Nå er det veldig lenge siden jeg har blogget. Jeg har vært veldig travel og siden forrige måned har jeg jobbet med både ny nettside + produsert masse smykker. Nå har vi tre kongepyton-slanger, siden sist jeg skrev, og jeg lager smykker av slangeskinnet fra hamskiftet.
Nå tenker jeg at jeg har litt lyst til å lage en egen YouTube-kanal. Det er mange som lurer på mye rart om pytonslangene mine. Her er et bilde av min siste slange, Cæsar. Jeg er så utrolig glad i han!
Han var litt vanskelig å håndtere i starten. Faktisk så bet han meg første dagen. Ingen av mine andre slanger har bitt meg. De er veldig trygge og enkle å håndtere. Da Cæsar bet meg, så hugget han mot meg og traff hånda mi. Jeg lukket terrariet for å gi ham fred. Det var først da jeg så to små prikker på fingeren min med blod. Med andre ord: Jeg merket ikke bittet. Uansett så tenkte jeg at denne slangen måtte temmes. Den oppfører seg jo slik fordi den er redd og usikker. Selgeren sa også at han nesten ikke hadde blitt håndtert. Ja, så da måtte jeg kose med Cæsar hver kveld. Nå er han verdens søteste og snilleste. Han må bare ikke trenges inn i et hjørne og få noe mot seg foran hodet. Da blir han redd.
Her er bilde av den andre slangen jeg fikk før Cæsar.
Her er Kicky. Hun er en liten baby, født i juli. Hun er verdens snilleste og har aldri bitt.
Koronajulen
Nå nærmer julen seg med stormskritt. Jeg må si at jeg er veldig lei meg. Slik verden ser ut nå med koronahoteller og karanteneplikt, så blir det ingen ordentlig jul på oss. Vi feirer jul på Island hvert år hos min svigermor og svigerfar. Etter at jeg mistet både mamma og pappa, så har det blitt slik. I år ser det ut som julen består av bare Arnthor, Lorren og meg. Vi er jo sammen her hjemme hver dag, så jeg er redd det blir en ensom jul. Det blir en ensom jul for mange. Jeg hørte på radioen i dag at korona hadde enorme konsekvenser for psykisk helse. Jeg kjenner flere som sliter på grunn av ensomheten som koronaen bringer med seg. Jeg er takknemlig for at jeg har min lille familie og slangene rundt meg, men det blir ikke den julen vi ønsker. Vi har ikke sett nær familie på ett år på grunn av avstanden og alle reglene. Vi har gått glipp av barnefødsler, babybesøk og 70-års feiring. Vi savner flokken vår og det kommer vi til å kjenne ekstra mye på i jula. Jeg vet det blir ensomt. Hvordan blir din jul?
For dere som leste min siste post «I disse koronatider«, så husker dere kanskje at jeg trodde vi skulle være tilbake på kontoret nå. Jeg var vel kanskje litt optimistisk, men jeg er veldig glad for at vi fortsatt har hjemmekontor. Akkurat nå er det egentlig helt perfekt. Vi har faste møter bestemte dager i uken, også har vi hjemmekontor ellers. Jeg elsker det!
Ny barnehage
Nå har datteren min, Lorren, begynt i ny barnehage, som gjør at jeg slipper å kjøre inn til Majorstuen hver dag. Den nye barnehagen er helt WOW! Jeg har ikke ord, altså. Barnehagen er gedigen med eget dramarom, scene, bibliotek, matsal, ateliér og sykkelbane. De har også perspektiv på natur og miljøvern, og arkitekturen er lagt opp etter Reggio Emilia-filosofien. Helt rått! Det er dinosaurskjelett og over 5 meter takhøyde i senter av barnehagen.
Vi har fått en pytonslange!
Siden forrige bloggpost har vi også fått en kongepyton. Lorren kunne velge mellom kattunge (pappas ønske) og slange (mammas ønske) — og hun valgte slange. Den er utrolig søt og snill, og heter Maui. Maui har bidratt til at Lorren (og jeg) har blitt kjent med nabolaget. Det dinger på nesten daglig med både barn og voksne som vil hilse på slangen. Det er så koselig. Sånn var det da jeg bodde i Søgne. Folk bare kom på besøk. Det liker jeg!
Lorren har blitt fem år siden sist. Jeg tror faktisk hun hadde den beste bursdagsfeiringen så langt i livet! I hvert fall den fineste kaken så langt. Det tok to dager å lage den!
Den nye normalen?
Korona preger oss fortsatt. Jeg må bare innrømme, at noen ganger lurer jeg på om det er helt tilfeldig at korona kom. Vi er jo midt i en global klimakrise. I dag leste jeg at Iselin Nybø, som er næringsminister, ber reiselivet slutte å kalle situasjonen en krise. Hun mener dette er den nye normalen og at vi må finne ut hvordan vi skal leve med den. Jeg tenker da at vi ikke kan belage oss på at vi skal reise så mye fremover. Er det bare på grunn av korona, eller er det litt også fordi det ikke er bra for jorda? Jeg synes liksom korona går utover mange bransjer som forurenser ekstra mye:
Reiselivsbransjen er svekket og nordmenn ferierer i Norge. Ikke bare fly, men cruiseskip forurenser sinnsykt mye.
Firmaer som driver med kontorutleie er svekket, noe som kanskje er gunstig med tanke på at vi trenger flere boliger. Det å bygge nye boliger er vedlig miljøskadelig, så kanskje vi heller kan gjøre kontorlokaler til bolig?
Maritim næring er svekket, og som sagt — båter forurenser.
Oljenæringen er svekket og den er jo en stor del av vår frykt når det gjelder global oppvarming. Nå bør vi kanskje vurdere andre energiløsninger?
Transportsektoren er svekket og en veldig fin bieffekt er at norsk matforsyning øker! Vi spiser mer norsk mat og mer lokalt.
Er dette den nye normalen? Er det tilfeldig? Just asking 😉
Det har skjedd svært lite de siste månedene, med tanke på på aktivitet og sceneskifter. Inni hodet og kroppen derimot — har det vært full sving.
Det har blitt en del turer til legen…
Språkforsker Helene Uri, synes «i disse koronatider» er en klisjefrase det har gått inflasjon i. På radioen har noen eksperter også sagt at vi bør slutte å si det, fordi vi må finne veien ut av denne unntakstilstanden. Er det virklig så nøye å styre unna? Alle bruker jo begrepet og vi vet godt at denne pandemien preger vår tid. Den vil ha ringvirkninger i lang tid fremover. Så er det faktisk unntakstilstand. Ja, det er det! Ingenting er som før. Det ER unntakstid! Mye tider på at koronaens tid også vil endre ting for alltid, noe som faktisk er litt spennende, selv om det sikkert kan bli litt smertefullt. De aller fleste skyr forandringer, men jeg er nok heller av den typen som liker forandringer. Det har aldri vært en krise i livet mitt, som ikke har brakt med seg en god porsjon innsikt og lærdom. Ting som har styrket meg. Vi lærer av kriser!
Jeg har brukt mye tid i jacuzzien. Her har jeg virkelig funnet roen.
Syk i mange uker
I februar ble jeg veldig syk og ble sykemeldt en stund. Jeg hostet blod, hadde muskelsmerter, pusteproblemer og ble helt utmattet. Det var nesten ikke mulig å gå tur uten å bli svimmel og trøtt. Sykdommen tvang meg til å slappe av og jeg måtte i karantene til jeg var symptomfri. Det har virkelig gjort meg godt å jekke meg ned noen hakk. Nå har jeg fått medisiner som hjelper og jeg er godt i gang med arbeidet igjen. Det er to ting som gjør livet vanskelig nå og det er korte åpningstider i barnehagen, og at Lorren Karlotta (datteren min) ikke får starte i ny barnehage (nede i gata her) før etter sommerferien. Vi har nemlig flyttet til Nordre Follo. Det er ikke så enkelt å få tiden til å strekke til når jeg må kjøre til Oslo for å levere henne i barnehagen på Majorstuen, for så å kjøre tilbake til Langhus for å ha hjemmekontor. Så må hun hentes. Altså, det er dobbelt så mye kjøring, bare fordi vi har hjemmekontor. Når det i tillegg er begrenset åpningstid i barnhagen, så mister man mange timer arbeidstid.
Her sitter jeg mer enn to timer hver dag.
Men jeg elsker hjemmekontor…
Den dagen Lorren Karlotta begynner i barnehagen her hjemme, så blir det en befrielse — med en hake. Da er vi nok tilbake på kontoret som vanlig. Det er koselig det, men jeg komme til å savne hjemmekontor. Jeg får gjort så mye mer når jeg sitter i ro og fred på kontoret mitt her hjemme. Ingen forstyrrer meg og jeg kan vie all oppmerksomhet til mine konkrete oppgaver. Så må jeg innrømme at jeg liker å være alene. Jeg har aldri helt klart å forstå om jeg er introvert eller ekstrovert. De som kjenner meg sier at jeg er introvert, men så er jeg jo i fyr og flammer når det er fest. Jeg elsker selskaper og å møte nye folk, men hvis introvert betyr at jeg ikke er så avhengig av å ha andre mennesker rundt meg ofte, så er jeg nok introvert.
Helt greit med avstand fra folk
Koronatida har (heldigvis) ikke påvirket meg negativt. Jeg savner ikke å møte folk egentlig. Selvsagt er det mange jeg gleder meg til å se igjen, men det er liksom ikke et stort problem for meg med sosial distanse. Tvert imot, så har jeg funnet mer tilbake til meg selv. Jeg har sydd puter, begynt å synge igjen og jeg kler meg litt mer fargerikt. Jeg føler meg veldig bra og trives med meg selv. Livet er ganske herlig (bank i bordet). For dere som leste min siste bloggpost, så fikk dere kanskje med dere noe som jeg synes er veldig morsomt. Der har jeg nemlig — allerede i forkant av korona — tatt avgjørelser i livet, som korona nå har påtvunget oss. Jeg har rett og slett forberedt meg mentalt på en slags korona-tilstand. Derfor er jeg heller ikke så skuffet over at jeg ikke kan reise på ferie eller gå rundt og shoppe i butikker som før.
Har shoppet på nett. Nå vil jeg helst ha litt mer farger…
Tårer og omtanke for de som rammes
Mange sliter nå og har blitt permitterte eller mistet jobben sin. Jeg hører på nyheter i ca to timer daglig (fordi jeg har på radioen i bilen når jeg henter og leverer), og jeg har felt en del tårer på veien. Verden er i krise og det er vondt å høre om lidelsene, depresjonene, dødsfallene, redselen og de store økonomiske tapene. Da skolene var stengt hadde jeg ekstra vondt for barn som vokser opp i voldelige hjem. Disse konsekvensene av pandemien, som man informeres om hver gang man skrur på en mediekanal, er med på å gjøre hverdagen ekstra tung. Jeg blir lei meg. Noen ganger har jeg blitt redd og engstelig, særlig under den verste fasen av sykdommen min. Jeg har vært bekymret for mine nære og kjære, og tenkt ganske grusomme katastrofetanker. Men summa summarum, så har denne krisen som sagt styrket meg. Jeg har fått hvile og ro. Tid til å tenke, føle og reflektere. Nå er det viktig at vi alle ser fremover og at vi prøver å se det som er positivt. Det innebærer også å være solidariske med hverandre. Holde avstand, vaske hender, hjelpe hverandre, være fleksible og tålmodige med hverandre samt gi den støtten man kan, til de som sliter eller trenger en «klem» (som ikke kan gis). Bruk telefon, videochat og spre kjærlighet på nye måter.
