Kategori: Tanker

Nylig hadde vi kunstnersamtale i Ski Kunstforening med Johan Söderström, som nå stiller ut hos oss. Hans verk – støpt og bygget opp med sparkel og lag på lag – er ladet med politiske og eksistensielle refleksjoner. Det gikk sterkt opp for meg hvor mye jeg setter pris på kunst som nettopp dette: et samtalepunkt, et konsept, en visjon.

Kunst, konsept og kraften i en idé

Kunst trenger ikke være lett å forstå. Men den må ha en retning. En idé. Et konsept. Da åpner den dører i oss, og gjør oss til bedre tenkere, følere og mennesker.Som markedsfører er jeg alltid opptatt av helhet, rød tråd og drivkraften bak et uttrykk. Jeg ser etter budskap og synes det er spennende med formidling. Kanskje er det derfor konseptuell kunst alltid har vekket noe i meg. Jeg verdsetter når en idé er tydelig, når det kunstneriske uttrykket ikke bare er form – men innhold, retning og refleksjon.

Maler man bare for å male, eller bare for at det skal bli fint, så synes jeg ikke det er like spennende. Jeg liker mål og mening. Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på vakre bilder uten en spesiell mening. Jeg kan like det også, men det fenger meg ikke like mye.

Andy Warhol er et godt eksempel på en spennende konseptuell kunstner. Han startet som reklamedesigner og tok kommersielle uttrykk, som Coca-Cola-flasker og Marilyn Monroe, og løftet dem inn i kunstens verden. Han forstod hvordan markedskrefter påvirker oss, og hvordan det populære kan bli politisk. Kunsten hans kommenterte kapitalismen og forbrukerkulturen. Ved å masseprodusere bilder av kjendiser og politikere viste Warhol hvordan personer ble til merkevarer — en kommentar på makt, media og identitet.

Jeg har alltid trukket mot kunst som har noe på hjertet. Salvador Dalí, med sine drømmeaktige landskap og psykologiske lag. Edvard Munch, som brukte maleriet som en kanal for eksistensielle følelser. Frida Kahlo, som utforsket smerte, identitet og politikk i hvert eneste penselstrøk. Trude Viken, som i dag kombinerer farge, ekspressivitet og samfunnskommentar i kunst med rå nerve. Alle disse har et dypt personlig og samtidig universelt konsept som bærer verkene.

Men hva med deg?
Hva er det som gjør at du synes kunst er spennende?
Hva er det som gir deg verdi – personlig og i møte med samfunnet?
Eller er du mest opptatt av at noe bare skal være vakkert å se på?

Folk er forskjellige. Noen søker det estetiske, andre det eksistensielle. Noen vil ha svar, andre vil ha spørsmål.

Ha en kunstnerisk helg!

I januar skrev jeg et blogginnlegg om året som hadde vært. Nå er vi godt inne i 2025—snart mars, faktisk—og jeg merker at jeg ikke har noen planer om å ta det roligere i år heller. Jeg vet at det kan bli krevende, men så lenge man jobber strukturert og strategisk, kan man få til mye uten å slite seg ut.

Kunst, teknologi og kreativitet—alt henger sammen

Et av målene mine for 2025 er å videreutvikle kryptokunstprosjektet mitt. I fjor hadde jeg en utstilling hvor jeg kombinerte foto, AI-generert kunst, digital tegning og diktskriving—en kunstform som lar meg samle flere av uttrykkene mine i ett. Jeg har alltid likt å jobbe på tvers av formater, og dette er en måte å ta det videre på. Jeg har noen konkrete planer for hvordan jeg skal utvikle prosjektet videre, men akkurat det holder jeg litt for meg selv enn så lenge. (Det innebærer ikke en NFT-kolleksjon med CryptoKitties – selv om vi akkurat har fått oss en sphynx-kattunge her hjemme).

Musikken tilbake i livet mitt

Et annet mål for året er å gi ut mer musikk. Jeg har skrevet en låt, produsert en demo, og nå er en profesjonell produsent i gang med å ferdigstille den. Det føles bra å være tilbake i musikken—jeg har ikke jobbet med egne utgivelser på over ti år. I fjor ga jeg ut en single i samarbeid med andre låtskrivere, men denne gangen er det en låt som er helt min egen. Det gjør prosessen mer personlig, og jeg gleder meg til å slippe den. Det er rart å tenke på at det har gått så lang tid. Jeg tenkte til og med å bare legge bort musikken. Etter å ha begynt å jobbe kreativt med musikk igjen, ser jeg at jeg trenger musikken i livet mitt.

Jobb, AI og digitale muligheter

Jeg jobber 100 % i Utviklingsfondet, samtidig som jeg holder på med mine egne prosjekter. Det kan være mye å håndtere, men jeg har alltid vært flink til å strukturere dagene mine og bruke riktige verktøy for å få mest mulig ut av tiden jeg har til rådighet. I jobben min får jeg også jobbe med teknologi og AI, noe som gjør at jeg hele tiden kan holde meg oppdatert på hvordan digitale verktøy kan brukes strategisk.

I år skal jeg igjen være konferansier på Digitaldagen hos Fundraising Norge, hvor vi bygger et digitalt nettverk i bransjen. Fundraising Norge er en interessepolitisk og faglig aktør som bistår norske organisasjoner og institusjoner som regelmessig skaffer midler til sin virksomhet gjennom innsamling. Utviklingsfondet er medlem hos Fundraising Norge. Det er gøy å kunne kombinere kunnskapen jeg har, med det jeg lærer underveis. For meg handler det ikke om å bruke teknologi for teknologiens skyld, men om å forstå hvordan vi kan bruke den på en smart måte for å forenkle, forbedre og skape nye muligheter.

Ledelse i kulturfeltet og en usikker fremtid

I tillegg til egne kunstprosjekter og jobben min, leder jeg Ski Kunstforening, hvor vi har vært ekstremt effektive i planleggingen for 2025. Vi er ferdige med årsplanleggingen tidlig, så nå har vi nesten hele året klart allerede. Vi har flere spennende utstillinger på programmet, og det er mye å se frem til. Men kulturfeltet står overfor utfordringer. Jeg sitter i styret i Nordre Follo Kulturråd, og ser hvordan budsjettkuttene i kommunen kommer til å få konsekvenser for kulturaktører. Vi vet ikke engang om vi får beholde det gule huset hvor Ski Kunstforening holder til.

Det er en krevende tid, men det betyr også at vi må være ekstra strategiske og samarbeide på tvers for å finne løsninger. Jeg tror på å bygge nettverk, være synlig og finne nye måter å drive kulturarbeid på—og det kommer til å prege arbeidet mitt i år. Det kan være frustrerende, men det er også en påminnelse om hvorfor vi gjør dette. Kultur er ikke noe vi kan ta for gitt, og kampene må noen ta.

Strukturert økonomistyring og smartere systemer

Et annet nyttårsfortsett for 2025 er å få enda bedre kontroll på økonomien min. Jeg har satt opp et system der jeg bruker digitale verktøy til å holde styr på privatøkonomien, slik at jeg har full oversikt over forbruk og utgifter. Det samme gjelder matinntaket mitt—kunstig intelligens hjelper meg å holde kontroll på kalorier og næringsinntak, slik at jeg når målene mine på en strukturert måte. Det handler ikke om å la teknologi ta avgjørelser for meg, men om å bruke verktøyene strategisk for å ha kontroll over de tingene jeg ønsker å prioritere. (Og nei, AI får ikke bestemme om jeg kan spise den ekstra porsjonen med indrefilet. Det er fortsatt jeg som er sjefen her.)

Full fart fremover—men med retning

Jeg har ingen planer om å roe ned i 2025. Men jeg har en plan og en struktur for hvordan jeg skal få til alt. Jeg er opptatt av å bruke verktøy og ressurser på en smart måte, og å være en del av sterke faglige og kreative nettverk som kan bidra til utvikling—enten det er i kunst, kultur, teknologi eller økonomi. 2025 blir et spennende år. Og det viktigste for meg er å sørge for at de prosjektene jeg brenner for, får den retningen og gjennomføringsevnen de fortjener.

Så, litt på etterskudd sier jeg bare GODT NYTT ÅR!

Bildet øverst er et utsnitt fra bildet under, som er et av mine kryptobilder. Du kan lese mer om bildet her.