Den sommeren lærte jeg. En lærdom jeg hadde lagt fra meg i mine unge år. At jeg må ofre meg selv så hardt. At jeg roper at jeg aldri vil gjøre det igjen. Men universet kommer med en uventet gave. Det øyeblikket jeg gir opp. Så fortsetter det. Til kanten hver gang. Tryggere og modigere. Klokere. Fordi jeg lærer av mine feil. Som en gift som tar knekken på deg, dersom du ikke balanserer varsomt. For etter kanten kommer stupet. Jeg er fortsatt her.
