Du ville ikke oppsøke meg etter din død. Men likevel sa du, at dersom du kom, så var det som en ravn. Lik min far, som forlot jorden etter deg. Han kalte seg Odins tanke. Og kanskje du, mor, er minnet. Usynlige sitter dere på mine skuldre og hvisker i mine ører. Slik dere alltid gjorde. Slik at jeg kan se verden slik den virkelig er. For skjønnhet er sannhet når livet avslører hennes hellige ansikt.
