Publisert

Å få kroppen tilbake etter fødsel

Livet begynner å normalisere seg. Rutinene til vår ti uker gamle Donatella er så og si på plass. Nå er det mamma som prøver å få ting på plass…

Store plager på grunn av amming

Det har skjedd mye ubehagelig med kroppen i løpet av både graviditeten og barseltiden. Jeg har blant annet fått sterke smerter i armen på grunn av overbelastning under amming på natten. Nå går det mye ut over treningen min. Smertene går fra skulder og stråler ned til håndleddet. På fredag starter jeg derfor behandling hos naprapat. Psoriasisen min i hodebunnen har også spredd seg, fordi jeg ikke kan ta medisinene mine. De går over i morsmelk. Det gjelder også astmamedisinen min. Jeg sliter med hoste om natten og det vekker Donatella. Da ender det ofte opp med brudd i nattesøvnen.

Når Donatella blir tre måneder, slutter jeg å amme. Jeg sluttet å amme etter tre måneder også med Lorren Karlotta. Jeg har aldri hatt nok melk og har ikke fullammet. Begge døtrene mine har fått en kombinasjon av morsmelkerstatning og brystmelk. Når det går så mye ut over helsen min er det ikke verdt å fortsette ammingen. Jo mer morsmelkerstatning Donatella får, desto mindre melk produserer jeg også selv.

Les også: Alkohol og amming

Dårlige tenner etter graviditet

Det skjer visst mye med tannkjøttet og tennene etter en fødsel. Det opplevde jeg også etter første graviditeten. Jeg fikk gingivitt. Nå kjenner jeg at jeg trolig har fått hull i en tann. Dessuten trenger jeg en air flow for å rense litt i munnen. Jeg har tannlegetime neste uke og gleder meg veldig til den. Er det noe jeg misliker og skjemmes over, så er det mine tenner og min dårlige ånde. Dårlig ånde får man gjerne ved å spise lite karbohydrater, men hvis tannkjøttet er sykt eller man har hull i tennene, så lukter det desto verre. Nå som jeg nylig startet diett, trengs virkelig en tannrens. Det blir mindre karbohydrater fremover.

Det er lett å smile på et bilde. Da slipper ånden unna 😅

Ny diett for å få vekk ekstra kilo

Siden Donatella var i magen i niende måned, har jeg gått ned omtrent ni kg. Jeg har fem kg igjen til jeg er der jeg var da jeg først ble gravid. Jeg gikk altså opp 14 kg under graviditeten. Jeg synes vekten har stått litt stille de tre siste ukene, så jeg startet diett 26. juni. Dietten består av 5-6 måltider om dagen. Da kan jeg velge mellom dette:

1) Proteinsjokolade

2) Proteinshake

3) Et kylling- eller kalkunbryst med 200 g grønnsaker

4) 250 g torsk/sei med 200 g grønnsaker

5) 150-200 g karbonadedeig med 200 g grønnsaker

6) Omelett av 6 eggehviter og to plommer

7) 150-200 g biff med 150 g grønnsaker

8) Proteinpannekake med sukkerfritt syltetøy

9) 300 g mager kesam eller cottage cheese

10) En neve cashewnøtter

På fredag og lørdag kan jeg legge til ris, poteter, salatost og saus til måltidene samt drikke tørr vin til. Ved siden av dette drikker jeg kaffe med klorogensyre utvunnet fra grønne kaffebønner. Denne kaffen stabiliserer blodsukkeret og hjelper med å gå ned i vekt. Hver morgen tar jeg også ingefær shots, detox og urteekstrakter. Disse hjelper med å rense kroppen og få ut slagstoffer samt redusere ødem/ vann i kroppen. Under graviditeten slet jeg også med hard mage, som har forårsaket analfissur. Jeg tar nå frukt- og fiberterninger som har gjort alt helt fint igjen, nesten på magisk vis!

Forskjellige produkter jeg bruker for å rense litt og stabilisere blodsukkeret.

På grunn av de sterke smertene trener jeg kun lett nå, men all bevegelse hjelper. Det blir spennende å se utviklingen. Det er over seks år siden jeg var på en tilsvarende diett.

Les også: Min forfengelige fødsel

Hvorfor ikke ha den kroppen man har?

Mange vil nok si at man skal godta kroppen slik den er. Det kan man godt, men det vil ikke jeg. Det er vanvittige hormoner i sving under og etter graviditet. Nå vil jeg gjøre alt for å finne balansen igjen. For meg er det svært viktig med sunt kosthold, stabilt blodsukker og godt humør. Jeg må trives med meg selv og i klærne mine. Nå er de fleste klærne akkurat litt for trange til at de er behagelige. Klesskapet mitt skal ikke byttes ut! En annen grunn til å få av seg noen kilo, er at musklene blir usynlige når det ligger fettlag over. Jeg vil gjerne se musklene jeg har bygget over alle disse årene, faktisk siden 2006.

Det var en oppsummering fra meg. Ha det riktig fint til neste gang!

Publisert

Sommerferien endelig i boks

Det har vært utdrikningslag, konfirmasjon og sommeravslutninger for både det ene og det andre. Det å planlegge sommerferie midt i alt dette med nyfødt barn har ikke vært så lett som vanlig.

Reise med nyfødt

Det har vært litt diskusjoner hjemme de siste ukene. Dagene er ikke akkurat som før med et spedbarn. Mange nye rutiner har kommet og derfor må man jo bli enige om hvordan man skal fordele alle oppgavene. Som jeg har skrevet tidligere, så er det bare når Donatella sover at man får gjort noe som helst. Det er fortsatt litt krevende for meg at jeg ikke får gjort alt jeg ønsker i det tempoet jeg er vant til, men Donatella har fått faste rutiner nå og det hjelper betraktelig. En av tingene jeg har fått unnagjort i løpet av uken som gikk, var å planlegge sommerferie. Vi gjør ting litt annerledes i år, siden vi har med en bitteliten baby. Det blir for eksempel ikke glamping i lavvo. Donatella har passtime i juli og behandlingstiden er syv uker. Derfor blir det ikke utenlandsreise før i oktober. Da reiser vi til Bahrain. Det var det eneste reisemålet jeg fant uten koronarestriksjoner, da jeg bestilte tidligere i våres. Vi vil verken vaksinere oss, bruke penger på testing eller gå med munnbind.

Les også: Badeferie midt i smittekaos

Hit drar vi i oktober. Hotellet vårt ligger rett ved stranden (bildet i midten). Bahrain skal visstnok være et ypperlig reisemål!

Sommerferie i Norge

Sommerferien blir altså i Norge. Hver sommer reiser vi til Sørlandet, fordi jeg vokste opp der og har mange kjente og nære i Søgne. Vi skal bo på Agder folkehøgskole hvor min mor var lærer. Der får vi en leilighet med utsikt over havet. Det blir digg. Det er akkurat den samme utsikten jeg stod opp til hver morgen, da jeg bodde i Søgne. Jeg bodde i Søgne fra jeg var fem til jeg ble 18 år og begynte å studere i Oslo. Det er alltid spesielt å komme hjem til sitt barndomssted. Etter Søgne går turen videre til Stavanger hvor jeg ble født. Her har jeg mye familie. Vi bor på Radisson Atlantic mens vi er i Stavanger. Der er jeg gullmedlem og hotellet er veldig bra. Så drar vi videre til et hotell på Lysefjordens fineste utsiktspunkt. Her var vi i fjor og Lorren Karlotta har tryglet om å dra tilbake. Siste stopp etter Lysefjorden blir i Setesdal på et eventyrhotell i god gammeldags stil. Det blir bra. Det blir også spennende å se hvordan det går å reise med Donatella.

Her er Lorren Karlotta like ved hotellet vi bodde på i fjor i Lysefjorden. Hit drar vi igjen i år ❤️

Best å reise i lavsesongen

I juli må man være i Norge. Det er jo da været endelig er bra! Så synes jeg det er tullete å reise utenlands i fellesferien hvis man kan unngå det. Er det noe jeg misliker, så er det å ligge på en strand der folk er stablet som sardiner. Så er det alle køene og de fulle restaurantene. Bråk, skrik og skrål. Masse plaskende barn i bassenget som sikkert tisser i vannet. Nei, det er ikke ferie for meg. Jeg liker best å reise i lavsesongen. Da har man stranden, restaurantene og bassenget for seg selv. Da er det ro. Jeg har også merket meg at jo dyrere hotellet er, desto mindre aktivitet og uro er det. Vi har bestilt et fem stjerners hotell i Bahrain på Luxury room. Det bør jo bli bra. Så har vi brukt litt ekstra på hotellet denne gangen siden vi skal fly på poengene våre. Vi får gratis billetter via SAS eller British Airways. Vi tør ikke sette poengene våre over til SAS akkurat nå, siden de er i krise. Etter sommeren får vi se.

Slik liker vi det! Basseng og strand for oss selv. Dette er bilder fra Italia, Seychellene og Maldivene.

Det var en liten oppdatering fra mor i huset. Snakkes snart igjen ❤️

Publisert

Alkohol og amming

Overraskende mange reagerer på mødre som ammer og drikker alkohol. De har kanskje ikke fått med seg ny forskning?

Vi hadde velkomstfest for Donatella forrige helg. Vi serverte blant annet kake og alkohol. Jeg koste meg med bobler. Flere kom bort til meg og lurte på om jeg kunne drikke mens jeg ammet. Det er visst fortsatt mange mødre som passer på alkoholinntaket fordi de ammer. I 2013 kom en dansk studie som viste at man fint kan ta seg noen glass uten at å få promille i morsmelk. Norske helsemyndigheter holder dessverre fortsatt på sine gamle retningslinjer for råd om alkohol og amming. For dere mødre som stresser med å pumpe etter et glass vin eller venter flere timer med å amme etter alkoholinntak, anbefaler jeg dere å se denne korte episoden av Folkeopplysningen på NRK:

Alkohol og amming — NRK

Følger ikke alle råd om barsel

Jeg synes rådene vi får i barseltiden er litt strenge. De er nok velment, men dette med å vente med trening til det har gått seks uker, det har jeg droppet. Jeg begynte å trene igjen en uke etter fødsel. Jeg unngår selvfølgelig å trene mage og bein, da bekken og magemusklene må få trekke seg tilbake. Dessverre har jeg fått betennelse i armen på grunn av at jeg ammer på natta. Da ligger jeg veldig ukomfortabelt og nå er det flere treningsøvelser jeg rett og slett må hoppe over. Uansett trener jeg alt som ikke er vondt. Det finnes alltid alternative øvelser eller teknikker, som ikke er smertefulle.

Lorren Karlotta ville bli med på posering 😅

Et annet råd jeg ikke har fulgt er å ikke bade i badekar. Det gjorde jeg to ganger denne uken. Jeg skulle vel egentlig ventet en uke til. Grunnen til at man ikke kan bade er på grunn av fare for infeksjon. Om en uke er barseltiden over. Da skal jeg til lege for kontroll. Hvis alt ser bra ut blir det jacuzzi. Den har jeg savnet. Heldigvis har vi infrarød badstue med integrert steam og dusj, så jeg har fått dekket mine spa-behov godt de siste fem ukene.

Følg råd fra myndigheter — men tenk litt selv også

Det er viktig å ta imot råd. Det er bare at noen ganger blir rådene vanskelige å følge. For eksempel blir jeg gal av å ikke kunne løfte vekter. Jeg blir også i dårlig humør. Og det er faktisk unødvendig stressende å pumpe ut melk etter man har drukket et par glass vin. Det trengs jo ikke. La mor ta sine egne avgjørelser. Det er tungt nok fra før å være mor til spedbarn. Har mor behov for en svømmetur, en liten fest eller en treningsøkt, så bør hun få gjøre det uten pekefingeren slengt opp i ansiktet. Samtidig er det viktig å huske på at kroppen også har sine begrensninger. Kanskje må man starte litt forsiktig og lytte godt til kroppen. Like viktig er dette, som å ikke være for streng med seg selv. Mammapolitiet er raskt oppe med fingeren når det gjelder alt fra det jeg nevner her, til slikt som hvor ofte man bør amme, hvor mye barnet bør sove, og så videre. Så lenge barnet har det fint, man føler seg frisk og man føler at man gjør det rette, så tenker jeg det er lite å bekymre seg over.

Balanse er nøkkelen til alt. Men vi har alle forskjellige balanser. Det er forskjell på kvinner. Derfor har jeg valgt å høre på rådene jeg får, men først og fremst stole på meg selv og kroppen min.

God helg ❤️

Publisert

Bør far være mer hjemme med barn?

Egentlig er det rart at ikke begge foreldrene er hjemme samtidig med en nyfødt. Det blir jo til at mor holder på 24 timer i døgnet uten nok avlastning.

Når skal mor få hvile?

Denne gangen har det vært litt mer utfordrende å få en nyfødt i hus. Lorren Karlotta, den eldste, var veldig enkel å ha med å gjøre. Hun sov mye og var ikke like puppegal som sin nye søster. For at Donatella skal være like harmonisk må hun ligge inntil mors bryst omtrent hele tiden. Da Lorren ble født fikk vi også besøk av svigerforeldrene og svigersøster fra Island. Jeg fikk mye avlastning i det. Denne gangen var det ikke mulig for dem å komme på grunn av sykdom.

Nå som babyen krever all oppmerksomhet fra mor, synes jeg det hele er fryktelig urettferdig. Om natten halvsover jeg, fordi Donatella kun vil ligge ved brystet. Så må jeg opp tidlig og kjøre Lorren til skolen. Mannen min går en annen vei til toget når han drar på jobb og han har ikke bil. Jeg trenger dessuten bilen min for å handle og komme meg rundt. Vanligvis får jeg trent, spist, dusjet, sminket meg og kledd meg hver morgen på omtrent 75 minutter. Med baby på brystet, tar det nesten en arbeidsdag å komme meg gjennom disse enkle gjøremålene. I tillegg blir det ekstra husarbeid, rett og slett fordi det blir mindre tid til å holde huset pent og ryddig. Det hoper seg opp og det tåler jeg ikke så bra. Jeg MÅ rydde. Mannen min får heller ikke vasket eller støvsugd hvis det er rotete. Plutselig er klokken nesten halv fire og jeg må hente Lorren Karlotta på skolen.

Her har Donatella sovnet i bilstolen, som hun elsker. Nå spørs det om jeg rekker å dusje før hun våkner. Denne gangen gikk det fint!

Så kommer mannen hjem…

Når mannen kommer hjem skulle man ønske at man bare kunne legge babyen i armene hans og ta seg en god blund. Å sove med frie armer er ren luksus. Faktisk må jeg ofte ta paracet om morgenen fordi kroppen er vond og stiv etter å ha ligget ukomfortabelt for å amme på natta. Mannen kommer hjem sliten etter arbeidsdagen og møter mor med en lang liste over hva som må gjøres. Eldste datter trenger hjelp med lekser, hun skal øve cello og hun skal på håndball-turnering. Hun sier også hun er sulten. Far lager middag til alle og tar oppvasken, men jeg har enda ikke fått min blund. Far støvsuger og setter alt skittentøy til vask. Far har også planer om å spille golf og møte kolleger etter jobb i løpet av uken. Jeg bare rister på hodet og lurer på hva som skjer. Og når far endelig har muligheten til å ta babyen, så blir det fort skrik, fordi brystene har havnet utenfor barnets rekkevidde. Da tar det ikke lang tid før hun er tilbake i armene mine. Sånn går nu dagan…

Hva hvis både mor og far var hjemme?

Jeg har nok ikke så mye å klage over sammenlignet med andre mødre. Men det at jeg vet at det er mye vanskeligere for andre mødre der ute, som får mindre hjelp av mannen og som har mer (og kanskje flere) krevende barn — gjør at jeg blir ganske provosert over kvinners situasjon som mødre. Disse tankene gjør at jeg forstår fryktelig godt hvorfor det ikke er likestilling og at kvinner blir overarbeidet. Man er helt avhengig av å ha foreldre eller familie som støtter deg, for at du skal slippe å bli en altfor stresset og sliten mor. De to første ukene da far var hjemme, var enkle. Jeg fikk til og med tid til å dusje og ta badstue i fred og ro. Det ble heller ikke så fort rotete og begge barna fikk full oppmerksomhet når de trengte det. Logistikken, pausene og søvnen led ikke. Vi kunne jobbe sammen om familielivet. Nå når han er tilbake trøtt og sliten fra jobb, møter han bare en trøtt og sliten mamma som har tatt kontroll på hele familievirksomheten. Som må fortelle hva som er å gjøre, hva som trengs, hva som mangler og hvordan alt er planlagt fremover. I mine øyne trengs mer av tiden til far, samtidig som mor er hjemme. Både mor og far trenger nemlig også pauser og litt fri.

På 17. mai hos naboen. Jeg fikk slappe av i skyggen med vin og jordbær, mens pappa holdt øye med begge døtrene. Det var deilig!

Lett for mannen å melde seg ut

Mammas skjebne er at barnet trenger henne mest og det er naturligvis helt sant. Hun må være hjemme og gi all den omsorgen som trengs til den nyfødte. Men hva med hva mamma trenger? Det bør jo være mye viktigere faktisk. Hvis mor ikke har det bra, kan det gå hardt ut over hennes helse, hennes arbeid, hennes barn og hennes partnerskap. Og det er jo nettopp det som også skjer. Mødre sliter med akkurat dette etter fødsel. Det er utrolig lett for mannen å melde seg ut av den tøffe hverdagen med argumenter som: «Jeg har ikke bryst til å amme med», «Jeg er dødssliten etter jobb», «Jeg må jo jobbe», «Jeg må ta den telefonen», «Jeg må tidlig opp i morgen», «Jeg har tre viktige møter i morgen og trenger søvnen min». Enkelt og greit: Mannen sin viktigste beskjeftigelse er jobben. Så hjelper han mor med det han orker og kan når han kommer hjem. Mor sin viktigste bekjeftigelse er å ta seg av barnet 24/7. Hun kan ikke bruke de samme argumentene som far for å få litt fritid. Hun blir dobbeltarbeidende. Det eneste rettferdige ville vært at ingen jobbet og begge måtte dele på døgnarbeidet med ny baby. Det er nemlig ikke en 9-16 jobb…

Det var litt om mine tanker. Så må jeg bare si til alle kvinner der ute som kjenner på denne skeive fordelingen i foreldrelivet: Det er faktisk ikke din jobb alene å ta deg av dette nye barnet. Ikke la deg slite ut og ikke vær for grei med din slitne mann. Still krav! Og blir han sur og gretten eller får vondt i ryggen, så er det helt forståelig. Slik er det vel for deg også! Det er ikke rettferdig at du alene skal bli sur, sliten og overarbeidet. Det må vi bare ikke gå med på. Og med dette i tankene, så skjønner man jo hvorfor mange forhold går i dass og mange kvinner blir sykemeldte eller tar ulønnet permisjon — eller ikke ønsker flere barn. Sånn ting fungerer for slitne mødre i dag er absolutt ikke godt nok.

God helg ❤️

Publisert

Når babyen sover — hva er det første man gjør?

Man får ikke gjort alt man planlegger når man har en nyfødt i huset. Det er amming, bleieskift, soving — runde etter runde. Når babyen sover får jeg tid til meg selv. Da er det viktig med en plan på hva jeg skal bruke tiden på!

Amming og ammetåke

Jeg har en kalender hvor jeg skriver ned alt jeg skal få gjort hver dag. Nå har jeg lært meg at det er null poeng å skrive mer enn ett til to gjøremål. Babyen krever mye nærhet og hun vil helst være i nærheten av puppen hele tiden. Hun trenger ikke være sulten engang. Er puppen innen rekkevidde og helst nær munnen hennes — da er det full harmoni.

Et bilde jeg tok av Donatella i forrige uke ❤️

Ting som står i kalenderen min er slikt som å gjøre i stand det nye barnerommet, lage smykker, fikse på nettsidene mine og planlegge ferieturer og dåp. I tillegg kommer jo grunnleggende ting som å dusje, trene og spise. Jeg er vant til å være driftig og effektiv, så det er utrolig kjedelig når ting går sakte. Når man sitter og ammer kommer man på mange ting man ønsker å gjøre. Man legger også merke til alle møblene rundt seg som trenger vedlikehold. Så blir det utrolig mange tanker, men lite blir gjort. Det er vanskelig for meg. Jeg blir faktisk helt gal. Så har jeg skikkelig ammetåke som også gjør at jeg glemmer alt jeg kommer på av ting jeg skulle gjøre. Da er det utrolig viktig med en plan. Jeg har fylt kalenderen min med masse gjøremål, men innser at jeg ikke rekker å gjøre så mye på en dag som jeg håpet. En av tingene jeg har fått gjort er å lage litt smykker.

Nye smykker

Da jeg ble gravid tok jeg en pause fra smykkeproduksjonen min. Jeg lager nemlig smykker av slangeskinnet til pytonslangene mine. De skifter skinn omtrent hver femte uke. Grunnen til at jeg sluttet å lage smykker var rett og slett fordi jeg ble så sliten under graviditeten at det var mer enn nok bare å gå på vanlig jobb. En annen grunn var at jeg var engstelig for støvet som kommer når jeg sliper leiren. Jeg tenkte det kanskje var skadelig å puste inn når jeg er gravid. Nå har jeg endelig fått laget litt smykker igjen. Jeg hadde en tanke om å lage nok smykker til å kunne ha litt utstilt, så folk kan se hva jeg lager. Frem til nå har alt ekstra jeg har hatt, blitt solgt. Jeg har stort sett laget smykker på bestilling fra nettbutikken. Det vil si at noen kjøper i nettbutikken og så lager jeg akkurat det som blir bestilt og sender av gårde. Da ender det selvsagt med at jeg ikke har noe å vise frem fysisk. Hvis Donatella fortsetter å sove godt, kan det godt være at jeg endelig får til å lage en liten utstilling på verkstedet mitt.

Nyeste smykker jeg har laget. Laget av ekte slangeskinn fra mine pytonslanger og ekte 925 sølv. Se mer her: www.majestetene.no

Ny hobby

Siden jeg ikke jobbet så kreativt mens jeg gikk gravid, brukte jeg tiden (og mine søvnløse netter) til å lære meg å reparere skinn. Jeg har funnet kurs og produkter på nett. Jeg hadde en ødelagt Burberry-veske og en del slitte produkter i skinn, som jeg øvde meg på å reparere. Blant annet har jeg et par Chanel-sko som jeg klarte å skrape opp på en brygge på Maldivene for noen år tilbake. Nå har jeg restaurert både det ene og det andre. Jeg har også handlet inn luksuriøse merkevarer som var redusert i pris på grunn av skader og slitt skinn. Dette har jeg reparert og nå har jeg en fin samling her hjemme med nydelige skatter. Jeg ser for meg at samlingen vokser seg så stor at jeg etter hvert kommer til å måtte selge mange av tingene. Allerede nå sliter jeg med plass og planlegger å gjøre om hele gangen til en walk in closet med glassdører.

Det var en liten oppsummering fra meg, mens Donatella sover søtt ved puppen min. Nå må jeg snart hente Lorren Karlotta på skolen. Ha en fin helg alle sammen ❤️

Publisert

Kroppens første uke etter fødsel

Jeg har vært heldig med denne fødselen. Det har gått utrolig smooth og jeg kan egentlig ikke kjenne på kroppen at jeg har født, bortsett fra at jeg fortsatt blør litt fra livmoren.

Livmoren trekker seg sammen

Jeg ser fortsatt litt gravid ut. Livmoren bruker rundt seks uker på å trekke seg sammen igjen. Så skal magemusklene plassere seg tilbake til midten, som tar enda lenger tid. Jeg veier omtrent åtte kg mer nå enn da jeg først oppdaget at jeg var gravid. Noe jeg angret litt på da jeg fødte Lorren Karlotta, var at jeg ventet seks uker etter fødsel med å begynne å trene igjen. Denne gangen startet jeg å trene igjen etter kun en uke. Min siste treningsøkt før fødsel, var samme dag som vannet gikk. Da trente jeg bryst. Det eneste jeg vil vente med noen uker til er magetrening og bentrening, for å ta hensyn til magemusklene og bekken.

Gravidmagen min post partum. Livmoren trekker seg sammen mer og mer for hver dag som går.

Dagen etter vi kom hjem fra sykehuset begynte jeg også å gå turer med Donatella. Kroppen virker helt fin igjen, men jeg passer på å ikke overkjøre meg selv. Jeg slapper mye av i sengen, mens jeg ammer. Det beste med ammingen er at man produserer hormoner som får livmoren til å trekke seg sammen (oksytocin) og som gjør deg søvnig (prolaktin). Prolaktinet har gjort at jeg har fått normal døgnrytme igjen på null komma niks. Jeg slet virkelig med nattesøvnen den siste måneden før fødsel. Prolaktin gjør deg fryktelig søvnig. Mens ammingen pågår blir øyelokkene tunge som bly og ønsker jeg å sove etterpå, så går det lett som en plett. Donatella er verdens snilleste baby. Hun drikker melk og sover. Det er alt hun gjør. Hun har virkelig gjort det enkelt for mammaen sin.

Lorren Karlotta og jeg triller hjem fra skolen.

Matlysten er totalt endret

Helt fra Donatella kom ut kjente jeg stor endring i både smak og matlyst. Faktisk er jeg helt imponert over hvordan kroppen regulerer seg selv. Som noen kanskje fikk med seg så hadde jeg cravings på ananas og blåbær under graviditeten. Jeg kunne spise 1 kg blåbær om dagen og gjerne to hele ananas. Da jeg skulle spise dette dagen etter fødsel, smakte det aldeles ikke like godt. Skuffelsen var stor og jeg sa til mannen min at jeg er ferdig med blåbær og ananas. Han lo. Nå har jeg nesten dårlig samvittighet ovenfor den lokale Meny-butikken fordi ingen tømmer ananasen deres lenger…

Jeg merker også at matlysten er akkurat den samme som før fødsel igjen. Jeg har mer lyst på torsk, egg, kylling, grønnsaker og salat. Under graviditeten gikk det helst i spaghetti bolognese, biffstroganoff med potetmos og kjøttgryter med ris. Mye mer karbohydrater enn vanlig og lite grønt. Det som er digg er at grillsesongen har startet. Mannen griller deilig kjøtt til middag nesten hver dag og jeg spiser det med grønn salat, champignon, asparges og fetaost. Så toppes det med et deilig glass rødvin. Livet er herlig!

Vår nydelige Donatella Ravn ❤️

Ingen plager etter fødsel

Som sagt er jeg veldig heldig med fødselen. Jeg trengte ikke å sy, jeg går på do som vanlig og blødningene fra livmor ble svært beskjedne etter at jeg forlot sykehuset. Jeg har heller ikke noen vonde etterrier eller bekkensmerter. Smertestillende trenger jeg heller ikke. Sist jeg fødte var det ganske likt, bortsett fra at jeg hadde kateter på grunn av drypp (dersom jeg husker riktig). Da tok det et par dager før jeg klarte å tisse helt normalt igjen. Jeg fikk også fødselsdepresjon, men det var ikke så rart. Jeg mistet min mamma kun seks måneder før jeg ble gravid med Lorren Karlotta. Å få et barn som jeg visste min mamma ønsket så sterkt å oppleve — det var en psykisk smerte for meg. Jeg følte meg fryktelig ensom i den store gleden som ikke kunne deles med min mor.

Les også: Fødsel — Slik gikk det!

Six-pack?

Noen har spurt meg om jeg har som mål å få tilbake six-packen på magen. Svaret er jo selvsagt ja. Jeg elsker rutene mine på magen. Med Lorren Karlotta tok det ca. 12 uker, så var six-packen på plass igjen. Målet mitt nå er å veie 50 kg før sommeren er over. Når vi drar på ferie i oktober vil jeg tro at kroppen er tilbake der den var. En ting er å nå 50 kg, men en annen ting er å bevare dem. Etter en vektnedgang kommer det 1-2 mnd hvor kroppen må stabilisere seg. Å leve lavkalorisk er ikke et alternativ. Stabiliseringen er kanskje den vanskeligste delen. Det betyr å finne tilbake til den mengden kalorier og karbohydrater kroppen trenger for å opprettholde god forbrenning uten å legge på seg igjen. Men dette har jeg lang erfaring med, så jeg er ikke bekymret.

Rutene på magen var synlige da jeg oppdaget at jeg var gravid.

Skriver mer snart ❤️

Publisert

Fødsel — slik gikk det!

Vannet gikk 04:20 natt til 18. april, mens jeg fortsatt lå våken i all min søvnløshet og googlet på Chanel-vesker. Jeg visste at dersom vannet går, skal man ringe føden med en gang. Det gjorde jeg!

Vannavgang uten rier

Lorren Karlotta sin fødsel startet også med vannavgang, men da kom riene med en gang. Det er egentlig ikke så vanlig at en fødsel starter med at vannet går. Sjansen for at det skjer er 10-15%. Denne gangen kom ingen rier. Vi ble bedt om å komme på kontroll, men trengte ikke forte oss. Vi vekket Lorren og hun var i ekstase. Endelig kommer babyen, men vi visste ikke hvor raskt. Klokken 06:00 var vi på Rikshospitalet. Under kontroll kom noen rier, men de var verken sterke eller regelmessige. De sa at hvis ikke det kom sterke og regelmessige rier innen 24 timer, må de igangsette fødselen på grunn av fare for infeksjoner. Når vannet går, er det nemlig fri åpning for bakterier inn til livmor og barn. Etter kontroll sjekket Lorren Karlotta og mannen min inn på Gaustad Hotell, som ligger rett ved siden av Rikshospitalet. Vi dro og spiste på restaurant og gikk tur i skogen. Vi ventet på at riene skulle intensiveres. De kom oftere og oftere, men de var fremdeles ikke sterke nok. Da vi la oss på hotellet senere, dabbet riene helt av. Jordmor ringte og sa at hvis ingenting skjedde i løpet av natten, så måtte jeg komme 08:30 for å igangsettes. Jeg sov hele natten — uten rier.

Igangsettelse av fødsel

Morningen startet med en kontroll og en pille ved navn «Angusta». Dette er hormoner kalt prostaglandiner som skal sette rier i gang. Jeg hadde lest om slike medikamenter natta før og de skremte meg. Overdosering av Cytotec (medisiner med prostaglandiner) kan føre til overstimulering av livmor og hjerneskader hos barn. Angusta skal visstnok være mye tryggere, men jeg ble likevel skremt. Vi startet med en pille, men jeg kjente ikke så mye. Riene kom, men de var fortsatt svake. Jeg ba om å få gå tur i skogen med mannen og datteren min og lovet å være tilbake til neste dose og kontroll klokken 14:00. Før turen skulle jeg ta en tablett til. Egentlig ville de at jeg skulle ta to tabletter før turen, men de turte ikke siden jeg forlot sykehuset. Jeg tenkte at det tryggeste var at jeg kun tok en tablett. Heller en treg fødsel enn overstimulert livmor på overdose!

Vi var ute i 45 minutter og riene kom godt i gang under all gåingen. På vei tilbake til sykehuset stoppet en lege meg og spurte om jeg var ok. Det var midt i en rie. Jeg sa «Jada, det er bare en rie». Hun sa at det ikke er «bare, bare» og at det var på tide å komme seg opp på føden. Akkurat da vi kom til føden, ble riene så vonde at jeg måtte ta meg helt sammen. Jeg gikk rett inn til kontroll og de så hvor vonde riene var. De bestemte seg for å legge meg inn til fødsel. Egentlig hadde de tenkt å gi meg en dose til med Angusta, men takk gud — det gjorde de ikke. Riene var sterke nok nå. Jeg endte opp med å kun ta to tabletter til sammen. Jeg tror de sa at det er vanlig med to tabletter hver andre time.

På tur langs Frognerelva på Slemdal, like ved Rikshospitalet. Jeg gikk turer for å intensivere riene.

Fødsel på 49 minutter

Det tok ikke lang tid før aktiv fødsel var i gang. Jeg sendte sms til mannen og dattera, som hadde tatt en tur innom hotellrommet. Jeg ba dem om å komme til føden med en gang. Riene var så vonde at jeg skrek verre enn da Lorren Karlotta ble født. Visstnok skal rier satt i gang av prostaglandiner være mye sterkere enn naturlige rier. Det var virkelig helt jævlig. Jeg tenkte hele tiden hvor vondt det ville vært om jeg hadde tatt flere tabletter. Jeg er helt sikker på at slike rier føles verre enn å dø. Mens jeg lå og skrek i desperasjon, satt datteren min Lorren og smilte litt ubekvemt. Hun sa det var flaut at mamma skrek sånn. Jeg var bare glad hun ikke var skremt. Hun visste jo at det ville være vondt for meg.

Les også: Gjett hvem som får være med på fødsel

Smertene mine var så vonde at jeg fikk epidural like etter klokken 15:00, selv om åpningen kun var et par cm. Det hjalp mye, men nå sa jeg til jordmor at jeg kunne kjenne hodet hennes presse. Hun sjekket meg igjen og åpningen var 4 cm. Fødsel var nå aktiv ca 15:15. Vanligvis regner de med en cm åpning i timen, men her gikk det visst fort. Like før klokken 16:00 skrek jeg at jeg må trykke. Hodet kommer ut! Jordmoren sa at det var lite sannsynlig, men at hun stoler på meg og skal sjekke åpningen igjen. Åpningen hadde gått rett fra 4 cm til 10 cm. «Du har rett, hun kommer nå», sa jordmoren. Det var så koselig å høre Lorren Karlotta da hodet var ute. Det var hun som ga meg indikasjon på hva av babykroppen hun kunne se. Hun kommenterte hvor søtt hodet var. Det ga meg ekstra energi og glede til å trykke hardere. Fire press så var hele kroppen ute 15:59. Uten en rift! Lorren Karlotta klippet navlestrengen. Verdens søteste baby ble født.

Fortsatt koblet til morkaken hvor babyen får oksygen og næring fra mor.

Liten, men frisk.

Donatella Ravn Arnthorsdottir Lejon ble født 19. april, veide 2775 kg og målte 47 cm. Vi var bekymret for lav fødselsvekt, men hun var ikke prematur og alt var normalt. Det skal sies at jeg også veide under 3 kg da jeg ble født, selv om jeg kom en uke etter termindato. Faktisk var jeg det minste barnet på sykehuset. Lorren Karlotta veide 3,1 kg. Jeg vet jo at vi er små i vår familie. Dette var også grunnen til at jeg ikke stolte på termindato jeg fikk av Rikshospitalet. Som nevnt her på bloggen før, så går de etter hodemål når de setter termin. De mente min termindato var 1. mai. Min egen termindato var 22. april. Selvsagt kom hun ut nærmest min termin. Mor har alltid rett! Akkurat det samme skjedde med Lorren Karlotta. Det spiller uansett ingen rolle. Hun er født frisk og vi er superlykkelige.

Lorren Karlotta klipper navlestrengen.

Skriver mer snart ❤️

Publisert

Gravid uke 40 — Lei av å gå gravid?



Nå er det like før. Hun ligger med hodet ned mot bekkenet og jeg kjenner tydelig hvor rumpen og bena hennes sitter. Kynnere kommer kraftigere og det stikker i ryggen.

Pappa tror på et påskebarn

Uke 40 starter i dag. Det vil si at jeg er 39 uker og 0 dager på vei. Dette er også min «egen termin» som følger mine datoer i forhold til siste menstruasjon, eggløsning og dagen hun faktisk ble laget. Disse datoene har jeg, fordi vi med vilje ønsket oss et barn til. Jeg har alle datoer i en app. På grunn av at hodemålet på barnet er lite, har Rikshospitalet satt termin en uke senere. Ifølge dem er jeg i uke 39. Det spiller egentlig ingen rolle. Babyen er uansett «ferdig» nå og kan komme når som helst. Et barn regnes ikke som prematurt fra uke 37. Mannen min tror det blir et påskebarn. Da kommer hun i så fall i løpet av de nærmeste dagene. Jeg har kanskje mest «feeling» på helgen etter det, altså neste uke. Kanskje på en lørdag, fordi merkelig nok får jeg som regel alltid menstruasjon på en lørdag. Datteren min har også cello-konsert for skolen 2.mai (som er dagen etter Rikshospitalets termin). Den konserten vil jeg gjerne få med meg! Det passer derfor best å føde enten denne helgen eller neste.

Er jeg lei av å gå gravid?

Det synes jeg er vanskelig å svare på. Jeg synes det er koselig og veldig spesielt å være gravid. Det er på en måte litt hellig for meg. Jeg har en sånn ubeskrivelig kontakt med min egen kropp og føler meg veldig heldig som får kjenne på hvordan kroppen skaper et menneske. Det er helt unikt og en høytidelig tid. Det er litt trist å tenke på at det mest sannsynlig er siste gang jeg får oppleve denne prosessen, fordi vi ikke planlegger flere barn. Samtidig gleder jeg meg sånn til å få holde rundt det nye barnet og vil vel aller helst at hun fødes så snart som mulig. Jeg gleder meg også til å kunne leve som før. Spise lite mat igjen, gå mer turer, trene tyngre, drikke vin og spise myke oster og blodrøde biffer. Jeg spiser 300-400 kalorier mer enn vanlig nå og mer karbohydrater (frukt). Vanligvis spiser jeg nesten ingen karbohydrater. Jeg foretrekker lavkarb, men ønsker ikke å kjøre så lavt når jeg er gravid. Jeg har cravings på frukt og bær, som nevnt tidligere i en bloggpost. Det tror jeg rett og slett er fordi kroppen trenger de næringsstoffene. Nå har jeg faktisk ikke like store cravings på blåbær lenger, men mer på ananas. Spiser 1-2 stk hele ananas hver dag.

Vi koser oss i jacuzzien mens vi venter på babyen.

En annen ting jeg gleder meg til er å kunne sove bedre. Jeg sover ikke på natten mer. Jeg sovner grytidlig på morgenen og sover til tidlig på formiddagen — kun 4-5 timer. Deretter sover jeg noe midt på dagen eller på kvelden. Det jeg er mest lei av er å ikke ha ordentlig rutine lenger. Så konklusjonen er nok at JA jeg er lei av å være gravid, selv om jeg samtidig nyter det. Men jeg kommer til å elske barnet som kommer mer enn denne tilstanden, så nå er jeg klar for å ta henne imot.

Alle er på påskeferie

Siden mandag har Lorren Karlotta (datteren vår) vært hjemme på grunn av påskeferien. Hun kunne gått på SFO, men for meg er det enklere at hun er hjemme, fordi jeg trenger søvnen min. Nesten alle vennene hennes har dratt på påskeferie, så denne uken har vært ensom for henne. Heldigvis er det et par venninner som fortsatt er hjemme, så hun har fått være litt sosial. Hadde jeg ikke vært høygravid, ville vi vært på ferie nå. Lorren fikk nye ski før jul og vi rakk ikke så mange skiturer før jeg ikke turte å gå mer. På grunn av en våt vinter med mye isete føre, har det vært skummelt å gå mye ute med gravidmagen. Det har blitt mye innesitting.

Nå sitter jeg her med mobilen og følger med på alle som er på påskeferie. Jeg trøster meg med at vi skal på ferie i oktober. Ferien vår er egentlig planlagt, men vi har ikke bestilt noe enda. Jeg må nemlig overføre noen American Express-poeng til SAS Eurobonus først. Det er god plass på flyet, så jeg har tid. Jeg skal røpe mer om høstferien når alt er bestilt. Så langt kan jeg si at det blir mot øst og det blir eksotisk — slik vi elsker det.

God påske fra jacuzzien 🐣💛

Ønsker dere alle en riktig god påske ❤️🐣

Publisert

Min forfengelige fødsel — Gravid uke 39

Hår, negler og vipper på plass! Hvorfor er det så viktig å tenke på slikt når man skal føde? Bør man ikke gi litt blaffen i forfengeligheten og bare slappe av?

Å føle seg vel er individuelt

Utseende er kanskje det siste mange tenker på når det nærmer seg fødsel. Man føler seg uansett som en blytung zombie og vekten kan øke ganske mye på slutten. Man orker ikke bry seg om hva speilet har å fortelle, hva vekten viser og man vil helst bare drite i det. På med joggebukse og glem sminke! Denne innstillingen kan jeg forstå veldig godt. Jeg kan også forstå at det kan være enormt befriende. Det kan være deilig å kaste seg inn i en nonchalant holdning og rett og slett gi faen. Jeg er helt med på de notene. Det eneste er at det ikke fungerer slik for meg. Dette er ikke en holdning som jeg hadde klart å omfavne i all nytelse. Hos meg er det sånn at jeg har LYST til å pynte meg, jeg har LYST til å være så aktiv jeg kan — og jeg har BEHOV for å føle meg kreativ og energisk. Hvis dette blir borte, så blir jeg bare deppa. Kunsten for meg er å finne en balanse, slik at jeg ikke presser meg for hardt. Ofte er vilja sterkere enn det kroppen tillater. Men jeg tror at jeg faktisk behersker den kunsten meget godt! Er det noe jeg har klart i dette svangerskapet, så er det å høre på kroppen.

Vipper og hår fra X Hårstudio på Greverud

Vipper og hår fikset på X Hårstudio på Greverud. Øredobber laget av meg av skinnet fra mine pytonslanger som bytter skinn ca. hver femte uke. Besøk nettbutikken min her: www.majestetene.no

Å ta pauser og høre på kroppen

Jeg trener fortsatt styrke og jeg trener med like tunge vekter som vanlig. Det eneste jeg ikke gjør, er å pushe meg mer enn det kroppen er vant til. Forrige uke kuttet jeg også ut bentrening, fordi jeg kjenner tegn til bekkenløsning. Dessuten veier jeg nå ca 13-14 kg mer enn før jeg ble gravid, noe som gjør at bena og leggene mine får mer enn nok belastning. Det er tungt å gå lenge og gå i trapper. Det gjør jeg hver dag og synes det gir mer enn nok trening for bena. Bortsett fra styrketreningen som varer 15-20 minutter om morgenen, så går jeg mye på shoppingsenter. Jeg passer på å få gått minst en time 3-4 ganger i uken. I tillegg prøver jeg å orke slikt som å treffe venner, gå på restaurant og ta meg en kjøretur for å se litt mer enn bare husets vegger. Siden jeg har anemi, så er slike enkle ting spesielt tungt for meg, fordi jeg ikke får ta medisinene mine under graviditet. Kjenner jeg at kroppen er sliten, så legger jeg meg. Og jeg sover mye, men kanskje ikke akkurat når jeg ønsker det mest.

Fra skulder-økten min i dag morges 💪

Søvnproblemer

Jeg har sovet svært lite om natten nå de siste ukene. Jeg sovner ikke før klokken nærmer seg 04:00, selv om jeg har lagt meg i sengen før midnatt. Jeg går mye på do også, fordi babyen er aktiv på natten og tramper på urinblæren min. Mannen min vekker meg klokken halv åtte hver morgen og da bruker jeg 45 minutter på å klare å stå opp. Han gjør datteren klar til skolen og så drar han på jobb med toget. Min jobb er da å hive på meg noen klær og kjøre datteren til skolen. Vanligvis er det jeg som sørger for at datteren gjør seg klar til skolen, spiser frokost, pusser tenner og så videre. Nå er det ikke sjans i havet, fordi jeg er energiløs på morningen. Etter jeg har kjørt henne til skolen, drar jeg hjem og trener, spiser frokost og sover litt til. Rundt klokken 14:00 står jeg opp igjen og rydder. Så henter jeg datteren på skolen. Jeg har prøvd å sove sammenhengende om natten og la være å sove på formiddagen, men det hjelper ikke. Jeg sovner sent uansett hvor trøtt jeg er.

Jeg er mest aktiv mellom klokken 17:00 og 22:00. Da blir det gjerne en gåtur på shopping, et hyggelig restaurantbesøk eller noe annet sosialt med datteren min. Hadde jeg ikke vært gravid ville jeg mest sannsynlig sittet på verkstedet mitt og laget smykker eller kanskje jobbet med en ny låt i studioet mitt. Jordmor har bedt meg om å stresse helt ned, så derfor har jeg ikke jobbet noe som helst siden startet av mars. I mars var jeg uansett syk hele måneden. Er det noe jeg gleder meg til, så er det å kunne ta medisinene mine igjen, få tilbake faste rutiner, trene som vanlig og jobbe effektivt.

Snart kan jeg trene for fullt igjen. Her fra min skulderøkt i dag tidlig. Jeg trener tre sett mindre enn vanlig, men kjører like tungt.

Vakre vipper selv om man er skutt

Konklusjonen min med denne bloggposten er vel at nettopp fordi det å gå gravid er utrolig slitsomt og tungt, så trenger jeg å finne de små gledene som gjør at jeg ikke føler at jeg mister helt grep og kontroll. Noen ganger er det noe så utrolig enkelt som å ta seg en time shoppingtur eller 15 minutter med å løfte litt på vekter. Det føles faktisk som en enorm mestring som gjør meg glad og fornøyd. Og når jeg står opp etter bare et par timers søvn og tror jeg skal møte et spøkelse i speilet — da må jeg innrømme at jeg blir i litt bedre humør av å se at håret mitt slettes ikke ser så verst ut, og at vippene mine er lange og glamorøse. Noen bryr seg ikke om slikt, men jeg får energi av dette. Jeg får lyst til å ta på meg en fin kjole, knallrosa leppestift, pene sko, sprute en dæsj parfyme på halsen og komme meg ut. Vips, så orker jeg mye mer enn jeg trodde.

Så nå er etterveksten farget, neglene er nylakkerte og vippene flagrer. Jeg er klar for fødsel — en forfengelig og fin fødsel 👌

Publisert

Gjett hvem som får være med på fødsel?

Nå er jeg i uke 38. Det vil si at fødsel kan skje når som helst. Da er det viktig at man vet hvem som får lov til å være til stede.

Får en seksåring lov til å bli med på fødsel?

Jeg fortalte jordmoren min under siste kontroll at jeg hadde ringt Gaustad Hotell for å sjekke kapasiteten i april. Jeg har nemlig planlagt å sjekke inn både mannen og datteren min på hotell med en gang riene starter. Gaustad Hotell ligger rett ved Rikshospitalet hvor jeg skal føde. Det er slettes ikke noen selvfølge at du får familierom på sykehuset, så vi satser derfor på hotell. Sist jeg fødte på Riksen, ble mannen min sendt hjem nesten like etter fødsel. Jeg ble overlatt alene med nyfødt barn og delte rom med en ukjent dame. Barnet hennes gråt mye. Jeg sov ikke i det hele tatt og klarte ikke slappe av.

Les også: Er det tabu å ønske seg et kjønn på baby?

Familierom kan man visst få på Ullevål Sykehus, men jeg ønsker kun å føde på Rikshospitalet. Min mamma ble operert på Riksen minst 15 ganger før hun døde. Jeg hadde til og med konserter der mens mor var lagt inn. I ti år gikk vi inn og ut av dørene der, så naturligvis har dette sykehuset blitt en del av meg. Dessuten har de alle spesialistene der, så om noe skulle skje er jeg i de beste hender. Jordmor sa at hun tviler på at de vil tillate datteren min å bli med på fødsel uten å ha informert på forhånd. Så denne uken som gikk, har jeg jobbet hardt for å få den tillatelsen.

Nå kan babyen komme når som helst! Her er jeg i en ny kjole fra Sonia Rykiel.

Måtte snakke med ledelsen

Jeg har snakket med minst fire forskjellige ansatte på Rikshospitalet for å få lov å ha med datteren min på selve fødselen. De anbefaler ikke å ha med barn på fødsel, mest på grunn av de ansatte. Til slutt fikk jeg snakket med ledelsen og fikk likevel et ja. Avtalen er at dersom det blir problematisk eller forstyrrende for personalet, så tar pappa henne ut. Siden jeg ikke har noen foreldre igjen og mannen min har sin familie på Island, så spilte dette også en rolle. Det er ikke så lett for oss å finne noen datteren vår kan være hos. I tillegg bor vi jo et lite stykke fra Rikshospitalet. Også det at vi skal sjekke inn på Gaustad Hotell gjorde det litt enklere, for da har mannen og datteren et sted å gå til uten å belaste kapasiteten på sykehuset.

Jeg har pakket med oppblåsbar madrass til Lorren Karlotta, slik at hvis det blir en lang fødsel så kan hun legge seg ned og sove litt. Jeg håper på en rask og enkel fødsel, slik at jeg også kan joine mannen på Gaustad Hotell ganske kjapt etter fødsel. Vanligvis etter en epidural vil de ikke slippe deg ut før du tisser normalt igjen. Det kan ta litt tid. Jeg skal insistere på epidural når jeg kommer til sykehuset, så det spørs hvor lenge de holder meg der. Da er det fint å vite at jeg har et hotellrom 20 meter unna, hvor jeg kan oppholde meg med mine nærmeste. Jeg regner med jeg får lov til å lufte meg…

Magen er stor nå!

Babyen kan komme når som helst

Alt er klart nå. Vi har pakket og jeg føler vi har kontroll. Vi har laget en skikkelig plan og det blir spennende å se om alt vil gå slik vi planlegger. Håpet er at mannen min er hjemme når riene starter. Da er det bare å ta alt vi har pakket, hive det inn i bilen og kjøre til Gaustad Hotell. Så må jeg inn på føden, så fort riene blir hyppige. Hvis mannen er på jobb, må han ta toget hjem og vi må hente datteren på skolen. Jordmor har gitt meg beskjed om at hvis det blir styrtfødsel og pressriene melder seg, så må jeg ringe ambulanse. Hvis det ikke er midt på natten kommer jeg også til å ringe nærmeste nabo som er jordmor. Det blir neppe styrtfødsel. Lorren Karlotta brukte over 20 timer på å finne veien ut av livmoren…

Les også: Gravid, streptokokker, bihulebetennelse og korona samtidig!

Vi passer nå hele tiden på å ha nok lading på bilen. Mannen drikker heller ikke øl, slik at han alltid kan kjøre. Jeg har også gjort grundig arbeid med pakkingen. Jeg har med både Champagne, glass, høyhælte nye Chanel-sko, duske-tøfler, ny behagelig kimono og ny sminke. Neglene er på plass også. Det eneste jeg ikke har gjort enda, er å fylle på vippene mine. Det gjør jeg så fort som mulig nå i løpet av uken. De er fortsatt fine, så det er ikke krise. Men jeg har i hvert fall lagt opp til en behagelig fødsel. Kanskje nettopp fordi min erfaring er at den ikke var så enkel sist. Da må man legge alt til rette for å få det best mulig. Kanskje ikke alt går slik jeg planlegger, men det viktigste er at jeg gjør mitt ytterste for at jeg, familien min og det nye barnet skal få en vakker opplevelse ❤️