Natt til 17. mai ble vi vekket midt på natten. Jeg trodde det var russen og ble forbanna, men det viste seg å være liv i fare.
Overtent hus og vinden blåste mot oss
Det var naboen som vekket oss. Det brenner! Mannen min vekket hele huset. Vi hadde to barn som sov pluss svigerforeldre fra Island på besøk. Jeg fikk sjokk da jeg så ut av vinduet. Nabohuset stod i full brann og vinden var kraftig. Den blåste mot oss. Jeg skjønte at vi måtte evakuere og det var bare minutter før politiet kom på døren og ba oss komme oss ut. Jeg fikk filmet litt, før vi måtte evakuere eget hjem. Jeg har videoer der jeg snakker om naboene og deres nye 10 uker gamle valp. Disse videoene har jeg ikke publisert noen steder, for jeg var i panikk, fordi jeg trodde de hadde brent inne. Det tok heldigvis ikke lang tid før det kunne bekreftes at alle var berget ut. Det var to barn også i huset. Nå var det vinden som gjorde situasjonen kritisk. Ville det spre seg til oss?
Fra vinduet vårt
Seks brannbiler jobbet på spreng!
Det var en stund jeg var overbevist om at huset vårt ville ta fyr. Tanken om å løpe inn og hente de tre pytonslangene mine, slo meg flere ganger. Det var kraftig vind og det virket som brannen bare ble verre. Men brannvesenet var fantastiske. De var seks brannbiler og spylte husene som var i fare med skum, og klarte å holde flammene borte. Til slutt fikk de kontroll og brannen ble slukket. De holdt fortsatt på med brannslukking, da jeg kjørte datteren vår til 17. mai-toget. Vinden hadde vært så sterk at det ble funnet rester av brannen flere hundre meter fra åstedet. Vi fikk også litt av en jobb med å vaske etter brannen. Det luktet røyk i huset i to døgn. Vi hostet mye og Arnthor, mannen min, begynte å blø fra nesa. Men vi er takknemlige. Alle overlevde. Dette kunne blitt en mye større tragedie. Bare tanken på hva som kunne ha skjedd, har satt et voldsomt støkk i meg. Takk Gud, for at kona i huset våknet i tide, da hun ble vekket av knitring. De fikk vekket alle i huset og kom seg ut. De vet enda ikke hva som forårsaket brannen, men det startet trolig på terrassen.
Seks brannbiler jobbet på spreng.Ufattelig 😢
Ingen søvn natt til 17.mai
Jeg fikk så vidt en times søvn, før jeg måtte på med bunader på meg og min eldste datter. Jeg lot døtrene få sove så lenge de kunne, men det ble nesten ingen søvn på oss. Minstejenta på ett år fikk sove et par timer ekstra med pappa og svigerforeldrene. Men eldstejenta måtte rekke å få på Rogalands-bunad og møte klassen for å gå i toget. Jeg er helt imponert av hvordan hun holdt ut hele 17. mai med godt humør.
Dødslitne, men bærer drakter med stolthet ❤️ Min drakt er over 100 år gammel fra Moravia.Besteforeldre og barnebarn ❤️Pyntet og klar ❤️
Jeg sovnet tidlig den kvelden og følte meg ikke ordentlig uthvilt før søndag morgen, fire dager etterpå. Denne natten var en påminnelse om hvor fort livet kan snu, eller ta slutt. Vi har faktisk ikke ladet telefonene våre på natten etter hendelsen. Jeg tenker på denne natten hver gang jeg tenner et lys (noe jeg gjør ofte). I dag var jeg i barnebursdag hvor det ble tent bursdagslys på kaken. Jeg ble ekstra oppmerksom på at ingen måtte komme for nær. Slike opplevelser setter spor og jeg tror nok det blir for resten av livet.
Kunst er formidling, men formidling er ikke alltid kunst. Etter et hyggelig møte med styreledere fra Viken kunstforeninger og et besøk på Nasjonalmuseet, kom det mye tanker og nostalgi.
Warhol med røtter i østblokken
Klokken var 05:00 da jeg stod opp i dag. Etter to uker med sykdom har jeg rett og slett lagt meg på samme tid som eldstejenta. Jeg har hatt streptokokker og går på antibiotika. I går var jeg på årsmøte for styreledere i kunstforeningene fra Viken. Det var utrolig hyggelig og det var helt klart noe i meg som «falt på plass». Jeg har vokst opp med kunst og moren min hadde galleri. Hun var ikke kunstner selv, men kalte seg for kunstformidler. Som jeg nevnte i forrige blogginnlegg, så hadde hun altså Norges første Andy Warhol utstilling i 1997. Mamma ble født i tidligere Tsjekkoslovakia hvor også foreldrene til Andy Warhol kom fra. Foreldrene hans emigrerte fra Mikova som ligger i dagens Slovakia. Da faren hans flyttet til USA på tampen av første verdenskrig, var Mikova en del av det østerriksk-ungarske riket. Moren hans fulgte etter noen år senere, og da var Mikova blitt en del av Tsjekkoslovakia. Det landet delte seg i to i 1993. Her er lenke til Andy Warhol galleriet hvor mamma fikk låne bildene til galleriet sitt fra: Andy Warhol Museum of Modern Art.
En artikkel om utstillingen mamma hadde i galleriet sitt «Galleri Zdenka». Hun står foran med blomstene.
Reklame og kunst
I det siste har jeg jo begynt å skjønne hvor mye Andy Warhol har påvirket meg. Kanskje var det med han min interesse for reklame og merkevarebygging også startet. Den sommeren mamma hadde denne utstillingen var jeg tolv år, men riktig så voksen. Voksen nok til å ha omvisning for gjestene og hjelpe mamma med utstillingen. Jeg lærte alt om bildene og om Warhols bakgrunn, og formidlet dette til gjester når mamma var opptatt med andre ting. Greia med Warhol var at han ofte ble kritisert for å ikke egentlig lage ordentlig kunst. Han var utdannet innen grafisk design og jobbet først som reklametegner. Hans ambisjon var å bli kunstner, men kalte atelieret sitt likevel for The Factory, hvor han masseproduserte silketrykk ved hjelp av assistenter.
Et bilde jeg tok av Andy Warhol sine Dollar Sign på British Museum.
Kunst for kunstens skyld?
Det som jeg synes er mest interessant med Warhol er hvordan han tok merkevarer (også kjendiser) og opphøyde den gryende kapitalismen og masseproduksjonen til kunst. Han skapte en helt ny sjanger med dette, som altså er popkunst. Warhol har nok fascinert meg mer enn jeg har trodd (eller skjønt) selv, og det er jammen meg godt mulig at han har bidratt til retningen jeg har tatt i livet mitt som markedsfører og merkevarebygger. Det var da vi gjorde dypanalyser av tekster, filmer, reklame og reklameplakater under studiene mine, at jeg lyste mest opp. Å tolke tegn, symboler, budskap og mening — altså semiotikk — det er noe av det mest spennende jeg vet om. Det var jo dette som gjorde Warhol til en som transformerte kunsten. Han brukte sin kunnskap om reklame og skapte et tydelig skjæringspunkt mellom merkevare og kunst. Han fant en gylden posisjon, differansierte seg og skapte noe helt unikt. Og akkurat her synes jeg verden blir magisk. Hva skiller egentlig merkevare og kunst? Det er et åpent spørsmål jeg ikke skal svare på, men det er ikke tilfeldig at du finner gamle Nokia-mobiltelefoner og Stokke-vogner på Nasjonalmuseet i Oslo. Jeg har lest at design må løse problemer, mens kunst skal vekke tanker og følelser. Likevel løser ikke design alltid problemer, men kan skape både tanker og følelser.
Du finner Xplory Stokke-vognen på Nasjonalmuseet. Jeg har akkurat denne selv.
Ingen kunst — ingen mening ❤️
Jeg føler meg hel som menneske når jeg er rundt kunst. Jeg føler meg også hel som menneske når jeg jobber med merkevarebygging og markedsføring, nettopp fordi dette handler om å konstruere og formidle mening og følelser. Jeg føler veldig at jeg er på riktig sted i livet nå, fordi jeg får jobbe med det jeg elsker og at jeg kan tilbringe tid med andre mennesker med samme lidenskap. Nå står snart barna opp, så nå må jeg kle på meg. Snart får vi besøk av Lorren Karlotta sin venninne som hun spiller cello med. De skal øve til konsert for oss voksne.
Nå har jeg vært tilbake på kontoret i noen uker. Det føles som fritid, fordi jeg endelig kan konsentrere meg om oppgaver uten å bli forstyrretav babyen.
Heldigvis er jeg glad i jobben min. Selv om jeg ikke er på jobb, sitter jeg vanligvis på mobilen eller macen min og jobber uansett. Jeg er heldig som brenner for det jeg jobber med. Å jobbe med digital markedsføring og merkevarebygging er noe av det gøyeste jeg vet om, og jeg vil helst lære så mye som mulig hele tiden. Spesielt merkevarebygging og strategi står mitt hjerte nært. Sånn har jeg følt det helt siden jeg begynte på Universitetet i Oslo i 2003. Mine yndlingsfag var medieretorikk, semiotikk, diskursanalyse og mediepåvirkning. Det eneste jeg ikke hadde så mye av på Universitetet var den digitale biten. Det var derfor jeg tok webproduksjon på NTNU etter masterutdanningen.
Hver tirsdag og fredag har vi hjemmekontor. Det er da jeg får gjort mest faktisk.
Å være glad i faget sitt
Etter ni måneder i mammaperm hvor det har vært vanskelig å sitte konsentrert foran en skjerm, så føles det faktisk som ferie å begynne å jobbe igjen. Jeg har det mye bedre med hodet mitt når jeg får bruke det. Det er ikke sikkert det er slik for alle, men mange mammaer føler det nok slik etter permisjon. Så tror jeg også mye handler om at man har gjort riktige valg når det kommer til studier og fagområde. Man må gjøre det man brenner for. Da er det ekstra hyggelig å komme tilbake på jobb.
Det spiller ikke så veldig stor rolle hvilken bransje jeg jobber i, så lenge jeg kan jobbe med fagene mine. Markedsføring og kommunikasjon trengs i alle bransjer. Så har det selvfølgelig alt å si at man har gode kolleger rundt seg. Man må trives på jobb. Nå som jeg endelig jobber igjen for fullt, er høydepunktet å komme hjem til to glade døtre som er glade for å se mamma igjen etter en lang dag.
Mine blide små lykketroll ❤️
Politikk som svikter
Akkurat nå er det pappa som er hjemme med Donatella. Vi har søkt om barnehageplass, men ikke fått noe enda. Det er helt tullete hvordan systemet funker i dag. At det kun er ett opptak i året og så utrolig vanskelig å få en plass. En av mange grunner til at man ikke ønsker seg flere barn. Ingenting er lagt godt nok til rette for mødre. Egentlig hadde jeg tenkt å skrive et blogginnlegg om ting jeg er misfornøyd med politisk. Det er så utrolig mye å klage på for tiden, og i mine øyne går det meste i gal retning på mange områder i samfunnet i dag. Kanskje det kommer et slikt blogginnlegg neste uke. Akkurat nå orker jeg ikke min egen tirade.
Helgen som gikk ble brukt på nettsider som måtte oppdatere php-versjon. Det er viktig å sørge for at alle plug-ins og temaer er oppdaterte og funker i nye php-versjoner. Vin og data er alltid en bra kombo i helgen. Hvis du drømmer om din egen blogg eller nettside, lager jeg den gjerne for deg. Det er bare å ta kontaktmed meg her: www.marikamedia.no
Endelig er mammapermisjonen over. Jeg er ikke skapt for å gå hjemme over lang tid og har faktisk vært veldig flittig, mens jeg har vært i permisjon.
Må ha noe å styre med
Jeg var egentlig ferdig med mammaperm allerede i november og tok ut ferie helt frem til forrige uke (ferie som jeg hadde til overs som måtte tas ut). Det jeg har jobbet med mens jeg har vært i perm har vært egne prosjekter. Jeg har laget masse smykker som jeg solgte i nettbutikken i desember. Jeg har også jobbet med, og utviklet, nettsidene jeg administrerer. Dette er noe jeg elsker å drive på med. Mannen min har ofte sagt at jeg har ADHD, fordi jeg har en sånn «motor» som ikke stopper. Jeg har konstant noe jeg må styre med, planlegge og organisere. Jeg tok en ADHD selvtest på NHI (utviklet i samarbeid med WHO) og fant ut at jeg IKKE hadde det! Det var fint å vite, selv om jeg egentlig aldri har mistenkt det selv.
Så stor har Donatella Ravn blitt. Hun ble 9 måneder dagen etter jeg startet på jobb igjen.
Begravelse for Shabana Rehman
Uken før jeg startet på jobb var jeg i begravelsen til Shabana Rehman. Den var i regi av staten, så derfor fikk jeg Erna Solberg på raden foran meg. Kronprinsen var også til stede. Det var mange politikere og kjendiser som kom for å ta farvel. Ingen tvil om at Shabana gjorde inntrykk på mange mennesker. Hun er helt klart et av Norges modigste mennesker.
Jeg kjente Shabana gjennom en vennekrets, som hun var en del av (eller som jeg ble en del av). Vi har vært på julebord og bursdagsfeiringer årlig helt siden 2012. Hun var også veldig glad i smykkene mine. Hver gang jeg ser et bilde av Shabana med mine smykker, blir jeg ekstra trist. Jeg begynte å gråte da jeg så disse ble postet på Facebook av folk som ville minnes henne. Det er en tragedie at en så ung og viktig personlighet døde så altfor tidlig. Jeg ble veldig glad i henne og ganske smigret over at hun satte så pris på smykkene mine.
Bilder hvor Shabana gikk med smykkene mine og siste gangen jeg så henne under Ossietzkyprisen.
Hva skjer videre?
Nå er jeg i full gang med arbeid og prosjekter. Dette er også grunnen til at jeg ikke har rukket å oppdatere bloggen på en stund. Jeg jobber i tillegg med to nye nettsider akkurat nå og kan fortelle mer om disse snart. Jeg lager dem på vegne av noen andre enn meg selv, så vil gjerne presentere dem når jeg er ferdig. Mammapermisjonen har jeg brukt til å tenke nøye og mer konkret over hva min lidenskap i livet er. Nå er målet å prøve å nærme meg mine ønsker og drømmer litt mer. Jeg føler et kall, men har ikke klart å sette fingeren på hva det kan være. Faktisk drømte jeg at Shabana Rehman kom og ga meg en klem, bare for noen dager siden. Hun har inspirert meg mye og jeg tenkte da jeg våknet, at hun kanskje ville fortelle meg at hun støtter alle de tankene jeg går og bærer på nå.
Jeg skriver mine nyttårsforsettere hver eneste romjul. Det har jeg gjort siden jeg leste «The Secret» som ung student.
Ting tar tid
Jeg har faktisk omtrent samme nyttårsforsettere hvert år. Det er en liste på kanskje tjue punkter med ting jeg ønsker. Det eneste jeg gjør er å justere på ønskene hvert år. Noen punkter ønsker jeg bare å opprettholde, slik som god helse, mens noen må erstattes med noe bedre, fordi det allerede er oppnådd. Slik ser jeg tydelig at jeg har staket ut veien og at ting er i positiv utvikling. Det hjelper nok lite å ha et mål som bare skal gjelde for et år eller en periode. Jeg ønsker varig, stabil og konsekvent positiv endring. Det er faktisk ikke noe magisk med at ting du ønsker, etter hvert skjer. Alt handler om psykologi, motivasjon og holdning. Det jeg ønsker i livet mitt skal ikke bare være et blaff. Det må være noe jeg skal besitte, altså egenskaper og ønsker som jeg vil utvikle og mestre. Derfor er mine nyttårsforsettere stadig under utvikling.
Bilder fra nyttårsaften på Operaen. Lorren og jeg så Czardasfyrstinnen ❤️
Viktig å være takknemlig
Man kan ikke ta ting for gitt. Selv om man kanskje har både kjærlighet og helse i boks, så er det viktig å fortsatt ha disse punktene som noe man vil oppnå i det nye året. Hvis noe er viktig for meg, så vil jeg ha det på listen selv om jeg allerede har oppnådd det. Da er jeg innstilt på å sørge for at det vedvarer. Og igjen, det er ikke noe magisk, men holdning er nøkkelen til det meste. Slike tanker har jeg også rundt horoskop, Feng Shui og tarotkort. Mange tenker at dette bare handler om magisk kraft, men slik tenker ikke jeg. For meg er slike verktøy veiledere eller en pekepinn inn i vårt eget sinn og vår psykologi.
Overtro eller psykologi?
Jeg kan lese tarotkort og har gjort det siden jeg var tenåring. Akkurat nå har jeg blitt veldig opptatt av Feng Shui. Det handler ikke om at jeg virkelig tror på alle de tingene tarotkortene eller krystallene kan gjøre for meg, men det handler mer om at når disse tolkningene eller katalysatorene viser seg for oss, begynner hjernen å jobbe ekstremt aktivt med å forstå. Det vil si at vi begynner å vurdere synspunkter og vinkler vi kanskje ikke har vurdert før. Et eksempel er da datteren min spådde seg selv. Hun fikk et kort om at noen gikk bak ryggen hennes. Gjett om hun begynte å jobbe i hodet! Og så mye jeg fikk vite om hva som skjedde i jentegjengen på skolen. Dette tror jeg er litt sunt. Man øver på å reflektere og se ting fra flere sider. Så lenge ikke «magi» begynner å styre deg og livet, så synes jeg det er utrolig givende for sinn og psyke.
Lær å kjenne deg selv!
Med dette vil jeg egentlig si at vi bør sette pris på den lille magien som mange tror på ved årsskiftet. De tankene man får, som man kanskje fnyser litt av eller tenker er litt tullete, det er ofte dine innerste undertrykte ønsker. Det er ikke alltid vi tør å ha kontakt med våre indre lengsler og drømmer. Men da skal vi også vite, at det er mye lengre vei til realisering. Hvis du virkelig vil og ønsker at noe skal forandre seg i livet ditt, er du nødt til å dykke ned i sinnet. Se ting i flere perspektiver og kjenne på følelsene. Det er ikke lett for meg heller, og det er nettopp derfor jeg har blitt så glad i Feng Shui for tiden. Jeg tar meg selv i å endre på interiøret etter hva jeg ønsker i livet. Og senest i dag ble jeg overrasket over hvilke tiltak som plutselig ble så viktige for meg. Jeg fikk ny visdom om meg selv. Bare det, er magi for meg.
Fra nyttårsaften hos naboen. Skål for 2023! Let it happen 👌
Mitt største ønske for 2023 er å finne ut hva jeg vil satse aller mest på, nå som jeg straks er ferdig med mammaperm ❤️ Jeg har tenkt og tenkt gjennom hele permisjonen og tror konklusjonen er klar. Jeg trenger litt magi i livet fremover!
Jeg leste nylig i avisen at fattige norske barn ønsker seg akkurat det samme som alle andre barn. Noen blir visst provosert av det.
La barn ønske seg det de vil
Det er rart at barn ikke skal få ønske seg akkurat det de vil. Barn i Norge har de samme forbildene, ser det samme på TV og spiller de samme spillene. At noen mennesker blir provoserte av at fattige barn ønsker seg Nintendo og Juicy Couture-bukser, i stedet for en varm lue, er rett og slett å ikke forstå at fattige mennesker også er helt vanlige mennesker. Selv har jeg donert smykker fra min nettbutikk «Luxury by lions» til mammahjelpen på Facebook. Som en gave fra en mor til sin datter. Ingen trenger smykker, men det kan glede et hjerte. Det er selvfølgelig viktig at barn først og fremst har det de behøver, men det er også viktig for barn å passe inn på skolen, føle seg litt kule og få lov til å henge med på det som barn flest er opptatt av. Dette kan være alt fra mote til spill, sport og friluft. Fattigdom oppstår jo når man ikke har mulighet til å delta i det «vanlige liv». Derfor synes jeg at barn må få lov til å ønske seg akkurat det de vil. Ingen kan klandre en fattig familie som har klart å skaffe barnet sitt en dyr gave.
Betydningen av en gave
Min datter på syv år ønsker seg Nintendo-spill, ny mobiltelefon og merkeklær. Dette er helt vanlig å ønske seg. Noen vil sikkert mene at hun har det «for godt», fordi hun får det hun ønsker seg og enda litt til. Men det viktigste jeg lærer min datter er ikke bare at hun kan ønske seg akkurat det hun vil, men at hun skal være takknemlig. Jeg ønsker på en side å vise henne at det ikke er begrensninger på hva hun kan ønske og drømme om, samtidig som jeg lærer henne at man ikke alltid kan forvente å få det akkurat slik man vil. Og når hun har fått en gave hun kanskje ikke ble så begeistret for, eller ble skuffet fordi vi ikke ønsket å bruke penger på en elektrisk barnebil, så har vi snakket om det. Vi har forklart hvorfor det ikke ble slik og at en gave først og fremst er en tanke. Et uttrykk for å ville gi, fordi man setter pris på forbindelsen mellom mennesker. Da spiller det ingen rolle hva hun får. Det viktigste er at noen faktisk ønsket å gi henne denne tanken. Min datter er takknemlig, så jeg bekymrer meg aldeles ikke for at hun skal bli bortskjemt.
Å passe inn
De fleste med små barn vet hvor takknemlige de er. De setter vanligvis pris på de minste ting. Og når det plutselig kommer et ønske om akkurat «den» genseren eller skolesekken, så vet man at dette handler om skolemiljøet og å bygge identitet. Det er ikke et uttrykk for å være bortskjemt. Slik er samfunnet. Da ønsker jeg ikke å lære barnet mitt at hun ikke kan forvente at hun kan passe inn. Selvfølgelig passer hun inn. Hun skal få lov til å prøve å passe inn akkurat der hun vil. Disse «markørene» de ønsker seg er skapt av oss mennesker for å signalisere tilhørighet. Tilhørighet har ulik pris avhengig av hvilken kultur og klasse man hører til. I stedet for å la oss provosere over fattige mennesker som ønsker seg noe som koster, så bør vi heller provosere oss over at samfunnet vårt tillater at stadig flere faller utenfor det vanlige samfunnet.
Normalisering av fattigdom
Det er ikke noe galt med barna våre og deres ønsker. Det er noe galt med systemet som svikter de menneskene som prøver for harde livet å leve et helt normalt liv. For ja, i Norge er det faktisk helt vanlig at barna våre har skolesekker til over tusen kroner og spill til mange tusen. Vi skal ikke la politikerne få oss til å tro at det er «luksus» å ha nok inntekt til å leve et vanlig liv. Prisene går opp, lønninger går opp og samfunnet produserer de villeste ting. Dagens politiske situasjon gjør at flere ikke har råd til å leve. Å normalisere fattigdom er utrolig farlig vei å gå, for det vil skape enda større skille mellom mennesker. Vi trenger ikke mer fattigdom. Vi trenger et velfungerende samfunn der mennesket får lov til å delta.
Jeg vil helst beholde min levestandard. Mitt økonomiske mål har alltid vært at jeg ikke skal behøve å bekymre meg for penger. Så hvilke grep har jeg tatt for å fortsette å leve slik jeg er vant til?
Obs: Dette er ikke et blogginnlegg for de som virkelig sliter økonomisk. Vi må nok bytte ut politikerne og melde oss ut av ACER for at folk flest skal ha det bra her i Norge.
1) Begynne å studere deltid
Nå har jeg både mastergrad fra UiO og webmaster-utdanning fra NTNU, altså mer enn nok utdannelse. Likevel har jeg lyst på litt oppfrisket kunnskap og meldte meg opp på høgskole for å ta «merkevareledelse» på deltid. Dette gjør jeg ved siden av jobb og det er nettbasert. Mens du studerer trenger du ikke betale studielån til Lånekassen. Dermed sparer jeg et par tusenlapper i måneden. Studielånet utsettes og må uansett betales tilbake senere. Så lenge det er krise, er det fint å studere litt.
«Besparelse» per måned: ca 2700 kr
2) Kutte ut SFO
Jeg er straks ferdig i mammaperm og mannen tar over. Det er ingen vits i at datteren vår på sju år er på SFO, så lenge noen er hjemme. Til høsten, når vi begge er i jobb igjen, begynner hun uansett i tredje klasse og behøver ikke SFO.
Besparelse per måned: 3550 kr
3) Spise mindre
Ja…det er litt på kanten, men det er sant. Jeg har begynt å faste litt, flere dager i uken. Da spiser jeg minst mulig eller ingenting frem til klokken 16:00. Når jeg spiser velger jeg sunn og billig mat. Det går i karbonadedeig, torsk, tunfisk, sei og egg. Jeg spiser middag kun et par ganger i uken. Ellers mauler jeg på kjøttpålegg, Brie-ost eller koker meg et par egg. Før prisene gikk opp spiste jeg hyppigere og kjøpte mye mer kjøtt og eksklusive varer, som for eksempel dyre oster, roastbiff og indrefilet.
Besparelse per måned: ca 3000
4) Innføre flere hvite dager
Ved å kutte en ekstra dag i uken uten alkohol til maten, kan man spare litt, særlig hvis man fra før av har litt dyre vinvaner. På en måned vil det bli fire flasker. Hvis en flaske koster 250 kr har man spart 1000 kr den måneden.
Besparelse per måned: 1000 kr.
5) Handle mer vintage og brukt
Jeg handlet vanligvis mesteparten av klærne på nett. Og tro meg — det er dyrt å ha barn som vokser. Det vet alle foreldre. Jeg handler betraktelig mindre på nett nå og har begynt å handle på Rufus. Dette er et superbra konsept hvor butikken selger brukte barneklær i god stand for privatpersoner. Her har jeg kjøpt merkeklær som Levis bukser, DKNY og Ralph Lauren. Klærne ser ofte nesten helt nye ut. Selv vurderer jeg å selge merkeklær barna ikke bruker mer her. Jeg handler ikke for meg selv lenger heller. Hvis jeg handler noe, så er det kun vintage luksusvarer. Hos meg går det svært mye penger på klær, men nå bruker jeg uansett mindre penger på klær, enn det jeg gjorde for et år siden.
Besparelse per måned: ca 2500 kr
6) Kun handle mat på tilbud
Når det er 10- og 20 kroners-marked handler jeg inn vanvittig mye. Gjerne for en hel måned. Da handler jeg vanligvis våtservietter og barnemat til babyen og middagsmåltider til eldstedatteren min. For hennes del går det mye i fiskegrateng, lasagne, pizza, pasta, kjøttdeig og fiskepinner. Så elsker hun parmesanost. Dette handler jeg KUN på tilbud. Jeg bruker også ALLTID kupongene i appen hos Coop og Meny. Av og til får jeg også gratis sukkerfri brus her og den er god! Grunnen til at jeg ikke handler på REMA1000 er fordi de ikke tar American Express. Jeg samler poeng og går kun i butikker som tar dette kortet.
Besparelse per måned: 1500 kr?
7) Selge smykker
Her går det veldig mye på hvor mye tid jeg har. Å produsere smykker er litt tidkrevende, så dette skjer kun når jeg har tid. Men når jeg annonserer rabattkoder, kan det fort komme inn 2000 kr på en kveld. Det sier seg selv at jeg ikke kan sitte og produsere smykker hver dag når jeg i tillegg har jobb og to barn. Men er økonomien litt tøff en periode, så er dette en veldig fin måte å spe på med litt ekstra cash. Visste dere forresten at dere ikke trenger å skatte av hobbyvirksomhet?
Besparelse per måned: Svært varierende, men hvert salg går i pluss.
Trenger du noen julegaver får du rabattkode her som gir 50% rabatt på smykkene akkurat nå hos Luxurybylions.no. Rabattkode er JUL50.
8) Kutte ut abonnement og medlemskap
Jeg har gått gjennom mine abonnementer og har kuttet ut Morgenbladet og Klassekampen. Eneste avisen jeg holder nå er Dag og Tid. Vurderer å kutte ut HBO, fordi jeg aldri ser på det. Men plutselig finner jeg kanskje en serie jeg liker der…
Besparelse per måned: ca 500 kr
9) Bytte telefon
Jeg var fryktelig misfornøyd med min Samsung Z fold. Den fikk luftbobler og jeg var raskt ute med å bytte tilbake til Samsung Galaxy S22 Ultra. Nå betaler jeg ca 500 kr mindre i måneden (avbetaling).
Besparelse per måned: ca 500 kr.
10) Lage julegaver selv
I år er det mange som får smykker av meg. Jeg lager de i ekte sølv og ekte 14- og 18-karat gull. Vi bruker vanvittig mye penger i julen fordi vi har familie både i Norge og på Island. Vi feirer vanligvis på Island og da blir det mange. Lista er vel på rundt 30 stk som skal ha gaver. Så elsker jeg å gi gaver. I år tipper jeg vi sparer ca. 5000 kr på at jeg lager mye av julegavene selv. Det eneste er at det tar fryktelig mye tid, men jeg koser meg heldigvis med smykkeproduksjon. Smykkedelene får jeg relativt billig fordi jeg har handlet gull og sølv i store kvanta direkte fra produsent/gullsmed. Da får du grossistpriser. Hvis jeg hadde handlet smykkedelene på Panduro, ville det ikke vært så lønnsomt.
Besparelse per måned: ca 500 kr når hele beløpet fordeles ut over året.
Slik har vi da klart å «spare» minst 14.000 kr i måneden. Det tilsvarer strømregningen og vel så det. I tillegg har jeg en mann som er et talent på strømsparing, fordi dette er en del av jobben hans. Vi har dermed klart å spare ca. 15.000 kwh i år. Og fordi vi har betalt mer månedlig enn nødvendig, kan vi slippe å betale for strøm i desember ❤️
Denne uken har jeg sittet mye og googlet. Jeg har bestemt meg for å investere pengene mine litt mer lønnsomt. Jeg skal flytte noen midler jeg har, og grubler fælt på hva som lønner seg nå.
Investere i eiendom?
Når Donatella sover eller leker i babygymmen, sitter jeg og ser på hytter, leiligheter, tomter og vurderer aksjer. Jeg lurer også på om jeg skal starte et AS. Jeg venter på at rådgiveren i Nordea skal kontakte meg, for jeg trenger råd. Jeg har slått fra meg hyttekjøp. Det er ikke så lønnsomt slik jeg forstår. Dessuten kommer vi aldri til å bruke noen hytte selv. Vi liker å reise og oppdage nye land når vi først skal reise. Å kjøpe enda en leilighet for utleie, er heller ikke så fristende. Jeg tenker også at det er litt risikabelt med tanke på at venstresiden kan komme til å skattelegge sekundærboliger på sikt. Dessuten orker jeg ikke styre med flere leietakere. Så hva investerer man i da?
Hva spirer mest da? Dette er fra en utstilling jeg var på i Oslo.
Drømmen om galleri
Nå har jeg jo egentlig muligheten til å gjøre drømmer til virkelighet. Jeg har alltid drømt om et slags galleri (som ikke bare er et galleri). Greia er at jeg ikke vil leie lokaler. Jeg vil eie. Men jeg har ikke nok penger til å kjøpe det jeg har i tankene. I hvert fall ikke her i nærheten. Lån skal jeg heller ikke ha mer av. Jeg har ingen planer om å slutte å jobbe, så noen stor risiko med oppstart blir det ikke. Jeg grubler og grubler på hvordan jeg, med de midlene jeg har, kan få til starten på det jeg drømmer om. Derfor har tomtekjøp vært mye forbi tankene. På sikt kan jeg investere i et enkelt bygg på denne tomten. Et galleri trenger kun fire vegger og litt areal. Det kunne nærmest fungert med en brakke og litt kreativitet. Eller en låve. Men da blir lokasjon viktig. Det kan ikke være midt i et boligfelt.
Meg for en god stund tilbake. Der jeg trives best…rundt fantasi, estetikk og filosofi ❤️
Positivt hodebry er sunt for meg!
Eller skal jeg satse på aksjer? Investere i luksusvarer? Det kommer harde tider nå og prisene faller på mange varer. Det kan kanskje lønne seg å investere i det folk må selge og bare vente til økonomien blir stabil og verdien øker igjen. Da kan man jo kanskje ha gjort noen kupp? Nei, gudene måtte vite. En ting er sikkert — hodet mitt er okkupert med prosjekter og leter febrilsk etter muligheter og løsninger. Det er bare da jeg har det bra med meg selv 😅 Jeg har alltid et prosjekt på gang. Hodet mitt må kverne, ellers blir jeg frustrert og livet blir meningsløst.
Det var en liten oppsummering fra meg. Om seks dager reiser vi på ferie. Klarer hodet mitt å slappe litt av? 🤣 God helg, dere ❤️
Denne gangen vil jeg gjerne dele min underholdning med dere. Jeg vil tørre å påstå at jeg har en litt anderledes smak innen film enn de fleste — kanskje fordi jeg studerte mye filmvitenskap på universitetet og har blitt en smule sær.
Hollywoods forutsigbare kjedelighet
De som kjenner meg vet at jeg stort sett ikke kan fordra Hollywood-film. Karakterene, plottet og Hollywood-filmens struktur er som regel svært forutsigbar, og etter min mening — KJEDELIG. Amerikanere er i overkant glade i helter, sensasjon og klisjeer. Jeg synes også mange filmer ofte inneholder mye propaganda. Faktisk kan jeg føle meg uvel når noen jeg ser film med, gang etter gang lar seg rive med av de samme gjentagende virkemidlene. Jeg sverger derimot til internasjonale filmer og er veldig glad i europeisk film.
Internasjonale filmer er best!
Jeg er ikke veldig fan av action og krim. Jeg foretrekker internasjonal drama med hint av humor. Målet mitt med å se en film er å bli mer reflektert og forstå livets situasjoner på en bedre måte. Jeg søker etter belysning av strukturer, psykososiale relasjoner og samfunnsnormer. Det jeg ser på bør altså være en kritikk av, eller en forståelse av, menneskets møte med normer og samfunnsstrukturer. Det er sjelden jeg ser noe bare for å underholdes. Det føler jeg er er å kaste bort tiden min. Derfor liker jeg ofte ikke krim så godt. Meningen er som regel bare å skape spenning til man endelig ser hvordan puslespillet er satt sammen. Noen ganger er krim spennende, men det blir når historien avdekker avanserte og komplekse sider av menneskers natur. Skal en krim være god for meg, må jeg sitte igjen og tenke at jeg har lært noe mer om det å være menneske. Det er en sjeldenhet.
Det skal dog sies at jeg godt kan sette pris på litt såpeopera! 😅
Filmer og serier jeg har sett i det siste
Her kommer altså min anbefaling av underholdning for deg som også er lei av Hollywood. Ikke alt er er dypt og fortryllende, men jeg prøver å gi en forklaring på hvorfor serien traff meg. Rekkefølgen er tilfeldig.
1) Finding Ola
Trykk på bildet og gå direkte til serien.
Denne serien startet litt merkelig med en annerledes humor enn det jeg kanskje har vært borti før. Måten hovedpersonen snakket til kamera var uvant. Nye ting må jeg ofte bruke litt tid på å finne komfort i. Jeg ga den en sjanse og ble raskt vant til formen. Etter hvert elsket jeg serien mer og mer. Serien er fra Egypt og handler om en gift kvinne med to barn som plutselig blir sviktet av sin ektemann. Først er hun knust og prøver å overtale mannen til å bli, men etter hvert innser hun at det er nettopp mannen hennes som har hindret henne i å være seg selv fullt og helt. Hun begynner å blomstre og stole mer på seg selv, når hun ikke lenger lever sammen med sin mann. Hun forandrer seg og mannen hennes begynner å angre på hva han har gjort.
Denne serien anbefales til kvinner som føler at det er ekteskapet som definerer lykke og plass i livet. Den utfordrer til å revurdere om ekteskapet er det beste for sitt eget ve og vel. Er ekteskap og samfunnets forventninger virkelig så bra for deg som folk prøver å uttrykke og overbevise i sin omkrets? Ola sin vei til å finne sin egen stemme og sin egen styrke er svært inspirerende. Jeg fant glede i denne serien, fordi den knuser mange myter om et «perfekt» ekteskap og er nok en frisk pust for egyptiske kvinner som ønsker å gå sine egne veier, når ekteskapet og samfunnets forventninger ikke er tilfredsstillende.
2) Blind ambisjon
Trykk på bildet for å gå direkte til serien på Netflix.
Først da jeg begynte å se denne serien, syntes jeg at den kanskje virket litt såpedrama-aktig. Faktisk sluttet jeg å se den etter en halv episode. Jeg er veldig glad for at jeg likevel fortsatte å se på et par uker etterpå, da jeg skulle legge datteren min. Serien er fra Tyrkia og blir mer og mer spennende for hver episode. Dette er også en serie som jeg tror mange kan like. Den er ikke så sær og den har litt preg av såpe som mange kan tiltrekkes av.
Jeg anbefaler serien til de som føler at de har rivaler uten å kunne sette helt fingeren på det. I denne serien forstår man bedre at det kan finnes forferdelige krefter i mennesker som lider av mindreverdighetskomplekser. Det å se hvordan disse menneskene fungerer og opererer, skildres godt i denne serien. Et enkelt menneske kan forgifte og velte en hel bedrift og de ansattes privatliv, selv i suksessfulle bedrifter og lykkelige relasjoner. Den viser hvor langt man kan drive mennesker ut av kurs, uten at noen knapt merker det. Den inspirerte meg til å være mer var og reflektert ovenfor menneskets giftige manipulasjon.
3) Gourmet-samuraien
Trykk på bildet og gå direkte til serien.
Serien så jeg egentlig for ganske lenge siden, men den har festet seg godt i minnet, i rekken av serier jeg trolig aldri vil glemme. Serien er fra Japan og handler om en pensjonist som sliter med overgangen fra en hektisk hverdag med mye ansvar i arbeidet, til plutselig å få en hverdag med mye tid. Han forstår at han må fylle denne fritiden med innhold for ikke å kjede seg. Tiden fylles med kulinariske reiser hvor han finner stor glede og nytelse. Det viser seg gjennom hans reiser at han endelig kan bli bedre kjent med seg selv og sine innerste lengsler og drømmer. At arbeidet hans på en måte har hindret ham i å gå inn i seg selv. Vi tas med i hans møter med dagligdagse utfordringer, hvor han bruker styrken til sin indre samurai for å bekjempe sine egne begrensninger og utfordringer.
Dette er en litt sær serie som jeg anbefaler til de som er veldig opptatt av kulinariske opplevelser, hvor gleden av mat tas til nye høyder for å uttrykke og tolke menneskets indre lengsler. Jeg vil også anbefale den sterkt til mennesker som kjeder seg i hverdagen og som trenger nye måter å kjenne på livets gleder i søken etter mening og innhold. Selv falt jeg for denne serien fordi den inspirerte meg til å sette pris på livets små begivenheter. Et måltid er så mye mer enn et måltid. Måltider er med på å skape bånd mellom mennesker, uforglemmelige stemninger og minner som følger deg hele livet. Disse små stundene skaper mening i livet.
4) Queen
Trykk på bildet og gå direkte til serien.
Denne nydelige serien er polsk, men skaperen «Árni Ólafur Ásgeirsson» er fra Island. Han skrev manuset før han brått døde av kreft. Han studerte filmregi i Polen. Handlingen tar oss med inn i de vanskelige følelsene som oppstår i et menneske, når man velger å leve livet på siden av samfunnets normer. Hovedpersonen er en polsk transvestitt som har funnet ro med sin identitet i Frankrike. Her er han en stor stjerne i sitt miljø og har gjort suksess som skredder. Plutselig en dag kommer det et brev som tar ham tilbake til Polen — et land som ikke er kjent for å være så altfor tolerante ovenfor skeive mennesker. Seriens spenning ligger i kampen om å bli akseptert som et annerledes menneske i et fattig samfunn, hvor mennesker hovedsaklig kjemper om et liv med bedre kår og arbeidsrettigheter. På en utrolig vakker måte skildrer denne serien menneskets behov for å bli sett, anerkjent og få respekt på ulike måter.
Jeg anbefaler denne serien for deg som kvier deg med å knytte relasjoner i frykt for å bli mislikt, føle skam eller bli sviktet. Serien inspirerer til å tørre å være seg selv og ta modige valg. Om å kjempe de nødvendige kampene for et rettferdig samfunn, hvor gammeldags tankegang og fattigdom setter grenser for det frie og hele mennesket.
5) Et annet jeg
Trykk på bildet og gå direkte til serien.
Enda en tyrkisk serie som falt i smak hos meg. Tre venninner blir satt på ny kurs i livet etter at en av dem, Sevgi, får kreft. Sevgi insisterer på å prøve alternativ behandling til Ada sin fortvilelse. Ada er kirurg og tror ikke på annet enn vitenskap. Sevgi klarer til slutt å få de to andre venninnene til å prøve denne behandlingen selv, etter at hun på utrolig vis ble frisk nok til å opereres. Jentenes alternative behandling blir starten på reisen langt inn i seg selv og sin ukjente fortid. Her finner de sannheter som de må være svært modige for å takle og bearbeide. De tar nye valg i livet som først ser ut til å bringe dem uhell, men som viser seg å være riktige valg. Nå røper jeg kanskje for mye, men mer skal jeg ikke si.
Jeg anbefaler denne serien for de som tror blindt på noe. Man kan være skråsikre på et menneske eller på en situasjon, som hindrer deg i å utforske andre synsvinkler. Serien fikk meg til å reflektere over hvor sårbare vi er og at vår egen overbevisning ofte kan blende oss for sannheten. Ved å ta sjanser og utfordre etablerte overbevisninger, finner vi kanskje mørke og dystre sannheter som setter livet i en ny og kanskje utrygg kurs. Tør man å stå i det og avdekke svakheter i livet sitt og i mennesker rundt seg (og i familiens fortid), vil kanskje grusomme ting være nettopp det vi trenger for å komme oss til et bedre sted i livet. Serien inspirerer til å innse hvor mye vi er påvirket av familie, mennesker vi omgås med og egne overbevisninger. Den inspirerer til å tørre å dykke ut i ukjent farvann, for å avdekke ting vi egentlig ikke ønsker å erkjenne, men som kan lede oss på riktig vei i livet.
Det var fem serier jeg anbefaler å se. Hvis du finner ut at du har samme smak som meg, så følg med! Snart kommer 5 filmer på Netflix som jeg anbefaler. Ha en fin filmhelg ❤️
Ting går ikke på skinner akkurat nå. Jeg har kommet til et punkt hvor jeg innser hvor utrolig urettferdig samfunnet er som småbarnsmor. Samfunnet er ikke lagt til rette før oss mødre. Heller ikke fedre.
Family building eller team building?
Jeg har vært mye sint og skuffet den siste tiden. Det hele startet med at jeg måtte grytidlig opp på morgenen etter avbrutt søvn to ganger i løpet av natten. Det var første skoledag i 2. klasse for Lorren og det lille spedbarnet måtte også tas hånd om. Mannen var på team building i Stockholm for å stå i planke mot sjefen sin. Det var visst obligatorisk. Jeg kom svett og stresset til skolen for å ta bilder med den ferske 2. klassingen vår og si hei til de andre foreldrene. Rett etterpå bar det til legen sammen med Donatella for å ta blodprøve. Jeg forklarte sykepleieren at jeg var litt stresset, fordi det var første skoledag og jeg hadde sovet dårlig. At mannen var på jobbreise. Hun smilte medfølende til meg og sa at hun forstår akkurat hvordan jeg har det. Hun sa at hun trodde det var denne småbarnstiden, kombinert med jobb, som tok livet av mange ekteskap. Så sa hun at hun var skilt. Jeg sa jeg var enig. Sykepleieren slet med å få blod ut av årene mine og sa at jeg ikke hadde noe trykk. Hun spurte om jeg hadde spist. Selvsagt hadde jeg ikke rukket å spise…
Er det fedrene eller er det systemet som svikter oss? Bør ikke arbeidsplassen til fedrene ta hensyn til at far har et spedbarn hjemme? At far ikke sover hele natten, at han må hjem tidligere eller kanskje kommer litt for sent? Kanskje må han ha hjemmekontor i større grad? Kanskje får han slippe unødvendige jobbreiser som liksom er «obligatoriske». For hva er ikke mer obligatorisk, enn å stille opp for familien sin? Under korona ville det vært mulig, fordi det var unntakstilstand, men det er faktisk unntakstilstand når man har spedbarn i hus. Eller innfinner menn seg i forventningene på jobben, kanskje fordi det er lettere å være på jobb og på jobbreise, enn å være hjemme? Sannelig vet jeg ikke. Kanskje det er en kombinasjon av at systemet ikke er tilrettelagt for fedre og at menn ikke er villige til å kjempe for å kunne stille mer opp hjemme? Uansett er det urettferdig og jeg føler meg sviktet.
Tid til refleksjon og egentid
I morgen kommer svigerforeldrene på besøk fra Island. Vi har ikke sett dem på nesten tre år på grunn av pandemi og sykdom. De skal bo hos oss i 10 dager. Da får jeg endelig fristilt litt tid. Jeg planlegger å lage smykker og ny nettside for en venninne. Faktisk fikk jeg laget to par mansjettknapper i foregårs. De kan kjøpes i nettbutikken min.
Et av parene jeg fikk lagd. Mansjettknapper for menn av ekte hamskinn fra mine pytonslanger 🐍
Jeg kommer til å benytte enhver anledning til å låse meg fast til datamaskinen og verkstedet mitt, mens svigerforeldrene er på besøk. Jeg kommer også til å gå turer i skogen. Jeg trenger pusterom og tid for meg selv. Jeg trenger å reflektere og forstå hvordan alt henger sammen. Hvordan jeg kan sikre meg at jeg får beholde meg og min glede, mens barna vokser opp. Ikke miste meg selv. Ting var annerledes da vi fikk vårt første barn. Da var ikke mannen så forelsket i jobben sin. Han hadde også en annen jobb, hvor han var ferdig klokken 15:00. Det var helt andre tider og de var utrolig harmoniske. Jeg forstod aldri hva kvinnene klagde på i diverse forumer på nett. De beskrev en tung og hektisk hverdag. Det hadde ikke jeg den gang. Nå forstår jeg akkurat hva de klager på og hvorfor de er så frustrerte.
Nå tar jeg en dag av gangen. Jeg er sikker på at jeg kan finne tilbake til lykke og harmoni i livet igjen. Men jeg må gå langt inn i meg selv for å finne svar på hva jeg trenger og hva jeg har behov for, for å ha det bra. Så må jeg være tøff nok til å si fra og til å faktisk gjøre det som er best for meg (og selvfølgelig barna).
