsept hvor butikken selger brukte barneklær i god stand for privatpersoner. Her har jeg kjøpt merkeklær som Levis bukser, DKNY og Ralph Lauren. Klærne ser ofte nesten helt nye ut. Selv vurderer jeg å selge merkeklær barna ikke bruker mer her. Jeg handler ikke for meg selv lenger heller. Hvis jeg handler noe, så er det kun vintage luksusvarer. Hos meg går det svært mye penger på klær, men nå bruker jeg uansett mindre penger på klær, enn det jeg gjorde for et år siden.

Besparelse per måned: ca 2500 kr

6) Kun handle mat på tilbud

Når det er 10- og 20 kroners-marked handler jeg inn vanvittig mye. Gjerne for en hel måned. Da handler jeg vanligvis våtservietter og barnemat til babyen og middagsmåltider til eldstedatteren min. For hennes del går det mye i fiskegrateng, lasagne, pizza, pasta, kjøttdeig og fiskepinner. Så elsker hun parmesanost. Dette handler jeg KUN på tilbud. Jeg bruker også ALLTID kupongene i appen hos Coop og Meny. Av og til får jeg også gratis sukkerfri brus her og den er god! Grunnen til at jeg ikke handler på REMA1000 er fordi de ikke tar American Express. Jeg samler poeng og går kun i butikker som tar dette kortet.

Besparelse per måned: 1500 kr?

7) Selge smykker

Her går det veldig mye på hvor mye tid jeg har. Å produsere smykker er litt tidkrevende, så dette skjer kun når jeg har tid. Men når jeg annonserer rabattkoder, kan det fort komme inn 2000 kr på en kveld. Det sier seg selv at jeg ikke kan sitte og produsere smykker hver dag når jeg i tillegg har jobb og to barn. Men er økonomien litt tøff en periode, så er dette en veldig fin måte å spe på med litt ekstra cash. Visste dere forresten at dere ikke trenger å skatte av hobbyvirksomhet?

Besparelse per måned: Svært varierende, men hvert salg går i pluss.

Trenger du noen julegaver får du rabattkode her som gir 50% rabatt på smykkene akkurat nå hos Luxurybylions.no. Rabattkode er JUL50.

8) Kutte ut abonnement og medlemskap

Jeg har gått gjennom mine abonnementer og har kuttet ut Morgenbladet og Klassekampen. Eneste avisen jeg holder nå er Dag og Tid. Vurderer å kutte ut HBO, fordi jeg aldri ser på det. Men plutselig finner jeg kanskje en serie jeg liker der…

Besparelse per måned: ca 500 kr

9) Bytte telefon

Jeg var fryktelig misfornøyd med min Samsung Z fold. Den fikk luftbobler og jeg var raskt ute med å bytte tilbake til Samsung Galaxy S22 Ultra. Nå betaler jeg ca 500 kr mindre i måneden (avbetaling).

Besparelse per måned: ca 500 kr.

10) Lage julegaver selv

I år er det mange som får smykker av meg. Jeg lager de i ekte sølv og ekte 14- og 18-karat gull. Vi bruker vanvittig mye penger i julen fordi vi har familie både i Norge og på Island. Vi feirer vanligvis på Island og da blir det mange. Lista er vel på rundt 30 stk som skal ha gaver. Så elsker jeg å gi gaver. I år tipper jeg vi sparer ca. 5000 kr på at jeg lager mye av julegavene selv. Det eneste er at det tar fryktelig mye tid, men jeg koser meg heldigvis med smykkeproduksjon. Smykkedelene får jeg relativt billig fordi jeg har handlet gull og sølv i store kvanta direkte fra produsent/gullsmed. Da får du grossistpriser. Hvis jeg hadde handlet smykkedelene på Panduro, ville det ikke vært så lønnsomt.

Besparelse per måned: ca 500 kr når hele beløpet fordeles ut over året.

Slik har vi da klart å «spare» minst 14.000 kr i måneden. Det tilsvarer strømregningen og vel så det. I tillegg har jeg en mann som er et talent på strømsparing, fordi dette er en del av jobben hans. Vi har dermed klart å spare ca. 15.000 kwh i år. Og fordi vi har betalt mer månedlig enn nødvendig, kan vi slippe å betale for strøm i desember ❤️

God helg!

Hvordan investere nå?

Denne uken har jeg sittet mye og googlet. Jeg har bestemt meg for å investere pengene mine litt mer lønnsomt. Jeg skal flytte noen midler jeg har, og grubler fælt på hva som lønner seg nå.

Investere i eiendom?

Når Donatella sover eller leker i babygymmen, sitter jeg og ser på hytter, leiligheter, tomter og vurderer aksjer. Jeg lurer også på om jeg skal starte et AS. Jeg venter på at rådgiveren i Nordea skal kontakte meg, for jeg trenger råd. Jeg har slått fra meg hyttekjøp. Det er ikke så lønnsomt slik jeg forstår. Dessuten kommer vi aldri til å bruke noen hytte selv. Vi liker å reise og oppdage nye land når vi først skal reise. Å kjøpe enda en leilighet for utleie, er heller ikke så fristende. Jeg tenker også at det er litt risikabelt med tanke på at venstresiden kan komme til å skattelegge sekundærboliger på sikt. Dessuten orker jeg ikke styre med flere leietakere. Så hva investerer man i da?

Hva spirer mest da? Dette er fra en utstilling jeg var på i Oslo.

Drømmen om galleri

Nå har jeg jo egentlig muligheten til å gjøre drømmer til virkelighet. Jeg har alltid drømt om et slags galleri (som ikke bare er et galleri). Greia er at jeg ikke vil leie lokaler. Jeg vil eie. Men jeg har ikke nok penger til å kjøpe det jeg har i tankene. I hvert fall ikke her i nærheten. Lån skal jeg heller ikke ha mer av. Jeg har ingen planer om å slutte å jobbe, så noen stor risiko med oppstart blir det ikke. Jeg grubler og grubler på hvordan jeg, med de midlene jeg har, kan få til starten på det jeg drømmer om. Derfor har tomtekjøp vært mye forbi tankene. På sikt kan jeg investere i et enkelt bygg på denne tomten. Et galleri trenger kun fire vegger og litt areal. Det kunne nærmest fungert med en brakke og litt kreativitet. Eller en låve. Men da blir lokasjon viktig. Det kan ikke være midt i et boligfelt.

Meg for en god stund tilbake. Der jeg trives best…rundt fantasi, estetikk og filosofi ❤️

Positivt hodebry er sunt for meg!

Eller skal jeg satse på aksjer? Investere i luksusvarer? Det kommer harde tider nå og prisene faller på mange varer. Det kan kanskje lønne seg å investere i det folk må selge og bare vente til økonomien blir stabil og verdien øker igjen. Da kan man jo kanskje ha gjort noen kupp? Nei, gudene måtte vite. En ting er sikkert — hodet mitt er okkupert med prosjekter og leter febrilsk etter muligheter og løsninger. Det er bare da jeg har det bra med meg selv 😅 Jeg har alltid et prosjekt på gang. Hodet mitt må kverne, ellers blir jeg frustrert og livet blir meningsløst.

Det var en liten oppsummering fra meg. Om seks dager reiser vi på ferie. Klarer hodet mitt å slappe litt av? 🤣 God helg, dere ❤️

Les også: Bikiniklar for badeferie?

5 serier for de litt sære!

Denne gangen vil jeg gjerne dele min underholdning med dere. Jeg vil tørre å påstå at jeg har en litt anderledes smak innen film enn de fleste — kanskje fordi jeg studerte mye filmvitenskap på universitetet og har blitt en smule sær.

Hollywoods forutsigbare kjedelighet

De som kjenner meg vet at jeg stort sett ikke kan fordra Hollywood-film. Karakterene, plottet og Hollywood-filmens struktur er som regel svært forutsigbar, og etter min mening — KJEDELIG. Amerikanere er i overkant glade i helter, sensasjon og klisjeer. Jeg synes også mange filmer ofte inneholder mye propaganda. Faktisk kan jeg føle meg uvel når noen jeg ser film med, gang etter gang lar seg rive med av de samme gjentagende virkemidlene. Jeg sverger derimot til internasjonale filmer og er veldig glad i europeisk film.

Internasjonale filmer er best!

Jeg er ikke veldig fan av action og krim. Jeg foretrekker internasjonal drama med hint av humor. Målet mitt med å se en film er å bli mer reflektert og forstå livets situasjoner på en bedre måte. Jeg søker etter belysning av strukturer, psykososiale relasjoner og samfunnsnormer. Det jeg ser på bør altså være en kritikk av, eller en forståelse av, menneskets møte med normer og samfunnsstrukturer. Det er sjelden jeg ser noe bare for å underholdes. Det føler jeg er er å kaste bort tiden min. Derfor liker jeg ofte ikke krim så godt. Meningen er som regel bare å skape spenning til man endelig ser hvordan puslespillet er satt sammen. Noen ganger er krim spennende, men det blir når historien avdekker avanserte og komplekse sider av menneskers natur. Skal en krim være god for meg, må jeg sitte igjen og tenke at jeg har lært noe mer om det å være menneske. Det er en sjeldenhet.

Det skal dog sies at jeg godt kan sette pris på litt såpeopera! 😅

Filmer og serier jeg har sett i det siste

Her kommer altså min anbefaling av underholdning for deg som også er lei av Hollywood. Ikke alt er er dypt og fortryllende, men jeg prøver å gi en forklaring på hvorfor serien traff meg. Rekkefølgen er tilfeldig.

1) Finding Ola

Trykk på bildet og gå direkte til serien.

Denne serien startet litt merkelig med en annerledes humor enn det jeg kanskje har vært borti før. Måten hovedpersonen snakket til kamera var uvant. Nye ting må jeg ofte bruke litt tid på å finne komfort i. Jeg ga den en sjanse og ble raskt vant til formen. Etter hvert elsket jeg serien mer og mer. Serien er fra Egypt og handler om en gift kvinne med to barn som plutselig blir sviktet av sin ektemann. Først er hun knust og prøver å overtale mannen til å bli, men etter hvert innser hun at det er nettopp mannen hennes som har hindret henne i å være seg selv fullt og helt. Hun begynner å blomstre og stole mer på seg selv, når hun ikke lenger lever sammen med sin mann. Hun forandrer seg og mannen hennes begynner å angre på hva han har gjort.

Denne serien anbefales til kvinner som føler at det er ekteskapet som definerer lykke og plass i livet. Den utfordrer til å revurdere om ekteskapet er det beste for sitt eget ve og vel. Er ekteskap og samfunnets forventninger virkelig så bra for deg som folk prøver å uttrykke og overbevise i sin omkrets? Ola sin vei til å finne sin egen stemme og sin egen styrke er svært inspirerende. Jeg fant glede i denne serien, fordi den knuser mange myter om et «perfekt» ekteskap og er nok en frisk pust for egyptiske kvinner som ønsker å gå sine egne veier, når ekteskapet og samfunnets forventninger ikke er tilfredsstillende.

2) Blind ambisjon

Trykk på bildet for å gå direkte til serien på Netflix.

Først da jeg begynte å se denne serien, syntes jeg at den kanskje virket litt såpedrama-aktig. Faktisk sluttet jeg å se den etter en halv episode. Jeg er veldig glad for at jeg likevel fortsatte å se på et par uker etterpå, da jeg skulle legge datteren min. Serien er fra Tyrkia og blir mer og mer spennende for hver episode. Dette er også en serie som jeg tror mange kan like. Den er ikke så sær og den har litt preg av såpe som mange kan tiltrekkes av.

Jeg anbefaler serien til de som føler at de har rivaler uten å kunne sette helt fingeren på det. I denne serien forstår man bedre at det kan finnes forferdelige krefter i mennesker som lider av mindreverdighetskomplekser. Det å se hvordan disse menneskene fungerer og opererer, skildres godt i denne serien. Et enkelt menneske kan forgifte og velte en hel bedrift og de ansattes privatliv, selv i suksessfulle bedrifter og lykkelige relasjoner. Den viser hvor langt man kan drive mennesker ut av kurs, uten at noen knapt merker det. Den inspirerte meg til å være mer var og reflektert ovenfor menneskets giftige manipulasjon.

3) Gourmet-samuraien

Trykk på bildet og gå direkte til serien.

Serien så jeg egentlig for ganske lenge siden, men den har festet seg godt i minnet, i rekken av serier jeg trolig aldri vil glemme. Serien er fra Japan og handler om en pensjonist som sliter med overgangen fra en hektisk hverdag med mye ansvar i arbeidet, til plutselig å få en hverdag med mye tid. Han forstår at han må fylle denne fritiden med innhold for ikke å kjede seg. Tiden fylles med kulinariske reiser hvor han finner stor glede og nytelse. Det viser seg gjennom hans reiser at han endelig kan bli bedre kjent med seg selv og sine innerste lengsler og drømmer. At arbeidet hans på en måte har hindret ham i å gå inn i seg selv. Vi tas med i hans møter med dagligdagse utfordringer, hvor han bruker styrken til sin indre samurai for å bekjempe sine egne begrensninger og utfordringer.

Dette er en litt sær serie som jeg anbefaler til de som er veldig opptatt av kulinariske opplevelser, hvor gleden av mat tas til nye høyder for å uttrykke og tolke menneskets indre lengsler. Jeg vil også anbefale den sterkt til mennesker som kjeder seg i hverdagen og som trenger nye måter å kjenne på livets gleder i søken etter mening og innhold. Selv falt jeg for denne serien fordi den inspirerte meg til å sette pris på livets små begivenheter. Et måltid er så mye mer enn et måltid. Måltider er med på å skape bånd mellom mennesker, uforglemmelige stemninger og minner som følger deg hele livet. Disse små stundene skaper mening i livet.

4) Queen

Trykk på bildet og gå direkte til serien.

Denne nydelige serien er polsk, men skaperen «Árni Ólafur Ásgeirsson» er fra Island. Han skrev manuset før han brått døde av kreft. Han studerte filmregi i Polen. Handlingen tar oss med inn i de vanskelige følelsene som oppstår i et menneske, når man velger å leve livet på siden av samfunnets normer. Hovedpersonen er en polsk transvestitt som har funnet ro med sin identitet i Frankrike. Her er han en stor stjerne i sitt miljø og har gjort suksess som skredder. Plutselig en dag kommer det et brev som tar ham tilbake til Polen — et land som ikke er kjent for å være så altfor tolerante ovenfor skeive mennesker. Seriens spenning ligger i kampen om å bli akseptert som et annerledes menneske i et fattig samfunn, hvor mennesker hovedsaklig kjemper om et liv med bedre kår og arbeidsrettigheter. På en utrolig vakker måte skildrer denne serien menneskets behov for å bli sett, anerkjent og få respekt på ulike måter.

Jeg anbefaler denne serien for deg som kvier deg med å knytte relasjoner i frykt for å bli mislikt, føle skam eller bli sviktet. Serien inspirerer til å tørre å være seg selv og ta modige valg. Om å kjempe de nødvendige kampene for et rettferdig samfunn, hvor gammeldags tankegang og fattigdom setter grenser for det frie og hele mennesket.

5) Et annet jeg

Trykk på bildet og gå direkte til serien.

Enda en tyrkisk serie som falt i smak hos meg. Tre venninner blir satt på ny kurs i livet etter at en av dem, Sevgi, får kreft. Sevgi insisterer på å prøve alternativ behandling til Ada sin fortvilelse. Ada er kirurg og tror ikke på annet enn vitenskap. Sevgi klarer til slutt å få de to andre venninnene til å prøve denne behandlingen selv, etter at hun på utrolig vis ble frisk nok til å opereres. Jentenes alternative behandling blir starten på reisen langt inn i seg selv og sin ukjente fortid. Her finner de sannheter som de må være svært modige for å takle og bearbeide. De tar nye valg i livet som først ser ut til å bringe dem uhell, men som viser seg å være riktige valg. Nå røper jeg kanskje for mye, men mer skal jeg ikke si.

Jeg anbefaler denne serien for de som tror blindt på noe. Man kan være skråsikre på et menneske eller på en situasjon, som hindrer deg i å utforske andre synsvinkler. Serien fikk meg til å reflektere over hvor sårbare vi er og at vår egen overbevisning ofte kan blende oss for sannheten. Ved å ta sjanser og utfordre etablerte overbevisninger, finner vi kanskje mørke og dystre sannheter som setter livet i en ny og kanskje utrygg kurs. Tør man å stå i det og avdekke svakheter i livet sitt og i mennesker rundt seg (og i familiens fortid), vil kanskje grusomme ting være nettopp det vi trenger for å komme oss til et bedre sted i livet. Serien inspirerer til å innse hvor mye vi er påvirket av familie, mennesker vi omgås med og egne overbevisninger. Den inspirerer til å tørre å dykke ut i ukjent farvann, for å avdekke ting vi egentlig ikke ønsker å erkjenne, men som kan lede oss på riktig vei i livet.

Det var fem serier jeg anbefaler å se. Hvis du finner ut at du har samme smak som meg, så følg med! Snart kommer 5 filmer på Netflix som jeg anbefaler. Ha en fin filmhelg ❤️

Har jobben balletak på fedrene?

Ting går ikke på skinner akkurat nå. Jeg har kommet til et punkt hvor jeg innser hvor utrolig urettferdig samfunnet er som småbarnsmor. Samfunnet er ikke lagt til rette før oss mødre. Heller ikke fedre.

Family building eller team building?

Jeg har vært mye sint og skuffet den siste tiden. Det hele startet med at jeg måtte grytidlig opp på morgenen etter avbrutt søvn to ganger i løpet av natten. Det var første skoledag i 2. klasse for Lorren og det lille spedbarnet måtte også tas hånd om. Mannen var på team building i Stockholm for å stå i planke mot sjefen sin. Det var visst obligatorisk. Jeg kom svett og stresset til skolen for å ta bilder med den ferske 2. klassingen vår og si hei til de andre foreldrene. Rett etterpå bar det til legen sammen med Donatella for å ta blodprøve. Jeg forklarte sykepleieren at jeg var litt stresset, fordi det var første skoledag og jeg hadde sovet dårlig. At mannen var på jobbreise. Hun smilte medfølende til meg og sa at hun forstår akkurat hvordan jeg har det. Hun sa at hun trodde det var denne småbarnstiden, kombinert med jobb, som tok livet av mange ekteskap. Så sa hun at hun var skilt. Jeg sa jeg var enig. Sykepleieren slet med å få blod ut av årene mine og sa at jeg ikke hadde noe trykk. Hun spurte om jeg hadde spist. Selvsagt hadde jeg ikke rukket å spise…

Lorren sin første skoledag som 2. klassing ❤️

Les også: Den grå hverdagen er tilbake

Stiller fedre nok krav?

Er det fedrene eller er det systemet som svikter oss? Bør ikke arbeidsplassen til fedrene ta hensyn til at far har et spedbarn hjemme? At far ikke sover hele natten, at han må hjem tidligere eller kanskje kommer litt for sent? Kanskje må han ha hjemmekontor i større grad? Kanskje får han slippe unødvendige jobbreiser som liksom er «obligatoriske». For hva er ikke mer obligatorisk, enn å stille opp for familien sin? Under korona ville det vært mulig, fordi det var unntakstilstand, men det er faktisk unntakstilstand når man har spedbarn i hus. Eller innfinner menn seg i forventningene på jobben, kanskje fordi det er lettere å være på jobb og på jobbreise, enn å være hjemme? Sannelig vet jeg ikke. Kanskje det er en kombinasjon av at systemet ikke er tilrettelagt for fedre og at menn ikke er villige til å kjempe for å kunne stille mer opp hjemme? Uansett er det urettferdig og jeg føler meg sviktet.

Tid til refleksjon og egentid

I morgen kommer svigerforeldrene på besøk fra Island. Vi har ikke sett dem på nesten tre år på grunn av pandemi og sykdom. De skal bo hos oss i 10 dager. Da får jeg endelig fristilt litt tid. Jeg planlegger å lage smykker og ny nettside for en venninne. Faktisk fikk jeg laget to par mansjettknapper i foregårs. De kan kjøpes i nettbutikken min.

Et av parene jeg fikk lagd. Mansjettknapper for menn av ekte hamskinn fra mine pytonslanger 🐍

Jeg kommer til å benytte enhver anledning til å låse meg fast til datamaskinen og verkstedet mitt, mens svigerforeldrene er på besøk. Jeg kommer også til å gå turer i skogen. Jeg trenger pusterom og tid for meg selv. Jeg trenger å reflektere og forstå hvordan alt henger sammen. Hvordan jeg kan sikre meg at jeg får beholde meg og min glede, mens barna vokser opp. Ikke miste meg selv. Ting var annerledes da vi fikk vårt første barn. Da var ikke mannen så forelsket i jobben sin. Han hadde også en annen jobb, hvor han var ferdig klokken 15:00. Det var helt andre tider og de var utrolig harmoniske. Jeg forstod aldri hva kvinnene klagde på i diverse forumer på nett. De beskrev en tung og hektisk hverdag. Det hadde ikke jeg den gang. Nå forstår jeg akkurat hva de klager på og hvorfor de er så frustrerte.

Nå tar jeg en dag av gangen. Jeg er sikker på at jeg kan finne tilbake til lykke og harmoni i livet igjen. Men jeg må gå langt inn i meg selv for å finne svar på hva jeg trenger og hva jeg har behov for, for å ha det bra. Så må jeg være tøff nok til å si fra og til å faktisk gjøre det som er best for meg (og selvfølgelig barna).

Ønsker alle en god helg.

Den grå hverdagen er tilbake…

Det har vært veldig godt med ferie selv om det ikke var jeg, men mannen som tok ferie. Jeg har mammaperm og syntes det var en stor lettelse at mannen nå kunne stille mer opp hjemme. Han fikk gjort en del ting han har lovet lenge.

Hei, igjen, kjære lesere. Jeg håper alle har hatt en fin sommer! Vi måtte feriere i Norge, siden Donatella ikke har fått passet sitt enda. Det er like rundt hjørnet. Turen gikk til Kristiansand, Stavanger, Lysefjorden og Setesdal. Venninnen min har kjøpt seg et lite ferieparadis i Risør, så det ble også en tur dit. Det har vært en fin sommer. Donatella har fått rutiner og går som en klokke. Hun bare smiler, prater og sover fortsatt stort sett hele natten. Jeg er veldig takknemlig for det. Hun er et utrolig harmonisk barn. Min lille lykkepille.

Noen bilder fra Norgesturen vår!

Betennelsen i armen min har endelig også nesten gått helt over. Jeg har gått tre ganger til naprapat pluss fått massasjeterapi, blant annet med nåler, hos Heidi i Follo Bedriftsmassasje. Mye bra skjedde i sommer. En annen stor lettelse var at jeg sluttet helt å amme. Endelig har jeg begynt å ta astmamedisinen min og medisinene mot psoriasisen. Jeg har det mye lettere nå og jeg synes faktisk Donatella er mer fornøyd. Grunnen kan nok være at jeg introduserte henne for fast føde da vi dro på ferie. Hun rundet tre måneder da vi reiste og nå spiser hun både grøt og most banan. Forskere mener faktisk at det er bra for babyer å starte tidlig med fast føde: https://www.nrk.no/ytring/gi-babyer-fast-fode-1.16041477

Jeg har begynt å kjede meg

Denne uken begynte mannen på jobb igjen og jeg kjenner at det er som en tung stein som har lagt seg på ryggen min. Jeg frykter å føle meg alene med barna når fokuset ikke hovedsakelig blir rundt barna, slik det var nå i sommer. Jeg har millioner av ting jeg ønsker å gjøre, men nå kommer hverdagen og sluker tiden. Det blir kjedelig prat om arbeidsdagen til mannen, han drar på jobbreiser, spiller golf og kommer hjem sliten og trøtt. Jeg er lei av å sitte hjemme dagen lang. Jeg savner mine egne prosjekter. Med sommerens avlastning og aktivitet fikk jeg overskudd til å jobbe litt for meg selv igjen. Ikke mye, men nok til at jeg følte meg litt produktiv. Bare det å arrangere Lorren Karlotta sin bursdag ga meg stor glede.

Lorren åpner bursdagspresanger ❤️

Ikke misforstå meg, jeg trives hjemme med Donatella. Problemet er når både morgen, dag og kveld (og natt) dreier seg om det samme her hjemme, dag inn og dag ut. Jeg mister gnisten min og begynner å kjede meg. Jeg har alltid vært negativ til Au-pair ordningen. Nå begynner jeg å skjønne at noen virkelig trenger den. Som mamma til to, uten familie i nærheten, ser jeg ingen annen utvei enn en dagmamma, dersom vi skulle fått et tredje barn (det kommer ikke til å skje). I forrige bloggpost snakket jeg om å dyrke kjærligheten og fortelle hverandre hva en trenger for å ha det bra hjemme. I sommer var det rom for dette, men nå kjenner jeg at hverdagen fort kan bli en drapsmaskin for familiens lykke. Når begge foreldrene er veldig lei eller slitne, så er det vanskelig å finne harmoni. Jeg kjenner det kun etter et par dager etter at ferien tok slutt.

Verdens tunge gang

Veldig ofte ligger jeg og drømmer om at livet kunne vært annerledes og mye bedre. Spesielt nå som USA sin økonomi rakner sammen. Konfliktene som intensiveres mot Russland og Kina gjør livet hardt for Europa. Alt blir dyrere og ting blir vanskeligere. Politikerne virker maktesløse, fjerne og uten evne til å bedre situasjonen. Norge bestemmer ikke noe selv lenger. Vi er bare en brikke i et stort maktspill — underlagt USA og EU. Det gjør faktisk at jeg får lyst til å flytte langt vekk. Jeg drømmer om å kjøpe et hus i et billig og varmt land. Starte noe for meg selv. Men det går jo selvsagt ikke. Barna må på skolen og det er en stor risiko å ta. Det er også bare dagdrømming. Uansett er slik dagdrømming ofte et tegn på at man ønsker en forandring i livet. Nå må jeg bare finne ut hva jeg vil endre og hvordan. Jeg er nok, som sagt, bare utrolig lei av å gå hjemme.

Det hjelper ofte å sette seg i Jaguaren min og bare kjøre av gårde. Da har jeg musikken på full guffe ❤️

Først var det korona, så var det graviditeten og nå er det mammaperm. Livet står på en måte helt stille her i huset og jeg har begynt å kjede meg. Det pleier jeg vanligvis aldri å gjøre, fordi jeg alltid finner på noe nytt og spennende. Men det er det ikke tid og rom for nå. Jeg prøver å komme meg ut med Donatella ofte. Finne på ting. Men jeg havner som regel i en tidsklemme, fordi jeg må være hjemme når Lorren Karlotta er ferdig på skolen. Da Lorren Karlotta begynte i barnehagen i 2016, husker jeg hvilken stor befrielse det var å begynne å jobbe igjen og få en mer variert hverdag. Treffe mange mennesker daglig. Kanskje det er alt som må til. Så må jeg bare holde ut, mens hverdagen er som den er. Heldigvis har jeg to lykkepiller av barn. Hadde det ikke vært for den store gleden de tilfører, så ville jeg nok ikke taklet å være mamma.

Det var dagens lille rant fra en mor som gruer seg til den grå hverdag.

Den viktige kjærligheten

Snart blir Donatella tre måneder gammel. Jeg har blitt mye bedre kjent med henne og vi forstår hverandre veldig godt nå. Alt blir så mye enklere da!

Å knytte seg til en nyfødt

Jeg knyttet meg lynraskt til Donatella — slik jeg forventet. Det var ikke helt slik med Lorren Karlotta. Jeg hadde null erfaring med babyer den gangen og det tok tid for meg å bli 100% komfortabel og trygg som mamma. Det var først da Lorren begynte å kommunisere med meg at jeg fikk den sterke tilknytningen. Kjærligheten som kom, bare vokste og vokste. Jeg ble helt overbevist om at den kjærligheten jeg føler til barnet må være den største lykken jeg har. Slik har jeg aldri tenkt før. Da fikk jeg også lyst på et barn til. Derfor var det forventet at tilknytningen til Donatella ville komme raskt. Jeg visste hva jeg gikk til denne gangen. Donatella er i tillegg usedvanlig glad. Hun smiler og ler veldig mye. Hun elsker å kommunisere og prate med oss. Jo mer du setter deg inn i barnet og dets behov, desto mer forstår du av barnet ditt. Da vokser også kjærligheten mer og når ren kjærlighet oppstår, blir alt også så mye enklere. Det gjelder faktisk ikke bare kjærligheten mellom barn og foreldre, men egentlig relasjonen mellom mennesker generelt. Kjærligheten mellom mor og far må man heller ikke glemme midt i alt babystyret.

Les også: Bør far være mer hjemme med barn?

Donatella begynner å bli stor og mye lettere å kommunisere med.

Mor og far må også dyrke kjærligheten

De første ukene etter at Donatella ble født var veldig intense. Det er så lett å bli irritert på partneren hvis du ikke har sovet godt, føler deg sliten, utslitt av barnegråt eller bare ikke får nok tid til deg selv. Heldigvis tok mannen og jeg tak i oss selv raskt da vi innså at det ble litt kort lunte her hjemme. Det er nemlig ikke bare barnet du må sette deg inn i for å få et harmonisk liv fylt med kjærlighet — det er også partneren. Det å sette seg ned å snakke ut om hva vi begge trenger, hvordan vi helst bør organisere alt, hvordan vi kan hjelpe hverandre og hvordan vi rett og slett kan bli lykkeligere, det er så vanvittig viktig. Nå har vi funnet en veldig god balanse her hjemme og da går ting lett som en plett. Så skjer ikke ting over natta, så det å gi hverandre tid er også viktig. For meg er det viktigste av alt at alle hjemme er lykkelige og har det bra. Det betyr ikke at det er ulovlig med gråt, sorg eller klaging — det betyr tvert imot at vonde følelser blir tatt på høyeste alvor og aldri blir oversett.

Lorren Karlotta og mor trenger også tid sammen. Her er vi i badstuen.

Søskenkjærlighet

Når vi først snakker om følelser som blir tatt på alvor, så skal det sies at Lorren Karlotta, før Donatella ble født, var redd for at hun skulle bli oversett. Dette snakket vi mye om. Hele tiden har jeg passet på å forklare Lorren situasjoner hvor hun kan føle seg oversett. Hun var forberedt på dette og har lært å kjenne igjen disse situasjonene. Da forstår hun at det ikke er Donatella sin feil, men oss som foreldre — enten fordi vi er veldig slitne, ikke har overskudd og selvfølgelig fordi Donatella er en liten baby som trenger oss mye mer enn det Lorren gjør akkurat nå. Det som har overrasket meg er at Lorren aldri har vist sjalusi ovenfor søsteren sin. I stedet har hun kommet rett bort til en av oss foreldre og sagt rett ut «Nå trenger jeg deres oppmerksomhet». Jeg blir så stolt av at hun klarer å reflektere så godt over følelsene sine. At hun i stedet for å ta frustrasjonen over på lillesøster, kommer til oss og forteller at hun trenger en klem, litt oppmerksomhet eller kjærlighet og komplimenter. Da får hun massevis og vi snakker om alt hun har på hjertet. Så er det så fantastisk å se hvilken søskenkjærlighet hun har. Hun virkelig elsker Donatella og vil helst klemme og dulle med henne hele tiden. Det blir veldig spennende å se hvordan denne søskenkjærligheten utvikler seg med årene. Jeg håper den kjærligheten vokser like mye som det den gjør mellom meg og våre fantastiske barn. Skattene mine — største gleden i livet 🙏

Det var ukens oppdatering. Ønsker alle en riktig god helg med mye kjærlighet ❤️

Å få kroppen tilbake etter fødsel

Livet begynner å normalisere seg. Rutinene til vår ti uker gamle Donatella er så og si på plass. Nå er det mamma som prøver å få ting på plass…

Store plager på grunn av amming

Det har skjedd mye ubehagelig med kroppen i løpet av både graviditeten og barseltiden. Jeg har blant annet fått sterke smerter i armen på grunn av overbelastning under amming på natten. Nå går det mye ut over treningen min. Smertene går fra skulder og stråler ned til håndleddet. På fredag starter jeg derfor behandling hos naprapat. Psoriasisen min i hodebunnen har også spredd seg, fordi jeg ikke kan ta medisinene mine. De går over i morsmelk. Det gjelder også astmamedisinen min. Jeg sliter med hoste om natten og det vekker Donatella. Da ender det ofte opp med brudd i nattesøvnen.

Når Donatella blir tre måneder, slutter jeg å amme. Jeg sluttet å amme etter tre måneder også med Lorren Karlotta. Jeg har aldri hatt nok melk og har ikke fullammet. Begge døtrene mine har fått en kombinasjon av morsmelkerstatning og brystmelk. Når det går så mye ut over helsen min er det ikke verdt å fortsette ammingen. Jo mer morsmelkerstatning Donatella får, desto mindre melk produserer jeg også selv.

Les også: Alkohol og amming

Dårlige tenner etter graviditet

Det skjer visst mye med tannkjøttet og tennene etter en fødsel. Det opplevde jeg også etter første graviditeten. Jeg fikk gingivitt. Nå kjenner jeg at jeg trolig har fått hull i en tann. Dessuten trenger jeg en air flow for å rense litt i munnen. Jeg har tannlegetime neste uke og gleder meg veldig til den. Er det noe jeg misliker og skjemmes over, så er det mine tenner og min dårlige ånde. Dårlig ånde får man gjerne ved å spise lite karbohydrater, men hvis tannkjøttet er sykt eller man har hull i tennene, så lukter det desto verre. Nå som jeg nylig startet diett, trengs virkelig en tannrens. Det blir mindre karbohydrater fremover.

Det er lett å smile på et bilde. Da slipper ånden unna 😅

Ny diett for å få vekk ekstra kilo

Siden Donatella var i magen i niende måned, har jeg gått ned omtrent ni kg. Jeg har fem kg igjen til jeg er der jeg var da jeg først ble gravid. Jeg gikk altså opp 14 kg under graviditeten. Jeg synes vekten har stått litt stille de tre siste ukene, så jeg startet diett 26. juni. Dietten består av 5-6 måltider om dagen. Da kan jeg velge mellom dette:

1) Proteinsjokolade

2) Proteinshake

3) Et kylling- eller kalkunbryst med 200 g grønnsaker

4) 250 g torsk/sei med 200 g grønnsaker

5) 150-200 g karbonadedeig med 200 g grønnsaker

6) Omelett av 6 eggehviter og to plommer

7) 150-200 g biff med 150 g grønnsaker

8) Proteinpannekake med sukkerfritt syltetøy

9) 300 g mager kesam eller cottage cheese

10) En neve cashewnøtter

På fredag og lørdag kan jeg legge til ris, poteter, salatost og saus til måltidene samt drikke tørr vin til. Ved siden av dette drikker jeg kaffe med klorogensyre utvunnet fra grønne kaffebønner. Denne kaffen stabiliserer blodsukkeret og hjelper med å gå ned i vekt. Hver morgen tar jeg også ingefær shots, detox og urteekstrakter. Disse hjelper med å rense kroppen og få ut slagstoffer samt redusere ødem/ vann i kroppen. Under graviditeten slet jeg også med hard mage, som har forårsaket analfissur. Jeg tar nå frukt- og fiberterninger som har gjort alt helt fint igjen, nesten på magisk vis!

Forskjellige produkter jeg bruker for å rense litt og stabilisere blodsukkeret.

På grunn av de sterke smertene trener jeg kun lett nå, men all bevegelse hjelper. Det blir spennende å se utviklingen. Det er over seks år siden jeg var på en tilsvarende diett.

Les også: Min forfengelige fødsel

Hvorfor ikke ha den kroppen man har?

Mange vil nok si at man skal godta kroppen slik den er. Det kan man godt, men det vil ikke jeg. Det er vanvittige hormoner i sving under og etter graviditet. Nå vil jeg gjøre alt for å finne balansen igjen. For meg er det svært viktig med sunt kosthold, stabilt blodsukker og godt humør. Jeg må trives med meg selv og i klærne mine. Nå er de fleste klærne akkurat litt for trange til at de er behagelige. Klesskapet mitt skal ikke byttes ut! En annen grunn til å få av seg noen kilo, er at musklene blir usynlige når det ligger fettlag over. Jeg vil gjerne se musklene jeg har bygget over alle disse årene, faktisk siden 2006.

Det var en oppsummering fra meg. Ha det riktig fint til neste gang!