Vi rømte. Trappen gikk til våre drømmer. Der var det fred. Dørene var åpne og vi kunne slippe fantasien løs. Vi kunne gråte ut smerten som kvelte vår lekenhet. Nå lekte vi. Vi befriet oss fra de dømmende blikk, som drepte vår skamløshet. Skammen som hadde festet seg i blikkene våre skyldtes ikke oss selv. Skammen kom fra de som skammet seg. Det var ikke oss.
