Nå har ting roet seg litt etter at vi kom hjem fra ferie. De siste ukene har jeg planlagt dåp og hatt vinsmaking.
Vinsmaking med bobler
I helgen hadde vi vinsmaking med bobler. Det må jeg si var en annen opplevelse enn å drikke rødvin. Jeg foretrekker rødvin og det er sjelden jeg drikker noe annet enn det. Bobler ga en annen stemning. Selv ble jeg mer lattermild og barnslig i humøret. En ganske spennende opplevelse. Vi har en vinblogg, så jeg kommer til å skrive mer om vinkvelden der etter hvert.
Jeg hadde ingen spesiell favoritt. Musserende vin er veldig lik i smak.
En umulig dåp ble mulig
Ellers har det gått mye tid til å planlegge og ordne med Donatella sin dåp. Jeg kom på en crazy idé om å døpe henne i varme kilder på Island. Mange har spurt meg om det er vanlig på Island, men det er det altså ikke. Da jeg nevnte det for mannen, som selv er fra Island, trodde han jeg hadde slått hodet mitt. Han sier ofte det når jeg kommer med gærne idéer (eller plutselig begynner å rydde). Selv om mannen min syntes det ble et altfor vilt forslag og umulig å gjennomføre, så gjorde jeg litt research. Det finnes nemlig et hotell på Island som ligger på foten av vulkanen Hengill, like ved et geotermisk aktivt område. Det damper fra de varme kildene rundt hele hotellområdet. Jeg ringte hotellet og fant ut at min idé kunne realiseres. Nå er lokaler og seremoni bestilt.
Dette er hotellet hvor dåpen skal være.
Egen prest i familien
Vi er så heldige at vi har en prest i familien. Faktisk er hun på TV på Island og holder gudstjenester i høytidene fra Hallgrimskirken i Reykjavik. Da Lorren ble døpt ordnet hun med at hele kirken ble stengt for turistene. Det var en veldig fin dåp. Spesielt gøy var det at turistene ble låst ute og flokket seg, mens Lorren Karlotta ble døpt. Det føltes veldig «VIP». Den samme presten skal døpe Donatella. Tanken er å døpe henne i varme kilder for å knytte henne nærmere sine islandske røtter og gi henne positiv kraft fra de guddommelige naturkreftene på Island. Jeg måtte lese meg opp på hvordan man gjør vann hellig. En prest kan velsigne vannet, eller så kan presten ta med dåpsvann og velsigne de varme kildene med det. Det får hun avgjøre, men det viktigste er at vi faktisk får det til. Jeg gleder meg ❤️
Her ble Lorren Karlotta døpt. Hallgrímskirkja i Reykjavík.
Et unikt hotell med eget konsept
Hotellet er et luksushotell midt i naturen og med enormt fokus på bærekraft og miljø. En ting som er litt morsomt er at mange av anmeldelsene på hotellet er dårlige, bare fordi turistene har misforstått konseptet med hotellet. De varme kildene damper opp fra underjorden og lukten av svovel, sulfitt og mineraler er merkbart på hele området. Det kommer som et ubehagelig sjokk for turistene at hotellet er plassert ved et geotermisk kraftverk. Jeg har også lest klager på at bassenget ute ser skittent ut. Dette er helt rent og naturlig vann fra kildene og det renses konstant. Dette har turistene tydeligvis ikke fått med seg.
Basseng med vann direkte fra kildene.
Høytid for nordlys
Jeg gleder meg veldig til Donatella Ravn sin dåp. Det er i februar, som forøvrig er den mest spektakulære tiden for nordlys. Vi skal faktisk feire jul på Island også, så jeg har bestilt 7-retters middag på dette hotellet med Arnthor, slik at vi kan se hotellet og området før selve dåpen. Da blir det lettere å planlegge.
Nordlys over hotellet.
Nå skal jeg på foreldremøte med Lorren sin lærer, så da ønsker jeg alle lesere en riktig fin uke ❤️
Jeg skylder Lorren 100,- kr. Jeg sa nemlig at om vi møtte på noen fra Norge her i Bahrain, så skulle hun få 100,- kr per norsketurist.
Et annerledes reisemål
Utrolig nok møtte vi på en nordmann på hotellet. Heldigvis så aldri Lorren kona hans, for da hadde jeg skyldt henne dobbelt så mye 😅 Vi møtte han ved bassenget og han sa at de hadde vært i Oman, Dubai og Abu Dhabi akkurat som oss. De trivdes her og de hadde aldri vært på Kanariøyene. Det var for mye turister og ikke helt deres stil. Morsomt å møte på nordmenn som tenker litt som oss. Lorren har aldri vært i Spania. Men hun blir nødt til å dra til Figueras og Barcelona en dag. Det blir dog ingen badeferie, men en kulturreise. For å se arkitektur og Salvador Dali museet.
Ellers har vi blitt kjent med folk fra England og Russland. Vi har snakket mye om politikk. For meg som er motstander av EU, og mot økt militarisering, har det vært interessant å snakke med turistene her. Avisene i Norge er veldig EU- og NATO-tilhengere, så da er det så godt å høre at folket har sin egen mening. Ikke bare en saueflokk som gjentar avisenes opinion. De vi har snakket med har kritisert både EU og NATO. En av russerne vi snakket med gråt i bassenget. Hun sa at dette er en krig russere aldri ville inn i. At de nå dreper sitt eget folk. At krigen ikke er mellom Russland og Ukraina, men mellom Russland og USA med Ukraina som slagmark. Man kan mene mye om krigen, men det er uansett alltid noe helt spesielt å høre fra førstehåndsberetninger. Av familier som venter i gru på om deres menn må ut å kjempe mot sitt eget folk. Forlate familien og risikere livet. Det er fælt. Selv synes jeg denne krigen kunne vært unngått. Ukraina burde vært nøytralt i mine øyne. Ikke en del av hverken NATO eller EU. Men det er et maktspill, dessverre. Mange tror russere er helt isolerte, men de er veldig informerte. De reiser mye og utdannelse er et must for de fleste. Det er ikke sånn at de er helt hjernevasket av propaganda. Så bruker alle VPN og leser de samme nyhetene som oss. Ok…nok om det…
Bruker lens for å lese arbiske aviser 👌
Fra strandidyll til hovedstaden
I dag dro vi fra Zallaq og inn til Manama. Vi er altså i hovedstaden nå og blir her to netter. Hovedgrunnen er at flyet vårt går veldig tidlig natt til tirsdag. Med baby og lang flyreise er det derfor best å bo nærmest mulig flyplassen. Herfra kommer vi til flyplassen på kun åtte minutter. Jeg var redd det skulle være flystøy her, men det er det heldigvis ikke. Vi har en stor balkong med solsenger, spisebord, salong og fantastisk utsikt mot sjøen og byen. Her skal vi nok klare å kose oss de siste to dagene. I går spiste vi ute med noen vi ble kjent med på hotellet. Det var litt trist å dra fra hotellet i Zallaq. Det var nydelige mennesker. Faktisk gråt jeg da vi dro i morges. Under frokosten kom alle vi har blitt kjent med bort til oss for å si hadet. Vi addet hverandre på Facebook og vekslet e-post. Det er ikke så ofte at man blir så godt kjent med så mange. Det var virkelig hyggelig.
Nå er vi i hovedstaden ❤️🇧🇭
Tips til reise i Bahrain 🇧🇭
Vi er ikke helt ferdige med Bahrain enda, men jeg kan absolutt anbefale å reise hit. Bare husk å bestille hotell med privat strand. Hvis ikke kan du glemme både bikini og drink. Det er varmt, så pass på at du også har et kaldt basseng i nærheten. Har du råd, så velg 5 stjerners hotell. Det er faktisk en vesentlig forskjell mellom fem stjerner og fire stjerner her. Husk også at alkohol kun selges på hotellene. Bruk happy hour, for alkohol er ikke billig.
Utsikten fra hotellrommet 👌
Det var oppsummeringen denne uken. Kommer snart en ny bloggpost ❤️🇧🇭🌴👌
Endelig er vi her. Det var nylig hetebølge i Midtøsten, men nå er været heldigvis normalt igjen. Her er en liten oppdatering fra reisen og de aller første dagene.
Selve reisen til Bahrain
Turen startet ganske hektisk fordi British Airways slet med datasystemet. Selv om vi kom tre timer før flyet tok av, så fikk vi kun 30 minutter i loungen, før det var go to gate. Vi mellomlandet i London hvor vi heldigvis fikk masse tid i loungen der, før vi tok nattflyet videre til Bahrain. Donatella sov veldig godt på flyet og det gikk som en drøm. En av grunnene til at vi valgte Bahrain som reisemål, var at tidsforskjellen ikke er stor. Det skiller kun en time fra norsk tid, som betyr at barna kan fortsette soverutinene som vanlig. Vi landet ti på seks på morgenen lokal tid.
To barn som er trøtte etter reisen, men likevel klare for bassenget 😍
Sunn mat…og usunn mat 😅
Vi fikk tidlig innsjekk og etter litt dusjing og power nap, var vi raskt på vei til bassenget. Her ble vi frem til leggetid. Akkurat denne kvelden var det oktoberfest på hotellet, så det var live-musikk til halv elleve. Vi sovnet før den tid. Vi var stuptrøtte hele gjengen. Da vi våknet i dag tidlig, fikk vi deilig frokost. Jeg var i syvende himmel fordi de hadde kokt hvit fisk på «helse-bordet» + kokte gulrøtter. Så hadde de eget ostebord som jeg elsket. Lorren satte selvsagt mest pris på nystekte pannekaker med nutella og kakebordet. Arnthor har glutenallergi, så han hadde sitt eget hjørne han også.
Lorren får ikke lov til å spise søtsaker før hun har spist nok proteiner.
Store kontraster
En ting som er litt interessant, er hvor turistene her kommer fra. Bahrain er et forholdsvis fritt land og innbyggerne kan gå i de klærne de vil. Likevel er det svært mange på hotellet som går i niqab. Grunnen er at mange av turistene her kommer fra Saudi Arabia. De bader også, men da i heldekkende badedrakter. Det hele er ganske unikt, for i motsetning til dette har du andre turister på samme plass med bikinier og cocktails i hånden. Bassenget har egen bar i bassenget. De andre turistene her snakker amerikansk, russisk, fransk og engelsk. Det er det vi har hørt så langt.
Vi badet til helt til leggetid. Det er ikke sol i bakgrunnen, men en lyskaster.
I går kveld starter Arnthor en konversasjon med en dame i niqab ved bassenget. Hun ble veldig begeistret for Donatella. Hun holdt henne og lekte med henne. Donatella smilte og lo som vanlig, fra øre til øre. Mannen hennes i bassenget hadde øyne som nesten tok fyr. Jeg ble litt engstelig og usikker på om menn egentlig kan snakke til kvinner i niqab. Jeg aner ikke. Heldigvis slo Arnthor av en prat med mannen hennes også og han løsnet litt.
Rike saudiere og oligarker
Så må jeg bare si at jeg aldri har sett så mange Chanel-vesker på en gang. Under frokosten var det et langt bord med bare saudi-damer. Samtlige hadde Chanel medium flap bags. Som noen vet koster de gjerne rundt 60.000 (brukt). Har også sett de til over 100.000. Så da vet vi i hvert fall at de har nok penger 😅 Det er noen russiske damer ved siden av oss på stranden nå. De bestilte en hel flaske med Jägermeister. Den koster 3000 norske kroner. Tipper de er oligarker. Det er sykt dyrt med alkohol her og du får tak i det kun på restaurant og hotell. Faktisk får man ikke lov å få visum til Bahrain dersom man ikke kan forsørge seg selv. De spurte meg om jobbsituasjon og alt mulig i passkontrollen.
Blogger herfra ❤️
Vi har kun vært på hotellet frem til nå og trives godt med sjø og sol. Vi tenkte oss en liten tur ut i morgen. Det er enda elleve netter igjen, så vi har god tid til å utforske. Skriver mer snart ❤️
Denne uken har jeg sittet mye og googlet. Jeg har bestemt meg for å investere pengene mine litt mer lønnsomt. Jeg skal flytte noen midler jeg har, og grubler fælt på hva som lønner seg nå.
Investere i eiendom?
Når Donatella sover eller leker i babygymmen, sitter jeg og ser på hytter, leiligheter, tomter og vurderer aksjer. Jeg lurer også på om jeg skal starte et AS. Jeg venter på at rådgiveren i Nordea skal kontakte meg, for jeg trenger råd. Jeg har slått fra meg hyttekjøp. Det er ikke så lønnsomt slik jeg forstår. Dessuten kommer vi aldri til å bruke noen hytte selv. Vi liker å reise og oppdage nye land når vi først skal reise. Å kjøpe enda en leilighet for utleie, er heller ikke så fristende. Jeg tenker også at det er litt risikabelt med tanke på at venstresiden kan komme til å skattelegge sekundærboliger på sikt. Dessuten orker jeg ikke styre med flere leietakere. Så hva investerer man i da?
Hva spirer mest da? Dette er fra en utstilling jeg var på i Oslo.
Drømmen om galleri
Nå har jeg jo egentlig muligheten til å gjøre drømmer til virkelighet. Jeg har alltid drømt om et slags galleri (som ikke bare er et galleri). Greia er at jeg ikke vil leie lokaler. Jeg vil eie. Men jeg har ikke nok penger til å kjøpe det jeg har i tankene. I hvert fall ikke her i nærheten. Lån skal jeg heller ikke ha mer av. Jeg har ingen planer om å slutte å jobbe, så noen stor risiko med oppstart blir det ikke. Jeg grubler og grubler på hvordan jeg, med de midlene jeg har, kan få til starten på det jeg drømmer om. Derfor har tomtekjøp vært mye forbi tankene. På sikt kan jeg investere i et enkelt bygg på denne tomten. Et galleri trenger kun fire vegger og litt areal. Det kunne nærmest fungert med en brakke og litt kreativitet. Eller en låve. Men da blir lokasjon viktig. Det kan ikke være midt i et boligfelt.
Meg for en god stund tilbake. Der jeg trives best…rundt fantasi, estetikk og filosofi ❤️
Positivt hodebry er sunt for meg!
Eller skal jeg satse på aksjer? Investere i luksusvarer? Det kommer harde tider nå og prisene faller på mange varer. Det kan kanskje lønne seg å investere i det folk må selge og bare vente til økonomien blir stabil og verdien øker igjen. Da kan man jo kanskje ha gjort noen kupp? Nei, gudene måtte vite. En ting er sikkert — hodet mitt er okkupert med prosjekter og leter febrilsk etter muligheter og løsninger. Det er bare da jeg har det bra med meg selv 😅 Jeg har alltid et prosjekt på gang. Hodet mitt må kverne, ellers blir jeg frustrert og livet blir meningsløst.
Det var en liten oppsummering fra meg. Om seks dager reiser vi på ferie. Klarer hodet mitt å slappe litt av? 🤣 God helg, dere ❤️
Denne uken har det skjedd ganske mye. Forrige helg hadde jeg vinsmaking hjemme. Det var så moro at jeg måtte lage en egen hjemmeside for vinklubben vår.
Helgens utvalgte viner
De som kjenner meg vet at jeg elsker rødvin. Jeg bruker alltid lang tid på Vinmonopolet. Jeg har strenge kriterier for hvilke viner jeg velger. Sukkerinnholdet bør ligge under 3 gram sukker per liter. Bittelitt over går fint, dersom kvaliteten og andre kriterier er tilfredstillende. Vinen bør helst være økologisk eller biodynamisk, fordi jeg vet at sprøytemiddel-nivået kan være skyhøyt på visse viner. Fyldigheten bør også være maksimal. Alkoholprosenten må ligge over 13% for at den ikke skal bli for tam. Smaken bør inneholde bær, vanilje, fat og gjerne ha innslag av tobakk og lær. Ettersmaken kan godt være litt bitter, men den må være lang. Følelsen i munnen må være myk og vinen bør være utviklet. Jeg liker ikke unge viner så veldig godt. De blir for spisse i smaken og gir ikke den fyldige og runde mykheten. Amarone della Valpolicella er min yndlingsvin. Her er viner som skal nytes av både meg og mannen i helgen:
To Amarone della Valpolicella og en 100% Monastrell. Musella er min favoritt.
Sol + høyde = antioksidanter 👍
Med min store interesse for vin, var det utrolig moro å starte en vinklubb. Jeg meldte oss på via Norske Vinklubbers Forbund i juni. I helgen testet vi åtte rødviner fra Italia i blinde og jeg ble overrasket over hvor flink jeg var til å gjette riktig. Av de åtte vinene, traff jeg rett på fire. Det var over all forventning. Dagen etter vinsmakingen lagde jeg en egen nettside for vinklubben vår. Du kan sjekke den ut her: www.sunnyhillroad.no
Grunnen til at vinklubben heter Sunny Hill Road, er fordi vi bor i Solbakkveien. På engelsk er det jo Sunny Hill Road. Så er det veldig mye sol oppe i høyden her, og sol og høyde er viktig for vindruer. Intens solstråling som oppstår høyt over havet (da snakker vi om 600-1500m over havet), gjør at drueskallene blir tykke, utvikler mye fargestoffer – og utvikler mye av et stoff som heter Resveratrol – en sterk antioksidant som hindrer kolesterol, kreft og aldringsprosesser i cellene i kroppen. Det er helt sant!
Fortsatt babylykke
Ellers i livet er alt fint. Donatella har begynt å sove fra 20:30 til ca. 07:00 hver natt. Hun våkner stadig sjeldnere opp på natta. Dagene mine består mye av å sitte foran datamaskinen min, noe jeg har savnet. Donatella sover mye lenger på dagtid enn før, noe som gjør at jeg får mye mer tid for egne saker uten stadige avbrytelser. Det har gjort at jeg har kunnet sitte mye og fikle med de forskjellige nettsidene jeg administrerer. Det er skikkelig digg!
Min lille lykkepille ❤️
Nå må jeg straks på cello-time med eldstedatter, men om du ønsker deg en egen nettside eller egen blogg, så tilbyr jeg tjenester. I november er jeg ferdig med mammaperm og kan begynne å jobbe igjen. Sjekk ut MarikaMedia.no hvis du er interessert i din egen nettside til en rimelig pris.
Høstferien er endelig i boks. Vi bestilte nylig fly og skal 12 dager på badeferie i Bahrain. Donatella er fire måneder og bikinien skal på. Passer den?
Bildet over er fra vår ferie i Carvoeiro i 2018. Det er Lorren som står ved strandlinjen.
Passer klærne etter fødsel?
Jeg kjøpte to nye bikinier og en ny badedrakt fra Moschino og Versace i mai. Jeg prøvde de på etter fødsel og kan jo helt ærlig si at de IKKE passet. Jeg var så dristig at jeg kjøpte alt i min gamle størrelse, overbevist om at de 14 kg jeg la på meg, skulle av kjapt. Nå er det under tre uker til vi reiser og jeg prøvde badetøyet på nytt i foregårs. Nå satt alt fint på og så ikke for trangt og for smått ut. Vekta viste 53 kg i går, det vil si at jeg kun er litt over en kg fra vekten jeg hadde, da jeg først ble gravid. Så er jeg tre kg fra matchvekt, altså der jeg trives best. Six-packen begynner å bli litt synlig de dagene jeg er tørr, men ikke helt på plass riktig enda. Det er en lettelse for meg og lommeboken, at jeg ikke må skifte ut hele garderoben min. Jeg har mye dyre klær som jeg gjerne vil beholde og fortsette å bruke. Enda har jeg ikke turt å prøve de aller trangeste Versace-buksene mine, men nå er det kanskje på tide. Jeg trener fortsatt styrke omtrent hver morgen.
Fra min siste treningsøkt.
Tilbake til Midtøsten
For åtte måneder siden var vi i Dubai (for tredje gang) og feiret nyttår, midt i pandemien. Da var jeg gravid. Vi elsker Midtøsten og har vært i Abu Dhabi to ganger og i Oman. Nå er det Bahrain som står for tur. Vi ønsket egentlig å dra hit i stedet for Dubai til nyttår, men de krevde da koronavaksiner som vi ikke hadde. Nå er det ingen restriksjoner i Bahrain. Det er ikke mange norske turister i disse Midtøst-landene, men tipper det blir mest briter, russere, saudiere, egyptere og canadiere. Det er fra disse landene det er lagt igjen gjesteomtaler på hotellet. Faktisk fikk Bahrain hjelp fra Storbritannia, da Iran gjorde forsøk på å hevde suverenitet over dem. Kanskje det er derfor det er mange britiske turister som besøker dette kongedømmet. Vi gleder oss i hvert fall veldig til 34°C, palmer og den Persiske Gulf. En annen ting som er helt perfekt med dette reisemålet, er at det kun er en time tidsforskjell fra Norge. Det betyr at barna kan følge sine faste døgnrytmer.
Bilder av Bahrain. Vi skal bo på hotellet i midten. Det heter Sofitel og vi har luxury-rom med havutsikt.
Familielykke?
Noen lurer sikkert på hvordan det går med familielykken etter blogginnlegget mitt for to uker siden. Ting går litt bedre. Mannen har avlyst jobbreiser og har hatt dialog med sjefen sin. Nå trenger han kun å være fysisk på jobb i kjernetiden og får hjemmekontor hver fredag. Han kommer tidligere hjem nå og kan prioritere familien først. Akkurat slik skal det jo være! Vi har også hatt besøk av svigerforeldrene fra Island. De var hos oss i ti dager. Jeg fikk litt avlastning og tid til å lage smykker, bestille flybilletter til Bahrain (som innebar å overføre poeng og mye styr) samt lage nettside til venninnen min som nylig startet for seg selv. Hun tilbyr massasjeterapi for bedrifter. Du kan sjekke ut nettsiden her: www.follobedriftsmassasje.no.
Det var ukens oppdatering fra meg. Ønsker alle en riktig god helg. Hvis noen skal se på Netflix i helgen, så anbefaler jeg noen serier her: 5 serier for de litt sære.
Denne gangen vil jeg gjerne dele min underholdning med dere. Jeg vil tørre å påstå at jeg har en litt anderledes smak innen film enn de fleste — kanskje fordi jeg studerte mye filmvitenskap på universitetet og har blitt en smule sær.
Hollywoods forutsigbare kjedelighet
De som kjenner meg vet at jeg stort sett ikke kan fordra Hollywood-film. Karakterene, plottet og Hollywood-filmens struktur er som regel svært forutsigbar, og etter min mening — KJEDELIG. Amerikanere er i overkant glade i helter, sensasjon og klisjeer. Jeg synes også mange filmer ofte inneholder mye propaganda. Faktisk kan jeg føle meg uvel når noen jeg ser film med, gang etter gang lar seg rive med av de samme gjentagende virkemidlene. Jeg sverger derimot til internasjonale filmer og er veldig glad i europeisk film.
Internasjonale filmer er best!
Jeg er ikke veldig fan av action og krim. Jeg foretrekker internasjonal drama med hint av humor. Målet mitt med å se en film er å bli mer reflektert og forstå livets situasjoner på en bedre måte. Jeg søker etter belysning av strukturer, psykososiale relasjoner og samfunnsnormer. Det jeg ser på bør altså være en kritikk av, eller en forståelse av, menneskets møte med normer og samfunnsstrukturer. Det er sjelden jeg ser noe bare for å underholdes. Det føler jeg er er å kaste bort tiden min. Derfor liker jeg ofte ikke krim så godt. Meningen er som regel bare å skape spenning til man endelig ser hvordan puslespillet er satt sammen. Noen ganger er krim spennende, men det blir når historien avdekker avanserte og komplekse sider av menneskers natur. Skal en krim være god for meg, må jeg sitte igjen og tenke at jeg har lært noe mer om det å være menneske. Det er en sjeldenhet.
Det skal dog sies at jeg godt kan sette pris på litt såpeopera! 😅
Filmer og serier jeg har sett i det siste
Her kommer altså min anbefaling av underholdning for deg som også er lei av Hollywood. Ikke alt er er dypt og fortryllende, men jeg prøver å gi en forklaring på hvorfor serien traff meg. Rekkefølgen er tilfeldig.
1) Finding Ola
Trykk på bildet og gå direkte til serien.
Denne serien startet litt merkelig med en annerledes humor enn det jeg kanskje har vært borti før. Måten hovedpersonen snakket til kamera var uvant. Nye ting må jeg ofte bruke litt tid på å finne komfort i. Jeg ga den en sjanse og ble raskt vant til formen. Etter hvert elsket jeg serien mer og mer. Serien er fra Egypt og handler om en gift kvinne med to barn som plutselig blir sviktet av sin ektemann. Først er hun knust og prøver å overtale mannen til å bli, men etter hvert innser hun at det er nettopp mannen hennes som har hindret henne i å være seg selv fullt og helt. Hun begynner å blomstre og stole mer på seg selv, når hun ikke lenger lever sammen med sin mann. Hun forandrer seg og mannen hennes begynner å angre på hva han har gjort.
Denne serien anbefales til kvinner som føler at det er ekteskapet som definerer lykke og plass i livet. Den utfordrer til å revurdere om ekteskapet er det beste for sitt eget ve og vel. Er ekteskap og samfunnets forventninger virkelig så bra for deg som folk prøver å uttrykke og overbevise i sin omkrets? Ola sin vei til å finne sin egen stemme og sin egen styrke er svært inspirerende. Jeg fant glede i denne serien, fordi den knuser mange myter om et «perfekt» ekteskap og er nok en frisk pust for egyptiske kvinner som ønsker å gå sine egne veier, når ekteskapet og samfunnets forventninger ikke er tilfredsstillende.
2) Blind ambisjon
Trykk på bildet for å gå direkte til serien på Netflix.
Først da jeg begynte å se denne serien, syntes jeg at den kanskje virket litt såpedrama-aktig. Faktisk sluttet jeg å se den etter en halv episode. Jeg er veldig glad for at jeg likevel fortsatte å se på et par uker etterpå, da jeg skulle legge datteren min. Serien er fra Tyrkia og blir mer og mer spennende for hver episode. Dette er også en serie som jeg tror mange kan like. Den er ikke så sær og den har litt preg av såpe som mange kan tiltrekkes av.
Jeg anbefaler serien til de som føler at de har rivaler uten å kunne sette helt fingeren på det. I denne serien forstår man bedre at det kan finnes forferdelige krefter i mennesker som lider av mindreverdighetskomplekser. Det å se hvordan disse menneskene fungerer og opererer, skildres godt i denne serien. Et enkelt menneske kan forgifte og velte en hel bedrift og de ansattes privatliv, selv i suksessfulle bedrifter og lykkelige relasjoner. Den viser hvor langt man kan drive mennesker ut av kurs, uten at noen knapt merker det. Den inspirerte meg til å være mer var og reflektert ovenfor menneskets giftige manipulasjon.
3) Gourmet-samuraien
Trykk på bildet og gå direkte til serien.
Serien så jeg egentlig for ganske lenge siden, men den har festet seg godt i minnet, i rekken av serier jeg trolig aldri vil glemme. Serien er fra Japan og handler om en pensjonist som sliter med overgangen fra en hektisk hverdag med mye ansvar i arbeidet, til plutselig å få en hverdag med mye tid. Han forstår at han må fylle denne fritiden med innhold for ikke å kjede seg. Tiden fylles med kulinariske reiser hvor han finner stor glede og nytelse. Det viser seg gjennom hans reiser at han endelig kan bli bedre kjent med seg selv og sine innerste lengsler og drømmer. At arbeidet hans på en måte har hindret ham i å gå inn i seg selv. Vi tas med i hans møter med dagligdagse utfordringer, hvor han bruker styrken til sin indre samurai for å bekjempe sine egne begrensninger og utfordringer.
Dette er en litt sær serie som jeg anbefaler til de som er veldig opptatt av kulinariske opplevelser, hvor gleden av mat tas til nye høyder for å uttrykke og tolke menneskets indre lengsler. Jeg vil også anbefale den sterkt til mennesker som kjeder seg i hverdagen og som trenger nye måter å kjenne på livets gleder i søken etter mening og innhold. Selv falt jeg for denne serien fordi den inspirerte meg til å sette pris på livets små begivenheter. Et måltid er så mye mer enn et måltid. Måltider er med på å skape bånd mellom mennesker, uforglemmelige stemninger og minner som følger deg hele livet. Disse små stundene skaper mening i livet.
4) Queen
Trykk på bildet og gå direkte til serien.
Denne nydelige serien er polsk, men skaperen «Árni Ólafur Ásgeirsson» er fra Island. Han skrev manuset før han brått døde av kreft. Han studerte filmregi i Polen. Handlingen tar oss med inn i de vanskelige følelsene som oppstår i et menneske, når man velger å leve livet på siden av samfunnets normer. Hovedpersonen er en polsk transvestitt som har funnet ro med sin identitet i Frankrike. Her er han en stor stjerne i sitt miljø og har gjort suksess som skredder. Plutselig en dag kommer det et brev som tar ham tilbake til Polen — et land som ikke er kjent for å være så altfor tolerante ovenfor skeive mennesker. Seriens spenning ligger i kampen om å bli akseptert som et annerledes menneske i et fattig samfunn, hvor mennesker hovedsaklig kjemper om et liv med bedre kår og arbeidsrettigheter. På en utrolig vakker måte skildrer denne serien menneskets behov for å bli sett, anerkjent og få respekt på ulike måter.
Jeg anbefaler denne serien for deg som kvier deg med å knytte relasjoner i frykt for å bli mislikt, føle skam eller bli sviktet. Serien inspirerer til å tørre å være seg selv og ta modige valg. Om å kjempe de nødvendige kampene for et rettferdig samfunn, hvor gammeldags tankegang og fattigdom setter grenser for det frie og hele mennesket.
5) Et annet jeg
Trykk på bildet og gå direkte til serien.
Enda en tyrkisk serie som falt i smak hos meg. Tre venninner blir satt på ny kurs i livet etter at en av dem, Sevgi, får kreft. Sevgi insisterer på å prøve alternativ behandling til Ada sin fortvilelse. Ada er kirurg og tror ikke på annet enn vitenskap. Sevgi klarer til slutt å få de to andre venninnene til å prøve denne behandlingen selv, etter at hun på utrolig vis ble frisk nok til å opereres. Jentenes alternative behandling blir starten på reisen langt inn i seg selv og sin ukjente fortid. Her finner de sannheter som de må være svært modige for å takle og bearbeide. De tar nye valg i livet som først ser ut til å bringe dem uhell, men som viser seg å være riktige valg. Nå røper jeg kanskje for mye, men mer skal jeg ikke si.
Jeg anbefaler denne serien for de som tror blindt på noe. Man kan være skråsikre på et menneske eller på en situasjon, som hindrer deg i å utforske andre synsvinkler. Serien fikk meg til å reflektere over hvor sårbare vi er og at vår egen overbevisning ofte kan blende oss for sannheten. Ved å ta sjanser og utfordre etablerte overbevisninger, finner vi kanskje mørke og dystre sannheter som setter livet i en ny og kanskje utrygg kurs. Tør man å stå i det og avdekke svakheter i livet sitt og i mennesker rundt seg (og i familiens fortid), vil kanskje grusomme ting være nettopp det vi trenger for å komme oss til et bedre sted i livet. Serien inspirerer til å innse hvor mye vi er påvirket av familie, mennesker vi omgås med og egne overbevisninger. Den inspirerer til å tørre å dykke ut i ukjent farvann, for å avdekke ting vi egentlig ikke ønsker å erkjenne, men som kan lede oss på riktig vei i livet.
Det var fem serier jeg anbefaler å se. Hvis du finner ut at du har samme smak som meg, så følg med! Snart kommer 5 filmer på Netflix som jeg anbefaler. Ha en fin filmhelg ❤️
Ting går ikke på skinner akkurat nå. Jeg har kommet til et punkt hvor jeg innser hvor utrolig urettferdig samfunnet er som småbarnsmor. Samfunnet er ikke lagt til rette før oss mødre. Heller ikke fedre.
Family building eller team building?
Jeg har vært mye sint og skuffet den siste tiden. Det hele startet med at jeg måtte grytidlig opp på morgenen etter avbrutt søvn to ganger i løpet av natten. Det var første skoledag i 2. klasse for Lorren og det lille spedbarnet måtte også tas hånd om. Mannen var på team building i Stockholm for å stå i planke mot sjefen sin. Det var visst obligatorisk. Jeg kom svett og stresset til skolen for å ta bilder med den ferske 2. klassingen vår og si hei til de andre foreldrene. Rett etterpå bar det til legen sammen med Donatella for å ta blodprøve. Jeg forklarte sykepleieren at jeg var litt stresset, fordi det var første skoledag og jeg hadde sovet dårlig. At mannen var på jobbreise. Hun smilte medfølende til meg og sa at hun forstår akkurat hvordan jeg har det. Hun sa at hun trodde det var denne småbarnstiden, kombinert med jobb, som tok livet av mange ekteskap. Så sa hun at hun var skilt. Jeg sa jeg var enig. Sykepleieren slet med å få blod ut av årene mine og sa at jeg ikke hadde noe trykk. Hun spurte om jeg hadde spist. Selvsagt hadde jeg ikke rukket å spise…
Er det fedrene eller er det systemet som svikter oss? Bør ikke arbeidsplassen til fedrene ta hensyn til at far har et spedbarn hjemme? At far ikke sover hele natten, at han må hjem tidligere eller kanskje kommer litt for sent? Kanskje må han ha hjemmekontor i større grad? Kanskje får han slippe unødvendige jobbreiser som liksom er «obligatoriske». For hva er ikke mer obligatorisk, enn å stille opp for familien sin? Under korona ville det vært mulig, fordi det var unntakstilstand, men det er faktisk unntakstilstand når man har spedbarn i hus. Eller innfinner menn seg i forventningene på jobben, kanskje fordi det er lettere å være på jobb og på jobbreise, enn å være hjemme? Sannelig vet jeg ikke. Kanskje det er en kombinasjon av at systemet ikke er tilrettelagt for fedre og at menn ikke er villige til å kjempe for å kunne stille mer opp hjemme? Uansett er det urettferdig og jeg føler meg sviktet.
Tid til refleksjon og egentid
I morgen kommer svigerforeldrene på besøk fra Island. Vi har ikke sett dem på nesten tre år på grunn av pandemi og sykdom. De skal bo hos oss i 10 dager. Da får jeg endelig fristilt litt tid. Jeg planlegger å lage smykker og ny nettside for en venninne. Faktisk fikk jeg laget to par mansjettknapper i foregårs. De kan kjøpes i nettbutikken min.
Et av parene jeg fikk lagd. Mansjettknapper for menn av ekte hamskinn fra mine pytonslanger 🐍
Jeg kommer til å benytte enhver anledning til å låse meg fast til datamaskinen og verkstedet mitt, mens svigerforeldrene er på besøk. Jeg kommer også til å gå turer i skogen. Jeg trenger pusterom og tid for meg selv. Jeg trenger å reflektere og forstå hvordan alt henger sammen. Hvordan jeg kan sikre meg at jeg får beholde meg og min glede, mens barna vokser opp. Ikke miste meg selv. Ting var annerledes da vi fikk vårt første barn. Da var ikke mannen så forelsket i jobben sin. Han hadde også en annen jobb, hvor han var ferdig klokken 15:00. Det var helt andre tider og de var utrolig harmoniske. Jeg forstod aldri hva kvinnene klagde på i diverse forumer på nett. De beskrev en tung og hektisk hverdag. Det hadde ikke jeg den gang. Nå forstår jeg akkurat hva de klager på og hvorfor de er så frustrerte.
Nå tar jeg en dag av gangen. Jeg er sikker på at jeg kan finne tilbake til lykke og harmoni i livet igjen. Men jeg må gå langt inn i meg selv for å finne svar på hva jeg trenger og hva jeg har behov for, for å ha det bra. Så må jeg være tøff nok til å si fra og til å faktisk gjøre det som er best for meg (og selvfølgelig barna).
Det har vært veldig godt med ferie selv om det ikke var jeg, men mannen som tok ferie. Jeg har mammaperm og syntes det var en stor lettelse at mannen nå kunne stille mer opp hjemme. Han fikk gjort en del ting han har lovet lenge.
Hei, igjen, kjære lesere. Jeg håper alle har hatt en fin sommer! Vi måtte feriere i Norge, siden Donatella ikke har fått passet sitt enda. Det er like rundt hjørnet. Turen gikk til Kristiansand, Stavanger, Lysefjorden og Setesdal. Venninnen min har kjøpt seg et lite ferieparadis i Risør, så det ble også en tur dit. Det har vært en fin sommer. Donatella har fått rutiner og går som en klokke. Hun bare smiler, prater og sover fortsatt stort sett hele natten. Jeg er veldig takknemlig for det. Hun er et utrolig harmonisk barn. Min lille lykkepille.
Noen bilder fra Norgesturen vår!
Betennelsen i armen min har endelig også nesten gått helt over. Jeg har gått tre ganger til naprapat pluss fått massasjeterapi, blant annet med nåler, hos Heidi i Follo Bedriftsmassasje. Mye bra skjedde i sommer. En annen stor lettelse var at jeg sluttet helt å amme. Endelig har jeg begynt å ta astmamedisinen min og medisinene mot psoriasisen. Jeg har det mye lettere nå og jeg synes faktisk Donatella er mer fornøyd. Grunnen kan nok være at jeg introduserte henne for fast føde da vi dro på ferie. Hun rundet tre måneder da vi reiste og nå spiser hun både grøt og most banan. Forskere mener faktisk at det er bra for babyer å starte tidlig med fast føde: https://www.nrk.no/ytring/gi-babyer-fast-fode-1.16041477
Jeg har begynt å kjede meg
Denne uken begynte mannen på jobb igjen og jeg kjenner at det er som en tung stein som har lagt seg på ryggen min. Jeg frykter å føle meg alene med barna når fokuset ikke hovedsakelig blir rundt barna, slik det var nå i sommer. Jeg har millioner av ting jeg ønsker å gjøre, men nå kommer hverdagen og sluker tiden. Det blir kjedelig prat om arbeidsdagen til mannen, han drar på jobbreiser, spiller golf og kommer hjem sliten og trøtt. Jeg er lei av å sitte hjemme dagen lang. Jeg savner mine egne prosjekter. Med sommerens avlastning og aktivitet fikk jeg overskudd til å jobbe litt for meg selv igjen. Ikke mye, men nok til at jeg følte meg litt produktiv. Bare det å arrangere Lorren Karlotta sin bursdag ga meg stor glede.
Lorren åpner bursdagspresanger ❤️
Ikke misforstå meg, jeg trives hjemme med Donatella. Problemet er når både morgen, dag og kveld (og natt) dreier seg om det samme her hjemme, dag inn og dag ut. Jeg mister gnisten min og begynner å kjede meg. Jeg har alltid vært negativ til Au-pair ordningen. Nå begynner jeg å skjønne at noen virkelig trenger den. Som mamma til to, uten familie i nærheten, ser jeg ingen annen utvei enn en dagmamma, dersom vi skulle fått et tredje barn (det kommer ikke til å skje). I forrige bloggpost snakket jeg om å dyrke kjærligheten og fortelle hverandre hva en trenger for å ha det bra hjemme. I sommer var det rom for dette, men nå kjenner jeg at hverdagen fort kan bli en drapsmaskin for familiens lykke. Når begge foreldrene er veldig lei eller slitne, så er det vanskelig å finne harmoni. Jeg kjenner det kun etter et par dager etter at ferien tok slutt.
Verdens tunge gang
Veldig ofte ligger jeg og drømmer om at livet kunne vært annerledes og mye bedre. Spesielt nå som USA sin økonomi rakner sammen. Konfliktene som intensiveres mot Russland og Kina gjør livet hardt for Europa. Alt blir dyrere og ting blir vanskeligere. Politikerne virker maktesløse, fjerne og uten evne til å bedre situasjonen. Norge bestemmer ikke noe selv lenger. Vi er bare en brikke i et stort maktspill — underlagt USA og EU. Det gjør faktisk at jeg får lyst til å flytte langt vekk. Jeg drømmer om å kjøpe et hus i et billig og varmt land. Starte noe for meg selv. Men det går jo selvsagt ikke. Barna må på skolen og det er en stor risiko å ta. Det er også bare dagdrømming. Uansett er slik dagdrømming ofte et tegn på at man ønsker en forandring i livet. Nå må jeg bare finne ut hva jeg vil endre og hvordan. Jeg er nok, som sagt, bare utrolig lei av å gå hjemme.
Det hjelper ofte å sette seg i Jaguaren min og bare kjøre av gårde. Da har jeg musikken på full guffe ❤️
Først var det korona, så var det graviditeten og nå er det mammaperm. Livet står på en måte helt stille her i huset og jeg har begynt å kjede meg. Det pleier jeg vanligvis aldri å gjøre, fordi jeg alltid finner på noe nytt og spennende. Men det er det ikke tid og rom for nå. Jeg prøver å komme meg ut med Donatella ofte. Finne på ting. Men jeg havner som regel i en tidsklemme, fordi jeg må være hjemme når Lorren Karlotta er ferdig på skolen. Da Lorren Karlotta begynte i barnehagen i 2016, husker jeg hvilken stor befrielse det var å begynne å jobbe igjen og få en mer variert hverdag. Treffe mange mennesker daglig. Kanskje det er alt som må til. Så må jeg bare holde ut, mens hverdagen er som den er. Heldigvis har jeg to lykkepiller av barn. Hadde det ikke vært for den store gleden de tilfører, så ville jeg nok ikke taklet å være mamma.
Det var dagens lille rant fra en mor som gruer seg til den grå hverdag.
Snart blir Donatella tre måneder gammel. Jeg har blitt mye bedre kjent med henne og vi forstår hverandre veldig godt nå. Alt blir så mye enklere da!
Å knytte seg til en nyfødt
Jeg knyttet meg lynraskt til Donatella — slik jeg forventet. Det var ikke helt slik med Lorren Karlotta. Jeg hadde null erfaring med babyer den gangen og det tok tid for meg å bli 100% komfortabel og trygg som mamma. Det var først da Lorren begynte å kommunisere med meg at jeg fikk den sterke tilknytningen. Kjærligheten som kom, bare vokste og vokste. Jeg ble helt overbevist om at den kjærligheten jeg føler til barnet må være den største lykken jeg har. Slik har jeg aldri tenkt før. Da fikk jeg også lyst på et barn til. Derfor var det forventet at tilknytningen til Donatella ville komme raskt. Jeg visste hva jeg gikk til denne gangen. Donatella er i tillegg usedvanlig glad. Hun smiler og ler veldig mye. Hun elsker å kommunisere og prate med oss. Jo mer du setter deg inn i barnet og dets behov, desto mer forstår du av barnet ditt. Da vokser også kjærligheten mer og når ren kjærlighet oppstår, blir alt også så mye enklere. Det gjelder faktisk ikke bare kjærligheten mellom barn og foreldre, men egentlig relasjonen mellom mennesker generelt. Kjærligheten mellom mor og far må man heller ikke glemme midt i alt babystyret.
Donatella begynner å bli stor og mye lettere å kommunisere med.
Mor og far må også dyrke kjærligheten
De første ukene etter at Donatella ble født var veldig intense. Det er så lett å bli irritert på partneren hvis du ikke har sovet godt, føler deg sliten, utslitt av barnegråt eller bare ikke får nok tid til deg selv. Heldigvis tok mannen og jeg tak i oss selv raskt da vi innså at det ble litt kort lunte her hjemme. Det er nemlig ikke bare barnet du må sette deg inn i for å få et harmonisk liv fylt med kjærlighet — det er også partneren. Det å sette seg ned å snakke ut om hva vi begge trenger, hvordan vi helst bør organisere alt, hvordan vi kan hjelpe hverandre og hvordan vi rett og slett kan bli lykkeligere, det er så vanvittig viktig. Nå har vi funnet en veldig god balanse her hjemme og da går ting lett som en plett. Så skjer ikke ting over natta, så det å gi hverandre tid er også viktig. For meg er det viktigste av alt at alle hjemme er lykkelige og har det bra. Det betyr ikke at det er ulovlig med gråt, sorg eller klaging — det betyr tvert imot at vonde følelser blir tatt på høyeste alvor og aldri blir oversett.
Lorren Karlotta og mor trenger også tid sammen. Her er vi i badstuen.
Søskenkjærlighet
Når vi først snakker om følelser som blir tatt på alvor, så skal det sies at Lorren Karlotta, før Donatella ble født, var redd for at hun skulle bli oversett. Dette snakket vi mye om. Hele tiden har jeg passet på å forklare Lorren situasjoner hvor hun kan føle seg oversett. Hun var forberedt på dette og har lært å kjenne igjen disse situasjonene. Da forstår hun at det ikke er Donatella sin feil, men oss som foreldre — enten fordi vi er veldig slitne, ikke har overskudd og selvfølgelig fordi Donatella er en liten baby som trenger oss mye mer enn det Lorren gjør akkurat nå. Det som har overrasket meg er at Lorren aldri har vist sjalusi ovenfor søsteren sin. I stedet har hun kommet rett bort til en av oss foreldre og sagt rett ut «Nå trenger jeg deres oppmerksomhet». Jeg blir så stolt av at hun klarer å reflektere så godt over følelsene sine. At hun i stedet for å ta frustrasjonen over på lillesøster, kommer til oss og forteller at hun trenger en klem, litt oppmerksomhet eller kjærlighet og komplimenter. Da får hun massevis og vi snakker om alt hun har på hjertet. Så er det så fantastisk å se hvilken søskenkjærlighet hun har. Hun virkelig elsker Donatella og vil helst klemme og dulle med henne hele tiden. Det blir veldig spennende å se hvordan denne søskenkjærligheten utvikler seg med årene. Jeg håper den kjærligheten vokser like mye som det den gjør mellom meg og våre fantastiske barn. Skattene mine — største gleden i livet 🙏
Det var ukens oppdatering. Ønsker alle en riktig god helg med mye kjærlighet ❤️
