Marika Lejon

Jeg leste nylig mitt aller første blogginnlegg her og ble litt overrasket. Jeg ser at jeg startet bloggen min, fordi jeg ønsket å vende tilbake til musikken.

Musikken er ikke nok

Jeg har lagt musikken på hylla etter at jeg mistet foreldrene mine. Det betyr ikke at jeg ikke har laget nye sanger eller fortsatt med min kreative utfoldelse. Nei, det betyr bare at jeg ikke har hatt behovet eller «drivet» til å dele det med verden. Jeg har holdt på med mitt for min egen del. Og det er nok ikke musikken jeg tror jeg egentlig ville vende tilbake til. Gjennom disse fem årene jeg har blogget nå, så er det tydelig at det er kunsten, kreativiteten og de dypeste tankene jeg lengtet tilbake til. Når jeg synger eller lager musikk, så føles det egentlig som at det ikke er nok. Jeg vil gi musikken flere dimensjoner. Flere lag. Gi tekstene og melodiene en mer kunstnerisk kledning. Enda vet jeg ikke helt hvordan. Kanskje gjennom eksperimentelle musikkvideoer?

Hvorfor bry seg om kunsten?

Da jeg begynte å bruke mer tid på familie, jobb og hjem, skjedde det noe med meg. Noe manglet, men jeg klarte ikke sette ord på hva det var. Min lengsel kom tydelig frem i et blogginnlegg fra 2019, da jeg skulle på ferie til Oman. Det er først det siste året jeg virkelig har fortstått hva som manglet. For jo mer jeg kommer tilbake til å betrakte, bruke tid på og fordype meg i kunsten, desto mer kjenner jeg at jeg blir hel igjen. Jeg har besøkt flere gallerier, museer og gått mer på opera de siste årene. Som styreleder i Ski Kunstforening har jeg også snakket mer med kunstnere, arrangert utstillinger, og rett og slett omfavnet kunsten igjen. Det var jo med kunsten jeg vokste opp.

Men hvorfor har mennesker behov for kunsten?

Mennesket er kreativt

Jeg tror at kunst kan helbrede mennesker som er ensomme, triste eller som kjeder seg i livet. Jeg tror også kunsten kan åpne de innerste rom i selvet, slik at vi kan bli bedre kjent med hvem vi er og hvilke behov vi har. Kunsten utfordrer oss. Den stiller spørsmål vi kanskje ikke ønsker å forholde oss til. Tvinger oss til å føle, tenke og reagere. Jeg tror alle mennesker har kreative behov. Vi dyrker dette behovet på mange måter. Gjennom spill, hobby, arbeid eller kanskje matlaging. Men med kunsten er alt litt annerledes. Mens spill eller arbeid har noen begrensninger og kanskje mange regler, er kunsten fri. Den har ingen grenser. Kunsten kan derfor være grensesprengende for mennesker, fordi den tester vårt følelsesspekter og graver dybde i indivitet.

Hvordan skape mening i livet?

Noen synes kunsten er meningsløs. Det blir den selvfølgelig, dersom du ikke ser noen mening i den. Men da utfordrer den deg kanskje ikke nok? Du vil alltid finne kunst som sjokkerer, plager eller ergrer deg. Og det er her du kan utfordre deg selv. Hvorfor reagerer du slik du gjør? Hvilke tanker får du om hvorfor denne kunsten i det hele tatt eksisterer? Og hvis du finner kunst du liker, hvorfor liker du det du ser? Diskuter kunsten med noen og innse at kunsten gir mennesker helt ulike unike opplevelser. Og da er det jo interessant å spørre deg selv hvorfor nettopp du opplever noe slik du gjør.

Og hvis du fortsatt ikke synes kunsten gir mening, så bør du kanskje stille deg spørsmålet om hva meningen med livet egentlig er? For min del er livet ganske meningsløst uten jakten på dybde og mening. Det kan virke som mening er noe som plutselig dukker opp helt av seg selv, eller som plutselig kan bli borte. Og det skjer. Men skal den tilfeldige meningen som oppstår i livet gi en kontinuerlig og dypere mening, må vi skape meningen selv. Det vil si å gå dypere inn i oss selv og utfordre det innerste. Nettopp dette kan kunsten gi til mennesket. Og det er en gave.