Marika Lejon

Vi har vært 10 dager på reise og det har vært helt fantastisk. Bare synd at vår planlagte dagstur til Jerusalem ble stoppet av krig.

Det har vært en intens start på høsten for meg og en litt for kort sommerferie. Derfor var disse ti dagene med ferie, som en drøm for både kropp og sjel. Som mange vet allerede, så elsker vi Midtøsten. Vi blir aldri skuffet! Jordan leverte som bare det. Folket er utrolig vennlige og vi følte oss så velkomne, selv på alle sjekkpunkter med væpnet politi.

Alle ville hjelpe og på hotellet fikk vi aldri lov til å bære noe selv. De var så gjestfrie. Det var faktisk noen nordmenn på hotellet, men vi ble best kjent med palestinere, libanesere og en familie fra USA. Så snakket vi mye med lokale jordanske ansatte på hotellet.

Petra og Dødehavet var høydepunkt

Grunnene til at Jordan fristet var to ting. Det ene var Dødehavet og det andre var selvsagt Petra. For meg som har psoriasis, var det ren luksus å smøre meg inn i gjørme hver dag og bade i helt vanvittig salt vann. Jeg smakte på vannet og det var helt crazy. Alle sår på kroppen svir, men det er på samme tid litt digg.

Mange vet ikke at Dødehavet ligger 400 meter under havet. Vi var faktisk ved jordens laveste punkt. Det lever ingenting i Dødehavet. Ingen fisker eller fugler er å se. Det eneste livet er bakterier samt 21 mineraler som er superbra for kroppen vår. Det finnes ingen andre hav med så mye mineraler.

Ingenting slo møtet med Petra. Det var rett og slett magisk. Det som overrasket var stemningen. Det var en utrolig autentisk opplevelse med arabere som galloperte på hester og travet med esler. Kameler gikk overalt og folk solgte nydelige håndlagde smykker og bruksgjenstander. Jeg er ganske sikker på at noen av dem også fortsatt bor i hulene, slik nomadene gjorde 300 år før Kristus. Det så i hvert fall slik ut. Flere av hulene var møblerte.

Krigen stoppet planene

På lørdag skulle vi til Jerusalem og møte en venninne som flyttet ned til Israel fra Norge og stiftet familie. Vi stod opp grytidlig for å få mest mulig ut av dagen i Jerusalem. Jeg hadde akkurat kledd meg og pusset tennene, mens jeg gikk gjennom mobil-notifikasjoner. Der skriver min venninne at flyalarmen går og hun må oppholde seg nær bomberom. Hun og familien kan ikke møte oss.

Jeg slår umiddelbart på nyhetene og innser at det ikke blir noen tur til Jerusalem i dag. Det er krig! Jeg varslet med en gang palestinerne jeg ble kjent med på hotellet. De sjekket ut av hotellet med det samme og prøvde å komme seg over grensen (grensen ligger rett ved hotellet), men uten hell. Grensen var stengt. De er fortsatt stuck i Jordan 😢 Det er kanskje rart å skjønne at de ville hjem midt i krigen, men når man har familie og barn vil man være med dem. De bodde også i roligere områder, mindre utsatt for angrep. Nå er de splittet fra familien sin.

Jordan er et trygt land

Jeg har fått mange meldinger fra folk som ble bekymret for oss. Noen trodde vi allerede var i Jerusalem og noen var redde, fordi vi var så nær angrepene. Jeg følte meg aldri utrygg på denne reisen. Jordan er et utrolig trygt land med lav kriminalitet. Vi så en lysbombe fra hotellet lørdag kveld faktisk, men vi ble ikke redde.

For alle som har lyst til å reise til Jordan, så trenger man aldeles ikke være bekymret. Det er sykt mye politi i Jordan, men de er utrolig vennlige og er kun til stede for å skape ro og trygghet for folk. Det er som sagt lav kriminalitet og jeg lot mobilen min lade i to timer uten tilsyn. Den ble ikke sjålet. Paris er 1000 ganger verre…

Jeg håper flere tar turen til Jordan. Det var en opplevelse for livet ❤️ Kan også anbefale en tur til hovedstaden Amman og spise på Fakhreldin. Så er jordansk Merlot det beste jeg har smakt👌🇯🇴