fbpx

Jeg gir ut ny musikk!

Det er egentlig ikke helt offisielt enda, men jeg har en ny utgivelse på vei. Det er tolv år siden jeg ga ut musikk sist.

En sang om kjærlighet

Jeg skal ikke røpe for mye, men jeg gir ut en ny sang som er skrevet med to andre folk. Faktisk er det litt tilfeldig at jeg nå kommer med ny singel. Kanskje det var meningen.

Jeg fikk et utkast til en låt på e-post i fjor og vi spilte den inn i studio etter å ha jobbet litt mer med den. Nå er den ferdig mastret. Sangen handler om kjærlighet, et tema som nærmest alle låtene jeg har gitt ut handler om. Vi planlegger også å lage musikkvideo.

Jeg har har ingen release-dato på sangen enda. Akkurat nå jobber jeg med å få tilgang til min gamle distribusjonsavtale. De jeg hadde avtale gjennom, har blitt kjøpt opp av Sony, så det er en liten jobb å få tilgangen opp og gå igjen.

Bilde fra 2012, samme året jeg var med i MGP for andre gang. 12 år siden jeg ga ut musikk sist. Foto: Roar Vestad

Tilbake til musikken?

Jeg har egentlig ingen planer om å vende tilbake til musikken, bortsett fra at jeg kjenner at det føles riktig å jobbe litt med musikk igjen. Denne utgivelsen vil på en måte bli en lakmus-test på om dette er noe jeg har behov for å fortsette med.

Jeg har laget flere låter på de tolv årene jeg har lagt musikken på hyllen, og har forsåvidt nok låter til et nytt album. Men det er jo en jobb som krever mye, og da er det ekstra viktig at det føles givende.

For meg handler ikke det å være musiker om å tjene penger og leve av sine kunsteriske påfunn. For meg handler musikken om behovet for å skape og uttrykke noe. Musikken min og tekstene mine skriver jeg, fordi jeg har et behov for å uttrykke meg. Så er det litt opp til meg selv hvor langt jeg ønsker å ta det.

En kommersiell musikkbransje

Jeg har vokst opp med kunst. Min mor hadde eget galleri og jeg har selv alltid likt å uttrykke meg gjennom ulike kunstformer. Jeg har for eksempel eksperimentert med foto, film og digitale uttrykk siden jeg var barn. I tillegg har jeg jobbet mye med dikt og tekster som jeg helt siden seksårsalderen komponerte musikk til.

Det som irriterte meg aller mest, da jeg ble en del av musikkbransjen på 2000-tallet, var at det var fryktelig mange som skulle mene noe om musikken min og hvordan jeg burde utvikle meg videre. Slik var det jo ikke i kunstverden som jeg kjente til. Jeg var vant med kunstnere som hadde sine egne uttrykk og sine egne måter å gjøre ting på.

Fra siste studioarbeid i forbindelse med utgivelse i 2012. Her sammen med produsent Endre Kirkesola.

I musikkverden var folk opptatt av sjanger og at de skulle like musikken de hørte på. Jeg ville aldri tilhøre noen sjanger. Jeg var heller ikke opptatt av at musikken min skulle bli likt av flest mulig. For meg var det viktig å lage det jeg selv hadde lyst til å lage. Jeg var ikke så opptatt av å være kommersiell, men radiostasjonene, TV-programmene og andre aktører rundt meg — de tenkte først og fremst kommersielt. De var redde for at noe skulle bli altfor nytt og altfor rart. Hva er en kunstner når kunstneren ikke får tenke selv, og må rette sitt arbeid etter marked og forespørsel?

Nå vil jeg synge slik en kunstner ville gjort

Hva er det som er så spesielt med kunsten egentlig? Jo, det er at kunsten er fri. Kunsten har ingen grenser og kan derfor være grensesprengende. Dette skrev jeg mye om i et blogginnlegg i februar. Du trenger ikke like kunst. Poenget er at kunsten skal utfordre oss.

Jeg ser ingen mening i å skape noe med formålet om at andre skal ønske å kjøpe, se eller høre. Det har jeg ikke behov for å bruke tid på. Da kan jeg heller kopiere noe som funker for det formålet, men det er jeg altså ikke interessert i. Det jeg som skaper har behov for, er å formidle noe med de tanker og følelser jeg har. Gi mitt indre liv en fysisk form. Et språk.

Nå gleder jeg meg til å gjøre dette igjen etter 12 års pause. Og det er vidunderlig befriende å tenke at nå gjør jeg dette for meg. De lenkene som bandt meg fast før i tiden, de er borte. Skal jeg drive med musikk, så må det være fordi jeg trenger musikken. Ikke fordi noen trenger å tjene penger. Musikken min skal være som kunsten — FRI!

Påsken i Gudbrandsdalen

Langrenn, god mat og hytte på fjellet. Jeg fikk endelig senket skuldrene og giret ned denne påsken.

Hytte på Gaarder Gård

Som jeg skrev i mitt forrige blogginnlegg, så fikk vi booket en hytte i siste liten. Planen var egentlig å være hjemme, fordi ingen hadde tid til å planlegge. Jeg fant en hytte på Gaarder Gård i Vinstra fra 1600-tallet. Den var akkurat så fin som på bildene og vi har veldig lyst til å komme tilbake. Barna stortrivdes og det var ikke langt til gode skiløyper. Det var til og med nydelig kunst på hytta.

Gaarder Gård i Vinstra.

Vi hadde masse med god plass og et kjøkken med alt av tilbehør. Ekstra luksus med integrert ismaskin på kjøleskapet. Arnthor var kokk og lagde skikkelig deilig mat hver kveld. Det beste med påsken er å gå rundt i ullundertøy og bare slenge seg på sofaen etter skitur. Jeg brukte sofakveldene til å sette meg bedre inn i NFT og kryptobørs. Det er høy risiko å drive med krypto, så jeg måtte gjøre grundig research før jeg begynte å flytte på pengene. Jeg kjenner flere som har blitt svindlet og tapt masse. Siden jeg jobber med digitale medier, føler jeg meg trygg på at det vil gå fint, men man vet jo aldri hvor avansert svindelen kan bli.

Spiste digg mat hver dag.

Toåring på ski?

Donatella blir to år neste måned. Hun var lei seg for at hun ikke kunne bli med på ski. Jeg og Arnthor måtte bytte på å gå med Lorren Karlotta på åtte år. Det ble bare aking på Donatella, men neste år skal jeg kjøpe henne skisko og da får hun prøve de første skiene til Lorren. De har vi tatt vare på. Jeg er litt usikker på om de kanskje blir for lange, men i så fall får vi bare kjøpe nye. Det er mye koseligere å gå på ski når alle kan gå sammen.

Koser oss på ski.

Hytte med badstu

På hytta vi leide var det badstue. Selv om vi har badstue hjemme, var det likevel digg å prøve den på hytta siste kvelden. Den varmet vi opp med ved, som gir en litt annen opplevelse enn infrarød sauna. Det er koselig å høre knitringen og fresingen når man heller vann over de varme stenene.

Deilig hytte med alt tilrettelagt.

Påskeaften på Fefor Høifjellshotell

Selve påskeaften dro vi opp på Fefor Høifjellshotell. Her har jeg vært flere ganger i forbindelse med å dekke Norges Sterkeste. Før jobbet jeg nemlig som reporter og redaktør innen kraftsport. Jeg har alltid hatt lyst til å dra med familien opp til Fefor. Nå fikk vi endelig det til, og alle fikk smakt den fantastiske maten de har her. Det er også et oppvarmet basseng som barna elsket. Før badingen spiste vi hjemmelagde kaker og elgsuppe. Lorren spiste hele tre porsjoner elgkjøtt. Da vet vi at hun digger det i hvert fall 😅

Måtte en tur til Fefor.

Det oppvarmede bassenget er veldig fint, men ikke så barnevennlig for de minste. Uten badering, må en voksen holde barnet hele tiden da det er ca 1.50 meter dypt over det hele. Jeg som er 158 cm klarte ikke å stå rett opp og ned i bassenget, så det ble til at Donatella måtte leke med pappa som kunne stå. Jeg kan jo ikke svømme samtidig som jeg leker med henne. Det var nok litt slitsomt for pappa, men jeg fikk svømt av meg litt kalorier før den store middagen.

Barna elsker å bade ❤️

Middagen på Fefor innfridde alle forventningene. Her er det fem sjerners servering av det beste av det beste. Entrecôte, spareribs, kreps, krabbe, hummer og egentlig alt du kan forestille deg av de beste retter og desserter. Jeg kan love dere at buksene mine ble et hakk trangere etter disse dagene med mat, kaker, rømmegrøt og godteri. Det blir godt å starte dietten min igjen etter påske. Jeg blir 40 år i oktober og da reiser vi til Mauritius. Da må bikinien sitte som et skudd, tenker jeg.

Beste maten du får.

Venninnekos, da vi kom hjem

Første og andre påskedag hadde jeg besøk av min gode barndomsvenninne Henriette fra Søgne. Dermed fikk vi en koselig avslutning på en vellykket påskeferie. Det ble en tur i saunaen og jacuzzien med Amarone og bobler. Jeg kjenner i luften at våren er på vei. Skuldrene har senket seg og lykkefølelsen hvisker at «nå har Marika det bra». Nå satser jeg på at godfølelsen fortsetter, selv om ting igjen blir hektisk fra i morgen. Det viktigste jeg skal tenke på fremover, er å ta vare på helsen min. Det er ikke sunt å stresse, noe jeg har gjort mye de siste månedene. Det at påskeferien ble så fin, betyr at jeg har balanse. Det er viktig!

Avsluttet påsken med jacuzzi hjemme.

Jeg håper alle har hatt en deilige påskeferie med sine nære og kjære. Jeg teller allerede ned til pinse. Denne gangen skal jeg planlegge bedre. Det er ikke alltid man kan ha så flaks uten planlegging ❤️

Hvorfor må man på fjellet i påsken?

Vi hadde egentlig tenkt å være hjemme i påsken. Mest fordi vi var slitne og ikke orket å planlegge noe. Men det blir hyttetur på fjellet likevel.

Jeg angrer litt på det jeg skrev på Facebook om at vi nå kan glede oss til påsken, siden jeg fikk bestilt en hytte i siste liten. Men det betyr ikke at jeg synes påsken hjemme er dårlig. Det var jo planen å bare være hjemme og slappe av. Jeg synes ikke påske hjemme er dårlig i det hele tatt. For min del handler det om at jeg trenger å komme meg ut av huset. De bygger om kontorene våre på jobb, så jeg har hatt hjemmekontor utrolig lenge. Jeg er hjemme HELE tiden. Og jeg var faktisk redd for at jeg kom til å fortsette å jobbe dersom vi ble hjemme i påsken.

Tatrafjellene i påsken

Lorren koser seg på Kempinski i Tatrafjellene

Vi har veldig ofte dratt til Tatrafjellene i påskeferien. Jeg har aldri hatt behov for å kjøpe en hytte og vært bundet til å dra til den. Jeg vil heller være fleksibel. På Tatrafjellene er det et helt fantastisk 5-stjerners Kempinski-hotell. Det er også nærme familien på min mors side, men det ligger litt vanskelig til, så det krever god planlegging. Akkurat den planleggingen hadde vi ikke tid til i år. Tanken var altså å bare bli hjemme. I går etter jobb begynte jeg å google. Jeg tenkte at hvis jeg finner noe helt fantastisk, så booker vi.

Gudbrandsdalen med sauna og langrenn

Hytta vi booket

Jeg fant en hytte på en gård som var ledig i Gudbrandsdalen, med sauna og skiløyper. På denne gården har faktisk kongen og dronningen bodd. Det var litt lite informasjon på nett, men helt fantastiske bilder, så jeg ringte eieren. Like etter bestilte jeg hytta og nå gleder vi oss alle sammen. Kanskje det blir en veldig typisk norsk påske med hytte fra 1600-tallet, langrenn og Kvikk Lunsj, men det er absolutt ingen must for meg. Påsken trenger ikke å være på fjellet for min del.

Tradisjoner skaper kultur

Likevel har det vært sånn, siden Lorren Karlotta ble født, at vi har vært på Kempinski i Tatrafjellene eller på Island. Så kom korona, og alle fikk  langrennski. Da dro vi mye til Setesdal. Så blir det jo slik, at man har skapt en kultur for barna. At det forventes at vi skal på fjellet og på ski. Og flaks for meg, for etter at jeg hadde bestilt hytte i Gudbrandsdalen, så spurte nemlig min datter om vi også skulle på fjellet denne påsken. Da kunne jeg nikke smilende og si, «Ja, jenta mi, det skal vi».

God påske 🐣