fbpx

Har Støre misforstått Pride?

Jeg ble litt provosert over statsminister Jonas Gahr Støre som gikk foran i Pride-paraden i dag. Overskriften i NRK var sitat fra Støre: «Det viser at hele byen stiller opp for en utsatt minoritet».

Pride er mangfold

Jeg skjønner ikke helt hvilken minoritet Støre snakker om. Pride for meg handler om stolthet over å være akkurat den man er — uansett kjønn, seksuell orientering, etnisitet, religion, sosial klasse eller funksjonsevne. Og til sammen er vi jo faktisk en majoritet. Er det noen som tilhører en minoritet, så er det Støre selv med sin posisjon, formue og makt. Og han må jo selvsagt få gå i parade, men har han misforstått noe? Vi går ikke i parade for en utsatt minoritet, men fordi vi omfavner mangfold. Vi er folk flest, men vet Støre hvem «folk flest» er?

Biologisk kvinne?

Jeg har studert kjønnsforskning. Det er nå 20 år siden. Jeg gjorde nylig et intervju med Universitetet i Oslo i anledning 20-årsjubileum for Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Naturlig nok er jeg en forkjemper for mangfold, men synes samtidig det er noen tendenser som utvikler seg litt dårlig. For eksempel er jeg ikke begeistret for avskrivningen av biologisk kjønn. Man kan ikke benekte kvinnen som biologisk kjønn og gi betegnelsen til hvem som skulle ønske seg å være kvinne. Å være biologisk kvinne innebærer en rekke omstendigheter som kun gjelder oss som gruppe. For eksempel våre hormoner, helse og mulighet for å bringe frem mennesker. Dette er tre av mange faktorer som skiller oss fra andre som ikke har de samme biologiske forutsetningene. Vi som er kvinner trenger å få lov til å være det vi faktisk er, og kreve rettferdighet på grunnlag av nettopp det som skiller oss fra alle som ikke er biologiske kvinner. Vi må skille mellom biologisk og sosialt kjønn.

Prostitusjon er voldtekt

En annen ting jeg ser tendenser til er at man skal legalisere kjøp av sex. Dette er helt hårreisende i mine øyne. De seneste årene har menneskerettighetsorganisasjoner som FRI – Foreningen for seksualitetsmangfold og Amnesty gått inn for å legalisere prostitusjon. I dag har vi en sexkjøpslov som fungerer (at det ikke er lov å kjøpe sex, men kvinner blir ikke straffet for salg). Å ønske det lovlig å kjøpe sextjenester, er ubegripelig. Når sex er til salgs, er det ikke frivillig, men økonomisk betinget. Dermed er tjenesten basert på økonomisk avhengighet – ikke lyst og tiltrekning. Hadde jeg hatt sex med noen uten lyst og tiltrekning, men bare fordi jeg trengte penger til å klare meg, så ville jeg definitivt ikke kalt det for sex – men voldtekt.

Pride er stolthet

Jeg går i Pride, fordi jeg setter pris på alt som er menneskelig og naturlig. Normene i samfunnet er trange og det å oppnå rettferdighet for folk flest, er noe vi fortsatt må kjempe hardt for. Mennesker går daglig rundt og skjuler hvem de er. Å være urfolk, ha funksjonsnedsettelse, elske samme kjønn, tro på en religion eller være fattig er noe man bør skjule så mye man kan – fordi det ikke passer inn i normativiteten. Det som er fantastisk med Pride, er at den viser at normativiteten faktisk er i minoritet. Folk flest passer ikke inn i et A4-format. Derfor tror jeg Støre virkelig har misforstått, fordi han tilhører nettopp normen – de som følger et ideelt sett av regler og lover. Men normalitet og de som passer inn i den, det er de aller færreste. Pride med sine 90.000 tilhengere i dag, har ikke stilt opp bare for noen minoritet. De har stilt opp for FOLK FLEST og retten til å være seg selv.

Happy Pride 🌈

Har vi glemt bærekraftsmålene?

Plutselig er den økonomiske situasjonen i Vesten forverret, og verden har blitt utrygg. Bør vi ikke samarbeide mer på verdensbasis, hvis verden virkelig er i sin største krise noensinne? Det er en logisk brist…

Nå skulle verden bli bedre

Jeg husker første gang jeg ble presentert for bærekraftsmålene på jobb. Det var i 2017. Nå var det om å gjøre å sette inn kruttet på alt vi kunne gjøre for en mer bærekraftig verden. Og det hastet visst veldig. Jeg jobbet som markedsansvarlig for Berg-Hansen på den tiden. Nå skulle reisene være så klimavennlige som mulig. Vi skulle i hvert fall legge til rette for det.

Verden i større krise

Det har gått seks år og jeg jobber nå i Utviklingsfondet. Vi jobber med nettopp klimatilpasning — som vil si å tilpasse matproduksjonen til et endret klima, i klimasårbare områder. Klimasårbare områder er ofte rurale (øde) områder med mye tørke og flom. Her lever det mange fattige mennesker som er avhengige av det de selv dyrker. Etter at krigen i Ukraina startet, har situasjonen blitt mye verre for folk i fattige deler av verden. Verden har gått inn i en matvarekrise og det er kornmangel.

Er trusler veien å gå?

Land som Kina hvor det er mye forurensning og mindre etiske forhold, er land vi burde samarbeidet med, slik at vi kunne fått til et globalt samarbeid for en bedre og mer bærekraftig verden. Kina har teknologi og økonomi til å gjøre en forandring. De viser også vilje til forandring. Men i stedet for å samarbeide, ruster vi opp og sanksjonerer. Vesten skaper mer press og truer. Er dette virkelig veien å gå?

Hvor blir det av samarbeidet?

Slik jeg ser det har strategien vært å svekke, mer enn å styrke globale relasjoner. Kina har knyttet sterkere bånd til land som Vesten kvier seg til å samarbeide med. Kina har til og med skapt historisk samarbeid mellom Iran og Saudi-Arabia, som ingen trodde var mulig. Sanksjonene mot Øst ser ikke ut til å fungere. Tvert imot, landene i Øst står sterkere sammen enn noen gang og det går pent fremover. Det er jo ikke tilfellet for Europa. Bærekraftsmål nummer 16 og 17 handler om fred, rettferdighet og samarbeid for å nå målene. Gjelder bærekraftsmålene kun for Vesten?

Er demokrati ment kun for Vesten?

Jeg synes ikke strategien til Vesten fungerer. Jeg synes heller vi står ved kollaps. Var det meningen? Det er en logisk brist her. Det er jo nå det virker som bærekraftsmålene er så utrolig viktige, men Vesten ser ut til å ha glemt sine egne mål. De gjør bare vondt verre og jeg ser ingen tegn til at det er vilje til dialog og samarbeid. I stedet ser jeg et kompromissløst Vesten som setter verdiene sine foran menneskers liv og sikkerhet. De snakker om demokrati, men for hvem? Sine egne? Ønsker man demokrati i et globalt perspektiv, er det vel kun dialog og samarbeid som fungerer?

Jeg kan ikke si at jeg er så veldig begeistret for bærekraftsprosjektet. Opprustning og straff er ikke veien til en bærekraftig og rettferdig verden. Men kanskje har de noe annet på agendaen? Noe skurrer og alt jeg vet, er at verden absolutt ikke har blitt noe bedre sted siden 2017. Tvert imot.

Livet kan snu brått!

Natt til 17. mai ble vi vekket midt på natten. Jeg trodde det var russen og ble forbanna, men det viste seg å være liv i fare.

Overtent hus og vinden blåste mot oss

Det var naboen som vekket oss. Det brenner! Mannen min vekket hele huset. Vi hadde to barn som sov pluss svigerforeldre fra Island på besøk. Jeg fikk sjokk da jeg så ut av vinduet. Nabohuset stod i full brann og vinden var kraftig. Den blåste mot oss. Jeg skjønte at vi måtte evakuere og det var bare minutter før politiet kom på døren og ba oss komme oss ut. Jeg fikk filmet litt, før vi måtte evakuere eget hjem. Jeg har videoer der jeg snakker om naboene og deres nye 10 uker gamle valp. Disse videoene har jeg ikke publisert noen steder, for jeg var i panikk, fordi jeg trodde de hadde brent inne. Det tok heldigvis ikke lang tid før det kunne bekreftes at alle var berget ut. Det var to barn også i huset. Nå var det vinden som gjorde situasjonen kritisk. Ville det spre seg til oss?

Fra vinduet vårt

Seks brannbiler jobbet på spreng!

Det var en stund jeg var overbevist om at huset vårt ville ta fyr. Tanken om å løpe inn og hente de tre pytonslangene mine, slo meg flere ganger. Det var kraftig vind og det virket som brannen bare ble verre. Men brannvesenet var fantastiske. De var seks brannbiler og spylte husene som var i fare med skum, og klarte å holde flammene borte. Til slutt fikk de kontroll og brannen ble slukket. De holdt fortsatt på med brannslukking, da jeg kjørte datteren vår til 17. mai-toget. Vinden hadde vært så sterk at det ble funnet rester av brannen flere hundre meter fra åstedet. Vi fikk også litt av en jobb med å vaske etter brannen. Det luktet røyk i huset i to døgn. Vi hostet mye og Arnthor, mannen min, begynte å blø fra nesa. Men vi er takknemlige. Alle overlevde. Dette kunne blitt en mye større tragedie. Bare tanken på hva som kunne ha skjedd, har satt et voldsomt støkk i meg. Takk Gud, for at kona i huset våknet i tide, da hun ble vekket av knitring. De fikk vekket alle i huset og kom seg ut. De vet enda ikke hva som forårsaket brannen, men det startet trolig på terrassen.

Seks brannbiler jobbet på spreng.
Ufattelig 😢

Ingen søvn natt til 17.mai

Jeg fikk så vidt en times søvn, før jeg måtte på med bunader på meg og min eldste datter. Jeg lot døtrene få sove så lenge de kunne, men det ble nesten ingen søvn på oss. Minstejenta på ett år fikk sove et par timer ekstra med pappa og svigerforeldrene. Men eldstejenta måtte rekke å få på Rogalands-bunad og møte klassen for å gå i toget. Jeg er helt imponert av hvordan hun holdt ut hele 17. mai med godt humør.

Dødslitne, men bærer drakter med stolthet ❤️ Min drakt er over 100 år gammel fra Moravia.
Besteforeldre og barnebarn ❤️
Pyntet og klar ❤️

Jeg sovnet tidlig den kvelden og følte meg ikke ordentlig uthvilt før søndag morgen, fire dager etterpå. Denne natten var en påminnelse om hvor fort livet kan snu, eller ta slutt. Vi har faktisk ikke ladet telefonene våre på natten etter hendelsen. Jeg tenker på denne natten hver gang jeg tenner et lys (noe jeg gjør ofte). I dag var jeg i barnebursdag hvor det ble tent bursdagslys på kaken. Jeg ble ekstra oppmerksom på at ingen måtte komme for nær. Slike opplevelser setter spor og jeg tror nok det blir for resten av livet.

Ta vare på dere selv ❤️