Vannet gikk 04:20 natt til 18. april, mens jeg fortsatt lå våken i all min søvnløshet og googlet på Chanel-vesker. Jeg visste at dersom vannet går, skal man ringe føden med en gang. Det gjorde jeg!
Vannavgang uten rier
Lorren Karlotta sin fødsel startet også med vannavgang, men da kom riene med en gang. Det er egentlig ikke så vanlig at en fødsel starter med at vannet går. Sjansen for at det skjer er 10-15%. Denne gangen kom ingen rier. Vi ble bedt om å komme på kontroll, men trengte ikke forte oss. Vi vekket Lorren og hun var i ekstase. Endelig kommer babyen, men vi visste ikke hvor raskt. Klokken 06:00 var vi på Rikshospitalet. Under kontroll kom noen rier, men de var verken sterke eller regelmessige. De sa at hvis ikke det kom sterke og regelmessige rier innen 24 timer, må de igangsette fødselen på grunn av fare for infeksjoner. Når vannet går, er det nemlig fri åpning for bakterier inn til livmor og barn. Etter kontroll sjekket Lorren Karlotta og mannen min inn på Gaustad Hotell, som ligger rett ved siden av Rikshospitalet. Vi dro og spiste på restaurant og gikk tur i skogen. Vi ventet på at riene skulle intensiveres. De kom oftere og oftere, men de var fremdeles ikke sterke nok. Da vi la oss på hotellet senere, dabbet riene helt av. Jordmor ringte og sa at hvis ingenting skjedde i løpet av natten, så måtte jeg komme 08:30 for å igangsettes. Jeg sov hele natten — uten rier.
Igangsettelse av fødsel
Morningen startet med en kontroll og en pille ved navn «Angusta». Dette er hormoner kalt prostaglandiner som skal sette rier i gang. Jeg hadde lest om slike medikamenter natta før og de skremte meg. Overdosering av Cytotec (medisiner med prostaglandiner) kan føre til overstimulering av livmor og hjerneskader hos barn. Angusta skal visstnok være mye tryggere, men jeg ble likevel skremt. Vi startet med en pille, men jeg kjente ikke så mye. Riene kom, men de var fortsatt svake. Jeg ba om å få gå tur i skogen med mannen og datteren min og lovet å være tilbake til neste dose og kontroll klokken 14:00. Før turen skulle jeg ta en tablett til. Egentlig ville de at jeg skulle ta to tabletter før turen, men de turte ikke siden jeg forlot sykehuset. Jeg tenkte at det tryggeste var at jeg kun tok en tablett. Heller en treg fødsel enn overstimulert livmor på overdose!
Vi var ute i 45 minutter og riene kom godt i gang under all gåingen. På vei tilbake til sykehuset stoppet en lege meg og spurte om jeg var ok. Det var midt i en rie. Jeg sa «Jada, det er bare en rie». Hun sa at det ikke er «bare, bare» og at det var på tide å komme seg opp på føden. Akkurat da vi kom til føden, ble riene så vonde at jeg måtte ta meg helt sammen. Jeg gikk rett inn til kontroll og de så hvor vonde riene var. De bestemte seg for å legge meg inn til fødsel. Egentlig hadde de tenkt å gi meg en dose til med Angusta, men takk gud — det gjorde de ikke. Riene var sterke nok nå. Jeg endte opp med å kun ta to tabletter til sammen. Jeg tror de sa at det er vanlig med to tabletter hver andre time.
Fødsel på 49 minutter
Det tok ikke lang tid før aktiv fødsel var i gang. Jeg sendte sms til mannen og dattera, som hadde tatt en tur innom hotellrommet. Jeg ba dem om å komme til føden med en gang. Riene var så vonde at jeg skrek verre enn da Lorren Karlotta ble født. Visstnok skal rier satt i gang av prostaglandiner være mye sterkere enn naturlige rier. Det var virkelig helt jævlig. Jeg tenkte hele tiden hvor vondt det ville vært om jeg hadde tatt flere tabletter. Jeg er helt sikker på at slike rier føles verre enn å dø. Mens jeg lå og skrek i desperasjon, satt datteren min Lorren og smilte litt ubekvemt. Hun sa det var flaut at mamma skrek sånn. Jeg var bare glad hun ikke var skremt. Hun visste jo at det ville være vondt for meg.
Les også: Gjett hvem som får være med på fødsel
Smertene mine var så vonde at jeg fikk epidural like etter klokken 15:00, selv om åpningen kun var et par cm. Det hjalp mye, men nå sa jeg til jordmor at jeg kunne kjenne hodet hennes presse. Hun sjekket meg igjen og åpningen var 4 cm. Fødsel var nå aktiv ca 15:15. Vanligvis regner de med en cm åpning i timen, men her gikk det visst fort. Like før klokken 16:00 skrek jeg at jeg må trykke. Hodet kommer ut! Jordmoren sa at det var lite sannsynlig, men at hun stoler på meg og skal sjekke åpningen igjen. Åpningen hadde gått rett fra 4 cm til 10 cm. «Du har rett, hun kommer nå», sa jordmoren. Det var så koselig å høre Lorren Karlotta da hodet var ute. Det var hun som ga meg indikasjon på hva av babykroppen hun kunne se. Hun kommenterte hvor søtt hodet var. Det ga meg ekstra energi og glede til å trykke hardere. Fire press så var hele kroppen ute 15:59. Uten en rift! Lorren Karlotta klippet navlestrengen. Verdens søteste baby ble født.
Liten, men frisk.
Donatella Ravn Arnthorsdottir Lejon ble født 19. april, veide 2775 kg og målte 47 cm. Vi var bekymret for lav fødselsvekt, men hun var ikke prematur og alt var normalt. Det skal sies at jeg også veide under 3 kg da jeg ble født, selv om jeg kom en uke etter termindato. Faktisk var jeg det minste barnet på sykehuset. Lorren Karlotta veide 3,1 kg. Jeg vet jo at vi er små i vår familie. Dette var også grunnen til at jeg ikke stolte på termindato jeg fikk av Rikshospitalet. Som nevnt her på bloggen før, så går de etter hodemål når de setter termin. De mente min termindato var 1. mai. Min egen termindato var 22. april. Selvsagt kom hun ut nærmest min termin. Mor har alltid rett! Akkurat det samme skjedde med Lorren Karlotta. Det spiller uansett ingen rolle. Hun er født frisk og vi er superlykkelige.
Skriver mer snart ❤️