Mange snakker stygt om russere for tiden. Russland som land svartmales etter invasjonen. Det er nesten ikke mulig å si noe pent om Russland uten å få en kontrakommentar om hva slags hjernevasket møkkafolk som bor der. Jeg elsker Russland og synes vi må skille mellom politikk og mennesker.
Hat mot et helt folk
Det føles litt som med jødehat, muslimhat, sigøynerhat og så videre. Fordi noen ikke passer inn i vår vestlige tankegang, så må vi gi folket massiv motstand. For at vi skal akseptere dem, må de først bevise at de tenker som oss. Etter at Putin gjorde sitt brutale inngrep i Ukraina, så har mediene fordømt ham. Det er helt riktig. Ingenting kan rettferdiggjøre det han gjorde og krig skal aldri aksepteres. Krig er forakt for liv. Problemet er at mediene ikke bare bidrar til å fordømme Putin, men de har fått den vestlige verden til å vende ryggen til det russiske folk. Da andre presidenter gjennom de siste 30 årene brøt folkeretten, hvem fordømte dem så massivt da? Fordømte vi hele det amerikanske folk? Må amerikanere bevise for noen at de ikke støtter disse presidentene, for at vi skal akseptere dem? Nei, slik er det ikke. Hvorfor skal vi være så forbanna på russere? Klarer vi ikke skille mellom politikk og mennesker? Er et menneske mindre verdt og må tåle hat — bare fordi det lever under andre omstendigheter (eller regimer) enn det som er forenelig med våre vestlige verdier?
Russland er et fantastisk land
Jeg har vært i Russland mange ganger. Landet har et usedvanlig varmt folk med en gjestfrihet du skal lete lenge etter. Matkulturen er jeg også glad i. Ingenting slår ordentlig kaviar og russisk champagne. Biff stroganoff og borsjtsj er også to av mange delikate retter fra Russland. Så har vi russisk ballett, russisk arkitektur, russisk litteratur, russisk musikk og så videre. Ikke alle kan skryte av en så rik kultur. Og det russiske folk kjenner sin kultur og sin historie godt! Russland er rett og slett fascinerende. Vi må ikke glemme det! Historisk sett er det også mye blod og tragedie. Et stort og mektig land vil aldri kunne gå gjennom historien uten tragedier. Og de er avhengige av sterke ledere, som også dessverre er svært brutale. Det gjelder alle stormakter. Når disse lederne av ulike grunner går så langt som til krig, så skal det fordømmes. Men vi skal være forsiktige med hvordan vi tenker og handler i slike betente situasjoner. Ting kan bli verre når vi mister hodet og begynner med å avsky mennesker.
Avsky skaper ikke fred
Nå er krigen et faktum. Motstanden mot Russland har vokst til et monster. Kan det bli verre? Ja, det tror jeg — hvis vi ikke tar oss sammen. Som kongen så fint sa i sin tale — vi må ikke gjøre for lite, men heller ikke for mye. Det som er helt sikkert er at vennskapet med våre østlige naboer er ødelagt. Det vil ta tid å bygge opp igjen — hvis det i det hele tatt er vilje til det. Amerikas president vil ha regimeskifte med stor støtte fra Vesten. Men hva hjelper det? De fleste russere støtter Putin og en ny president vil neppe endre så mye. Husk at de er mer enn 144 millioner innbyggere i Russland. Et mer demokratisk Russland skjer ikke over natten — det vil ta tid. Fortsetter vi å fordømme et helt folk fordi landet ikke fungerer bra nok i vestlig forstand, så skaper vi mest sannsynlig bare mer avstand. Det blir ikke fred. Og hva er konsekvensen nå? Russland har vendt seg mot Kina som også er et regime langt fra Vestens standarder. Vi har skapt en stor øst-vest-kløft som går ved Russlands grenser.
Vest mot Øst — en ny verden
Jeg har mange meninger om geopolitikk, verdensøkonomi, hegemoni, propaganda…og NATO for den saks skyld. Selv har jeg russisk/ukrainske aner. Jeg har vært i Sovjet, Russland, Hviterussland og Ukraina mange ganger. Jeg kjenner russere og ukrainere med forskjellige meninger. Noen familier er splittet fordi de er uenige. Hva jeg selv mener om situasjonen i Russland kunne jeg skrevet om i lange baner. Men det er ikke poenget her. Budskapet mitt handler ikke om politikk, men hvordan vi mennesker behandler hverandre. Til syvende og sist lever vi sammen her på jorden. Vi har globale utfordringer hvor det er viktig at vi samarbeider, for at flest mulig skal ha det bra. Da må vi lære å akseptere hverandre først. Gjennom alle disse tider har vi vært dårlige på å skape fred. Verden er mer polarisert enn noen gang. Ekstra viktig nå er det at folk tenker selv. Ikke lar seg rive med og setter seg fast på en «pol». At vi er flinkere til å akseptere våre forskjeller, synspunkter og tankegang. Vi har kommet dit at bruk av atombomber ikke er usannsynlig. En ganske farlig situasjon dersom en «blokk» virkelig ønsker å utslette den andre. Det er ikke tid for å skape mer avstand nå. Det er tid for å se på verden med et litt mer åpent sinn og fokusere mer på diplomati, dialog og fred.
Bygge broer og ikke brenne dem…
Til slutt vil jeg egentlig bare si: Tenk deg om før du skriver eller sier noe stygt om et folkeslag. Si fra til den det gjelder når du opplever at noen tråkker ned på et folk. Når krigsforbrytere tar seg ulovlig til rette og tråkker ned et folk så skal vi reagere, uansett om krigsforbryteren er fra øst eller vest! Det samme bør vi gjøre mellom oss mennesker. Det er nemlig ikke greit! Er du negativt innstilt til et folk, deres meninger og kultur — gå inn i deg selv. Prøv å forstå i stedet for å dømme. Ikke tenk at du må være enig. Du trenger ikke skifte syn. Akkurat som at du kan forstå at noen kan ha en annen legning, men at det ikke må bety at du må være slik selv for å akseptere det mennesket. Mennesker trenger forståelse og kjærlighet. Ikke mer vold eller hat mot seg. Vold, hat og avstand gjør alt verre. Vi må bygge broer mellom mennesker og mellom «polene». Ikke brenne dem. Vi er kanskje på vei mot tredje verdenskrig og bør tenke nøye gjennom våre tanker, ord og handlinger. Det er på høy tid å gjøre menneskeheten den tjenesten…
Med håp om fred ❤️
P.s
Hvis noen lurer på hvorfor jeg kjenner politikere i Russland og har reist mye i tidligere Sovjetunionen, så er forklaringen at foreldrene mine jobbet som utenriks frilans-journalister for både Norges største aviser og for aviser i Øst-Europa.