Et etterlengtet pusterom

Vi har hatt en fin jul på Island. Ferien startet fredag ettermiddag den 20. desember og jeg nyter det. Vi har kommet hjem til Oslo og reiser videre i morgen. Fra snø, vind og mørke på Island går turen til sol, strand og bading i Muskat.

Jeg har tatt fri fra alt. Til og med trening. Jeg har faktisk aldri hatt treningsfri. Ikke siden jeg begynte å trene i 2007. Hodet og kroppen har hatt intense reiser på godt og vondt, så det å ta en skikkelig lang ferie nå føles helt fantastisk. Det første som meldte seg var skrivelysten og leselysten. Jeg har overhodet ikke hatt overskudd til å lese bøker de siste seks årene. Jeg sluttet vel å lese bøker en stund før mamma døde. Da leste jeg mye av Haruki Murakami og Khalil Gibran.

Nå har jeg tatt med meg «Den femte revolusjon» av Lone Frank, som handler om hjernen. Så har jeg lastet ned en sånn lydbok-app. Jeg gleder meg til å lytte, mens jeg ligger på stranden eller ved bassenget.

Hotellet vårt i Muskat

Kreativiteten flagrer vilt som en sommerfugl

Mine forrige innlegg her på bloggen har handlet om min lengsel etter å lage musikk. Saken har vel vært at jeg ikke er så opptatt av denne musikken mer og derfor har jeg også hatt en liten pause etter mine tre første poster. Jeg kan lage sangene, men så gidder jeg ikke mer med det. Det kjeder meg – sannsynligvis fordi jeg gjør det uten mål og mening. Likevel så får jeg ikke ro. Det er en lidenskap inni meg som flagrer vilt som en sommerfugl, men som jeg ikke klarer å fange eller få til å sette seg.

Jeg trenger et prosjekt, men jeg vil ikke starte noen prosjekter før jeg får det helt klart for meg hva jeg vil gjøre. Jeg har planlagt å kjøpe en symaskin. Kanskje det er alt som skal til for å roe sommerfuglen min. Så tenker jeg at i 2020, skal jeg kutte ut en del ting som tar mye tid fra meg. Jeg skal konsentrere meg mer om denne sommerfuglen. Lytte til mitt indre og finne tilbake til min eksistensielle nysgjerrighet. Lese mer og skrive mer!

Nyttår i Muskat

I morgen reiser vi altså. Vi skal bo på The Wave, som på en en måte er Muskats «Aker Brygge». Det er privatstrand på hotellet, hvor jeg ser frem til å fortsette min lange ferie, og bli bedre kjent med sommerfuglen min. Jeg har skrevet alle mine nyttårsfortsettere, slik jeg gjør hver romjul.

Jeg tror 2020 blir et fint år hvor det skjer mye nytt. Vi har kjøpt et stort hus litt utenfor Oslo og får nøklene en uke etter at vi kommer hjem fra Muskat. Det første jeg bør gjøre når jeg kommer hjem er å kjøpe meg bil igjen. Det blir selvsagt en elektrisk SUV. Det er det jeg har ønsket meg.

2020 blir forhåpentligvis et år med et nytt spennende prosjekt, ny kommune og et litt mer landlig liv. Jeg tror det er akkurat det jeg trenger.

Godt nyttår!

Musikk er bare en hobby!

Marika Lejon i studio, Rockefeller
Marika_Lejon_musikk_er_bare_en_hobby
Musikk er bare en hobby

Hei, dere =) Har ikke jobbet noe mer med musikk siden sist. Det eneste jeg har gjort siden sist, var å sjekke om alt fortsatt funket på Logic Pro, som er programmet jeg bruker for å spille inn låter. Dessverre har det skjedd noe der. Lyden fra USB-pianoet mitt slipper ikke ut. Jeg ser at lyden spilles på programmet, men hører ikke noe. Fikk hjelp av en produsentvenn til å se på det sist det skjedde (i fjor). Vi prøvde alt, men det viste seg at løsningen var så enkel som å bytte USB inngang. Men nå funker ikke det heller. Så da kommer jeg ikke lengre med dette prosjektet – enn så lenge. Fryktelig irriterende.

Mange har stilt spørsmål etter blogginnleggene jeg har postet. Blant annet lurer mange på om jeg vil bli artist igjen og leve av musikken. Svaret er veldig enkelt «nei». Og sånn har det på mange måter alltid vært. Jeg har alltid drømt om å fullføre mastergrad på universitetet, ha en jobb jeg elsker, stabil og trygg økonomi, og en familie som jeg har tid til. Artistlivet frister ikke. MEN jeg elsker å være i studio. Det jeg elsker med musikk er å lage den! Det ønsker jeg å fortsette med. Blir sangene ferdige, så gir jeg dem gjerne ut også. Jeg har mine kreative sider som jeg trenger utløp for, men jeg vil altså ikke leve av musikken.

Hvis du bor i Oslo og kan Logic Pro, så er du hjertelig velkommen hjem til meg for å fikse lyden, slik at jeg kommer videre med den nye sangen min =)

Ny sang!

Hei, folkens =) Jeg var på Sørlandet forrige uke i forbindelse med en konferanse og hadde like gjerne med både mann og barn siden det var pinsehelg. Det første vi gjorde da vi kom til Søgne var å se på huset mamma (og jeg) bodde i før i tiden, hvor hun også døde. Det vekket mange minner og litt tårer.

Vi bodde hos min veldig gode venninne Ida, som vokste opp med meg da jeg bodde i Søgne. Faktisk bor hun nå i Terje Formoe (Kaptein Sabeltann) sitt gamle hus , og ja, selvfølgelig var vi i Dyreparken. Jeg ble veldig inspirert av å være på Sørlandet igjen. Ida har elektrisk piano, så jeg kom på at jeg faktisk pleide å komponere litt musikk hjemme hos henne, da vi var ungdom.

Jeg satte meg ned foran pianoet hos henne på tirsdag forrige uke og fant noen fine sanglinjer. Tro det eller ei, men jeg tok linjene opp igjen i kveld på mitt eget piano og etter en time hadde jeg laget en sang! Her er den. What next?

15 tunge år!

Marika Lejon.
Marika Lejon. Foto: Marika Mørkestøl 2011

Hei verden. Jeg er tilbake. Etter at moren min fikk kreft i 2004, har livet vært veldig tøft. Hun klarte å holde seg i live i 10 år, men det var en knallhard kamp. Nylig døde også pappaen min, men nå har jeg sagt til universet at det er nok. Nå vil jeg tenke på meg og mitt, og jobbe aktivt med å sette alt som har skjedd bak meg.

Mange lurer på om jeg skal jobbe mer med musikk. Enn så lenge gjør jeg ikke det, men jeg har lyst. Jeg har bare ikke ork. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive låter om. Etter litt tankevirksomhet har jeg kommet frem til at jeg bør bearbeide de 15 årene jeg har vært gjennom. Jeg burde skrive om å miste mine nærmeste, sette andre først og sette livet på hold. Jeg har hele tiden sagt at jeg døde sammen med mamma og jeg må bli kjent med mitt nye jeg. Min nye hverdag. I går tenkte jeg at det ikke er sant. Jeg lever enda og jeg er den samme Marika – selvfølgelig mer voksen!

Du som velger å følge meg her på mine nye nettsider, vil bli med på min reise tilbake til musikken. Om det vil gå – det kan jeg dessverre ikke love. Jeg har virkelig mistet lidenskapen til musikk. Som sagt, jeg har LYST, men jeg finner det ikke tilbake. Med denne nettsiden skal jeg i hvert fall prøve.

Takk for at du leste og velkommen tilbake <3