Nylig hadde vi kunstnersamtale i Ski Kunstforening med Johan Söderström, som nå stiller ut hos oss. Hans verk – støpt og bygget opp med sparkel og lag på lag – er ladet med politiske og eksistensielle refleksjoner. Det gikk sterkt opp for meg hvor mye jeg setter pris på kunst som nettopp dette: et samtalepunkt, et konsept, en visjon.
Kunst, konsept og kraften i en idé
Kunst trenger ikke være lett å forstå. Men den må ha en retning. En idé. Et konsept. Da åpner den dører i oss, og gjør oss til bedre tenkere, følere og mennesker.Som markedsfører er jeg alltid opptatt av helhet, rød tråd og drivkraften bak et uttrykk. Jeg ser etter budskap og synes det er spennende med formidling. Kanskje er det derfor konseptuell kunst alltid har vekket noe i meg. Jeg verdsetter når en idé er tydelig, når det kunstneriske uttrykket ikke bare er form – men innhold, retning og refleksjon.
En kommentar til kapitalismen?
Maler man bare for å male, eller bare for at det skal bli fint, så synes jeg ikke det er like spennende. Jeg liker mål og mening. Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på vakre bilder uten en spesiell mening. Jeg kan like det også, men det fenger meg ikke like mye.
Andy Warhol er et godt eksempel på en spennende konseptuell kunstner. Han startet som reklamedesigner og tok kommersielle uttrykk, som Coca-Cola-flasker og Marilyn Monroe, og løftet dem inn i kunstens verden. Han forstod hvordan markedskrefter påvirker oss, og hvordan det populære kan bli politisk. Kunsten hans kommenterte kapitalismen og forbrukerkulturen. Ved å masseprodusere bilder av kjendiser og politikere viste Warhol hvordan personer ble til merkevarer — en kommentar på makt, media og identitet.
Jeg tok bilde gjennom et vindu. Dette står på kontoret hos FineArt.
Jeg har alltid trukket mot kunst som har noe på hjertet. Salvador Dalí, med sine drømmeaktige landskap og psykologiske lag. Edvard Munch, som brukte maleriet som en kanal for eksistensielle følelser. Frida Kahlo, som utforsket smerte, identitet og politikk i hvert eneste penselstrøk. Trude Viken, som i dag kombinerer farge, ekspressivitet og samfunnskommentar i kunst med rå nerve. Alle disse har et dypt personlig og samtidig universelt konsept som bærer verkene.
Men hva med deg?
Hva er det som gjør at du synes kunst er spennende?
Hva er det som gir deg verdi – personlig og i møte med samfunnet?
Eller er du mest opptatt av at noe bare skal være vakkert å se på?
Folk er forskjellige. Noen søker det estetiske, andre det eksistensielle. Noen vil ha svar, andre vil ha spørsmål.
Ha en kunstnerisk helg!