fbpx

Kategori: Familie og barn

Publisert

Gjett hvem som får være med på fødsel?

Nå er jeg i uke 38. Det vil si at fødsel kan skje når som helst. Da er det viktig at man vet hvem som får lov til å være til stede.

Får en seksåring lov til å bli med på fødsel?

Jeg fortalte jordmoren min under siste kontroll at jeg hadde ringt Gaustad Hotell for å sjekke kapasiteten i april. Jeg har nemlig planlagt å sjekke inn både mannen og datteren min på hotell med en gang riene starter. Gaustad Hotell ligger rett ved Rikshospitalet hvor jeg skal føde. Det er slettes ikke noen selvfølge at du får familierom på sykehuset, så vi satser derfor på hotell. Sist jeg fødte på Riksen, ble mannen min sendt hjem nesten like etter fødsel. Jeg ble overlatt alene med nyfødt barn og delte rom med en ukjent dame. Barnet hennes gråt mye. Jeg sov ikke i det hele tatt og klarte ikke slappe av.

Les også: Er det tabu å ønske seg et kjønn på baby?

Familierom kan man visst få på Ullevål Sykehus, men jeg ønsker kun å føde på Rikshospitalet. Min mamma ble operert på Riksen minst 15 ganger før hun døde. Jeg hadde til og med konserter der mens mor var lagt inn. I ti år gikk vi inn og ut av dørene der, så naturligvis har dette sykehuset blitt en del av meg. Dessuten har de alle spesialistene der, så om noe skulle skje er jeg i de beste hender. Jordmor sa at hun tviler på at de vil tillate datteren min å bli med på fødsel uten å ha informert på forhånd. Så denne uken som gikk, har jeg jobbet hardt for å få den tillatelsen.

Nå kan babyen komme når som helst! Her er jeg i en ny kjole fra Sonia Rykiel.

Måtte snakke med ledelsen

Jeg har snakket med minst fire forskjellige ansatte på Rikshospitalet for å få lov å ha med datteren min på selve fødselen. De anbefaler ikke å ha med barn på fødsel, mest på grunn av de ansatte. Til slutt fikk jeg snakket med ledelsen og fikk likevel et ja. Avtalen er at dersom det blir problematisk eller forstyrrende for personalet, så tar pappa henne ut. Siden jeg ikke har noen foreldre igjen og mannen min har sin familie på Island, så spilte dette også en rolle. Det er ikke så lett for oss å finne noen datteren vår kan være hos. I tillegg bor vi jo et lite stykke fra Rikshospitalet. Også det at vi skal sjekke inn på Gaustad Hotell gjorde det litt enklere, for da har mannen og datteren et sted å gå til uten å belaste kapasiteten på sykehuset.

Jeg har pakket med oppblåsbar madrass til Lorren Karlotta, slik at hvis det blir en lang fødsel så kan hun legge seg ned og sove litt. Jeg håper på en rask og enkel fødsel, slik at jeg også kan joine mannen på Gaustad Hotell ganske kjapt etter fødsel. Vanligvis etter en epidural vil de ikke slippe deg ut før du tisser normalt igjen. Det kan ta litt tid. Jeg skal insistere på epidural når jeg kommer til sykehuset, så det spørs hvor lenge de holder meg der. Da er det fint å vite at jeg har et hotellrom 20 meter unna, hvor jeg kan oppholde meg med mine nærmeste. Jeg regner med jeg får lov til å lufte meg…

Magen er stor nå!

Babyen kan komme når som helst

Alt er klart nå. Vi har pakket og jeg føler vi har kontroll. Vi har laget en skikkelig plan og det blir spennende å se om alt vil gå slik vi planlegger. Håpet er at mannen min er hjemme når riene starter. Da er det bare å ta alt vi har pakket, hive det inn i bilen og kjøre til Gaustad Hotell. Så må jeg inn på føden, så fort riene blir hyppige. Hvis mannen er på jobb, må han ta toget hjem og vi må hente datteren på skolen. Jordmor har gitt meg beskjed om at hvis det blir styrtfødsel og pressriene melder seg, så må jeg ringe ambulanse. Hvis det ikke er midt på natten kommer jeg også til å ringe nærmeste nabo som er jordmor. Det blir neppe styrtfødsel. Lorren Karlotta brukte over 20 timer på å finne veien ut av livmoren…

Les også: Gravid, streptokokker, bihulebetennelse og korona samtidig!

Vi passer nå hele tiden på å ha nok lading på bilen. Mannen drikker heller ikke øl, slik at han alltid kan kjøre. Jeg har også gjort grundig arbeid med pakkingen. Jeg har med både Champagne, glass, høyhælte nye Chanel-sko, duske-tøfler, ny behagelig kimono og ny sminke. Neglene er på plass også. Det eneste jeg ikke har gjort enda, er å fylle på vippene mine. Det gjør jeg så fort som mulig nå i løpet av uken. De er fortsatt fine, så det er ikke krise. Men jeg har i hvert fall lagt opp til en behagelig fødsel. Kanskje nettopp fordi min erfaring er at den ikke var så enkel sist. Da må man legge alt til rette for å få det best mulig. Kanskje ikke alt går slik jeg planlegger, men det viktigste er at jeg gjør mitt ytterste for at jeg, familien min og det nye barnet skal få en vakker opplevelse ❤️

Publisert

Bekkenløsning og problemer med å gå — Gravid uke 37

På tirsdag var jeg på Den Norske Opera og Ballett og så ballettforestillingen «La Bayadere» med datteren min. Det krevde litt gåing som førte til store bekkensmerter den påfølgende dagen.

Plutselige smerter i bekken og symfysen

Etter flere ukers sykdom var det virkelig godt å kunne begynne å trene igjen forrige uke. Det eneste jeg ikke har gjort etter disse ukene, er rett og slett å gå. Jeg har kun ligget i seng og sofa pluss trent styrke om morgenen. Da jeg endelig skulle bevege litt på beina gikk det ikke så bra. På tirsdag var jeg og datteren min altså på ballettforestillingen «La Bayadere». Jeg parkerte på Oslo City og derfra måtte vi gå til Operaen. Det er ikke spesielt langt og det gikk ganske greit. Jeg klarte bare ikke gå veldig fort, fordi jeg lett får kynnere som er ubehagelig. Da vi skulle gå tilbake etter forestillingen var det langt verre. Jeg hadde skikkelige smerter i bekkenet, nærmere bestemt symfysen, som er spalten mellom de to underlivsbeina foran i bekken. Jeg måtte gå med museskritt tilbake til bilen og ta flere pauser.

Fra balletten «La Bayadere»

Natten ble et mareritt. Jeg var på do 5-6 ganger i løpet av den natten (som vanlig), men det var så vondt å gå at jeg nærmest måtte krype. Smertene var svært intense. Det var akkurat som kniver som stakk i underlivet og strålte ned beina. Jeg sov ikke, men duppet av et par ganger. Våknet stadig vekk av smerter. Klokken seks på morningen bestemte jeg meg for å bare stå opp. Jeg googlet «symfyseløsning» og fant ut at det var delte meninger om det var lurest å ta det med ro eller å faktisk bevege seg. Risikoen er at det ikke går over og at det i noen tilfeller blir en kronisk plage selv etter fødsel.

Jeg tok min egen avgjørelse

Denne morgenen skulle jeg en tur på jobb i et lite møte. Jeg hadde jo ikke sovet og tenkte at jeg absolutt ikke burde utsette meg for mer gåing. Før jeg bestemte meg for å avlyse møtet, tenkte jeg at jeg skulle gjøre et forsøk på å gå litt rundt i huset. Kanskje bevegelse ville hjelpe. Min mistanke om hvorfor jeg plutselig ble dårlig i bekkenet, var at jeg hadde ligget for mye i ro over lang sykdomstid. Denne plutselige gåingen satte nok bekkenet litt ut av spill. I og med at jeg ble verre etter å ligge i sengen den natten, så tenkte jeg at en spasertur rundt i huset kanskje ville hjelpe. Og tro det eller ei — det løsnet faktisk opp. Jeg klarte til slutt å gå rundt hjemme uten betydelige smerter, så lenge jeg gikk sakte. Jeg bestemte meg for å dra på jobben. Ikke nok med det, men jeg bestemte meg også for å ta en ny spasertur til Operaen for å kjøpe nye billetter til en forestilling i juni. Og alt dette gjorde jeg.

Hvordan gikk det med bekkenet etterpå?

Da jeg kom hjem var jeg selvfølgelig sliten. Jeg sov noen timer, men hadde ikke blitt verre i bekkenet. Da jeg stod opp lagde jeg meg masse blåbær-smoothie. Til min store overraskelse førte den til stor aktivitet i tarmen min og et par dobesøk. Som mange vet, så blir man svært forstoppet som gravid, men denne smoothien gjorde virkelig susen. Og gjett hva som skjedde deretter! Jeg kjente knapt noen smerter i bekkenet. Alt virket fint igjen! Nå lurer jeg rett og slett på om disse bekkensmertene først og fremst skyldtes ekstremt press fra både baby, vannsamling grunnet aktivitet samt tregt tarmsystem. Og da er det jo ikke så rart at mer gåing også hjalp. Bevegelse setter i gang kroppen og tarmen. Nå er jeg veldig lettet og glad for at denne vonde erfaringen med bekkenet ikke hindret meg i å både gå og fortsette styrketreningen. Men det må sies, etter alt jeg har lest, at dette er svært individuelt. For noen er det kun ro som hjelper.

Gravid uke 37

Gravid uke 37

Nå i dag startet altså uke 37. Det vil si at når denne uken er omme, så er ikke babyen prematur hvis den blir født. Dette er min egen termindato basert på min siste menstruasjon. Jeg vet også dato på befruktning, fordi jeg loggfører i en app. Ifølge tre apper jeg har og min egen utregning, så er termin 22. april. Dette er også den første termindatoen jeg fikk fra jordmor. Deretter ble termindato flyttet til 1. mai på grunn av størrelsen på barnet. Hun (babyen) er mindre enn gjennomsnittet og på Rikshospitalet beregnes termindato ut fra størrelsen på babyen. Det vil si at offisielt sett er hun ikke «moden» før 10. april. Jeg bør altså gå gravid i 16 dager til.

Les også: Mine cravings — Gravid uke 36

Lorren ble født i uke 38, som i min egen termin-regning var uke 39. Hun var også liten og fikk terminen sin flyttet. Det er visst vanlig at barn fødes omtrent i samme svangerskapsuke som tidligere fødsler, så derfor regner jeg med at hun kommer i uke 39 (etter min egen termindato). Det blir spennende å se. Nå begynner jeg faktisk å grue meg litt til riene, men det er min egen skyld. Jeg har googlet og lest litt mye om dem i det siste. Denne gangen skal jeg i hvert fall be om smertelindring umiddelbart. Det er idiotisk å ha store smerter hvis det kan unngås. Man vet jo aldri hvor lenge en fødsel vil vare. Det er viktig å ha nok overskudd og energi når det virkelig gjelder og babyen skal presses ut. Er man altfor sliten da, kan det faktisk ende med keisersnitt. For meg er det svært viktig at jeg får føde vaginalt. Det er best for både mor og barn.

Nå skal jeg nyte fredagen min. Ønsker alle en god helg ❤

Publisert

Mine cravings — Gravid uke 36

Jeg har selvsagt cravings jeg også, som de fleste andre gravide. Helt i starten var det tunfisk, men nå er det dessverre blitt noe som er litt i det dyreste laget.

Fra tunfisk til blåbær og ananas

Jeg merket det på lommeboken da jeg ble gravid. Plutselig var det ekstra penger å rutte med takket være vinen som måtte kuttes ut. Jeg elsker vin og er ganske sær på vin også. Vinen jeg foretrekker skal være økologisk, ha alkoholprosent på minst 13, være fyldig, fruktig, utviklet og samtidig ha sukkerinnhold på mindre enn tre gram per liter. Så det går jo en del penger på vin i helgene vanligvis. De første tolv ukene i svangerskapet var billige for meg. Jeg fikk cravings på tunfisk. Tunfisk er billig mat og samtidig veldig godt når det blandes med jalapenos, litt lettmajones, rødløk og pepper. Det skal sies at vanlig tunfisk kjøpt i fiskedisk kan være skadelig for fosteret, men ikke tunfisk på boks. Det er fordi tunfisken på boks er mye mindre i størrelse og inneholder derfor ikke like mye skadelige miljøstoffer.

Etter hvert ble jeg lei av tunfisk og det gikk en liten stund i økologiske epler. Så plutselig rundt uke 26, så snudde det etter reisen vår til Dubai. Til frokost på hotellet spiste jeg alltid litt frukt og bær. Det kjøpte jeg gjerne også på de luksuriøse supermarkedene på kjøpesenteret. Da jeg kom hjem til Norge fortsatte det slik. Det gikk i jordbær, blåbær og ananas. Frukt utenfor sesongen er jommen ikke billig. Nå har det endt opp med 1-1,5 kg blåbær daglig. På Meny koster 500g med blåbær 79,- kr. Det er svindyrt å holde på sånn hver dag. Akkurat nå som jeg skriver dette begynner jeg å lure på om det kanskje kan være en idé å kjøpe frosne blåbær i stedet og lage smoothie. Mye billigere….jøss…tror jeg fant en løsning nå 😅 Men cravings folkens — det kan fort koste.

Les også: Badeferie midt i smittekaos

Dette er maten det går i daglig. Tre pakker blåbær på 500g per stykk, kan fort spises per dag. Og alltid hele ananasen på en gang.

Trener igjen etter fire ukers sykdom

Som noen kanskje fikk med seg her på bloggen, så har jeg vært syk i flere uker. To av disse ukene har jeg tatt treningsfri. Jeg er fortsatt ikke helt frisk, men har fått beskjed fra legen om at jeg ikke har tegn på infeksjon, virus eller bakterier lenger. Jeg måtte bare ta det rolig og la kroppen få komme tilbake til normalen i sitt eget tempo. Jeg sa at jeg ville begynne å trene litt igjen og det var greit så lenge det var korte økter med lite belastning. Denne uken startet jeg derfor å trene igjen og jeg synes faktisk jeg føler meg bedre etterpå. Det løsner opp bihulene og føles godt. Men så må jeg hvile og sove mye utover dagen og kvelden. Jeg er ekstremt tett i nesen og sliter litt med både energi og tungt hode. Treningsøktene mine varer kun i ca. 15 minutter og jeg presser ikke kroppen til mer enn den er vant til. Mannen min sliter med akkurat det samme etter korona.

Endelig frisk nok til å pynte meg litt igjen ❤

Uke 36 i svangerskapet

Nå er det få uker igjen av svangerskapet. Jeg har stilt meg selv spørsmålet om jeg gruer meg til fødsel. Det rare er at jeg ikke gruer meg, selv om Lorren Karlotta brukte over 20 timer på å komme seg ut av kroppen min, da hun kom til verden. Hun satt nemlig fast med hodet, slik at jeg ikke fikk god nok effekt av åpningsriene. Dette er de vondeste riene og som jeg måtte gå med to ganger lenger enn det som er vanlig. I tillegg var hun stjernekikker, men de klarte faktisk å snu henne med håndkraft mens hun var inni meg. Det var helt sprøtt. Det er ekstra krevende med stjernekikkere (øynene vendt oppover), fordi haken peker opp og krever mer plass i bekkenet og symfysen. Slikt blir det ofte keisersnitt av, noe man ikke ønsker. Ikke nok med det, men Lorren hadde navlestrengen rundt halsen og mistet pulsen opp til flere ganger. Da gikk det en høy alarm og legene styrtet inn. Men alt gikk bra.

Da pressriene endelig kom, var hun ute etter kun tre trykk. Det hele var traumatisk og derfor er det litt rart at jeg ikke gruer meg. Det verste med alt var riene og at jeg ikke fikk epidural før det hadde gått omtrent ni-ti timer. Etter den kom på plass, så var det som å komme fra helvete til himmelen. Denne gangen kommer jeg til å be om epidural umiddelbart. Jeg tror kunnskapen og erfaringen etter første fødsel også er med på å begrense frykten for neste fødsel. Og selvfølgelig spenningen og gleden som venter. Vårt første møte ansikt til ansikt med vårt nye familiemedlem.

Det var en oppsummering fra uken som gikk. Er tilbake neste uke ❤