Kunst er formidling, men formidling er ikke alltid kunst. Etter et hyggelig møte med styreledere fra Viken kunstforeninger og et besøk på Nasjonalmuseet, kom det mye tanker og nostalgi.
Warhol med røtter i østblokken
Klokken var 05:00 da jeg stod opp i dag. Etter to uker med sykdom har jeg rett og slett lagt meg på samme tid som eldstejenta. Jeg har hatt streptokokker og går på antibiotika. I går var jeg på årsmøte for styreledere i kunstforeningene fra Viken. Det var utrolig hyggelig og det var helt klart noe i meg som «falt på plass». Jeg har vokst opp med kunst og moren min hadde galleri. Hun var ikke kunstner selv, men kalte seg for kunstformidler. Som jeg nevnte i forrige blogginnlegg, så hadde hun altså Norges første Andy Warhol utstilling i 1997. Mamma ble født i tidligere Tsjekkoslovakia hvor også foreldrene til Andy Warhol kom fra. Foreldrene hans emigrerte fra Mikova som ligger i dagens Slovakia. Da faren hans flyttet til USA på tampen av første verdenskrig, var Mikova en del av det østerriksk-ungarske riket. Moren hans fulgte etter noen år senere, og da var Mikova blitt en del av Tsjekkoslovakia. Det landet delte seg i to i 1993. Her er lenke til Andy Warhol galleriet hvor mamma fikk låne bildene til galleriet sitt fra: Andy Warhol Museum of Modern Art.
Reklame og kunst
I det siste har jeg jo begynt å skjønne hvor mye Andy Warhol har påvirket meg. Kanskje var det med han min interesse for reklame og merkevarebygging også startet. Den sommeren mamma hadde denne utstillingen var jeg tolv år, men riktig så voksen. Voksen nok til å ha omvisning for gjestene og hjelpe mamma med utstillingen. Jeg lærte alt om bildene og om Warhols bakgrunn, og formidlet dette til gjester når mamma var opptatt med andre ting. Greia med Warhol var at han ofte ble kritisert for å ikke egentlig lage ordentlig kunst. Han var utdannet innen grafisk design og jobbet først som reklametegner. Hans ambisjon var å bli kunstner, men kalte atelieret sitt likevel for The Factory, hvor han masseproduserte silketrykk ved hjelp av assistenter.
Kunst for kunstens skyld?
Det som jeg synes er mest interessant med Warhol er hvordan han tok merkevarer (også kjendiser) og opphøyde den gryende kapitalismen og masseproduksjonen til kunst. Han skapte en helt ny sjanger med dette, som altså er popkunst. Warhol har nok fascinert meg mer enn jeg har trodd (eller skjønt) selv, og det er jammen meg godt mulig at han har bidratt til retningen jeg har tatt i livet mitt som markedsfører og merkevarebygger. Det var da vi gjorde dypanalyser av tekster, filmer, reklame og reklameplakater under studiene mine, at jeg lyste mest opp. Å tolke tegn, symboler, budskap og mening — altså semiotikk — det er noe av det mest spennende jeg vet om. Det var jo dette som gjorde Warhol til en som transformerte kunsten. Han brukte sin kunnskap om reklame og skapte et tydelig skjæringspunkt mellom merkevare og kunst. Han fant en gylden posisjon, differansierte seg og skapte noe helt unikt. Og akkurat her synes jeg verden blir magisk. Hva skiller egentlig merkevare og kunst? Det er et åpent spørsmål jeg ikke skal svare på, men det er ikke tilfeldig at du finner gamle Nokia-mobiltelefoner og Stokke-vogner på Nasjonalmuseet i Oslo. Jeg har lest at design må løse problemer, mens kunst skal vekke tanker og følelser. Likevel løser ikke design alltid problemer, men kan skape både tanker og følelser.
Ingen kunst — ingen mening ❤️
Jeg føler meg hel som menneske når jeg er rundt kunst. Jeg føler meg også hel som menneske når jeg jobber med merkevarebygging og markedsføring, nettopp fordi dette handler om å konstruere og formidle mening og følelser. Jeg føler veldig at jeg er på riktig sted i livet nå, fordi jeg får jobbe med det jeg elsker og at jeg kan tilbringe tid med andre mennesker med samme lidenskap. Nå står snart barna opp, så nå må jeg kle på meg. Snart får vi besøk av Lorren Karlotta sin venninne som hun spiller cello med. De skal øve til konsert for oss voksne.