Nå trenger jeg en hvilestund

De siste ukene har vært så intense og stressende at det går ut over konsentrasjon og hukommelse. Jeg trenger mer ferie.

Må passe på helsen

Det har vært tilbake til 100% jobb, styremøter, stor barnebursdag, utstilling i Ski Kunstforening (hvor jeg er styreleder), studioarbeid, en mann som har vært mye vekke for å spille golf + to barn å holde i sjakk. Rett og slett så mye at jeg ikke har hatt noe som helst alenetid på mange uker. Nå er jeg helt tom. Kroppen og hodet er på høygir og jeg er nødt til å finne tid til å senke skuldrene, være alene og kjenne pusten. Det er fem uker igjen til vi skal på strandferie. Sommerferien varte kun to uker og gikk mest ut på å treffe familie og venner som vi har savnet, og ville se igjen. Det ble ikke så mye avslapping på stranda. Været var heller ikke det beste. Men det kunne vært verre. Vi var superheldige som fikk en helg på Norefjell SPA helgen før skolestart. Da fikk jeg virkelig slappet av i noen timer. Men så begynte styret på alvor. Første skoledag og pang, pang, pang…

Helg på Norefjell før livet gikk rett i høygir.
Lorren sin første dag som tredjeklassing.

Ferie i Jordan om fem uker

I forrige bloggpost klaget jeg på økonomien og rentene. Jeg var veldig redd for at jeg måtte avbestille hotellet jeg forhåndsbooket i Jordan. Heldigvis har vi klart å endelig bestille flybilletter. Fy søren så tungt og vanskelig det er å spare. Men nå blir det ferie snart! Vi er veldig glade i å feriere i Midtøsten og har vært mange steder. Snart begynner vi å gå tom for reisemål i disse traktene. Vi besøker alltid nye land når vi reiser på strandferie. Det må være lov å drikke vin og landet må være trygt. Så langt har vi besøkt Dubai, Abu Dhabi, Oman og Bahrain. Jeg har også vært i Egypt og Tyrkia, men det har ikke de andre i familien. Egypt og Tyrkia er også mye mer masete enn de andre nevnte landene (også avhengig av sted og tidspunkt).

Nå går altså turen til Jordan og siden vi har leiebil får vi muligheten til å besøke palestinske områder og Israel. Vi skal selvfølgelig også til Petra. Land i Midtøsten som fortsatt ikke er besøkt (og som er aktuelle) er Kuwait og Qatar. Saudi-Arabia kan kanskje vurderes i fremtiden, hvis det blir lov til å ta et glass vin på hotellet. I dag er det ulovlig, men på sikt er det mulig at reglene mykes opp, med tanke på at den nye kronprinsen er veldig opptatt av å øke turismen og åpne landet mer opp.

Hotellet vårt ved Dødehavet og Petra.

Hvorfor Midtøsten?

Mange lurer på hvorfor vi trives i disse landene. Menneskerettighetene og kvinnesynet er bånn i bøtta. Likevel er det her vi føler at vi slapper best av. Det er ikke overfylt med turister og det er heller ingen skandinaviske fylla-folk som bråker i gatene. Vi opplever også at hoteller og spisesteder er veldig barnevennlige. Selv om det ikke er trygt å bo i disse landene for homofile, lettkledde eller de som vil klemme og kysse offentlig, så føler vi oss tryggere her enn i mange andre europeiske land. Nettopp fordi det er altfor strenge regler i Midtøsten så opplever man ikke ran, tyveri og fylla. Det er også veldig høy standard og alt er rent.

Bilde fra hotellet vi bodde på i Oman januar 2020.
Rolig og deilig sted.

Så lenge vi kler oss anstendig, kun går i bikini på privat strand, drikker alkohol på hotellet og ikke kysser offentlig, så er alt i skjønneste orden. Vi har aldri opplevd at noen er uvennlige mot oss. Tvert i mot. Det er stor gjestfrihet og glede for at vi kommer som turister. Jeg håper at jeg en dag også får se Iran og Libanon. Dette er vakre land, men litt risikabelt å reise til med små barn. Jeg tror også at turisme kan være sunt for strenge regimer. Det kan være med på å endre holdninger på sikt. Neste år blir jeg 40 år. Da kan det være turen går mer øst i Asia. Jeg vil aller helst til Lhasa i Tibet, men det anbefales ikke for små barn på grunn av høyden (4200 moh). Kanskje det blir Vietnam i stedet?

Senk skuldrene

Jeg senker skuldrene bare av å drømme meg bort i alle disse landene. I kveld skal jeg prøve å slappe av. Legge meg i badekaret og bare lukke øynene. Mannen min har lagt den minste og nå er det eldstejenta sin tur. Forhåpentligvis blir det et rolig bad etter hvert. Klokken er allerede snart halv ni, så nå må jeg avslutte. Jeg satser på at neste gang jeg blogger her, så har jeg landet litt etter alt. Styrer man på for lenge uten stopp, kan man møte veggen. Det har aldri skjedd, men man må passe på. Nå er tiden inne for å si nei og tenke mest på seg selv en liten stund — helt til batteriene er fulladet igjen.

Under her er litt bilder fra det som har pågått de siste ukene.

Vi snakkes ❤️

Lorren feiret bursdagen sin i Det Gule Huset til Ski Kunstforening. Det var 17 barn og mange voksne. De hadde kunst-workshop.
Utstilling i Ski Kunstforening helgen etter bursdag og workshop for barn igjen.
Min tante sin begravelse 🖤

Dette året er verre enn korona

I dag startet ferien, og den skal jeg vie til barna, mannen og min egen trivsel. Hvis jeg får det til…

Tøft år, men får jeg feriero?

Jeg har mange jern i ilden. Med 100% jobb og et par verv, er det ikke så enkelt å føle at man har det ekstra overskuddet som småbarnsmor når man endelig får fri. Fy søren så tøft det siste året har vært — men faktisk mest på grunn av rentene og prisene. Den ferien som startet i dag — den trenger jeg! Men blir det egentlig bra med de omstendighetene vi har rundt oss? Jeg har kuttet ut mange økologiske produkter og spiser mindre sunt og variert, fordi det har blitt så sinnsykt dyrt etter at Vesten bestemte seg for å gå inn i en økonomisk knipe, for å «redde» et land (som jeg ikke tror de vil lykkes med). For vi ser ingen tegn til fredsforhandlinger enn så lenge. Heller ingen seier. Det skal kriges lenge — til det verken er mer ammunisjon (USA går visst tom) eller penger igjen hos folket. God strategi…😢 Dette er faktisk verre en koronatiden, spør du meg…

Har prøvd å finne glede i ny summer-look. Kjøpte hår og sminke til halv pris 😅

Neste rentehopp?

Nå må jeg tenke på noe mer lystbetont. Jeg har i det minste kjøpt meg ny sminke og ny hår–extension for å føle meg litt fin. Et forsøk på å komme meg ut av følelsen av å være sliten mamma. Og dette svarte rente-beltet som strammer folket inn, hakk etter hakk — det er deprimerende. Ja, jeg blir faktisk veldig deprimert. Folk koser seg ikke mer. De går ikke ut og unner seg ikke en kaffe og kake lenger. Helt vanlige folk med vanlige lønninger gruer seg bare til neste renteheving i frykt for å bli økonomisk skakkjørt. Og snart blir strømmen dyr igjen. Hvor kutter man da? Mat, aktiviteter for barn, bilen man trenger eller klær til barna? Hvis renten og strømmen blir en større kostnad nå, så må jeg begynne å kutte på nettopp slike grunnleggende ting. Mange tusener har gjort det allerede.

Får jeg egentlig ferien jeg trenger?

Denne ferien skal jeg altså ikke tenke på det. Jeg skal nyte tiden med familie. Men kommer det til å funke når vi alle ønsker å gjøre noe annet enn å være hjemme? Kose oss med litt andre aktiviteter. Kommer ikke alle disse gledene med en ekkel bismak? For du skal jo helst komme deg ut, spise med hele familien og kanskje parkere bilen et overpriset sted. Lade eller fylle tanken. Og oppleve noe annerledes enn hjemme i stua — et sted hvor de gjerne tar betalt for inngang eller hvor barna trenger tursko, utstyr eller noe slikt?

Drittlei

Denne situasjonen er jeg drittlei av. Og selv om mange har det mye verre enn oss og jeg ikke har så veldig mye å klage på (sånn egentlig, siden jeg ikke må selge hus eller sulter), så er det fortsatt tungt — nettopp fordi jeg trenger en ferie veldig sårt nå. Jeg trenger å koble ut og ikke bekymre meg for kostnader. Barna trenger foreldre som tar ferie! Det tror jeg ikke jeg får til i år, dessverre. Og jeg tror jeg er en av mange!

God sommer, folkens. La oss håpe det blir fred og ro i verden snart, så familier og barn kan ha mindre bekymringer.

Har Støre misforstått Pride?

Jeg ble litt provosert over statsminister Jonas Gahr Støre som gikk foran i Pride-paraden i dag. Overskriften i NRK var sitat fra Støre: «Det viser at hele byen stiller opp for en utsatt minoritet».

Pride er mangfold

Jeg skjønner ikke helt hvilken minoritet Støre snakker om. Pride for meg handler om stolthet over å være akkurat den man er — uansett kjønn, seksuell orientering, etnisitet, religion, sosial klasse eller funksjonsevne. Og til sammen er vi jo faktisk en majoritet. Er det noen som tilhører en minoritet, så er det Støre selv med sin posisjon, formue og makt. Og han må jo selvsagt få gå i parade, men har han misforstått noe? Vi går ikke i parade for en utsatt minoritet, men fordi vi omfavner mangfold. Vi er folk flest, men vet Støre hvem «folk flest» er?

Biologisk kvinne?

Jeg har studert kjønnsforskning. Det er nå 20 år siden. Jeg gjorde nylig et intervju med Universitetet i Oslo i anledning 20-årsjubileum for Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Naturlig nok er jeg en forkjemper for mangfold, men synes samtidig det er noen tendenser som utvikler seg litt dårlig. For eksempel er jeg ikke begeistret for avskrivningen av biologisk kjønn. Man kan ikke benekte kvinnen som biologisk kjønn og gi betegnelsen til hvem som skulle ønske seg å være kvinne. Å være biologisk kvinne innebærer en rekke omstendigheter som kun gjelder oss som gruppe. For eksempel våre hormoner, helse og mulighet for å bringe frem mennesker. Dette er tre av mange faktorer som skiller oss fra andre som ikke har de samme biologiske forutsetningene. Vi som er kvinner trenger å få lov til å være det vi faktisk er, og kreve rettferdighet på grunnlag av nettopp det som skiller oss fra alle som ikke er biologiske kvinner. Vi må skille mellom biologisk og sosialt kjønn.

Prostitusjon er voldtekt

En annen ting jeg ser tendenser til er at man skal legalisere kjøp av sex. Dette er helt hårreisende i mine øyne. De seneste årene har menneskerettighetsorganisasjoner som FRI – Foreningen for seksualitetsmangfold og Amnesty gått inn for å legalisere prostitusjon. I dag har vi en sexkjøpslov som fungerer (at det ikke er lov å kjøpe sex, men kvinner blir ikke straffet for salg). Å ønske det lovlig å kjøpe sextjenester, er ubegripelig. Når sex er til salgs, er det ikke frivillig, men økonomisk betinget. Dermed er tjenesten basert på økonomisk avhengighet – ikke lyst og tiltrekning. Hadde jeg hatt sex med noen uten lyst og tiltrekning, men bare fordi jeg trengte penger til å klare meg, så ville jeg definitivt ikke kalt det for sex – men voldtekt.

Pride er stolthet

Jeg går i Pride, fordi jeg setter pris på alt som er menneskelig og naturlig. Normene i samfunnet er trange og det å oppnå rettferdighet for folk flest, er noe vi fortsatt må kjempe hardt for. Mennesker går daglig rundt og skjuler hvem de er. Å være urfolk, ha funksjonsnedsettelse, elske samme kjønn, tro på en religion eller være fattig er noe man bør skjule så mye man kan – fordi det ikke passer inn i normativiteten. Det som er fantastisk med Pride, er at den viser at normativiteten faktisk er i minoritet. Folk flest passer ikke inn i et A4-format. Derfor tror jeg Støre virkelig har misforstått, fordi han tilhører nettopp normen – de som følger et ideelt sett av regler og lover. Men normalitet og de som passer inn i den, det er de aller færreste. Pride med sine 90.000 tilhengere i dag, har ikke stilt opp bare for noen minoritet. De har stilt opp for FOLK FLEST og retten til å være seg selv.

Happy Pride 🌈