Nå er det like før. Hun ligger med hodet ned mot bekkenet og jeg kjenner tydelig hvor rumpen og bena hennes sitter. Kynnere kommer kraftigere og det stikker i ryggen.
Pappa tror på et påskebarn
Uke 40 starter i dag. Det vil si at jeg er 39 uker og 0 dager på vei. Dette er også min «egen termin» som følger mine datoer i forhold til siste menstruasjon, eggløsning og dagen hun faktisk ble laget. Disse datoene har jeg, fordi vi med vilje ønsket oss et barn til. Jeg har alle datoer i en app. På grunn av at hodemålet på barnet er lite, har Rikshospitalet satt termin en uke senere. Ifølge dem er jeg i uke 39. Det spiller egentlig ingen rolle. Babyen er uansett «ferdig» nå og kan komme når som helst. Et barn regnes ikke som prematurt fra uke 37. Mannen min tror det blir et påskebarn. Da kommer hun i så fall i løpet av de nærmeste dagene. Jeg har kanskje mest «feeling» på helgen etter det, altså neste uke. Kanskje på en lørdag, fordi merkelig nok får jeg som regel alltid menstruasjon på en lørdag. Datteren min har også cello-konsert for skolen 2.mai (som er dagen etter Rikshospitalets termin). Den konserten vil jeg gjerne få med meg! Det passer derfor best å føde enten denne helgen eller neste.
Er jeg lei av å gå gravid?
Det synes jeg er vanskelig å svare på. Jeg synes det er koselig og veldig spesielt å være gravid. Det er på en måte litt hellig for meg. Jeg har en sånn ubeskrivelig kontakt med min egen kropp og føler meg veldig heldig som får kjenne på hvordan kroppen skaper et menneske. Det er helt unikt og en høytidelig tid. Det er litt trist å tenke på at det mest sannsynlig er siste gang jeg får oppleve denne prosessen, fordi vi ikke planlegger flere barn. Samtidig gleder jeg meg sånn til å få holde rundt det nye barnet og vil vel aller helst at hun fødes så snart som mulig. Jeg gleder meg også til å kunne leve som før. Spise lite mat igjen, gå mer turer, trene tyngre, drikke vin og spise myke oster og blodrøde biffer. Jeg spiser 300-400 kalorier mer enn vanlig nå og mer karbohydrater (frukt). Vanligvis spiser jeg nesten ingen karbohydrater. Jeg foretrekker lavkarb, men ønsker ikke å kjøre så lavt når jeg er gravid. Jeg har cravings på frukt og bær, som nevnt tidligere i en bloggpost. Det tror jeg rett og slett er fordi kroppen trenger de næringsstoffene. Nå har jeg faktisk ikke like store cravings på blåbær lenger, men mer på ananas. Spiser 1-2 stk hele ananas hver dag.
En annen ting jeg gleder meg til er å kunne sove bedre. Jeg sover ikke på natten mer. Jeg sovner grytidlig på morgenen og sover til tidlig på formiddagen — kun 4-5 timer. Deretter sover jeg noe midt på dagen eller på kvelden. Det jeg er mest lei av er å ikke ha ordentlig rutine lenger. Så konklusjonen er nok at JA jeg er lei av å være gravid, selv om jeg samtidig nyter det. Men jeg kommer til å elske barnet som kommer mer enn denne tilstanden, så nå er jeg klar for å ta henne imot.
Alle er på påskeferie
Siden mandag har Lorren Karlotta (datteren vår) vært hjemme på grunn av påskeferien. Hun kunne gått på SFO, men for meg er det enklere at hun er hjemme, fordi jeg trenger søvnen min. Nesten alle vennene hennes har dratt på påskeferie, så denne uken har vært ensom for henne. Heldigvis er det et par venninner som fortsatt er hjemme, så hun har fått være litt sosial. Hadde jeg ikke vært høygravid, ville vi vært på ferie nå. Lorren fikk nye ski før jul og vi rakk ikke så mange skiturer før jeg ikke turte å gå mer. På grunn av en våt vinter med mye isete føre, har det vært skummelt å gå mye ute med gravidmagen. Det har blitt mye innesitting.
Nå sitter jeg her med mobilen og følger med på alle som er på påskeferie. Jeg trøster meg med at vi skal på ferie i oktober. Ferien vår er egentlig planlagt, men vi har ikke bestilt noe enda. Jeg må nemlig overføre noen American Express-poeng til SAS Eurobonus først. Det er god plass på flyet, så jeg har tid. Jeg skal røpe mer om høstferien når alt er bestilt. Så langt kan jeg si at det blir mot øst og det blir eksotisk — slik vi elsker det.
Ønsker dere alle en riktig god påske ❤️🐣