fbpx

Nå trenger jeg en hvilestund

De siste ukene har vært så intense og stressende at det går ut over konsentrasjon og hukommelse. Jeg trenger mer ferie.

Må passe på helsen

Det har vært tilbake til 100% jobb, styremøter, stor barnebursdag, utstilling i Ski Kunstforening (hvor jeg er styreleder), studioarbeid, en mann som har vært mye vekke for å spille golf + to barn å holde i sjakk. Rett og slett så mye at jeg ikke har hatt noe som helst alenetid på mange uker. Nå er jeg helt tom. Kroppen og hodet er på høygir og jeg er nødt til å finne tid til å senke skuldrene, være alene og kjenne pusten. Det er fem uker igjen til vi skal på strandferie. Sommerferien varte kun to uker og gikk mest ut på å treffe familie og venner som vi har savnet, og ville se igjen. Det ble ikke så mye avslapping på stranda. Været var heller ikke det beste. Men det kunne vært verre. Vi var superheldige som fikk en helg på Norefjell SPA helgen før skolestart. Da fikk jeg virkelig slappet av i noen timer. Men så begynte styret på alvor. Første skoledag og pang, pang, pang…

Helg på Norefjell før livet gikk rett i høygir.
Lorren sin første dag som tredjeklassing.

Ferie i Jordan om fem uker

I forrige bloggpost klaget jeg på økonomien og rentene. Jeg var veldig redd for at jeg måtte avbestille hotellet jeg forhåndsbooket i Jordan. Heldigvis har vi klart å endelig bestille flybilletter. Fy søren så tungt og vanskelig det er å spare. Men nå blir det ferie snart! Vi er veldig glade i å feriere i Midtøsten og har vært mange steder. Snart begynner vi å gå tom for reisemål i disse traktene. Vi besøker alltid nye land når vi reiser på strandferie. Det må være lov å drikke vin og landet må være trygt. Så langt har vi besøkt Dubai, Abu Dhabi, Oman og Bahrain. Jeg har også vært i Egypt og Tyrkia, men det har ikke de andre i familien. Egypt og Tyrkia er også mye mer masete enn de andre nevnte landene (også avhengig av sted og tidspunkt).

Nå går altså turen til Jordan og siden vi har leiebil får vi muligheten til å besøke palestinske områder og Israel. Vi skal selvfølgelig også til Petra. Land i Midtøsten som fortsatt ikke er besøkt (og som er aktuelle) er Kuwait og Qatar. Saudi-Arabia kan kanskje vurderes i fremtiden, hvis det blir lov til å ta et glass vin på hotellet. I dag er det ulovlig, men på sikt er det mulig at reglene mykes opp, med tanke på at den nye kronprinsen er veldig opptatt av å øke turismen og åpne landet mer opp.

Hotellet vårt ved Dødehavet og Petra.

Hvorfor Midtøsten?

Mange lurer på hvorfor vi trives i disse landene. Menneskerettighetene og kvinnesynet er bånn i bøtta. Likevel er det her vi føler at vi slapper best av. Det er ikke overfylt med turister og det er heller ingen skandinaviske fylla-folk som bråker i gatene. Vi opplever også at hoteller og spisesteder er veldig barnevennlige. Selv om det ikke er trygt å bo i disse landene for homofile, lettkledde eller de som vil klemme og kysse offentlig, så føler vi oss tryggere her enn i mange andre europeiske land. Nettopp fordi det er altfor strenge regler i Midtøsten så opplever man ikke ran, tyveri og fylla. Det er også veldig høy standard og alt er rent.

Bilde fra hotellet vi bodde på i Oman januar 2020.
Rolig og deilig sted.

Så lenge vi kler oss anstendig, kun går i bikini på privat strand, drikker alkohol på hotellet og ikke kysser offentlig, så er alt i skjønneste orden. Vi har aldri opplevd at noen er uvennlige mot oss. Tvert i mot. Det er stor gjestfrihet og glede for at vi kommer som turister. Jeg håper at jeg en dag også får se Iran og Libanon. Dette er vakre land, men litt risikabelt å reise til med små barn. Jeg tror også at turisme kan være sunt for strenge regimer. Det kan være med på å endre holdninger på sikt. Neste år blir jeg 40 år. Da kan det være turen går mer øst i Asia. Jeg vil aller helst til Lhasa i Tibet, men det anbefales ikke for små barn på grunn av høyden (4200 moh). Kanskje det blir Vietnam i stedet?

Senk skuldrene

Jeg senker skuldrene bare av å drømme meg bort i alle disse landene. I kveld skal jeg prøve å slappe av. Legge meg i badekaret og bare lukke øynene. Mannen min har lagt den minste og nå er det eldstejenta sin tur. Forhåpentligvis blir det et rolig bad etter hvert. Klokken er allerede snart halv ni, så nå må jeg avslutte. Jeg satser på at neste gang jeg blogger her, så har jeg landet litt etter alt. Styrer man på for lenge uten stopp, kan man møte veggen. Det har aldri skjedd, men man må passe på. Nå er tiden inne for å si nei og tenke mest på seg selv en liten stund — helt til batteriene er fulladet igjen.

Under her er litt bilder fra det som har pågått de siste ukene.

Vi snakkes ❤️

Lorren feiret bursdagen sin i Det Gule Huset til Ski Kunstforening. Det var 17 barn og mange voksne. De hadde kunst-workshop.
Utstilling i Ski Kunstforening helgen etter bursdag og workshop for barn igjen.
Min tante sin begravelse 🖤

Dette året er verre enn korona

I dag startet ferien, og den skal jeg vie til barna, mannen og min egen trivsel. Hvis jeg får det til…

Tøft år, men får jeg feriero?

Jeg har mange jern i ilden. Med 100% jobb og et par verv, er det ikke så enkelt å føle at man har det ekstra overskuddet som småbarnsmor når man endelig får fri. Fy søren så tøft det siste året har vært — men faktisk mest på grunn av rentene og prisene. Den ferien som startet i dag — den trenger jeg! Men blir det egentlig bra med de omstendighetene vi har rundt oss? Jeg har kuttet ut mange økologiske produkter og spiser mindre sunt og variert, fordi det har blitt så sinnsykt dyrt etter at Vesten bestemte seg for å gå inn i en økonomisk knipe, for å «redde» et land (som jeg ikke tror de vil lykkes med). For vi ser ingen tegn til fredsforhandlinger enn så lenge. Heller ingen seier. Det skal kriges lenge — til det verken er mer ammunisjon (USA går visst tom) eller penger igjen hos folket. God strategi…😢 Dette er faktisk verre en koronatiden, spør du meg…

Har prøvd å finne glede i ny summer-look. Kjøpte hår og sminke til halv pris 😅

Neste rentehopp?

Nå må jeg tenke på noe mer lystbetont. Jeg har i det minste kjøpt meg ny sminke og ny hår–extension for å føle meg litt fin. Et forsøk på å komme meg ut av følelsen av å være sliten mamma. Og dette svarte rente-beltet som strammer folket inn, hakk etter hakk — det er deprimerende. Ja, jeg blir faktisk veldig deprimert. Folk koser seg ikke mer. De går ikke ut og unner seg ikke en kaffe og kake lenger. Helt vanlige folk med vanlige lønninger gruer seg bare til neste renteheving i frykt for å bli økonomisk skakkjørt. Og snart blir strømmen dyr igjen. Hvor kutter man da? Mat, aktiviteter for barn, bilen man trenger eller klær til barna? Hvis renten og strømmen blir en større kostnad nå, så må jeg begynne å kutte på nettopp slike grunnleggende ting. Mange tusener har gjort det allerede.

Får jeg egentlig ferien jeg trenger?

Denne ferien skal jeg altså ikke tenke på det. Jeg skal nyte tiden med familie. Men kommer det til å funke når vi alle ønsker å gjøre noe annet enn å være hjemme? Kose oss med litt andre aktiviteter. Kommer ikke alle disse gledene med en ekkel bismak? For du skal jo helst komme deg ut, spise med hele familien og kanskje parkere bilen et overpriset sted. Lade eller fylle tanken. Og oppleve noe annerledes enn hjemme i stua — et sted hvor de gjerne tar betalt for inngang eller hvor barna trenger tursko, utstyr eller noe slikt?

Drittlei

Denne situasjonen er jeg drittlei av. Og selv om mange har det mye verre enn oss og jeg ikke har så veldig mye å klage på (sånn egentlig, siden jeg ikke må selge hus eller sulter), så er det fortsatt tungt — nettopp fordi jeg trenger en ferie veldig sårt nå. Jeg trenger å koble ut og ikke bekymre meg for kostnader. Barna trenger foreldre som tar ferie! Det tror jeg ikke jeg får til i år, dessverre. Og jeg tror jeg er en av mange!

God sommer, folkens. La oss håpe det blir fred og ro i verden snart, så familier og barn kan ha mindre bekymringer.

Michelin og kjærlighet

Nylig var jeg og mannen på Britannia i Trondheim. Dette var min julegave som gikk over alle forventninger ❤️

Britannia

Turen gikk altså til Trondheim, fordi mannen aldri hadde vært der. Ikke så rart siden han er fra Island. Jeg derimot, har vært i Trondheim mange ganger. Vi dro uten barn og hadde svigerforeldrene mine på besøk fra Island til å passe barna. Målet for turen var å blusse opp kjærligheten. Det som var annerledes med denne turen til Trondheim, var både hotellet og maten. Vi bodde på Britannia og her spiste vi på Michelin-restauranten som heter Speilsalen. Britannia kan ikke sammenlignes med noen hoteller i Oslo. Jeg har besøkt de beste, og Britannia er noe helt for seg selv.

Dorull med egen klistrelapp.

Dette var hotell med stor H, og det forventet jeg ikke i Trondheim. Service var helt topp og alle detaljer var på plass. Hotellet skiller seg klart ut fra andre hoteller. Eksempler er TV i speilet, lys som slo seg automatisk på da jeg gikk inn på badet, og eget klistremerke med logo på dorullen. Ting jeg ikke har sett andre steder. Men mest imponerende var restauranten på hotellet.

Bassenget på Britannia

Speilsalen

Jeg må jo bare innrømme at det var veldig tilfeldig at vi havnet i Speilsalen denne lørdagskvelden. Jeg har vært på flere Michelin-restauranter i Oslo i forbindelse med mitt kredittkort hos Amex. Vi har spist mye gratis luksusmat og Michelin-restauranter er ikke nødvendigvis alltid så veldig dyre. Men Speilsalen er annerledes. Her får du en lang meny med retter over tre akter, som de kaller det, akkurat som i en opera eller et teater. Vi brukte rundt tre timer på disse rettene. De ble presentert av kokkene selv og vi var ekstra heldige, fordi vi satt der de faktisk preparerte maten. Vi fikk dermed en god dialog og masse kunnskap gjennom både kokker, servitører og vår egen sommelier. De var helt fenomenale og jeg har aldri følt meg så godt behandlet som jeg gjorde denne kvelden. Her var de ute etter at vi hadde det bra og hygget oss. De passet også ekstra godt på at vi ikke skulle søle på klærne, ved å plassere serviettene på fangene våre 😅

Preparerer maten vi skal spise ❤️

Smakene overgikk alt

Det er ikke ofte jeg opplever mat på dette nivået. Hver eneste rett så ut som et kunstverk i tillegg til at det smakte hinsides alt annet jeg har smakt i livet. Konsistensen, følelsen i munnen, luktene, samspillet mellom smakene — ja, alt var som en himmelsk drøm. Jeg forstår godt at det er et marked for dette. Det er ikke mat for å overleve, men det er kunst. Jeg jobber med tema som bærekraftig matproduksjon i min jobb, og det kan fort føles feil å bruke mange tusenlapper på en slik meny. Men slike matretter er som sagt ikke mat for å overleve eller bli mett. Dette er mat i en annen betydning og på et helt annet plan.

Og alt er spiselig…

Takknemlig for opplevelsen

Som jeg sa i starten, så var det faktisk tilfeldig at vi havnet i Speilsalen denne lørdagen. Sannheten er at vi bestilte bord uten å sjekke prisen først. Vi fikk litt bakoversveis da vi så prisene, men tenkte at vi kunne unne oss en slik opplevelse, og satset på at det ville være verdt det. Jeg kan med hånden på hjertet si at dette var en livsopplevelse som tilfredsstilte alle sansene.

To fornøyde gjester.

Ønsker alle en god helg ❤️

Som noen kanskje har fått med seg, så ble vi evakuert fra egen bolig på grunn av full brann i naboens hus natt til 17. mai. Takk Gud, alle liv er i behold, men huset er totalskadet. Jeg kommer tilbake til dette i neste blogginnlegg.