Julegaver i krisetid

Høye renter, inflasjon, krig og svak krone. Verden står i brennende spagat, så hva skjer med julegavene i år?

Julegaver i juli

Vanligvis er jeg ferdig med julegaver i juli, så pakker jeg i oktober og sender i november. Nå er kun halvparten på plass. Noe er selvprodusert. Jeg har en egen nettside hvor jeg selger smykker og såpe som jeg lager selv. Jeg har blitt spesielt glad i å lage såpe for tiden.

Gavene i år blir nok ikke like dyre som før, men så er det uansett vanskelig å kjøpe veldig flotte julegaver, fordi folk kanskje egentlig ikke vil ha julegaver. De vil gi mindre, fordi de har mindre. Man vil jo ikke at folk skal føle at de må gi noe tilbake. Da er det bedre å gi noe man selv har laget. Det føles nok enklere å ta i mot.

Jeg har laget en rabattkode til mine lesere. Den gir 15% rabatt på alle smykker i nettbutikken.

Bruk kode JUL1523

Julegaver laget av lokale

Velkommen til Juleutstilling 2023

Nå er det viktig at ikke renten fortsetter å gå opp. Da bør vi handle julegaver fra lokale og støtte kunstnere. Det er viktigere at folk kan betale regninger, enn at butikkene tjener på prisøkningen. Kunstnere og små lokale produsenter er ofte de som også er mer utsatt når rentene øker. Derfor vil jeg oppfordre alle til å gå på julemarkeder og lokale utstillinger. Jeg er styreleder i Ski Kunstforening og vi har Juleutstilling med 18 lokale kunstnere (våre egne medlemmer). Her kan dere komme og kjøpe mye flott kunst og håndverk. Det er gratis inngang og juleverksted for barn. Arrangementet finner dere her:

Juleutstilling og juleverksted 2023

Hva ønsker du deg til jul?

Nå som det er mindre penger til overs er også ønskelisten min litt annerledes enn i fjor. Her er min topp fem liste i år.

1) At du melder deg inn i Ski Kunstforening

2) At du blir medlem i Fred og Rettferdighet (FOR)

3) At du blir Utviklingsinvestor i Utviklingsfondet

4) At du kjøper en julegave i nettbutikken min

5) Men fra mannen min…litt større forventninger 🤣

Det er lov å ønske 🫶

Nå trenger jeg en hvilestund

De siste ukene har vært så intense og stressende at det går ut over konsentrasjon og hukommelse. Jeg trenger mer ferie.

Må passe på helsen

Det har vært tilbake til 100% jobb, styremøter, stor barnebursdag, utstilling i Ski Kunstforening (hvor jeg er styreleder), studioarbeid, en mann som har vært mye vekke for å spille golf + to barn å holde i sjakk. Rett og slett så mye at jeg ikke har hatt noe som helst alenetid på mange uker. Nå er jeg helt tom. Kroppen og hodet er på høygir og jeg er nødt til å finne tid til å senke skuldrene, være alene og kjenne pusten. Det er fem uker igjen til vi skal på strandferie. Sommerferien varte kun to uker og gikk mest ut på å treffe familie og venner som vi har savnet, og ville se igjen. Det ble ikke så mye avslapping på stranda. Været var heller ikke det beste. Men det kunne vært verre. Vi var superheldige som fikk en helg på Norefjell SPA helgen før skolestart. Da fikk jeg virkelig slappet av i noen timer. Men så begynte styret på alvor. Første skoledag og pang, pang, pang…

Helg på Norefjell før livet gikk rett i høygir.
Lorren sin første dag som tredjeklassing.

Ferie i Jordan om fem uker

I forrige bloggpost klaget jeg på økonomien og rentene. Jeg var veldig redd for at jeg måtte avbestille hotellet jeg forhåndsbooket i Jordan. Heldigvis har vi klart å endelig bestille flybilletter. Fy søren så tungt og vanskelig det er å spare. Men nå blir det ferie snart! Vi er veldig glade i å feriere i Midtøsten og har vært mange steder. Snart begynner vi å gå tom for reisemål i disse traktene. Vi besøker alltid nye land når vi reiser på strandferie. Det må være lov å drikke vin og landet må være trygt. Så langt har vi besøkt Dubai, Abu Dhabi, Oman og Bahrain. Jeg har også vært i Egypt og Tyrkia, men det har ikke de andre i familien. Egypt og Tyrkia er også mye mer masete enn de andre nevnte landene (også avhengig av sted og tidspunkt).

Nå går altså turen til Jordan og siden vi har leiebil får vi muligheten til å besøke palestinske områder og Israel. Vi skal selvfølgelig også til Petra. Land i Midtøsten som fortsatt ikke er besøkt (og som er aktuelle) er Kuwait og Qatar. Saudi-Arabia kan kanskje vurderes i fremtiden, hvis det blir lov til å ta et glass vin på hotellet. I dag er det ulovlig, men på sikt er det mulig at reglene mykes opp, med tanke på at den nye kronprinsen er veldig opptatt av å øke turismen og åpne landet mer opp.

Hotellet vårt ved Dødehavet og Petra.

Hvorfor Midtøsten?

Mange lurer på hvorfor vi trives i disse landene. Menneskerettighetene og kvinnesynet er bånn i bøtta. Likevel er det her vi føler at vi slapper best av. Det er ikke overfylt med turister og det er heller ingen skandinaviske fylla-folk som bråker i gatene. Vi opplever også at hoteller og spisesteder er veldig barnevennlige. Selv om det ikke er trygt å bo i disse landene for homofile, lettkledde eller de som vil klemme og kysse offentlig, så føler vi oss tryggere her enn i mange andre europeiske land. Nettopp fordi det er altfor strenge regler i Midtøsten så opplever man ikke ran, tyveri og fylla. Det er også veldig høy standard og alt er rent.

Bilde fra hotellet vi bodde på i Oman januar 2020.
Rolig og deilig sted.

Så lenge vi kler oss anstendig, kun går i bikini på privat strand, drikker alkohol på hotellet og ikke kysser offentlig, så er alt i skjønneste orden. Vi har aldri opplevd at noen er uvennlige mot oss. Tvert i mot. Det er stor gjestfrihet og glede for at vi kommer som turister. Jeg håper at jeg en dag også får se Iran og Libanon. Dette er vakre land, men litt risikabelt å reise til med små barn. Jeg tror også at turisme kan være sunt for strenge regimer. Det kan være med på å endre holdninger på sikt. Neste år blir jeg 40 år. Da kan det være turen går mer øst i Asia. Jeg vil aller helst til Lhasa i Tibet, men det anbefales ikke for små barn på grunn av høyden (4200 moh). Kanskje det blir Vietnam i stedet?

Senk skuldrene

Jeg senker skuldrene bare av å drømme meg bort i alle disse landene. I kveld skal jeg prøve å slappe av. Legge meg i badekaret og bare lukke øynene. Mannen min har lagt den minste og nå er det eldstejenta sin tur. Forhåpentligvis blir det et rolig bad etter hvert. Klokken er allerede snart halv ni, så nå må jeg avslutte. Jeg satser på at neste gang jeg blogger her, så har jeg landet litt etter alt. Styrer man på for lenge uten stopp, kan man møte veggen. Det har aldri skjedd, men man må passe på. Nå er tiden inne for å si nei og tenke mest på seg selv en liten stund — helt til batteriene er fulladet igjen.

Under her er litt bilder fra det som har pågått de siste ukene.

Vi snakkes ❤️

Lorren feiret bursdagen sin i Det Gule Huset til Ski Kunstforening. Det var 17 barn og mange voksne. De hadde kunst-workshop.
Utstilling i Ski Kunstforening helgen etter bursdag og workshop for barn igjen.
Min tante sin begravelse 🖤

Dette året er verre enn korona

I dag startet ferien, og den skal jeg vie til barna, mannen og min egen trivsel. Hvis jeg får det til…

Tøft år, men får jeg feriero?

Jeg har mange jern i ilden. Med 100% jobb og et par verv, er det ikke så enkelt å føle at man har det ekstra overskuddet som småbarnsmor når man endelig får fri. Fy søren så tøft det siste året har vært — men faktisk mest på grunn av rentene og prisene. Den ferien som startet i dag — den trenger jeg! Men blir det egentlig bra med de omstendighetene vi har rundt oss? Jeg har kuttet ut mange økologiske produkter og spiser mindre sunt og variert, fordi det har blitt så sinnsykt dyrt etter at Vesten bestemte seg for å gå inn i en økonomisk knipe, for å «redde» et land (som jeg ikke tror de vil lykkes med). For vi ser ingen tegn til fredsforhandlinger enn så lenge. Heller ingen seier. Det skal kriges lenge — til det verken er mer ammunisjon (USA går visst tom) eller penger igjen hos folket. God strategi…😢 Dette er faktisk verre en koronatiden, spør du meg…

Har prøvd å finne glede i ny summer-look. Kjøpte hår og sminke til halv pris 😅

Neste rentehopp?

Nå må jeg tenke på noe mer lystbetont. Jeg har i det minste kjøpt meg ny sminke og ny hår–extension for å føle meg litt fin. Et forsøk på å komme meg ut av følelsen av å være sliten mamma. Og dette svarte rente-beltet som strammer folket inn, hakk etter hakk — det er deprimerende. Ja, jeg blir faktisk veldig deprimert. Folk koser seg ikke mer. De går ikke ut og unner seg ikke en kaffe og kake lenger. Helt vanlige folk med vanlige lønninger gruer seg bare til neste renteheving i frykt for å bli økonomisk skakkjørt. Og snart blir strømmen dyr igjen. Hvor kutter man da? Mat, aktiviteter for barn, bilen man trenger eller klær til barna? Hvis renten og strømmen blir en større kostnad nå, så må jeg begynne å kutte på nettopp slike grunnleggende ting. Mange tusener har gjort det allerede.

Får jeg egentlig ferien jeg trenger?

Denne ferien skal jeg altså ikke tenke på det. Jeg skal nyte tiden med familie. Men kommer det til å funke når vi alle ønsker å gjøre noe annet enn å være hjemme? Kose oss med litt andre aktiviteter. Kommer ikke alle disse gledene med en ekkel bismak? For du skal jo helst komme deg ut, spise med hele familien og kanskje parkere bilen et overpriset sted. Lade eller fylle tanken. Og oppleve noe annerledes enn hjemme i stua — et sted hvor de gjerne tar betalt for inngang eller hvor barna trenger tursko, utstyr eller noe slikt?

Drittlei

Denne situasjonen er jeg drittlei av. Og selv om mange har det mye verre enn oss og jeg ikke har så veldig mye å klage på (sånn egentlig, siden jeg ikke må selge hus eller sulter), så er det fortsatt tungt — nettopp fordi jeg trenger en ferie veldig sårt nå. Jeg trenger å koble ut og ikke bekymre meg for kostnader. Barna trenger foreldre som tar ferie! Det tror jeg ikke jeg får til i år, dessverre. Og jeg tror jeg er en av mange!

God sommer, folkens. La oss håpe det blir fred og ro i verden snart, så familier og barn kan ha mindre bekymringer.

Har Støre misforstått Pride?

Jeg ble litt provosert over statsminister Jonas Gahr Støre som gikk foran i Pride-paraden i dag. Overskriften i NRK var sitat fra Støre: «Det viser at hele byen stiller opp for en utsatt minoritet».

Pride er mangfold

Jeg skjønner ikke helt hvilken minoritet Støre snakker om. Pride for meg handler om stolthet over å være akkurat den man er — uansett kjønn, seksuell orientering, etnisitet, religion, sosial klasse eller funksjonsevne. Og til sammen er vi jo faktisk en majoritet. Er det noen som tilhører en minoritet, så er det Støre selv med sin posisjon, formue og makt. Og han må jo selvsagt få gå i parade, men har han misforstått noe? Vi går ikke i parade for en utsatt minoritet, men fordi vi omfavner mangfold. Vi er folk flest, men vet Støre hvem «folk flest» er?

Biologisk kvinne?

Jeg har studert kjønnsforskning. Det er nå 20 år siden. Jeg gjorde nylig et intervju med Universitetet i Oslo i anledning 20-årsjubileum for Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Naturlig nok er jeg en forkjemper for mangfold, men synes samtidig det er noen tendenser som utvikler seg litt dårlig. For eksempel er jeg ikke begeistret for avskrivningen av biologisk kjønn. Man kan ikke benekte kvinnen som biologisk kjønn og gi betegnelsen til hvem som skulle ønske seg å være kvinne. Å være biologisk kvinne innebærer en rekke omstendigheter som kun gjelder oss som gruppe. For eksempel våre hormoner, helse og mulighet for å bringe frem mennesker. Dette er tre av mange faktorer som skiller oss fra andre som ikke har de samme biologiske forutsetningene. Vi som er kvinner trenger å få lov til å være det vi faktisk er, og kreve rettferdighet på grunnlag av nettopp det som skiller oss fra alle som ikke er biologiske kvinner. Vi må skille mellom biologisk og sosialt kjønn.

Prostitusjon er voldtekt

En annen ting jeg ser tendenser til er at man skal legalisere kjøp av sex. Dette er helt hårreisende i mine øyne. De seneste årene har menneskerettighetsorganisasjoner som FRI – Foreningen for seksualitetsmangfold og Amnesty gått inn for å legalisere prostitusjon. I dag har vi en sexkjøpslov som fungerer (at det ikke er lov å kjøpe sex, men kvinner blir ikke straffet for salg). Å ønske det lovlig å kjøpe sextjenester, er ubegripelig. Når sex er til salgs, er det ikke frivillig, men økonomisk betinget. Dermed er tjenesten basert på økonomisk avhengighet – ikke lyst og tiltrekning. Hadde jeg hatt sex med noen uten lyst og tiltrekning, men bare fordi jeg trengte penger til å klare meg, så ville jeg definitivt ikke kalt det for sex – men voldtekt.

Pride er stolthet

Jeg går i Pride, fordi jeg setter pris på alt som er menneskelig og naturlig. Normene i samfunnet er trange og det å oppnå rettferdighet for folk flest, er noe vi fortsatt må kjempe hardt for. Mennesker går daglig rundt og skjuler hvem de er. Å være urfolk, ha funksjonsnedsettelse, elske samme kjønn, tro på en religion eller være fattig er noe man bør skjule så mye man kan – fordi det ikke passer inn i normativiteten. Det som er fantastisk med Pride, er at den viser at normativiteten faktisk er i minoritet. Folk flest passer ikke inn i et A4-format. Derfor tror jeg Støre virkelig har misforstått, fordi han tilhører nettopp normen – de som følger et ideelt sett av regler og lover. Men normalitet og de som passer inn i den, det er de aller færreste. Pride med sine 90.000 tilhengere i dag, har ikke stilt opp bare for noen minoritet. De har stilt opp for FOLK FLEST og retten til å være seg selv.

Happy Pride 🌈

Livet kan snu brått!

Natt til 17. mai ble vi vekket midt på natten. Jeg trodde det var russen og ble forbanna, men det viste seg å være liv i fare.

Overtent hus og vinden blåste mot oss

Det var naboen som vekket oss. Det brenner! Mannen min vekket hele huset. Vi hadde to barn som sov pluss svigerforeldre fra Island på besøk. Jeg fikk sjokk da jeg så ut av vinduet. Nabohuset stod i full brann og vinden var kraftig. Den blåste mot oss. Jeg skjønte at vi måtte evakuere og det var bare minutter før politiet kom på døren og ba oss komme oss ut. Jeg fikk filmet litt, før vi måtte evakuere eget hjem. Jeg har videoer der jeg snakker om naboene og deres nye 10 uker gamle valp. Disse videoene har jeg ikke publisert noen steder, for jeg var i panikk, fordi jeg trodde de hadde brent inne. Det tok heldigvis ikke lang tid før det kunne bekreftes at alle var berget ut. Det var to barn også i huset. Nå var det vinden som gjorde situasjonen kritisk. Ville det spre seg til oss?

Fra vinduet vårt

Seks brannbiler jobbet på spreng!

Det var en stund jeg var overbevist om at huset vårt ville ta fyr. Tanken om å løpe inn og hente de tre pytonslangene mine, slo meg flere ganger. Det var kraftig vind og det virket som brannen bare ble verre. Men brannvesenet var fantastiske. De var seks brannbiler og spylte husene som var i fare med skum, og klarte å holde flammene borte. Til slutt fikk de kontroll og brannen ble slukket. De holdt fortsatt på med brannslukking, da jeg kjørte datteren vår til 17. mai-toget. Vinden hadde vært så sterk at det ble funnet rester av brannen flere hundre meter fra åstedet. Vi fikk også litt av en jobb med å vaske etter brannen. Det luktet røyk i huset i to døgn. Vi hostet mye og Arnthor, mannen min, begynte å blø fra nesa. Men vi er takknemlige. Alle overlevde. Dette kunne blitt en mye større tragedie. Bare tanken på hva som kunne ha skjedd, har satt et voldsomt støkk i meg. Takk Gud, for at kona i huset våknet i tide, da hun ble vekket av knitring. De fikk vekket alle i huset og kom seg ut. De vet enda ikke hva som forårsaket brannen, men det startet trolig på terrassen.

Seks brannbiler jobbet på spreng.
Ufattelig 😢

Ingen søvn natt til 17.mai

Jeg fikk så vidt en times søvn, før jeg måtte på med bunader på meg og min eldste datter. Jeg lot døtrene få sove så lenge de kunne, men det ble nesten ingen søvn på oss. Minstejenta på ett år fikk sove et par timer ekstra med pappa og svigerforeldrene. Men eldstejenta måtte rekke å få på Rogalands-bunad og møte klassen for å gå i toget. Jeg er helt imponert av hvordan hun holdt ut hele 17. mai med godt humør.

Dødslitne, men bærer drakter med stolthet ❤️ Min drakt er over 100 år gammel fra Moravia.
Besteforeldre og barnebarn ❤️
Pyntet og klar ❤️

Jeg sovnet tidlig den kvelden og følte meg ikke ordentlig uthvilt før søndag morgen, fire dager etterpå. Denne natten var en påminnelse om hvor fort livet kan snu, eller ta slutt. Vi har faktisk ikke ladet telefonene våre på natten etter hendelsen. Jeg tenker på denne natten hver gang jeg tenner et lys (noe jeg gjør ofte). I dag var jeg i barnebursdag hvor det ble tent bursdagslys på kaken. Jeg ble ekstra oppmerksom på at ingen måtte komme for nær. Slike opplevelser setter spor og jeg tror nok det blir for resten av livet.

Ta vare på dere selv ❤️

Når formidling blir kunst 📢

Kunst er formidling, men formidling er ikke alltid kunst. Etter et hyggelig møte med styreledere fra Viken kunstforeninger og et besøk på Nasjonalmuseet, kom det mye tanker og nostalgi.

Warhol med røtter i østblokken

Klokken var 05:00 da jeg stod opp i dag. Etter to uker med sykdom har jeg rett og slett lagt meg på samme tid som eldstejenta. Jeg har hatt streptokokker og går på antibiotika. I går var jeg på årsmøte for styreledere i kunstforeningene fra Viken. Det var utrolig hyggelig og det var helt klart noe i meg som «falt på plass». Jeg har vokst opp med kunst og moren min hadde galleri. Hun var ikke kunstner selv, men kalte seg for kunstformidler. Som jeg nevnte i forrige blogginnlegg, så hadde hun altså Norges første Andy Warhol utstilling i 1997. Mamma ble født i tidligere Tsjekkoslovakia hvor også foreldrene til Andy Warhol kom fra. Foreldrene hans emigrerte fra Mikova som ligger i dagens Slovakia. Da faren hans flyttet til USA på tampen av første verdenskrig, var Mikova en del av det østerriksk-ungarske riket. Moren hans fulgte etter noen år senere, og da var Mikova blitt en del av Tsjekkoslovakia. Det landet delte seg i to i 1993. Her er lenke til Andy Warhol galleriet hvor mamma fikk låne bildene til galleriet sitt fra: Andy Warhol Museum of Modern Art.

En artikkel om utstillingen mamma hadde i galleriet sitt «Galleri Zdenka». Hun står foran med blomstene.

Reklame og kunst

I det siste har jeg jo begynt å skjønne hvor mye Andy Warhol har påvirket meg. Kanskje var det med han min interesse for reklame og merkevarebygging også startet. Den sommeren mamma hadde denne utstillingen var jeg tolv år, men riktig så voksen. Voksen nok til å ha omvisning for gjestene og hjelpe mamma med utstillingen. Jeg lærte alt om bildene og om Warhols bakgrunn, og formidlet dette til gjester når mamma var opptatt med andre ting. Greia med Warhol var at han ofte ble kritisert for å ikke egentlig lage ordentlig kunst. Han var utdannet innen grafisk design og jobbet først som reklametegner. Hans ambisjon var å bli kunstner, men kalte atelieret sitt likevel for The Factory, hvor han masseproduserte silketrykk ved hjelp av assistenter.

Et bilde jeg tok av Andy Warhol sine Dollar Sign på British Museum.

Kunst for kunstens skyld?

Det som jeg synes er mest interessant med Warhol er hvordan han tok merkevarer (også kjendiser) og opphøyde den gryende kapitalismen og masseproduksjonen til kunst. Han skapte en helt ny sjanger med dette, som altså er popkunst. Warhol har nok fascinert meg mer enn jeg har trodd (eller skjønt) selv, og det er jammen meg godt mulig at han har bidratt til retningen jeg har tatt i livet mitt som markedsfører og merkevarebygger. Det var da vi gjorde dypanalyser av tekster, filmer, reklame og reklameplakater under studiene mine, at jeg lyste mest opp. Å tolke tegn, symboler, budskap og mening — altså semiotikk — det er noe av det mest spennende jeg vet om. Det var jo dette som gjorde Warhol til en som transformerte kunsten. Han brukte sin kunnskap om reklame og skapte et tydelig skjæringspunkt mellom merkevare og kunst. Han fant en gylden posisjon, differansierte seg og skapte noe helt unikt. Og akkurat her synes jeg verden blir magisk. Hva skiller egentlig merkevare og kunst? Det er et åpent spørsmål jeg ikke skal svare på, men det er ikke tilfeldig at du finner gamle Nokia-mobiltelefoner og Stokke-vogner på Nasjonalmuseet i Oslo. Jeg har lest at design må løse problemer, mens kunst skal vekke tanker og følelser. Likevel løser ikke design alltid problemer, men kan skape både tanker og følelser.

Du finner Xplory Stokke-vognen på Nasjonalmuseet. Jeg har akkurat denne selv.

Ingen kunst — ingen mening ❤️

Jeg føler meg hel som menneske når jeg er rundt kunst. Jeg føler meg også hel som menneske når jeg jobber med merkevarebygging og markedsføring, nettopp fordi dette handler om å konstruere og formidle mening og følelser. Jeg føler veldig at jeg er på riktig sted i livet nå, fordi jeg får jobbe med det jeg elsker og at jeg kan tilbringe tid med andre mennesker med samme lidenskap. Nå står snart barna opp, så nå må jeg kle på meg. Snart får vi besøk av Lorren Karlotta sin venninne som hun spiller cello med. De skal øve til konsert for oss voksne.

Ferie på kontoret

Nå har jeg vært tilbake på kontoret i noen uker. Det føles som fritid, fordi jeg endelig kan konsentrere meg om oppgaver uten å bli forstyrret av babyen.

Heldigvis er jeg glad i jobben min. Selv om jeg ikke er på jobb, sitter jeg vanligvis på mobilen eller macen min og jobber uansett. Jeg er heldig som brenner for det jeg jobber med. Å jobbe med digital markedsføring og merkevarebygging er noe av det gøyeste jeg vet om, og jeg vil helst lære så mye som mulig hele tiden. Spesielt merkevarebygging og strategi står mitt hjerte nært. Sånn har jeg følt det helt siden jeg begynte på Universitetet i Oslo i 2003. Mine yndlingsfag var medieretorikk, semiotikk, diskursanalyse og mediepåvirkning. Det eneste jeg ikke hadde så mye av på Universitetet var den digitale biten. Det var derfor jeg tok webproduksjon på NTNU etter masterutdanningen.

Hver tirsdag og fredag har vi hjemmekontor. Det er da jeg får gjort mest faktisk.

Å være glad i faget sitt

Etter ni måneder i mammaperm hvor det har vært vanskelig å sitte konsentrert foran en skjerm, så føles det faktisk som ferie å begynne å jobbe igjen. Jeg har det mye bedre med hodet mitt når jeg får bruke det. Det er ikke sikkert det er slik for alle, men mange mammaer føler det nok slik etter permisjon. Så tror jeg også mye handler om at man har gjort riktige valg når det kommer til studier og fagområde. Man må gjøre det man brenner for. Da er det ekstra hyggelig å komme tilbake på jobb.

Det spiller ikke så veldig stor rolle hvilken bransje jeg jobber i, så lenge jeg kan jobbe med fagene mine. Markedsføring og kommunikasjon trengs i alle bransjer. Så har det selvfølgelig alt å si at man har gode kolleger rundt seg. Man må trives på jobb. Nå som jeg endelig jobber igjen for fullt, er høydepunktet å komme hjem til to glade døtre som er glade for å se mamma igjen etter en lang dag.

Mine blide små lykketroll ❤️

Politikk som svikter

Akkurat nå er det pappa som er hjemme med Donatella. Vi har søkt om barnehageplass, men ikke fått noe enda. Det er helt tullete hvordan systemet funker i dag. At det kun er ett opptak i året og så utrolig vanskelig å få en plass. En av mange grunner til at man ikke ønsker seg flere barn. Ingenting er lagt godt nok til rette for mødre. Egentlig hadde jeg tenkt å skrive et blogginnlegg om ting jeg er misfornøyd med politisk. Det er så utrolig mye å klage på for tiden, og i mine øyne går det meste i gal retning på mange områder i samfunnet i dag. Kanskje det kommer et slikt blogginnlegg neste uke. Akkurat nå orker jeg ikke min egen tirade.

Helgen som gikk ble brukt på nettsider som måtte oppdatere php-versjon. Det er viktig å sørge for at alle plug-ins og temaer er oppdaterte og funker i nye php-versjoner. Vin og data er alltid en bra kombo i helgen. Hvis du drømmer om din egen blogg eller nettside, lager jeg den gjerne for deg. Det er bare å ta kontakt med meg her: www.marikamedia.no

Ha en fin uke alle sammen ❤️

Ferdig med mammaperm!

Endelig er mammapermisjonen over. Jeg er ikke skapt for å gå hjemme over lang tid og har faktisk vært veldig flittig, mens jeg har vært i permisjon.

Må ha noe å styre med

Jeg var egentlig ferdig med mammaperm allerede i november og tok ut ferie helt frem til forrige uke (ferie som jeg hadde til overs som måtte tas ut). Det jeg har jobbet med mens jeg har vært i perm har vært egne prosjekter. Jeg har laget masse smykker som jeg solgte i nettbutikken i desember. Jeg har også jobbet med, og utviklet, nettsidene jeg administrerer. Dette er noe jeg elsker å drive på med. Mannen min har ofte sagt at jeg har ADHD, fordi jeg har en sånn «motor» som ikke stopper. Jeg har konstant noe jeg må styre med, planlegge og organisere. Jeg tok en ADHD selvtest på NHI (utviklet i samarbeid med WHO) og fant ut at jeg IKKE hadde det! Det var fint å vite, selv om jeg egentlig aldri har mistenkt det selv.

Så stor har Donatella Ravn blitt. Hun ble 9 måneder dagen etter jeg startet på jobb igjen.

Begravelse for Shabana Rehman

Uken før jeg startet på jobb var jeg i begravelsen til Shabana Rehman. Den var i regi av staten, så derfor fikk jeg Erna Solberg på raden foran meg. Kronprinsen var også til stede. Det var mange politikere og kjendiser som kom for å ta farvel. Ingen tvil om at Shabana gjorde inntrykk på mange mennesker. Hun er helt klart et av Norges modigste mennesker.

Jeg kjente Shabana gjennom en vennekrets, som hun var en del av (eller som jeg ble en del av). Vi har vært på julebord og bursdagsfeiringer årlig helt siden 2012. Hun var også veldig glad i smykkene mine. Hver gang jeg ser et bilde av Shabana med mine smykker, blir jeg ekstra trist. Jeg begynte å gråte da jeg så disse ble postet på Facebook av folk som ville minnes henne. Det er en tragedie at en så ung og viktig personlighet døde så altfor tidlig. Jeg ble veldig glad i henne og ganske smigret over at hun satte så pris på smykkene mine.

Hva skjer videre?

Nå er jeg i full gang med arbeid og prosjekter. Dette er også grunnen til at jeg ikke har rukket å oppdatere bloggen på en stund. Jeg jobber i tillegg med to nye nettsider akkurat nå og kan fortelle mer om disse snart. Jeg lager dem på vegne av noen andre enn meg selv, så vil gjerne presentere dem når jeg er ferdig. Mammapermisjonen har jeg brukt til å tenke nøye og mer konkret over hva min lidenskap i livet er. Nå er målet å prøve å nærme meg mine ønsker og drømmer litt mer. Jeg føler et kall, men har ikke klart å sette fingeren på hva det kan være. Faktisk drømte jeg at Shabana Rehman kom og ga meg en klem, bare for noen dager siden. Hun har inspirert meg mye og jeg tenkte da jeg våknet, at hun kanskje ville fortelle meg at hun støtter alle de tankene jeg går og bærer på nå.

Nå må jeg sove, så god natt alle sammen ❤️

Ønsker for det nye året!

Jeg skriver mine nyttårsforsettere hver eneste romjul. Det har jeg gjort siden jeg leste «The Secret» som ung student.

Ting tar tid

Jeg har faktisk omtrent samme nyttårsforsettere hvert år. Det er en liste på kanskje tjue punkter med ting jeg ønsker. Det eneste jeg gjør er å justere på ønskene hvert år. Noen punkter ønsker jeg bare å opprettholde, slik som god helse, mens noen må erstattes med noe bedre, fordi det allerede er oppnådd. Slik ser jeg tydelig at jeg har staket ut veien og at ting er i positiv utvikling. Det hjelper nok lite å ha et mål som bare skal gjelde for et år eller en periode. Jeg ønsker varig, stabil og konsekvent positiv endring. Det er faktisk ikke noe magisk med at ting du ønsker, etter hvert skjer. Alt handler om psykologi, motivasjon og holdning. Det jeg ønsker i livet mitt skal ikke bare være et blaff. Det må være noe jeg skal besitte, altså egenskaper og ønsker som jeg vil utvikle og mestre. Derfor er mine nyttårsforsettere stadig under utvikling.

Viktig å være takknemlig

Man kan ikke ta ting for gitt. Selv om man kanskje har både kjærlighet og helse i boks, så er det viktig å fortsatt ha disse punktene som noe man vil oppnå i det nye året. Hvis noe er viktig for meg, så vil jeg ha det på listen selv om jeg allerede har oppnådd det. Da er jeg innstilt på å sørge for at det vedvarer. Og igjen, det er ikke noe magisk, men holdning er nøkkelen til det meste. Slike tanker har jeg også rundt horoskop, Feng Shui og tarotkort. Mange tenker at dette bare handler om magisk kraft, men slik tenker ikke jeg. For meg er slike verktøy veiledere eller en pekepinn inn i vårt eget sinn og vår psykologi.

Overtro eller psykologi?

Jeg kan lese tarotkort og har gjort det siden jeg var tenåring. Akkurat nå har jeg blitt veldig opptatt av Feng Shui. Det handler ikke om at jeg virkelig tror på alle de tingene tarotkortene eller krystallene kan gjøre for meg, men det handler mer om at når disse tolkningene eller katalysatorene viser seg for oss, begynner hjernen å jobbe ekstremt aktivt med å forstå. Det vil si at vi begynner å vurdere synspunkter og vinkler vi kanskje ikke har vurdert før. Et eksempel er da datteren min spådde seg selv. Hun fikk et kort om at noen gikk bak ryggen hennes. Gjett om hun begynte å jobbe i hodet! Og så mye jeg fikk vite om hva som skjedde i jentegjengen på skolen. Dette tror jeg er litt sunt. Man øver på å reflektere og se ting fra flere sider. Så lenge ikke «magi» begynner å styre deg og livet, så synes jeg det er utrolig givende for sinn og psyke.

Lær å kjenne deg selv!

Med dette vil jeg egentlig si at vi bør sette pris på den lille magien som mange tror på ved årsskiftet. De tankene man får, som man kanskje fnyser litt av eller tenker er litt tullete, det er ofte dine innerste undertrykte ønsker. Det er ikke alltid vi tør å ha kontakt med våre indre lengsler og drømmer. Men da skal vi også vite, at det er mye lengre vei til realisering. Hvis du virkelig vil og ønsker at noe skal forandre seg i livet ditt, er du nødt til å dykke ned i sinnet. Se ting i flere perspektiver og kjenne på følelsene. Det er ikke lett for meg heller, og det er nettopp derfor jeg har blitt så glad i Feng Shui for tiden. Jeg tar meg selv i å endre på interiøret etter hva jeg ønsker i livet. Og senest i dag ble jeg overrasket over hvilke tiltak som plutselig ble så viktige for meg. Jeg fikk ny visdom om meg selv. Bare det, er magi for meg.

Fra nyttårsaften hos naboen. Skål for 2023! Let it happen 👌

Mitt største ønske for 2023 er å finne ut hva jeg vil satse aller mest på, nå som jeg straks er ferdig med mammaperm ❤️ Jeg har tenkt og tenkt gjennom hele permisjonen og tror konklusjonen er klar. Jeg trenger litt magi i livet fremover!

GODT NYTT ÅR 🎉

Hva kan barn ønske seg til jul?

Jeg leste nylig i avisen at fattige norske barn ønsker seg akkurat det samme som alle andre barn. Noen blir visst provosert av det.

La barn ønske seg det de vil

Det er rart at barn ikke skal få ønske seg akkurat det de vil. Barn i Norge har de samme forbildene, ser det samme på TV og spiller de samme spillene. At noen mennesker blir provoserte av at fattige barn ønsker seg Nintendo og Juicy Couture-bukser, i stedet for en varm lue, er rett og slett å ikke forstå at fattige mennesker også er helt vanlige mennesker. Selv har jeg donert smykker fra min nettbutikk «Luxury by lions» til mammahjelpen på Facebook. Som en gave fra en mor til sin datter. Ingen trenger smykker, men det kan glede et hjerte. Det er selvfølgelig viktig at barn først og fremst har det de behøver, men det er også viktig for barn å passe inn på skolen, føle seg litt kule og få lov til å henge med på det som barn flest er opptatt av. Dette kan være alt fra mote til spill, sport og friluft. Fattigdom oppstår jo når man ikke har mulighet til å delta i det «vanlige liv». Derfor synes jeg at barn må få lov til å ønske seg akkurat det de vil. Ingen kan klandre en fattig familie som har klart å skaffe barnet sitt en dyr gave.

Betydningen av en gave

Min datter på syv år ønsker seg Nintendo-spill, ny mobiltelefon og merkeklær. Dette er helt vanlig å ønske seg. Noen vil sikkert mene at hun har det «for godt», fordi hun får det hun ønsker seg og enda litt til. Men det viktigste jeg lærer min datter er ikke bare at hun kan ønske seg akkurat det hun vil, men at hun skal være takknemlig. Jeg ønsker på en side å vise henne at det ikke er begrensninger på hva hun kan ønske og drømme om, samtidig som jeg lærer henne at man ikke alltid kan forvente å få det akkurat slik man vil. Og når hun har fått en gave hun kanskje ikke ble så begeistret for, eller ble skuffet fordi vi ikke ønsket å bruke penger på en elektrisk barnebil, så har vi snakket om det. Vi har forklart hvorfor det ikke ble slik og at en gave først og fremst er en tanke. Et uttrykk for å ville gi, fordi man setter pris på forbindelsen mellom mennesker. Da spiller det ingen rolle hva hun får. Det viktigste er at noen faktisk ønsket å gi henne denne tanken. Min datter er takknemlig, så jeg bekymrer meg aldeles ikke for at hun skal bli bortskjemt.

Å passe inn

De fleste med små barn vet hvor takknemlige de er. De setter vanligvis pris på de minste ting. Og når det plutselig kommer et ønske om akkurat «den» genseren eller skolesekken, så vet man at dette handler om skolemiljøet og å bygge identitet. Det er ikke et uttrykk for å være bortskjemt. Slik er samfunnet. Da ønsker jeg ikke å lære barnet mitt at hun ikke kan forvente at hun kan passe inn. Selvfølgelig passer hun inn. Hun skal få lov til å prøve å passe inn akkurat der hun vil. Disse «markørene» de ønsker seg er skapt av oss mennesker for å signalisere tilhørighet. Tilhørighet har ulik pris avhengig av hvilken kultur og klasse man hører til. I stedet for å la oss provosere over fattige mennesker som ønsker seg noe som koster, så bør vi heller provosere oss over at samfunnet vårt tillater at stadig flere faller utenfor det vanlige samfunnet.

Normalisering av fattigdom

Det er ikke noe galt med barna våre og deres ønsker. Det er noe galt med systemet som svikter de menneskene som prøver for harde livet å leve et helt normalt liv. For ja, i Norge er det faktisk helt vanlig at barna våre har skolesekker til over tusen kroner og spill til mange tusen. Vi skal ikke la politikerne få oss til å tro at det er «luksus» å ha nok inntekt til å leve et vanlig liv. Prisene går opp, lønninger går opp og samfunnet produserer de villeste ting. Dagens politiske situasjon gjør at flere ikke har råd til å leve. Å normalisere fattigdom er utrolig farlig vei å gå, for det vil skape enda større skille mellom mennesker. Vi trenger ikke mer fattigdom. Vi trenger et velfungerende samfunn der mennesket får lov til å delta.

God jul ❤️🎄