Ny nedstenging
Siden sist jeg skrev har koronaen skutt i været. Det var over 6000 smittede på ett døgn. Jeg er drittlei av restriksjoner og er bekymret for å havne i karantene i julen. Noe som irriterer meg for tiden er alle som driver og retter fingre mot spesielle grupper. De beskylder hverandre for å ha skyld i pandemien. Folk har blitt gærne. Det hyles fra alle kanter. Det som har skjedd er at vi har fått en polarisert debatt hvor nyanser blir borte. Vi har mistet det store bildet. Det virker også som folk er så overbeviste om «rett og galt» i denne pandemien at mange ikke våger å stille spørsmål eller åpne for forståelse for ulike synspunkter i frykt for å havne på en pol. Vi troller hverandre i filler.
Da jeg gikk på videregående skole var det lov å diskutere det meste. Jeg husker at vi tenkte veldig fritt og at vi respekterte ulike meninger. I dag er det ikke helt slik. Nå er det ganske tydelige linjer som skiller rett tenkning fra gal tenkning. Korrektheten er slående. Det finnes som oftest et svar med to streker under, så er man gjerne en idiot eller kunnskapsløs om man tenker annerledes. At alt er relativt — det finnes liksom ikke lenger. Så henger man ut hverandre fordi man har ulike meninger. Når mediene og politikere bidrar til denne polariseringen, da begynner jeg å stille spørsmål til hva slags demokrati vi egentlig lever i. For er det noen som tjener på det, så er det nettopp de mektigste. Ved å splitte folk, er det enklere å herske. Definisjonen på splitt og hersk er: Politikk som splitter (grupper av) folk og skaper uenighet dem i mellom (for lettere å kunne kontrollere dem).
Gravid midt i smittebølgen
Jeg er ikke redd for korona. Jeg har gjennomgått delta-varianten sammen med resten av familien og tror ikke at en reinfeksjon vil bli noe verre enn sist. Dessuten skriver FHI at reinfeksjon er sjeldent og gir enten ingen eller lite symptomer. Det jeg frykter er at juleferien ryker. Vi har inviterert min kusine og familien hennes. Forrige jul var annerledes. Da var vi bare oss tre. Vi hadde svigerforeldrene på FaceTime fra Island.
Denne julen ønsker jeg mer sosiale forhold. På grunn av strenge regler på Island reiser vi ikke til familien der i år heller. Det har akkurat vært fødsel hos dem. Min svigerbror har fått en ny sønn, så da er det naturligvis best for svigerforeldrene å bli hjemme. De kommer til Norge når jeg skal føde i april.
Får vi reise?
Vi har funnet et varmt sted vi kan reise til nyttår hvor smitten er lav og det kun kreves negativ test for innreise. Jeg tør ikke si noe om det, fordi jeg ikke tør å håpe. Vi må holde oss friske for å få lov til å reise. 10 dager til må vi holde ut. Alt av besøk, middager og samlinger er avlyst. Jeg går med dobbelt munnbind. Et FFP2 munnbind og tøymunnbind over der igjen. Vi skal ta test i forbindelse med reisen om ni dager. Først da vet vi om vi får godkjent attest og prøve. Det er nervepirrende. Jeg synes ikke det er trivelig å leve sånn. Jeg synes det er for galt at vi må ty til så drastiske tiltak bare fordi systemet vårt kneler. Det koster samfunnet altfor mye. Det river samtidig i stykker tillit, demokrati og samhold.
Selv ønsker jeg meg strenge tiltak nå som smittetallene øker, men det er jo bare fordi isolasjon og utestengelse i juleferien skremmer meg. Slik alt er lagt opp nå så er det skapt et system hvor karantene, isolasjon og dårlig kapasitet på sykehus er det vi frykter. Ikke først og fremst selve viruset. For noen få mennesker er selvsagt også viruset skremmende, men det er ikke mange. Og de fleste av dem i risikogruppen (og ellers) er også vaksinert. Likevel truer maktene samfunnet med videre utestengelse, mer kontroll og enda strengere regler. Det er ufattelig og rett og slett en farlig utvikling.
Lille babyen i magen
Babyen har det fint. Den vokser — og jeg vokser. Forrige uke hadde jeg gått opp fem kg. Babyen sparker og Lorren Karlotta elsker å ha hendene på magen og kjenne. Jeg er mye trøtt fremdeles, men vi klarte å komme oss ut på skitur forrige helg. Vi skal på ski på søndag også. Utrolig nok passer jeg fortsatt skitøyet mitt og skiene. Jeg får nyte det så lenge det varer.
Ellers trener jeg også fem ganger i uken på morningen når jeg står opp. Den rutinen har jeg bestemt meg for å holde helt frem til fødsel, slik jeg gjorde med Lorren.
Neste gang jeg blogger er jeg enten i Norge på grunn av smitte eller så er jeg i utlandet for første gang på to år. Hva tror du?